Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

 

Ok, kan vise hele utregningen

chart?cht=tx&chl= \int \sqrt{1+t^2}\ dt = t \sqrt{1+t^2} - \int t \cdot \frac{t}{\sqrt{1+t^2}} dt

chart?cht=tx&chl== t \sqrt{1+t^2} - \int \frac{t^2 + 1 - 1}{\sqrt{1+t^2}}\ dt

chart?cht=tx&chl== t \sqrt{1+t^2} - \int \frac{t^2 + 1}{\sqrt{1+t^2}}\ dt + \int \frac{1}{\sqrt{1+t^2}} dt

chart?cht=tx&chl== t \sqrt{1+t^2} - \int \sqrt{t^2 + 1}\ dt + \int \frac{1}{\sqrt{1+t^2}} dt

Flytter over det midterste leddet:

chart?cht=tx&chl=2\int \sqrt{1+t^2}\ dt= t \sqrt{1+t^2} + \int \frac{1}{\sqrt{1+t^2}} dt

 

Integralet chart?cht=tx&chl=\int \frac{1}{\sqrt{1+t^2}} dt er et typisk integral man kan kan finne ved å slå opp i en tabell. Eller man kan regne det ut ved å bruke substitusjon. Siden man vet at chart?cht=tx&chl=1+sinh^2(x) = cosh^2(x), så kan man bruke substitusjonen

chart?cht=tx&chl=t = sinh(x) som gir chart?cht=tx&chl=dt = cosh(x)dx. Setter inn:

chart?cht=tx&chl=\int \frac{1}{\sqrt{1+t^2}} dt = \int \frac{1}{\sqrt{1+sinh^2(x)}} cosh(x) dx = \int \frac{1}{cosh(x)} cosh(x) = \int dx = x = arsinh(t)

 

Dette gir svaret

chart?cht=tx&chl=2\int \sqrt{1+t^2}\ dt= t \sqrt{1+t^2} + arsinh(t)

 

Som nevnt tidligere gjelder identiteten chart?cht=tx&chl=arsinh(t) = ln\left(t+\sqrt{1+t^2}\right). Denne kan løses ved å sette chart?cht=tx&chl=sinh(x) = \frac{e^x-e^{-x}}{2} = t og løs for x.

 

Som du ser er det et fortegn som er annerledes enn i foilene, men jeg og wolfram-alpha er enige om at dette er en feil i foilene.

 

Begynner å skjønne det, eneste som jeg er litt forvirret over er, hvor kommer arcsinh ifra? eller Cosh?

 

arhsin(t) kommer av at man setter at chart?cht=tx&chl=t = sinh(x). Siden arsinh er den inverse funksjonen av sinh, så får man da at chart?cht=tx&chl=x = arsinh(t).

 

cosh(x) kommer inn i ligningen fordi når man substituerer så må man ta med den deriverte av substitusjonsfunksjonen. Substitusjonsregelen sier

chart?cht=tx&chl=\int f(t) dt = \int f(g(x)) g'(x) dx hvor vi har brukt substitusjonen chart?cht=tx&chl=t=g(x) med chart?cht=tx&chl=g(x)=sinh(x). cosh(x) kommer inn fordi vi må ta med chart?cht=tx&chl=g'(x) når vi substituerer, og denne er gitt ved chart?cht=tx&chl=g'(x) = \frac{d}{dx} sinh(x) = cosh(x).

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Da er du på riktig vei. MVT sier da at chart?cht=tx&chl=\frac{\sin x - \sin 0}{x - 0} = \frac{\sin x}{x} = \cos c, der chart?cht=tx&chl=c \in (0, x). Hvis du nå kan vise at chart?cht=tx&chl=\cos c > \cos x så er du i mål. Hint: Se på hvordan cos x oppfører seg i enhetssirkelen når chart?cht=tx&chl=x \in (0, \pi).

 

Ulikheten jeg skal vise er sin(x)/x>cos(x), da blir det vel heller slik: 0}{x - 0}, eller?

 

Noe som blir sinx/x^2. Right?

 

 

Nei. Det at chart?cht=tx&chl=\frac{\sin x}{x} er uttrykket i ulikheten din betyr ikke at du må bruke dette i MVT. Da gjør du det vanskelig for deg selv. Tvert i mot ønsker vi å bruke MVT på en funksjon slik at vi får det uttrykket som er i ulikheten. Det får vi når vi velger chart?cht=tx&chl=f(x) = \sin x

 

 

Ah, da tror jeg at jeg skjønner det.

 

Når du reduserer uttrykket til chart?cht=tx&chl=\cos c > \cos x  og du har at x € 0<c<x<pi så må ulikheten være sann fordi på dette intervallet synker cosinus funksjonen - ergo vil den med lavest vinkel ha høyest verdi. Dette stemmer? Tusen takk!

Lenke til kommentar

 

 

 

Da er du på riktig vei. MVT sier da at chart?cht=tx&chl=\frac{\sin x - \sin 0}{x - 0} = \frac{\sin x}{x} = \cos c, der chart?cht=tx&chl=c \in (0, x). Hvis du nå kan vise at chart?cht=tx&chl=\cos c > \cos x så er du i mål. Hint: Se på hvordan cos x oppfører seg i enhetssirkelen når chart?cht=tx&chl=x \in (0, \pi).

 

Ulikheten jeg skal vise er sin(x)/x>cos(x), da blir det vel heller slik: 0}{x - 0}, eller?

 

Noe som blir sinx/x^2. Right?

 

 

Nei. Det at chart?cht=tx&chl=\frac{\sin x}{x} er uttrykket i ulikheten din betyr ikke at du må bruke dette i MVT. Da gjør du det vanskelig for deg selv. Tvert i mot ønsker vi å bruke MVT på en funksjon slik at vi får det uttrykket som er i ulikheten. Det får vi når vi velger chart?cht=tx&chl=f(x) = \sin x

 

 

Ah, da tror jeg at jeg skjønner det.

 

Når du reduserer uttrykket til chart?cht=tx&chl=\cos c > \cos x  og du har at x € 0<c<x<pi så må ulikheten være sann fordi på dette intervallet synker cosinus funksjonen - ergo vil den med lavest vinkel ha høyest verdi. Dette stemmer? Tusen takk!

 

 

Stemmer! :) 

Lenke til kommentar

Kommunen du bur i skal investere i fornybar energi, og har teke avgjersle om å opprette ein vindmøllepark. Som driftsansvarleg i kommunen får du oppdraget med å setje i verk dette. Der er to storleikar av vindmøller. Den minste typen AE3 kostar kr 3 millionar pr. stykk, medan den største typen AE12 kostar kr. 15 millionar pr. stykk. Kommunen har sett av maksimalt kr. 345 millionar til prosjektet. Kvar vindmølle av type AE3 krev eit fritt areal omkring seg på 2000 m2 for å fungere optimalt medan type AE12 krev 6000 m2 omkring seg. Det er sett av eit areal på 165.000 m2 til parken.

 

a) Vi går ut i frå at du kjøper inn x vindmøller av type AE3 og y av type AE12. Skriv opp likninga som viser avgrensinga på x og y som følgje av at ein skal halde seg innanfor eit areal på 165.000 m2 . Skriv opp likninga som viser avgrensinga på x og y som følgje av at ein skal halde seg innanfor eit budsjett på kr. 345 millionar. Teikn området i xy-planet som held seg innanfor desse avgrensingane. 

 

b) Vindmøller av type AE3 lagar 300 kW energi, medan type AE12 lagar 1, 2 MW = 1200 kW energi. Teikn inn nivålinjer om kommunen vil framstille i) 10 MW energi, ii) 20 MW energi.

 

 

Har løst oppg a), men er litt usikker på hvordan jeg løser oppg b).

 

Ligningen blir 3x+12y. 

Når kommunen vil fremstille f. eks 10MW, skal jeg da skrive 3x+12y=1000?

også løse likningen med hensyn til f. eks x? 

 

eller er det en annen måte jeg skal finne disse nivålinjene?

Lenke til kommentar

Hei! Jeg sliter med følgende oppgave: 

OFO6F8m.png

 

Jeg klarer ikke å finne et annengradspolynom som passer til dette uttrykket. Det går helt greit å finne f(0), f'(0) og f''(0) (10, 77 og 0 henholdsvis), men i punktet x=0 blir jo alle ledd som ikke er konstante lik null. Og konstanten blir jo derivert bort mellom f(0) og f'(0). 

 

Lenke til kommentar

Ut fra oppgaven så må jo p(x) være et uttrykk med 2 som høyeste eksponent av x, p'(x) har et ledd med x i, og p''(x) er konstant. Det jeg sliter med er at i punktet 0 så blir jo alle leddene med x i lik null. Og da er det bare konstanten som står igjen. Og den blir jo derivert bort mellom p(x) og p'(x). Det er ihvertfall min (garantert feil) måte å tenke på oppgaven på :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...