[Løst] Tvinges til å bli far - vil gjerne høre fra menn!

[BuffyAnneSummers]

Selvfølgelig trenger det ikke å være rettferdig. Men det er en stor forskjell at man sammen og av respekt for hverandre kommer fram til en avgjørelse, kontra at kun den ene parten fullstendig overkjører den andre basert kun på hva den ene vil. (slik du sa) - Selvfølgelig bør det veie tyngst hvis dama sliter veldig med å ta abort fordi hun føler at hun tar et liv som vokser inni henne - men det er altså ikke alle som sliter like mye med det. Så nei, det er ikke alltid "bare sånn".

 

Det er bare sånn hvis man ikke evner å se at mor er den som burde ta det endelige valget, noe det er mange av i denne tråden.

Jeg har på ingen måte sagt at man ikke skal høre på hverandre, har faktisk sagt opptil flere ganger i denne tråden at dette er noe man burde prate om og ta fars syn og virkelig tenke på det, men at the end of the day så er det mor som burde ta valget, og det er ganske tynt å velge å ta abort fordi det ''ikke passer'' akkurat nå (har skrevet om ''det passer ikke nå'' tidligere her i tråden) for far.

[Konto brukes ikke]

Ja, vi kommer ikke unna at det til syvende og sist er mor som har det siste ordet - naturlignok. (som ellers i forholdet )

[BuffyAnneSummers]

Classy.

[norskgoy]

Joda. Men det er forskjell på "mulighet" og "rett". Jeg sier at man bør avtale rettigheter og plikter på forhånd. Da slipper man situasjoner av typen "Når jeg spurte i baren om du ville bli mor til mine barn, betydde det ikke at jeg faktisk vill ha noen." Moren har i dag rent juridisk siste ordet uansett, om det burde vært endret er en litt annen sak. Det er uansett ærlig og anstendig at hensikten med en avtale (om sex) er klar for begge parter på forhånd.

 

Eneste jeg foreslår er likestilling. Intet mindre, intet mer.

[MillaMagia]

Men igjen burde jo barnets beste ha førstepri - hvis jenta har litt lyst, men samtidig er veldig i tvil pga mange usikkerheter og det er null støtte fra gutten (og kanskje generelt), så er det mye mulig at det skaper en veldig ustabil situasjon som igjen kan føre til en dårlig oppvekst for barnet. Dette er ekstremt vanskelig å bedømme på forhånd. Uansett bør man tenke lengre enn kun på sine egne interesser.

[Prusk]

Vet om flere som har fått barn uten at barnefaren har vært veldig engasjert. Ingen av dem har fått en dårlig oppvekst. Det kommer an på hvor godt mor er stilt for oppgaven.

[Liquicity]

Eneste jeg foreslår er likestilling. Intet mindre, intet mer.

Det blir likestilling den dagen du har gått 9mnd uten alkohol og tobakk med stor mange og presset en rimelig stor sak ut av penisen din.

[Konto brukes ikke]

Problemet er vel også at selv om mor kanskje ikke engang er skikket til å få barn, så har mannen 0 han skulle ha sagt. Det er vel ikke etter loven rett å bruke fysisk makt ovenfor kvinnen selv om barnvernet ev har sagt at hun ikke er skikket? (eksempel)

Mannen må betale på den ene og andre måten uansett på damens valg

Endret 19. mars 2013 av KarpeSkrotum

[tole]

Det blir likestilling den dagen du har gått 9mnd uten alkohol og tobakk med stor mange og presset en rimelig stor sak ut av penisen din.

 

Det hadde jo vært en morsom tanke. Kanskje presse ut den ene halvparten, så kunne kvinnen presset ut den andre, og som parkett så bare klikker man de ulike delene sammen og har fullverdig barn.

Ser du det ikke for deg alle de morsomme alternativene som kan komme hvis folk går fra hverandre og man kombinerer ulike halvparter. Rødt hår på ene siden og svart på den andre.

Gutt nede og jente oppe. For ikke å snakke om morsomme hudfargekombinasjoner.

[MillaMagia]

Problemet er vel også at selv om mor kanskje ikke engang er skikket til å få barn, så har mannen 0 han skulle ha sagt. Det er vel ikke etter loven rett å bruke fysisk makt ovenfor kvinnen selv om barnvernet ev har sagt at hun ikke er skikket? (eksempel)

Mannen må betale på den ene og andre måten uansett på damens valg

 

Hvis hun ikke er skikket så bør hun ikke bli mor.

[Konto brukes ikke]

Nei, det kan man jo være enig i, men velger hun det, så er det vel umulig å stoppe det hvis hun likevel velger det. Hun trenger vel ikke se at hun er uskikket

[MillaMagia]

Men hvis partneren ser det så må han si ifra til noen som kan avgjøre om hun er skikket etter loven eller ikke.

[Konto brukes ikke]

Da er poenget om det fins lovhjemmel i å påtvinge abort i så tilfelle - jeg finner det ikke.

[MillaMagia]

Nei, det aner jeg ikke. Vanskelig spørsmål. Kanskje det heller er lover om at barnevernet tar over ungen så fort den kommer ut i verden.

[norskgoy]

Det blir likestilling den dagen du har gått 9mnd uten alkohol og tobakk med stor mange og presset en rimelig stor sak ut av penisen din.

 

Så ta abort da. Så kan du skryte at du klarte slankemålet nok engang.

Du lager problemer der det intet er å finne.

[Arcturus2]

Men først og fremst ville jeg hun skulle ta det vekk fordi jeg ikke var klar. Hverken mentalt, økonmisk eller noe. Hun nektet plent og skulle ha det uansett. Min usikkerhet, oppgitthet og følelse av håpløshet og vantro mot min partner i situasjonen overskygget alt annet så jeg valgte å forlate henne, noe jeg fortsatt står for den dag i dag selv om jeg har fått et nydelig barn.

 

Om noen spør meg i dag om jeg ville vært foruten barnet mitt så vet jeg ærlig talt fortsatt ikke hva jeg ville svart. Jeg ville på en måte ikke vært foruten sønnen min, men på en annen side så synes jeg situasjonen er ufattelig trist iom at jeg ikke er, og aldri noensinne kan komme til å gå tilbake til barnemoren. Han vil aldri få leve sammen med mamma og pappa samtidig og det synes jeg er utrolig synd.

 

Det har også vært en ufattelig psykisk belastning for oss begge. Jeg har vært smått deprimert og slitt veldig med selvfølelse osv. Hun har også hatt tunge perioder siden det å oppdra et barn aleine er vanskelig og tungt.

 

 

Dette var en rimelig tøff historie å høre. Jeg kjenner det omtrent støkker i mellomgulvet. Klart det er flott å ha et barn når tiden har gått etc. Men det du forteller om vitner også om at det er mye sorg og tapte drømmer i å bli tvunget inn i situasjonen. Du har min medfølelse, herremann! Dette hørtes brutalt ut!

[Arcturus2]

Spar meg det nedlatende pjattet ditt. Du trenger ikke minne meg på at du er vokteren av det rasjonelle sinn, det er for mye for meg å takle. Ja, jeg studerer på universitetet. Men jeg takker allikevel for "diagnosen". Kanskje det er på tide du vender blikket ditt bort fra dine "kompliserte" filosofiske betraktninger og heller innser at dette er et spørsmål om ett enkelt menneskes dilemma? Barnebidrag blir jo helt på trynet å diskutere her; det er en plikt, uavhengig av hva jeg eller dere mener er rett. Det gagner ikke trådstarter at folk skal gå i tottene på hverandre pga. verdispørsmål de ikke kan gjøre en dritt med, snarere enn å gi henne tips til å løse situasjonen. Folk har en uhemmet ståpikk rettet mot slike emner og det er tydelig at denne brannfakkelen blender deres evne til empati og medmenneskelighet.

 

Gud, det er uvant for meg å angripe folk på denne måten her, men det får være grenser.

 

At du faktisk ikke tar innover deg et eneste ord av hele min lange, grundige kritikk er intet mindre enn fantastisk. Du gir meg rett i absolutt alt jeg sa. Wow. Noe sier meg at enhver mann ville vært sjanseløs med deg som mor. Fullstendig uten mulighet til å bli hørt på noe som helst. Du driter loddrett i alt annet enn deg selv. Faktisk ganske interessant å se, og jeg håper dette blir tydelig for meddebattantene.

[Kakofoni]

Så bra at du klarer å vri det om til noe positivt.

[Arcturus2]

Alltid.

[Chad Thundercock]

Systemet med barnebidrag i dag er rimelig forskrudd og lite forenlig med et demokratisk system og må forandres fortløpende. Jeg tør nesten ikke å ha sex lengere fordi jeg er redd for å ende opp som gjeldsslave i 18+ år. Skal jeg derfor måtte leve i et umenneskelig sølibat? No way BITCHES ; )