Gå til innhold

Post dine upopulære synspunkter


Anbefalte innlegg

Et interessant spørsmål. Men hva vil hindre et imperium fra å tvinge det lille, frivillige fellesskapet deres inn under sin egen makt?

 

Du snakker om "lite". Det kommer helt an på i hvor stor grad folk vil samarbeide. Om noe, så tror jeg dette blir enda mer sammensveiset enn i dag, også på tvers av landegrenser grunnet friere handel. Om det handles med det store stygge imperiet, så vil det være mindre tilbøyelig til å gå til angrep. Det er også vanskelig å ta makten i et anarkistisk samfunn, fordi det ikke er på plass noe skattesystem, eller noen konge, statsminister etc. som man kan ta over. Man må i praksis ta over alle innbyggerne, altså et rent geriljahelvete. Om det blir krig i et slikt samfunn så kommer det kanskje mer sannsynlig innenifra. Når man da tenker litt på hvor fredelige nordmenn egentlig er med hverandre virker det svært lite sannsynlig at krig er noe som vil bli ønsket velkommen.

 

 

Hovedsaklig er svaret: du, jeg, og alle andre som vil forsvare oss.

 

Men det er interessant å snu på flisa og spørre deg om det samme, hva er det som hindrer staten Norge fra å bli overtatt av et imperium?

 

 

Så hvordan skal man kunne sikre at en verden forblir anarkistisk?

 

Jeg ser ikke hvorfor dette er et argument mot anarkisme, men som jeg skrev litt lenger opp vil de som vil forsvare sin levemåte kunne gjøre det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så det dere anarkistene satser på er altså at alle stater skal opphøre å eksistere på egenhånd i en ikke så altfor fjern fremtid, og at vi da automatisk vil få se et utopisk anarki hvor ingen har makt over andre, på en global basis?

 

Nå gjør du the mother of all mistakes. Du tillegger alle individualistiske frihetselskere samme mening. og bruker ordet "dere" til å beskrive dem, som anarkister er en enhetlig gruppe.

 

Og nei, jeg ønsker kun et fritt samfunn.

 

27862268.jpg

Lenke til kommentar

Fordi folk ved en kollaps vil prøve å utvikle nye idéer, gå over i nye retninger. Ingen liker å se at grunnen raser sammen under dem, så da må man ty til nye grep. Og skulle ikke statene klare dette på egenhånd: etter hvert vil statene ha misbrukt sin makt i såpass stor grad at revolusjoner er uunngåelige.

 

Jeg tror vi beveger oss i sykluser.

 

Klart vi beveger oss i sykluser. Om du er interessert i denne tankegangen, vil jeg foreslå at du leser Oswald Spengler, om du ikke allerede har gjort det. :)

 

 

Jeg vet ikke om jeg kjøper teorien din om at alle statene bare kommer til å kollapse i fremtiden og etterlate seg et statsløst vakuum, men ingen vet vel for sikkert. Selv mener jeg ikke at staten per definisjon er noe feil, men om vi (bare rent hypotetisk) sier at staten er en eneste stor feil som må løses; hvorfor kommer ikke visse grupper av mennesker til å begå den samme feilen en viss tid etter kollapset? Det kan handle om noen århundrer for den saks skyld. Hovedpoenget er at mennesket ikke akkurat er så flink til å lære av sine feil (spesielt ikke sine forfedres feil.)

 

Du snakker om "lite". Det kommer helt an på i hvor stor grad folk vil samarbeide. Om noe, så tror jeg dette blir enda mer sammensveiset enn i dag, også på tvers av landegrenser grunnet friere handel. Om det handles med det store stygge imperiet, så vil det være mindre tilbøyelig til å gå til angrep. Det er også vanskelig å ta makten i et anarkistisk samfunn, fordi det ikke er på plass noe skattesystem, eller noen konge, statsminister etc. som man kan ta over. Man må i praksis ta over alle innbyggerne, altså et rent geriljahelvete. Om det blir krig i et slikt samfunn så kommer det kanskje mer sannsynlig innenifra. Når man da tenker litt på hvor fredelige nordmenn egentlig er med hverandre virker det svært lite sannsynlig at krig er noe som vil bli ønsket velkommen.

 

Tja, det er vel ikke første gangen en statsmakt lykkes i å ta over et stort, forholdsvis desentralisert territorium.

 

Hovedsaklig er svaret: du, jeg, og alle andre som vil forsvare oss.

 

Men det er interessant å snu på flisa og spørre deg om det samme, hva er det som hindrer staten Norge fra å bli overtatt av et imperium?

 

Det handler om mange ulike faktorer. Utenrikspolitiske relasjoner, først og fremst. Norge er ingen sterk militærmakt, så om en nasjon som USA f.eks. ønsket å okkupere oss, ville ikke våre militære midler alene vært istand til å hindre dem i å invadere. Men om det for USA vil være mer å tape enn å vinne på å invadere Norge, vil de antagelig ikke gjøre det.

 

Mitt poeng var ikke at et anarkistisk samfunn MÅ bli tatt over av en fiendtlig makt, men at muligheten finnes der. Poenget mitt var først og fremst at en verdensordning hvor territorielle stater ikke eksisterer i det hele tatt er svært urealistisk, kanskje med mindre vi går tilbake til en primitivistisk, nomadisk jeger-sanker-livsstil. Det vil alltid finnes krefter som etablerer sin makt, sin autoritet og sine hierarkier. Det har historien vist gang på gang.

 

Jeg ser ikke hvorfor dette er et argument mot anarkisme, men som jeg skrev litt lenger opp vil de som vil forsvare sin levemåte kunne gjøre det.

 

Jeg har observert at anarkistene på dette forumet stort sett foretrekker å diskutere sin politiske filosofi ut ifra et moralsk perspektiv. Kan makten til staten legitimeres? Hvorfra får de sin rett til å bestemme over meg, og kreve at jeg betaler skatt? Jeg syns ikke denne moralske diskusjonen er det mest interessante her, da det avhenger altfor mye på ideologi. Jeg er mer interessert i det pragmatiske, realistiske og praktiske aspektet. Litt mer Machiavellisk.

 

Nå gjør du the mother of all mistakes. Du tillegger alle individualistiske frihetselskere samme mening. og bruker ordet "dere" til å beskrive dem, som anarkister er en enhetlig gruppe.

 

Og nei, jeg ønsker kun et fritt samfunn.

 

Det var ment som et spørsmål. Iblant kan slike spørsmål brukes i den hensikt å oppmuntre deg/dere til å utdype litt mer. Ikke kun retorisk, altså.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tja, det er vel ikke første gangen en statsmakt lykkes i å ta over et stort, forholdsvis desentralisert territorium.

 

Men det var heller ikke mitt argument. Poenget er at det er lettere å ta over en sentralisert maktstruktur, noe som gjør spørsmålet "går det an å ta over et anarkistisk samfunn?" irrelevant.

 

 

Det handler om mange ulike faktorer. Utenrikspolitiske relasjoner, først og fremst. Norge er ingen sterk militærmakt, så om en nasjon som USA f.eks. ønsket å okkupere oss, ville ikke våre militære midler alene vært istand til å hindre dem i å invadere. Men om det for USA vil være mer å tape enn å vinne på å invadere Norge, vil de antagelig ikke gjøre det.

 

Mitt poeng var ikke at et anarkistisk samfunn MÅ bli tatt over av en fiendtlig makt, men at muligheten finnes der.

 

Og akkurat det samme kan sies om dagens stater. Altså et irrelevant argument.

 

Poenget mitt var først og fremst at en verdensordning hvor territorielle stater ikke eksisterer i det hele tatt er svært urealistisk, kanskje med mindre vi går tilbake til en primitivistisk, nomadisk jeger-sanker-livsstil.

 

Begrunnelse?

 

 

Jeg er mer interessert i det pragmatiske, realistiske og praktiske aspektet. Litt mer Machiavellisk.

 

Grunnlaget for at det diskuteres ut ifra et moralsk perspektiv er samme grunnen til at de fleste andre gjør det, det funker mye bedre. Eksempelvis kan man skrive 300 sider med pragmatisk argumentasjon om hvorfor cannabis burde være lovlig, men om man argumenterer fra et moralsk ståsted kommer man ikke lenger enn til 30 sider. Grunnen til dette, er fordi det rett og slett blir for mye fakta. Det er forventet av de som vil ha fortsatt kriminalisering at motparten skal legge frem all verden av informasjon, og at alle absurde utsagn skal motbevises med en klinisk studie(som kriminaliseringstilhengerne ikke bryr seg om uansett). Det blir slik fordi den ene siden føler det er galt å legalisere, mens den andre argumenterer ikke på følelser, men på pragmatikk. Spør man heller "Hvorfor mener du selv du har en rett til å bestemme over andre mennesker?" må personen enten innse sitt ståsted, eller forlate debatten. Om personen innser sitt ståsted som en tyrann er det mye større sjanse for at personen forandrer mening, enn om personen innser sin inkompetanse angående cannabis.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

- Arbeid bør være frivillighetsbasert. Dagens pengesystem skaper bare kaster og forskjeller. Ingen bør ha penger, og ingen bør kunne profittere på noe de ikke utvikler selv. Dessuten yter man mye bedre når man faktisk vil arbeide, fremfor å arbeide for å heve status og makt og høye lønnsslipper. Arbeid for penger er ineffektivt.

 

- Dersom Vesten skulle teppebombes/atombombes e.l, så gidder ikke jeg å hjelpe til. Da tar jeg med meg de jeg bryr meg om til Amazonas eller i verste fall Finnmarksvidda og gir meg faen. That being said, kanskje jeg verver meg dersom Sveits behøver hjelp.

 

- Det finnes ingenting som ikke er greit, ettersom man bør vurdere situasjoner individuelt fremfor å følge moralen i samfunnet. Det er greit å voldta barn, men svært få vil gjøre det, fordi de er klare over at de negative konsekvensene stort sett alltid trumfer gevinsten av en slik handling. Jeg mener det er sunnere å basere valgene i livet på din egen egoisme enn på andres egoisme.

 

- Jeg har lenge lurt på hvordan menneskekjøtt smaker.

Endret av Lime Canes
Lenke til kommentar

Tipper du bor på Østlandet, eller aldri har satt dine ben utenfor Norges grenser?

Selv på østlandet er veiene meget dårlige med farlige hull og livsfarlige doseringer både her og der. Japanerne ler av Norge som bruker mye penger på asfalt som ikke engang kan drenere vann skikkelig og det i et regnland som Norge. Samtidig som slitestyrken og kvaliteten er dårlig i et land som plages mye av tæle. Endret av Scoundrel
  • Liker 3
Lenke til kommentar

En av mine upopulære synspunkter:

 

Jeg mener vi burde drive avl av mennesker. Det er noe vi ville hatt stor nytte av (intelligente mennesker, mennesker med spesielle evner, etc). Kunnskapen har vært tilgjengelig for oss i lang tid, og jeg synes det er på tide at vi flytter den til andre bruksområder. Er det ikke litt dobbelmoralsk av oss å tillate avl av dyr, men ikke mennesker?

Dette har foregått i lang, lang tid i andre former.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Selv på østlandet er veiene meget dårlige med farlige hull og livsfarlige doseringer både her og der. Japanerne ler av Norge som bruker mye penger på asfalt som ikke engang kan drenere vann skikkelig og det i et regnland som Norge. Samtidig som slitestyrken og kvaliteten er dårlig i et land som plages mye av tæle.

Og vi ler av japanerne som etter Nagasaki og Hiroshima klarte å blåse 4 atomreaktorer i lufta i Fukusjima. Takke meg til dårlig asfalt!
Lenke til kommentar

- Arbeid bør være frivillighetsbasert. Dagens pengesystem skaper bare kaster og forskjeller. Ingen bør ha penger, og ingen bør kunne profittere på noe de ikke utvikler selv. Dessuten yter man mye bedre når man faktisk vil arbeide, fremfor å arbeide for å heve status og makt og høye lønnsslipper. Arbeid for penger er ineffektivt.

 

- Jeg har lenge lurt på hvordan menneskekjøtt smaker.

 

Det hjelper nok ikke å fjerne pengesystemet. Man vil alltid finne noe annet å bruke som erstatning. Tror du folk ville stilt opp frivillig på fabrikkarbeid, veiarbeid eller søppelkjøring - om de fikk akkurat samme tilgang til det de trengte, enten de gjorde eller ikke? Neppe.

 

Mennskekjøtt skal vel ligne ganske mye på svinekjøtt har jeg hørt.

 

Kultur, tradisjon og religion danner ondskapens akse. Et hvert menneske som anser seg selv som en del av en gruppe er overflødig og bør vurdere sin egen eksistens. Det er bare mennesket som kan gjøre mennesket bedre.

 

For enkelt. Mennesker er forskjellige enten de er del av gruppe eller helt uavhengige individualister. Det fins onde og gode alle steder.

Endret av Delvis
Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789

Kultur, tradisjon og religion danner ondskapens akse. Et hvert menneske som anser seg selv som en del av en gruppe er overflødig og bør vurdere sin egen eksistens. Det er bare mennesket som kan gjøre mennesket bedre.

 

Då er alle mennesker overflødige. Fordi alle er ein del av ein større eller mindre gruppe. Alt dette handlar om samarbeid for individets beste.

 

Du er også ein del av ein gruppe, om så det er familie eller vennegjeng. Og kvifor føler du at gruppetilhørigheit er negativt når det ikkje skadar andre på nokon måte?

 

Og eg kan fortelle deg den virkelige ondskapens akse, og der er egoisme, ignoranse og likegyldigheit.

Endret av medlem-141789
Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789

- Det finnes ingenting som ikke er greit, ettersom man bør vurdere situasjoner individuelt fremfor å følge moralen i samfunnet. Det er greit å voldta barn, men svært få vil gjøre det, fordi de er klare over at de negative konsekvensene stort sett alltid trumfer gevinsten av en slik handling. Jeg mener det er sunnere å basere valgene i livet på din egen egoisme enn på andres egoisme.

 

Korleis meinar du at det er greit å voldta barn? Hadde du likt at det blei gjort mot deg? Og kvifor skal du være meir verdt enn dette barnet, du er jo kun eit menneske av mange, du er jo ikkje meir verdt enn andre. Kun eit menneske av seks milliardar.

Lenke til kommentar

Upopulært synspunkt (antar jeg?):

 

Man burde gå tilbake til strengere barneoppdragelse. Barn bør i langt større grad lære seg høflighet og rerspekt for voksne.

De burde få langt færre gaver, og det burde være tillatt gi ris. Også på skolene burde lærerne få anledning å irettesette barn

og unge som ikke oppfører seg med straffer. Og karakterer bør gjenninnføres.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Upopulært synspunkt (antar jeg?):

 

Man burde gå tilbake til strengere barneoppdragelse. Barn bør i langt større grad lære seg høflighet og rerspekt for voksne.

De burde få langt færre gaver, og det burde være tillatt gi ris. Også på skolene burde lærerne få anledning å irettesette barn

og unge som ikke oppfører seg med straffer. Og karakterer bør gjenninnføres.

Jeg tror du forveksler respekt med lydighet og underdanighet.
Lenke til kommentar

Jeg tror du forveksler respekt med lydighet og underdanighet.

 

Ok. Ja lydighet er jeg med på. Barn bør lære å være lydige. Underdanighet? Vel. Man skal vel ikke lære barnet bli underdanig, og gjør heller ikke det om man oppdrar fornuftig. Man skal selvsagt også støtte sitt barn, rose det, og oppmuntre det til å være modig og hevde sin rett. Er ikke motsetning i det.

Men det er viktig å gi lærdom om verdier, en sans for nøysomhet og realiteter.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...