Jump to content

Wyrd

Medlemmer
  • Content Count

    1033
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    1

Everything posted by Wyrd

  1. Men hvor stopper du? Vil du reversere det Harald Hårfagre gjorde? Tja. Det er vel strengt tatt ikke noe jeg ser som realistisk eller særlig viktig. Mer politisk desentralisering tror jeg kan være positivt til en viss grad, men jeg vil ikke gå så langt som å opprette en mengde norske småkongedømmer. Den etniske og kulturelle enheten jeg tar utgangspunkt i er nok heller Skandinavia. Skandinavia eksisterte som en meningsfull etnisk og kulturell enhet på den tiden da vi var delt i en mengde småkongedømmer, og det eksisterer fortsatt som en meningsfull enhet idag. Jeg lener mot en skandinavisk føderalisme som gir en god del selvstyre til ulike regioner.
  2. Hele talen til MLK her: http://www.americanrhetoric.com/speeches/mlkihaveadream.htm MLK's kamp var naturlig, han kjempet for bedre forhold for sin rase. Det har jeg naturligvis all respekt for. Men hans retorikk er utopisk og universalistisk og overser menneskets dypt rotfestede tribalistiske natur. Om jeg hadde vært afro-amerikaner ville jeg ha sympatisert med MLKs kamp for bedre rettigheter for mitt folk, men samtidig ville jeg ha sympatisert mer med målene til andre svarte forkjempere som f.eks. Malcolm X, dvs. separatisme. Men tror du den talen kan har ført til at Obama i dag er amerikansk president? Presiser. 1: Ja. 2: Jeg tror hverken på multikulturalisme eller smeltedigel-ideen. Jeg mener at folk, kulturer og raser skal leve hver for seg og ha selvstyre. Mange svarte er enige med meg i dette. Malcolm X var en av dem.
  3. Hele talen til MLK her: http://www.americanrhetoric.com/speeches/mlkihaveadream.htm MLK's kamp var naturlig, han kjempet for bedre forhold for sin rase. Det har jeg naturligvis all respekt for. Men hans retorikk er utopisk og universalistisk og overser menneskets dypt rotfestede tribalistiske natur. Om jeg hadde vært afro-amerikaner ville jeg ha sympatisert med MLKs kamp for bedre rettigheter for mitt folk, men samtidig ville jeg ha sympatisert mer med målene til andre svarte forkjempere som f.eks. Malcolm X, dvs. separatisme.
  4. Hei kgun, oppdaget nettopp at du hadde redigert inn et lengre svar i innlegget ditt lengre opp i tråden. Skal komme tilbake til det. Bergprekenen - hvordan ser konservative kristne på denne? Hvordan ser tredjeposisjonistene på denne talen? Jeg kan ikke snakke for alle her, men selv liker jeg den. Virker nok styrkende og trøstende for mennesker i vanskelige situasjoner. Det får en til å se lenger enn til det umiddelbare og materielle, og gir håp. For eksempel: 22 Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Som inspirerer til å ofre alt for et høyere ideal. Edit: Angående MKL's tale. Jeg har for treg internettoppkobling akkurat nå til å se en lang video. Kan du sitere det mest vesentlig du ville ha en kommentar til?
  5. Anarko-kapitalisme er en ekstrem form for liberalisme. Det sanne høyre har røtter i det før-liberale og har vært konsekvent anti-liberalistisk. Da må man nesten spørre hva som skiller dere fra AP og SVs Utopiaer? Godt spørsmål. Men jeg tror du burde være istand til å oppdage en del viktige forskjeller om du leser hele det innlegget du siterte, og ikke bare svarene til deg spesielt. Les f.eks. min kommentar til kgun hvor jeg oppsummerer min tolkning av en del sentrale prinsipper for det tradisjonalistiske høyre. Gjeldende utopi... Dere anarko-kapitalister ønsker å skape noe helt nytt, mens vi høyreradikale tradisjonalister heller bygger videre på de tidløse, essensielle prinsippene som har manifestert seg på ulike måter i alle tradisjonelle kulturer og stater. Vi står ikke for noen ny utopi. Vi tror ikke på noen messiansk lineær progressivisme som skal ende med paradis på jord, et perfekt, nytt system, enten dette er marxistenes klasseløse kollektivistiske utopi eller anarkistenes statsløse individualistiske utopi. Faktum er vel egentlig at vi ikke har noen utopi, for vi tror ikke at utopier er mulige pga. menneskenaturens kompleksitet og mørke sider. Det vil alltid finnes grusomheter, maktkamp, krig, tragedier og lidelse. Ja, vår verdensanskuelse er tragisk og vi forholder oss stoisk til disse realitetene. Det positive er at disse motgangene også kan lede mennesket til det heroiske. Det idealet som har ledet det sanne høyre gjennom historien, fra Sparta til Fascismen via Preussen (osv) er nobilitet og "Leben ist Kampf!", ikke en materialistisk utopi. På visse måter har du rett i at vi står nærmere AP og SV enn dere anarko-kapitalister, i og med at vi ikke ser for oss et statsløst samfunn. Men du stirrer deg blind på det materielle, slik dere på den historiske venstresiden har en tendens til å gjøre, enten man prater om liberalister eller marxister, som fundamentalt sett har det til felles at de er materialistiske, økonomiske og egalitære (anti-hierarkiske) ideologier. Du ser at vi på det sanne høyre ikke ønsker en statsløs utopi, og at vi ikke har total økonomisk liberalisme som noen høyt prioritert ledestjerne, og da konkluderer du med at vi står for akkurat det samme som Ap og SV. Så enkelt er det naturligvis ikke. Staten har manifestert seg på mange forskjellige måter opp igjennom historiens gang, og det samme gjelder for økonomien. Det at vi ikke er anarkistiske ultra-liberalister gjør oss altså ikke automatisk til moderne sosialdemokrater. Den dypeste forskjellen mellom det sanne høyre og moderne sosialdemokrater (jeg diskuterer de siden du nevnte Ap og SV spesielt) ligger naturligvis i verdensanskuelse samt vår antropologi (menneskeforståelse). Vår verdensanskuelse er tradisjonalistisk og arkaisk - deres er modernistisk, med opprinnelse i opplysningstidens urealistiske forståelse av menneskenaturen. Vi fundamentalt avviser egalitære påstander - mennesker er differensierte med kvalitative forskjeller i natur, enten det gjelder menn og kvinner, ulike individer, eller ulike folkeslag. Mennesket er ikke et adskilt universelt individ men eksisterer som del av en sammenheng: en blodlinje, en kultur, en stamme, et folk, en tradisjon. Mennesket er et flokkdyr, og i utviklede sivilisasjoner er en hierarkisk ordnet samfunnsstruktur det naturlige. Mennesket er, som mange gamle myter illustrerte, både en gud og et beist. Både godhet og ondskap, orden og kaos lever i oss, og dette leder både til konstruksjon og destruksjon. Menneskenaturen er essensielt uforanderlig pga. den underliggende, dyriske biologien (voldtekter, drap, vold, dominans etc vil alltid forekomme), men Tradisjonen eksisterer for å være en delvis formgivende ledestjerne som appellerer til det høyere og edlere i menneskets natur, samt fungerer som en kjede som forener forfedre og etterkommere i en organisk helhet. Det sanne høyre er politisk sett, og i kontrast til modernister: Hierarkisk både ideologisk og praktisk - ikke egalitært. Nasjonalistisk og partikulær (merk: i den bredeste betydningen) - ikke universalistisk. Organisk (personen er en stolt celle i en større helhet) - ikke individualistisk eller anonymt kollektivistisk. Åndelig, ærverdig og heroisk - ikke materialistisk.
  6. Ja. Den politiske elitens introduksjon av omfattende, langsiktig masseinnvandring til Europa er et særdeles godt eksempel på det. Gadaffi hadde sine problemer, men gjorde også veldig mye bra for å utvikle Libya som nasjon. Jeg sier ikke dette for å forsvare hans forbrytelser, men verden er ikke svart-hvit. Takk for anbefalingen. Men jeg har lest en del om psykopater tidligere, så jeg kjenner til de grunnleggende karakteristikkene osv. Emnet er jo interessant siden det sies at så mange politikere og andre maktmennesker lider av psykopati. Pga. deres sterke manipulative evner er det en fordel når man skal komme seg frem i samfunnet. De er uten skrupler, er gode løgnere og har en overfladisk sjarm, for eksempel. Jeg har ikke hevdet å kunne bevise at noen prominente norske politikere er psykopater, men jeg har en sterk mistanke om det, nettopp fordi det er et så velkjent faktum at psykopater forsøker å komme seg inn i maktposisjoner og gjerne lykkes med det da de er gode på å manipulere andre mennesker. Om du tror demokratiet står i veien for at slike mennesker kan lykkes, så tar du meget feil. Om noe, burde det være større sjanse for at psykopater når maktposisjoner i et åpent demokratisk samfunn enn i et aristokrati, f.eks., da det er svært begrenset hvor mange psykopater som kan finnes i en familie. I et demokrati er det derimot åpent for enhver som måtte ønske det å åle seg frem til maktposisjoner, og der har psykopater en naturlig fordel. Men jeg tenker ikke å rette påstander mot noen spesifikk politiker, da jeg ikke kan bevise det til tross for en del interessante symptomer. Ja. Gjør ikke du det samme? Mener du at ABB er like bra som Moder Theresa eller Fridtjof Nansen? Synes du ikke at det eksisterer idealer som er mer verdt enn andre? I min tradisjon ser vi f.eks. på hederlige mennesker med en edel karakter som verdigere enn usle voldtektsmenn eller løgnere. Finnes ikke slike distinksjoner i din verdensanskuelse? Makt er ingen verdi, nei. Makt er bare et redskap. Personlig orienterer jeg meg ikke mot makt som noe mål, da en politisk karriere ikke er noe som vil passe meg spesielt bra. Jeg har helt andre mål i livet. Når du spør om jeg forakter svakhet kommer det helt an på hva du mener med svakhet. Jeg forakter ikke fysisk svakhet eller svakhet som mangel på makt over andre mennesker. Om vi derimot med svakhet mener personlige kvaliteter som er alt annet enn hedersverdige, slik som løgnaktighet/uærlighet, feighet, illojalitet/svikefullhet, grådighet og mange andre æreløse kvaliteter - ja, det er en svakhet man gjerne kan forakte. Mye prat om forakt her, gitt. Jeg forakter ikke materiell velferd, men jeg synes det er foraktelig om dette nesten sees som det eneste målet i livet, slik det er blitt i vårt samfunn. Det er det høyeste referansepunktet, og det ser jeg som skadelig. Den formen for materiell sløsing og grådighet som dominerer i Norge idag bør tones ned. Vi får aldri nok: jo mer vi har, jo mer vil vi ha. Jeg ser en enkel og nøysom livsstil som verdt å strebe etter. Jeg mener at alle skal ha tak over hodet, spise seg mette og ha det de trenger for å leve et godt og meningsfullt liv, men at den ekstreme forbrukslivsstilen vi har idag, hvor man aldri får nok, er avskyelig og ikke minst skadelig for planetens miljø. Men denne kritikken som jeg retter mot overforbruk, sløseri og materialisme kan du finne blant venstrefolk såvel som blant høyreradikalere, så det er et tverrpolitisk synspunkt. Jeg er ingen ekstrem-liberalist, så jeg er ikke mot skatt i og for seg. En viss skatt som brukes til å finansiere enkelte offentlige funksjoner og prosjekter ser jeg som uproblematisk. Men istedenfor å over-fokusere på sosialbidrag og andre velferdsutbetalinger, ser jeg heller at staten utrydder arbeidsløshet (såvel blant ungdommer som eldre) ved hjelp av store offentlige prosjekter. Jeg er ingen hitlerist, men her kan man lære av hvordan de tyske nasjonalsosialistene utryddet massiv arbeidsløshet i Tyskland på noen få år. Selv om jeg har noen sosialistiske tendenser, er jeg dog enig med liberalistene når det gjelder en del spørsmål. Staten har vokst seg altfor stor, og jeg mener vi bør ha flere private initiativer. Jeg vil dessuten se en styrking av lokalsamfunnet og storfamilien. Det er tragisk at både våre minste og våre eldste overlates i hendene på statlige institusjoner istedenfor å bli tatt hånd om av familien, der de hører hjemme. Men hele spørsmålet om offentlig/privat er et stort og bredt tema som sikkert er blitt diskutert i mange egne tråder på dette forumet. På hvilken måte? Narkomaner på gaten? Breivik i fengsel? Småbruker langt ute på landet som forsøker å leve så enkelt og tradisjonelt som mulig, uavhengig av storsamfunnets mas? En som bestemmer seg for å reise og leve i et buddhistisk kloster i Asia for å slippe unna det materialistiske hysteriet i vesten og fokusere på det essensielle? Mulighetene er mange. Det å falle utenfor det vanlige A4-skjemaet kan bety mye forskjellig. Rent generelt ser jeg vel på det "vanlige" norske A4-skjemaet idag som materialistisk, sjelløst og meningsløst. Som karakteren Tyler Durden sa i filmen 'Fight Club': “We spend our lives working jobs we hate, to get the money to buy stuff we don’t need, to impress people we don’t like.” Hvordan definerer du "perfekt" når du spør om det finnes perfekte mennesker? Fra et rent biologisk perspektiv, er vel individer med større overlevelsesevne (fysisk sterke og friske, smarte osv) mer "perfekte" eksemplarer av arten, på samme måten som i naturen. Men dette har ingenting å gjøre med "perfeksjon" i noen moralsk eller verdimessig betydning. Hva man anser for å være ens 'perfekte' menneskeideal må nok hver og en av oss avgjøre for oss selv. For oss selv, så burde vårt personlige ideal være vårt største potensiale som menneskelig individ, det beste vi kan være. Dette kan innebære å leve etter en bestemt kode som avgjør hvilke prinsipper som er verdt å strebe etter. Et menneske som gjør alt det kan for å leve som det beste mennesket man kan være etter ens egne, personlige forutsetninger. Vi har alle ulike forutsetninger, men vi kan alle strebe etter å leve hederlig, dydig og vakkert. Delvis. Jeg mener naturligvis at mennesker i et samfunn bør være solidariske og hjelpe andre mennesker der muligheten finnes, men samtidig er nok mitt syn på et kvalitativt samfunn noe mer nyansert og komplekst enn ditt utsagn. Jeg tror kvaliteten av et samfunn, enten det er moderne eller ikke-moderne, avgjøres av hvor godt tilrettelagt kulturen er for at mennesker skal strebe etter å oppfylle eller integrere noblere arketyper i seg selv.
  7. Takk til alle som har stilt interessante spørsmål. Et relevant spørsmål i en norsk kontekst. Når det gjelder Breiviks forbrytelser 22/07 må jeg si at dette slo meg med like stor avsky og sorg som de fleste. Det var en helt meningsløs handling som, i motsetning til hva terroristen selv påstår, var unødvendig og uten positive effekter for det målet han streber mot. Han ville oppnådd mye mer med seriøst arbeid med metapolitikk, opinion og organisasjonsformer bare dette ble gjort rett og profesjonelt, enn med grusomme terrorhandlinger mot uskyldige landsmenn og -kvinner. I korthet kan det sies at jeg ikke sympatiserer med ham og heller aldri har gjort det. Når det gjelder manifestet, "2083: A European Declaration of Independence", er det for langdrygt til at jeg orket eller gadd å lese hele. Men jeg har kikket gjennom det og lest det som virket mest relevant. Foruten de kriminelle elementene man ikke skriver under på, synes jeg at verdensanskuelsen på flere måter er problematisk. Et av aspektene som ikke faller i stor smak hos meg, er blant annet det massive fokuset på religionen Islam. Jeg er ikke, og har aldri vært, en begeistret tilhenger av den kontra-jihadistiske anti-islam-bevegelsen. Som identitær kjenner jeg et par respektable og hedersverdige muslimer som utmerket godt forstår min nasjonalisme og kritikk av innvandringspolitikken, og vi finner mye til felles i vår kritikk av den liberale moderniteten. Ekte muslimer er tradisjonalister, og jeg er tradisjonalist. Jeg respekterer alle folk som kjemper for det de anser som høyere og hellig, for en tradisjon og en fedrearv, selv om jeg kan være uenig i enkelte elementer av deres tradisjon, siden jeg er utenforstående. Når Breivik i likhet med kontra-jihadistene fordømmer Islam i og for seg, går han i samme fellen som de universalistiske liberalerne. Jeg har null respekt for folk som setter seg over andre folkeslag sine tradisjoner og mener at deres egen verdensanskuelse skal gjelde overalt. Min motstand mot dagens folkevandringer til Europa er grunnet i at jeg ser dette som en trussel mot Europas etniske integritet, og intet annet. Det har ingenting å gjøre med hva jeg synes om disse folkenes tradisjoner. Men ellers er manifestet, til en stor grad sammensatt av klipp-og-lim tekster fra mange ulike skribenter kombinert med Breiviks egne tanker, temmelig kaotisk, og det er klart at det finnes deler her og der som man er enig i, såvel som mangfoldige elementer man er mindre enig i. Om du lurer på noe vedrørende noe mer spesifikt han skriver i manifestet, er det bare å spørre. Nei, jeg vil ikke si at antisemittisme er en grunnleggende ingrediens som må inngå som bestanddel i enhver radikal høyreretning. Overdreven antisemittisme er mest typisk for nasjonalsosialismen/nazismen, som riktignok er en form for modernistisk høyreradikalisme (ikke spesielt tradisjonalistisk selv om slike elementer finnes der i en mindre grad), men nasjonalsosialismen er ikke selve definisjonen på høyreradikalisme. Mange i det høyreradikale tyske intellektuelle miljøet Die Konservative Revolution var f.eks. meget kritisk til nasjonalsosialismen på visse punkter. Disse levde samtidig med det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland. Den italienske radikale tradisjonalisten og "super-fascisten" Julius Evola, som iblant er blitt beskrevet som "the world's most Right-Wing thinker" og "one of the most radically and consistently antiegalitarian, antiliberal, antidemocratic, and antipopular systems in the twentieth century", var kritisk til nasjonalsosialismens overdrevne antisemittisme. Se f.eks. boken "Notes on the Third Reich". Den opprinnelige italienske fascismen var heller ikke spesielt antisemittisk, med mange åpenbare jøder i administrative posisjoner og lignende. Antisemittisme på den radikale høyresiden oppstod på grunn av to influenser: a) på grunn av den tradisjonelle kristendommens anstrengte forhold til jødedommen som religion, samt de økonomiske aktivitetene jøder ofte var involvert med; b) på grunn av en etnonasjonalisme som er fiendtlig til at det som bedømmes som et fremmed folkeslag har for mye innflytelse over samfunnsutviklingen. På grunn av dette finnes det en større sjanse for at antisemittisme oppstår på høyresiden, men det er ikke en nødvendighet. Personlig kan jeg være kritisk til den negative innflytelsen visse jødiske grupper har hatt på vestens utvikling, på samme måten som at jeg er kritisk til den negative innflytelsen som etnisk germanske grupper kan ha, men å svartmale eller demonisere jøder på grunn av at de er av jødisk hærkomst ser jeg som vulgært, problematisk og kritikkverdig. Når det gjelder spørsmålet om Hitler har jeg vel egentlig allerede svart på det. Hitler utformet nasjonalsosialismen, som ikke er en definisjon på det sanne høyre per se. Han sensurerte og fengslet blant annet visse tyskere som han anså for å være for ekstremt radikalkonservative og reaksjonære. Nasjonalsosialismen er nokså progressivistisk, kollektivistisk, og totalitær. Dette appellerer ikke spesielt til meg. Men samtidig finnes det positive elementer: en edlere estetikk, dyrking av det heroiske, og rasestolthet, men det sistnevnte ble tatt altfor langt, med enkelte tragiske konsekvenser. Interessant. Selv kan jeg anbefale en bok skrevet av en klok mann fra min egen side, "The Psychotic Left" av Kerry Bolton (PhD). Den omhandler venstrebevegelsenes ofte psykotiske og umoralske natur, fra den franske revolusjon til Frankfurt-skolen og kommunistiske regimer, samt mye mer. "Reading The Psychotic Left will be an eye-opener for many. The supposed repressive neuroses of the right pale in comparison with the selfish, vicious paranoia of the left (sometimes assisted by drug use and demonstrable brain damage). How can the right have failed to prevent the growth of socialist states all over the West with policies of filling themselves up with third-world immigrants to make up for their own failure to educate their young to the maximum (according to ability)? Probably the family-venerating Chinese will sweep all before them as the West collapses under the ridiculous burdens which the psychotics of the left have helped impose. But this book will allow a most enjoyable moment of re-thinking - a new chance to accept what Eysenck first began to explain academically in 1954. Dr Chris Brand. Department of Psychology, University of Edinburgh (1970-1997) One consequence of the triumph of the left is the proliferation of fanciful psychiatric diagnoses for all manner of conservatives. Now Kerry Bolton has written a factually based account of the pathology of the left - the vanity of Rousseau, the sadistic cruelty of the Bolsheviks, and inadequate parent-child relations of the 1960s New Left. A common thread of many of the personalities discussed here is an overweening narcissism - the arrogance of people who are absolutely confident in their prescriptions for redesigning society and absolutely ruthless in putting their ideas into action. An important contribution to a psychologically based critique of the left." - Dr Kevin MacDonald, Professor of Psychology, California State University - Long Beach Europas historie er jo et skattkammer av tenkere som forsvarer den naturlige orden og tradisjonalisme mot alle venstrestrømninger fra liberalisme til marxisme. Dette er det sanne høyre. Fra Joseph de Maistre til Thomas Carlyle til Oswald Spengler til Rudolf Kjellén til Alain de Benoist. Listen er lang. Av stor personlig interesse har jeg funnet den tradisjonalistiske skolen med tenkere som Rene Guenon og Julius Evola, den tyske konservative revolusjon, det europeiske nye høyre med mer. Hvilke høyretenkere har du lest selv? (Om du kun har lest omtaler fra deres politiske motstandere teller det ikke.) Anarko-kapitalisme er en ekstrem form for liberalisme. Det sanne høyre har røtter i det før-liberale og har vært konsekvent anti-liberalistisk. Vi tror på hierarkisk orden og en økonomi som er underordnet høyere prinsipper slik som nasjonal suverenitet, folkefellesskap, legitim hierarkisk autoritet, tradisjon, økologi mm. Innenfor dette rammeverket må økonomien gjerne få være relativt fri (vi tror ikke på noen kommunistisk detaljregulering), men det finnes mange tydelige grenser som den ikke får trå over, da alt det som kun er økonomisk har en lavere dignitet. Jeg er faktisk temmelig fleksibel og pragmatisk når det kommer til eksakte former for politisk organisering, økonomisk system og lignende. Dette fordi jeg vet at den historiske konteksten alltid endrer seg, og nye former vil bli nødvendig. Den essensielle forskjellen mellom høyre og venstre ligger ikke i systemer, men i prinsipper. For å oppsummere høyresidens prinsipper i motsetning til venstresidens prinsipper: Kvalitativ hierarkisk differensiering kontra egalitarisme, som ønsker å redusere alt til den laveste fellesnevneren. (Merk: både liberalisme og marxisme har egalitarismen som utgangspunkt - dette gjør begge ideologiene til revolusjonær venstre kontra reaksjonær høyre). Det kvalitative hierarkiet legitimeres av karakter samt funksjon som igjen legitimeres av en sakral symbolikk og en sterkt vertikal etikk. Klasser som kun differensieres av økonomiske forskjeller snarere enn sakral rolle i den organiske helheten blir sett som forkastelig. Som leder oss til: Den organiske staten kontra atomisert individualisme eller anonymisert kollektivisme. Staten og kulturen er en organisk kropp som består av ulike differensierte funksjoner. Individet eksisterer ikke som en uavhengig entitet uten naturlig tilhørighet. Individet uten dets kontekst er meningsløst. Individer er differensierte i sin natur, ikke like (det eneste som forener alle mennesker er de laveste biologiske elementene som kjennetegner arten i dets dyriske aspekt) inngår i en storfamilie/ætt, og i en hierarkisk funksjon som tjener den høyere statsorden og som overensstemmer godt med ens egen natur, enten det er som kriger, prest, bonde osv. Alle disse funksjonene er nødvendige for helheten, og alle har derfor en egen verdighet og ære. Verdigheten ligger i hvor godt man tjener helheten fra sin egen stasjonering, samt til hvilken grad man etterstreber perfeksjon i sin rolle, ikke hvor mye penger man tjener. Tradisjon og åndelighet kontra materialisme og sekuralisme. Den organiske staten er forent av et felles overordnet referansepunkt, et symbolsk sentrum som staten og sivilisasjonen roterer rundt. Dette kan være en hellig tradisjon, et ideale som overgår det rent menneskelige, en Gud, etc. Uten dette elementet eksisterer ingen høyere kultur, og basis for samfunnet er kaotisk. På grunn av et av de neste punktene, partikularisme, er også folk og nasjon, samt patriotisme, viktig for tradisjonen. Autoritet kontra ansvarsfraskrivelse og egalitær masseappell. Makt legitimeres av i hvilken grad den harmoniserer med Tradisjonen og dens prinsipper. Uten det eksisterer det bare makt, blottet for sann autoritet. Det tradisjonelle maktbegrepet har ofte et sakralt aspekt. Konge- eller keiserfunksjonen kan f.eks. bli sett på som hellig - ære og dyder som tradisjonelt tilhører krigerkasten står sentralt her. Kongen eller lederen fungerer gjerne som et symbol det står stor ære i å være lojal til. Partikularisme kontra universalisme. Den egne tradisjonen, det egne folket, den egne staten, samt andre kvalitative forskjeller opprettholdes og forsvares mot universalistene på venstresiden og deres ønske om å viske ut alle forskjeller i en global utopi. I moderne tid manifesterer dette prinsippet seg bl.a. i nasjonalisme kontra globalisme. Æreskodeks, disiplin og dyder kontra ironi, kynisme, relativisme, nihilisme, materialisme og allmenn mangel på en sterk ledestjerne. For den sanne høyremannen eller tradisjonalisten, finnes det tidløse verdier, prinsipper og dyder man er villig til å følge inn i døden. Simpel utilitarisme og slavebinding til det lavere egoet foraktes, og det å svikte sitt ideal eller å handle æreløst sees som verre enn å dø. Dette nettopp fordi karakter er av så avgjørende betydning for høyremennesket. Man domineres av en sterk indre lov som man forsøker å disiplinere seg selv i forhold til for å bli noe bedre, noe edlere, streve mot det høyerestående. Hvor fremmed dette enn må lyde i det postmoderne, tradisjonsløse Vest, så er det tidløse tanker som har kommet til uttrykk i veldig mange historiske kulturer. Der har du det sanne høyre i et nøtteskall, i dens reneste prinsipper. Akkurat hvilke konkrete former disse grunnprinsippene tar varierer med tid og sted. Det er viktig å være pragmatisk og observere hvilke tiltak og hvilken organisering som er nødvendig i ulike perioder og i ulike nasjoner, samtidig som man passer på at disse endringene ikke går ut over de tidløse, edle sannhetene som er å finne i den genuine høyretradisjonen, samt det egne folkets historiske arv. For the authentic revolutionary conservative, what really counts is to be faithful not to past forms and institutions, but rather to principles of which such forms and institutions have been particular expressions, adequate for a specific period of time and in a specific geographical area. - Julius Evola Nei, det er ikke noe nytt. Det var f.eks. ved hjelp av metapolitikk og kulturkamp at '68-venstrefolka lyktes i å gjøre kulturmarxismen politisk korrekt i Vesten. Marxisten Gramsci formulerte en grundig teori om hvordan kulturen og de aksepterte holdningene må forandres før man kan ha politisk forandring. Det europeiske nye høyre har vært særlig inspirert av slike teorier. Men det samme gjelder jo for all omfattende politisk forandring. Det er en reaksjon på problemer som man mener må løses av nye krefter. Jeg har ikke tid til å lese hele det dokumentet nå. Istedenfor å copy-paste, kan du kanskje forklare hvor du vil hen med dette? Mener du at jeg er en psykopat? Om jeg hadde vært psykopat ville jeg antagelig ha meldt meg inn i Arbeiderpartiet, vært politisk korrekt og forsøkt å nå partitoppen for å få så mye innflytelse som mulig (tenk Jens Stoltenberg). Jeg er overhodet ikke maktsyk slik psykopater stort sett er. Jeg ønsker meg et enkelt liv med åndelighet, selvdisiplin, natur og intellektuelle studier. Jeg beklager om du følte deg støtt av den kommentaren. Formuleringen var kanskje noe uheldig, men det er det inntrykket du dessverre gir iblant. Den tråden der hadde jeg helt glemt. Det hender ofte at jeg ikke har så mye tid til forumer, og da blir det lett slik at en diskusjon kanskje stopper opp da jeg ikke er til stede der for å svare. Hvorfor tror du at denne tråden er en fortsettelse når de omhandler helt ulike emner? 1: Det er en lang historie. Det går røtter helt tilbake til min barndom da jeg var veldig fascinert av andre kulturer utenfor vesten, såvel som tidligere førmoderne europeiske kulturer. Jeg syntes at det var så mye stygghet i den moderne vestlige sivilisasjonen: stygg kunst, stygg arkitektur, sjelløshet, mangel på høyere idealer og mangel på ære, materialisme, forurensning og miljøødeleggelser overalt. Etterhvert fikk dette meg til å undre om det må være slik? Kanskje det finnes ting vi kan lære av tidligere kulturer? Istedenfor å kombinere det beste og verste fra moderniteten, hvorfor ikke kombinere det beste fra moderniteten med det beste fra eldre, ikke-moderne kulturer? Kanskje det er slik vi kan overkomme modernitetens krise? Derfor ble jeg interessert i tradisjonalisme. Det var så mye i det moderne vesten som jeg instinktivt følte var galt, fra en ganske tidlig alder (kanskje 10 år). Det at mine foreldre var kulturinteresserte og sørget for at jeg fikk se mange interessante kulturminner fra det gamle Europa, som estetisk og symbolsk sett har en langt mer sofistikert aura enn noe som produseres idag, styrket denne fascinasjonen for tradisjonen, og interessen for mine forfedre. Det gikk sterkt opp for meg at vi ikke behøver å være en rotløs generasjon kastet inn i denne verden fra intet, uten en sterk identitet, arv eller røtter til å nære oss, men at vi faktisk står i forbindelse med våre forfedre, at vi er del av en lang og viktig kjede, og at dette gir oss et stort ansvar. Den neste oppvåkningen fant sted da den ikke-vestlige masseinnvandringens og multikulturalismens mørkere sider gikk opp for meg, og da jeg forstod at globalismen var i ferd med å ta ødeleggelsen enda et skritt lengre. Den naturlige konklusjonen for meg var å bli europeisk reaksjonær tradisjonalist og nasjonalist. 2: Lærere på hvilken måte? Forfattere som har inspirert meg? Historiske personligheter? Personer som jeg har kjent og som har påvirket meg direkte på den måten? 3: Noen blir politisk aktive som en sosial greie. De kommer i kontakt med et miljø som de inkluderes i, og adopterer ideologien til dette miljøet. Noe slikt hendte aldri for meg. For meg var dette en gradvis intellektuell oppvåkning som jeg studerte meg frem til på egen hånd. Idag er jeg aktiv i organisasjonen Nordisk Ungdom, men denne organisasjonen oppsøkte jeg lenge etter at min politiske oppvåkning hadde funnet sted. Jeg valgte den fordi deres orientering på mange måter overensstemmer godt med min egen, og de har aktivister av god kvalitet. Ikke noe subkulturelt tull eller degenerasjon. Det er min egen fornorskning av det engelske begrepet Third Position (ganske utbredt i Italia og i enkelte andre kontinentale europeiske land også) og Third Positionist. Begrepet er ikke vanlig forekommende i den norske diskursen, som er grunnen til at du ikke fikk opp så mange søkeresultater da du googlet det. Begrepet brukes som en samlebetegnelse på radikale nasjonalistiske retninger som ikke passer inn den vanlige forståelsen av kapitalistisk høyre og sosialistisk venstre. Derfor en tredje posisjon. Det er et bedre ord for det som ofte kalles "generic fascism" (fascisme med liten "f"), som akademikeren Roger Griffin definerte som "palingenetic ultranationalism". Veldig mye av det som kalles "fascisme" av etablissementet idag kan jo være forskjellig fra Mussolinis egentlige fascisme på mange måter, og da er det bedre å benytte et begrep som f.eks. "third position". http://en.wikipedia.org/wiki/Third_Position http://en.metapedia.org/wiki/Third_Position http://sv.wikipedia.org/wiki/Tredje_positionen Ja. Det ytterste høyre defineres ikke av et økonomisk system, men av høyere prinsipper som plasseres over økonomien i en hierarkisk helhet da man mener de har en større dignitet. Faktum er at det sanne høyre er anti-materialistisk og ser med avsky på den 'økonomismen' som kjennetegner både liberalismen, marxismen og alt som befinner seg mellom slike materialistiske ideologier. Vi forkaster synet på økonomi som det essensielle. Historiske manifestasjoner av økonomien til det ytterste høyre er alt fra føydalisme til markedsøkonomi, sosialisme og fascisme. Det som er viktig å forstå, er at det radikale høyre mener at økonomien ikke er en verdi i seg selv, men at den kun eksisterer for å tjene visse andre prinsipper som man setter høyere: nasjonen/etnisiteten/imperiet/kongedømmet, kulturen, tradisjonen, åndelige dyder, osv. Tradisjon og orden kommer først, deretter økonomien for å tjene det førstnevnte. Materiell velferd eller et visst økonomisk system i seg selv betyr ingenting for det ytre høyre. Dette ville vært materialisme, noe det ytre høyre motsetter seg på alle områder. Om et økonomisk system bidrar til at nasjonen blir mindre suveren og fri; om det skaper fiendtlighet og klassekamp mellom ulike grupper istedet for organisk samarbeid mellom ulike nødvendige funksjoner ordnet i et harmonisk hierarki; om det bidrar til ødeleggelse og forgiftning av vårt livsmiljø; om det bidrar til å splitte opp familiestrukturer eller slavebinde mennesker gjennom massiv gjeld; om det fører til at overforbruk og dekadanse sees som livets mening; om det fører til enten skadelig, atomisert individualisme eller kvelende kollektivisme som som reduserer det organiske folket til en anonymisert masse - ja, da er det økonomiske systemet skadelig og undergravende for en sunn og naturlig samfunnsorden og fører til kulturell og nasjonal ødeleggelse. Økonomiske forutsetninger, hva som er nødvendig, varierer mellom ulike tidsepoker. Et økonomisk system må dømmes etter hvor godt systemet tjener høyere kulturelle prinsipper. Vi ser på helheten og bedømmer hvor godt den overensstemmer med høyerestående prinsipper og en orden hvor alt legitimeres av en streben mot transcendens og å overkomme det som er laverestående og har mindre verdighet og nobilitet. En høyreorientert verdensanskuelse er etisk sett svært hierarkisk. Sett fra et høyreorientert perspektiv spiller det liten rolle hvor rikt et samfunn er på materiell velferd, om man er lutfattig når det gjelder mangelen på en sann høykultur og en samfunnsorden i overensstemmelse med dette. Men for å tilbakevende til spørsmålet om det ytre høyre og økonomiske systemer, sosial velferd og en mer "venstreorientert" økonomi: Det finnes eksempler på pragmatisk bruk av både kapitalistiske og sosialistiske tendenser, da dette blir sett på som underordnet viktigere prinsipper som er mer definerende for hvorvidt noe befinner seg på den sanne høyresiden. Nei, dette kritiseres som materialistisk økonomisme av mange radikale høyreorienterte. For oss er ikke økonomien det sentrale, men bare et av flere redskap for å tjene et høyere mål. Da stirrer du deg blind på økonomien og overser det vesentlige for det sanne høyre, som er prinsipper slik som kultur, organisk orden, nasjon, heroisme, osv. Fascismen er ingen perfekt manifestasjon av høyreideologi *, men den kommer veldig mye nærmere enn libertarianisme. * Foreslår Evola's "Fascism viewed from the Right" for en god analyse av hvilke elementer i fascismen som samsvarer godt med en genuin høyreorientert verdensanskuelse, og hvilke elementer som er bristende i og med at de er for moderne. Du definerer høyresiden som liberalisme. I et bredere historisk perspektiv er det feilaktig. Liberalismen var den opprinnelige revolusjonære venstresiden, mens høyresiden var den tradisjonalistiske, autoritære reaksjonen. Liberalismen ble bare presset mot høyre pga. at enda mer radikale egalitærer og modernister dukket opp etterhvert. Høyreradikal økonomi er som oftest en form for blanding, ja, men "blanding" kan være så mangt. Det er derfor man iblant sier "tredje posisjonen", fordi det har lite å gjøre med hverken det liberale "høyre" eller det sosialistiske/marxistiske "venstre". "Sentrum" er man derimot ikke, da dette gir det falske inntrykket at man er et slags kompromiss mellom liberalistene og kommunistene. Dette er ikke riktig. Det er mer korrekt å se på det som en vertikal akse, hvor det sanne høyre befinner seg på toppen, og radikale egalitære ideologier som liberalisme og marxisme befinner seg lengre ned på den vertikale aksen som ulike grader av forfall og degenerasjon. Beklager om denne formuleringen var fornærmende, men det er bare for å forklare hvordan vi tenker. Les f.eks. Julius Evola's politiske verk "Men Among the Ruins", som er en fin beskrivelse av det tradisjonalistiske, opprinnelige høyre. Inneholder også grundig kritikk av liberalismen. Finnes som gratis PDF på internett. Yes, det har vært seriøst nok så langt. Fornøyd med det. Jeg har ikke bestandig vært høyreradikal, altså som et konsekvent ideologisk system, men jeg har helt siden barndommen vært tiltrukket av tradisjonalisme, og det var det som inspirerte min politiske oppvåkning senere i livet. Se mitt svar til kgun lengre opp, som forklarer det litt bedre Ja, de fleste politiske attentater i fremtiden vil komme fra det radikale nasjonalistiske høyre eller fra radikale islamister. Det er nok mest sannsynlig med tanke på utviklingen i Europa. Hvordan jeg ser på det? Jeg synes det er trist at venstresiden har presset utviklingen i Europa i en så ekstrem retning at denne formen for politisk polarisering er uunngåelig om man ikke veldig snart snur om. Jeg kan dog forsikre om at jeg ikke personlig har noen planer om å utføre terrorhandlinger. Høyre og venstre betyr jo idag stort sett liberalisme/kapitalisme kontra sosialisme/marxisme. Etablissementet har dog oppfattet det rett når de snakker om "høyreekstreme" og "the far right" etc, om bevegelser som er alt annet enn liberalister. For det opprinnelige høyre var anti-liberalt og oppstod som en reaksjon mot det egalitære, liberalistiske og revolusjonære venstre med røtter i Opplysningsideologiene, som etterhvert førte til den barbariske franske revolusjon blant annet. Jeg har forklart lengre opp hva jeg anser som de grunnleggende prinsippene for det sanne høyre. Nå har jeg ikke fått lest gjennom hele dette innlegget for å finne eventuelle tastefeil og andre feil, så det kan godt bli redigert i ettertid om jeg oppdager ting som må korrigeres.
  8. Jeg ser i utgangspunktet på allmenn bæretillatelse som et fint ideal. Blant våre germanske forfedre var retten til å bære våpen et tegn på at du var fri mann. Så den manglende retten til å bære våpen i det moderne Norge er en ting vi har mer til felles med trellene på den tiden enn majoriteten som var frie menn og jarler og altså bar våpen. Om bæretillatelse skal innføres, bør nok ikke dette skje over natten, men være del av en gradvis, holdningsdannende, kulturell endring. Det er viktig at man forstår at dette er et privilegium som kommer med stort ansvar. Dette er for voksne mennesker med stor selvdisiplin, respekt og dignitet, ikke for forvokste unger. Dette kan være en del av det norske folks modningsprosess. En dag kanskje vi har opparbeidet nok verdighet til å ta våpnene tilbake? Å eie våpen burde egentlig være en plikt, da et bevæpnet folk lettere kan gjøre motstand mot tyranni. Men dette er ikke nødvendigvis et argument for bæretillatelse. Bæretillatelse har en viktig symbolsk verdi, som et tegn på den frie, suverene borgeren, hans stolthet og evne til å stå opp for seg selv. Den meget store forumgruppen (majoriteten i pollen) som har stemt nei er bare nok et tegn på den totalt manglende forståelsen for ære blant postmoderne nordmenn. Nietzsche's dekadente "siste menn".
  9. Urealistisk forslag, men hele tråden er urealistisk, så jeg lar det stå til: Elektrisitet. Total mangel på energi, tilbakegang til en førindustriell situasjon. Da vil hele den moderne sivilisasjonen kollapse, ekstremt mange mennesker vil dø i kampen for overlevelse (befolkningsproblemet løses), og forbrukssamfunnet som bidrar til det meste av miljøødeleggelse vil umuliggjøres. Verden vil gradvis bli ren igjen, og menneskeheten vil slå seg til ro med en enklere tilværelse.
  10. I denne tråden kan du stille spørsmål til en høyreradikaler. Men først en liten introduksjon: De intellektuelle tankestrømningene og ideene som finnes til høyre for høyre til den grad at de i praksis blir hinsides den utbredte forståelsen av høyre-venstre-dikotomien (og slik sett gjerne kan kalles en tredje-posisjon), er ofte svært obskure for de fleste i det postmoderne vestlige samfunn. Tankestrømninger som tidligere i Europas historie har vært prominente eller til og med vært sett på som selvfølgeligheter, har gradvis blitt trengt bort fra offentligheten av en dreining mot det egalitære, liberal-modernistiske og universalistiske venstre, som idag dominerer de flestes tankeganger til en større eller mindre grad, gjerne uten at man er det bevisst. Etter andre verdenskrig, og deretter etter Soviet-kommunismens fall, har det virket som om den liberale modernitetens seier var absolutt. Dette ble av liberaleren Francis Fukuyama beskrevet som "the end of history." Men på senere år har vi igjen beskuet at det radikale kontra-liberale høyre vokser i Europa. Mainstream kommentatorer snakker med frykt i stemmen om "høyrebølger" og "fascismens tilbakekomst." Dette har vært mer tydelig på det europeiske kontinent enn i Norge, men det er på kontinentet hvor nye store forandringer i Europas historiske utvikling oftest oppstår, enten vi snakker om den liberale franske revolusjon eller den fascistiske italienske revolusjon. Så et lite land som Norge i Europas utkant gjør klokt i å våkent observere den kontinentale utviklingen. Som Marine Le Pen, leder for Frankrikes nå største parti Front National, nylig sa i et intervju med tyske Der Spiegel: "...France is Europe's political heart. What is happening here today foreshadows what will happen in the rest of Europe in the coming years: the great return of the nation-state, which they wanted to obliterate." Europa er med andre ord atter en gang i forandring. Vi ser en gradvis dreining mot det nasjonalistiske, radikalkonservative høyre. Ved å lese tegnene i tiden kan man forsøke å gjette hvordan fremtidens Europa vil se ut, hvilke ideer som vil forme det. Men nok om det. Poenget var å illustrere at det radikale høyre, selv om dets ledende krefter idag ikke er fullt så reaksjonære som jeg, er mer relevant nå enn det har vært på lenge. Likevel er ignoransen for tankestrømninger lengre til høyre enn liberalistene stor blant folkemassene. Hvorfor? Fordi våre ideologiske motstandere fortsatt sitter på en stor fordel, nemlig kontroll av massemedier og utdanningssystem. Da er det veldig lett å presentere ting på en måte som gavner disse politiske interessene. Det kan for eksempel gjøres ved å utelate informasjon og tyste ned visse ting; vinkle saker og ideologier på en viss måte for å sette det i et dårlig lys; etc. Dette kalles gjerne hegemoni, problemformuleringsprivilegium osv. Den sanne høyresidens strategi mot dette har fått navn som metapolitikk og kulturkamp, en kamp som ikke føres i den politiske sfære men utenfor, og som går ut på å påvirke menneskers verdier, tankegang, verdensbilde og lignende. Dette vil i neste omgang føre til politiske seiere, når et voksende antall borgere som er blitt påvirket av det radikale høyre på den ene eller den annen måte lar dette komme til uttrykk i deres politiske valg. En gjennomsnittlig vesteuropeer idag tenker helt annerledes enn en gjennomsnittlig vesteuropeer i f.eks. år 1914, og vi vet at å påvirke hvordan mennesker forholder seg til verden er av grunnleggende betydning for å oppnå dyp politisk forandring. Vi har gradvis greid å styrke det radikale høyre sin posisjon i Europa igjen, fra å være så godt som ikke-eksisterende til å utfordre statsmakten i flere europeiske land, og vi kommer aldri til å gi oss med metapolitikk og kulturkamp såvel som parlamentariske strider før vi har forandret det europeiske landskap fundamentalt. Vi har godt om tid. * * * I denne tråden vil du få sjansen til å stille direkte spørsmål til en person som ikke bare befinner seg omtrent så langt til høyre som det er mulig å komme, men som dessuten er vel belest og veldannet, i motsetning til de mer laverestående "høyreekstremister" som kan observeres i diverse kommentarfelt på det norskspråklige internett. Disse spørsmålene kan angå verdensanskuelse/ideologi, syn på enkeltspørsmål og saker, osv. Jeg kommer til å svare seriøst så lenge spørsmålene er saklige og innenfor rimelighetens grenser. Ren trolling, personangrep og lignende kommer til å bli ignorert og rapportert til forumadministrasjonen. Jeg har en stor teoretisk innsikt i høyreradikale tankestrømninger og bevegelser, så jeg kan til en viss grad prate for andre, men kommer hovedsakelig til å prate for meg selv. Fyr løs.
  11. Mener du dette er en bra måte å starte en miningsfylt diskusjon på? Ja det er en selvmotsigelse og forklaringen din gjør den ikke mindre. Nei, det var nok ingen spesielt bra måte å starte en meningsfull diskusjon på. Jeg er uenig i at det er en selvmotsigelse. Jeg ønsker mer desentralisering når det gjelder visse spørsmål og samfunnsnivåer samtidig som jeg vil ha en sterk sentralmakt som kan ta hånd om avgjørelser av stor vekt for det nasjonale, alt etter prinsippet om subsidiaritet. Jeg tror du er nødt til å utdype litt mer nøyaktig hvor selvmotsigelsen ligger, for om du har rett, så har jeg oversett det. Jeg forstår perspektivet ditt, men mitt synspunkt er at norske borgere har altfor liten innflytelse over politiske spørsmål som direkte angår dem. Å legitimere makten til en politisk klasse basert på parti-ideologi er ikke det samme som å direkte delta i et politisk fellesskap - ala det opprinnelige Athen - og direkte påvirke avgjørelsene i spesifikke saker som direkte angår deg. Ting forandres alltid, hva fremtiden bringer er vanskelig å vite. Men mine synspunkter avhenger ikke på hva jeg får størst oppslutning om - det ville jo vært populisme, ville det ikke? Jeg har studert statsvitenskap i den grad at jeg har lest bøker som behandler emnet. Jeg har dog ikke noen akademisk grad i statsvitenskap fra et universitet. Har du? Det kan jeg forstå, men jeg har nok innsikt om emnet til å bedømme at Wikipedias beskrivelse av subsidiaritetsprinsippet er korrekt.
  12. Ta en kikk på trådtittelen................ikke et ord om Norge der.........ikke engang teoretisk synspunkt er nevnt........ Den største påvirkningen av Europeisk Høyreekstremisme nå og i de neste årene vil komme fra Russlands stats sponsing av høyre ekstremisme og Russiske politiske ideologer som Alexandr Dugin ........så jeg la til et ferskt perspektiv fra det som er dagens debatt i Europa om Høyreekstremismens utbredelse............håper det ikke forstyrret din sneversynthet for mye - i tilfelle så ber jeg om tilgivelse. Jeg kjenner godt til Alexandr Dugin. Ikke bare har jeg lest hans "The Fourth Political Theory", men jeg har til og med vært på foredrag med ham i Stockholm i 2012 på Identitär Ide IV hvor jeg hadde en kort samtale med ham mens han signerte mitt eksemplar av boken. Det virker som om du har misforstått både Dugin og Putin her. De fleste slaviske, radikale etnonasjonalister i Russland misliker Putin's politikk sterkt, da de mener at han ikke gjør nok for å snu den negative demografiske trenden i Russland (innvandring fra Kaukasus og lave fødselstall), og ikke minst fordi han slår ganske hardt ned på radikale etnonasjonalister. Denne motsetningen mellom radikale russiske etnonasjonalister og Putin bunner i at Putin ikke er en etnonasjonalist, men en russisk imperialist. Han ser ikke Russland som en slavisk nasjonalstat, men som et imperium. Han ser på de slaviske etnonasjonalistenes agitasjon som splittende, da Russland lenge, som et imperium som strekker seg fra Europa til Asia, har vært svært multietnisk, selv om det dominante og formgivende elementet alltid har vært det slaviske eurorussiske. Det samme synspunktet gjelder for Alexandr Dugin. Professor Dugin er heller ikke en slavisk etnonasjonalist, men en anti-modernistisk, anti-amerikansk, anti-liberal, anti-globalistisk tradisjonalistisk russisk imperialist. (Med imperialist her, mener jeg ikke nødvendigvis territoriell ekspansjonisme, fordi Russland allerede er et imperium.) Jo, det handler om strukturer med globale ambisjoner. Det finnes ingen lov om at man ikke skal få identifisere seg som hva man vil, men strukturene, som pådyttes verden av de vestlige elitene med sterke økonomisk-finansielle interesser i ryggen, presser alt i en viss retning. Det handler ikke om å verne om mangfold eller multikulturalisme, for dette har alltid eksistert. Etnisk og kulturelt mangfold er menneskets naturlige utgangspunkt. Det handler om å påtvinge hele verden - enten med vold eller med mykere metoder - et visst system. Målet er en global verden med "vestlig" korporativ forbrukskultur, "vestlig" atomisert individualisme, "vestlig" politisk system og økonomi, "vestlig" ideologi (liberalisme og det vi kan betegne som "kulturmarxisme", eller "ideene fra 1968"), og fri migrasjon, fordi dette passer inn i den atomiserte globale markeds-sivilisasjonen hvor alt handler om penger og overforbruk, slik at elitene kan gjøre seg rikere og rikere. Multikulturalisme eksisterer bare for å gi et falskt inntrykk av at hele denne prosessen handler om å respektere mangfold, når det i praksis handler om å utrydde planetens mangfold. Uansett hvordan du vrir og vender på det, blir resultatet en homogenisert planet hvor alle byer er like - et system hvor alle lever etter en moderne, sjelløs, vestlig kultur, og hvor "multikulturalisme" kun er overfladisk kosmetikk for å kamuflere denne ondskapsfulle realiteten som elitene har manipulert frem. Og slike som du går rett på og kjøper de vestlige elitenes løgner, fordi du ikke vet bedre. Kultur læres ja, når hevdet jeg noe annet? Stammeidentitet eksisterer ikke, hva slags galskap er dette? Dere mangfoldsfiendtlige liberaler overgår dere selv. Jeg ønsker bare den tradisjonelle menneskevennlige realiteten som har eksistert over tusenvis av år. Jeg støtter ikke moderne homogenisering og kulturdød. Jeg ønsker også å verne om europeiske etniske interesser. Det er noe helt annet enn å "isolere" seg. Elitenes agenda som du spiller med på, skaper bare hat. Se på Europa idag, og du vil innse at jeg har rett. Jo, for den typen multikulturalisme du prater om (altså ikke tradisjonell, naturlig kulturell mangfold), er bare et overfladisk kosmetisk aspekt ved en global vestlig-inspirert liberal forbruks-sivilisasjon. Denne anti-sivilisasjonen utrydder verdens mangfold, og utrydder tradisjonelle identiteter. Valget er ditt. Vil du kjempe sammen med alle vi, mennesker av alle raser, folk og kulturer, som kommer til å kjempe til siste åndedrag for en verden av menneskelig mangfold - eller vil du kjempe sammen med de super-rike vestlige elitene som ønsker å ødelegge dette? Jeg håper at du en dag våkner opp og blir med i anti-globalistenes rekker. De ødelegger dessuten ikke planeten. Synes du ikke det føles merkelig når det er "høyreekstremisten" i debatten som må forsvare ikke-hvite stammer med alternativ livsstil fra vestlig kultursjåvinisme? Kulturelle utveksling alltid fører til bedre forståelse og oftest- mer respekt. Isolering fører til det motsatte Det er jo en viss forskjell mellom kulturell utveksling, som de aller fleste kulturer alltid har vært åpne for, og den artifisielle multikulturalistiske ideologien som ble introdusert i vesten for noen tiår siden og som fungerer som et verktøy for globalistisk homogenisering, altså transformeringen av hele planeten til et markedssystem befolket av individualistiske konsumenter uten noen sterk forankring i partikulære kulturer og nasjoner. Dette er intensjonen, men en uønsket bieffekt er at konfliktnivået innad i vestlige nasjoner økes, fordi nedbrytingen av tydelige grenser også fører til mer kaos, mindre orden og harmoni. Dette fordi en sterkt multikulturell nasjon lettere splittes opp av konkurranse langs etniske skillelinjer. Dette kan løses av veldig gjennomgående assimilering, men da har du ikke lenger multikulturalisme. For at ulike kulturer og folk skal kunne respektere hverandre, er grenser en forutsetning. En annen forutsetning for respekt mellom ulike folk og kulturer, er en total internalisering av forståelse for at det kan eksistere ulike kulturer med forskjellige politiske systemer, forskjellig etikk og moral, forskjellig menneskeforståelse, forskjellig samfunnsorganisering og økonomi, forskjellig syn på rettigheter og plikter, forskjellig syn på religion og åndelighet - ja, forskjellig syn på det meste. Dere globalister og "multikulturalister" mener jo at alt skal være vestlig og liberalt fundamentalt sett, og kulturelle forskjeller skal bare eksistere som litt krydder på toppen av det vestlig-liberale fundamentet. Det er ikke sann multikulturalisme, og det er ikke respekt. Det er sjåvinisme og kulturell imperialisme. Jeg får dejavu hver gang jeg diskuterer med dere her på dette forumet. Det er en av grunnene til at jeg er her såpass sjelden. Å møte de samme argumentene igjen og igjen, i debatt med de samme personene, kommer man ingen vei med. Når det gjelder Nord Korea, dreier problemet seg mer om et dysfunksjonelt politisk-økonomisk system, ikke etnisk og kulturell homogenitet. Det er en stor fordel om et land har en sterk enhet. Sør Korea er like homogent som Nord Korea, men har en bedre situasjon på grunn av et mindre dysfunksjonelt system.
  13. Hvordan har jeg tegnet et skremmebilde av USA som ikke stemmer med realitetene? De fleste nordmenn idag opplever ikke USA som en direkte trussel, men det finnes mange land her i verden som har opplevd å bli angrepet og okkupert av USA. Hvorfor tror du anti-amerikanisme er så utbredt i verden? Det er ikke uten grunn. Jeg sa riktignok at mange europeere opplevde valget mellom amerikansk eller sovjetisk innflytelse som et valg mellom pest eller kolera, men jeg innrømmet at det likevel var rasjonelt å foretrekke amerikansk innflytelse over Soviets kommunisme. Det kom tydelig frem, tror jeg. Dog påpekte jeg at denne situasjonen er utdatert. Europa idag er noe helt annet enn det ruinerte Europa etter krigen, og Soviet har falt. Hvorvidt Norge og USA har felles interesser er ikke et spørsmål det nødvendigvis finnes enkle, totalt objektive svar på. Vår nåværende regjering mener åpenbart at de har felles interesser med USA. NS-regjeringen under krigen mente at Norge hadde felles interesser med det Tredje riket. Norge er ikke et eget individ som automatisk har sammenfallende interesser med USA - det kommer helt an på varierende omstendigheter såvel som varierende politisk vilje. Det eneste som er sikkert er at Norge og USA er to separate statsdannelser, og at disse statenes politiske interesser både kan sammenfalle og være motstridende, alt ettersom. Så hva tror du er grunnen til at dette ikke blir gjort? Er politikerne våre rett og slett ekstremt naive, pasifister (dette virker merkelig da man gjerne involverer seg i unødvendige kriger i fremmede land som USA er interessert i), eller er de solgt ut til interesser som ikke egentlig er interessert i et sterkt og uavhengig Europa? Ja, jeg skulle skrevet noe om det i åpningsposten. Det er bra logikk i det du sier der, og jeg er naturligvis enig. Interessant poeng du har der. Dette er vel egentlig samme spørsmål som jeg stilte lengre opp i dette innlegget, men hva tror du er grunnen til at Tyskland ikke øker forsvarsbudsjettene. Er det skyldfølelse fra andre verdenskrig som henger igjen? Er de redde for hvordan det kan oppfattes av utenlandske makter om Tyskland ikke bare nøyer seg med å være en sterk og ledende økonomisk kraft i EU, men også tar tilbake en sterk utenrikspolitisk vilje og blir en militær makt? Det er vel igjen et spørsmål om perspektiv. Amerika vil naturligvis fremstille det på den måten. Selv ser jeg på det som en myk okkupasjon. Amerika er en fremmed makt som har et sterkt militært nærvær på tysk jord - dette er en okkupasjon. Men denne okkupasjonen er nok bare mulig fordi det tyske regimet kollaborerer. Det viser at Tyskland fortsatt er meget underdanig og har dype sår i stoltheten (en stolthet som idag er så godt som manglende) etter nederlaget i andre verdenskrig da Amerika var en av de fiendtlige okkupantene av landet deres. På grunn av den tyske skyldfølelsen etter krigen har de aldri våget å frigjøre seg fullt og helt fra dette åket og bli den sterke og suverene makten som Tyskland alltid har vært tidligere i historien. De passivt aksepterer den amerikanske okkupasjonen av Tyskland (som aldri ble fullstendig avsluttet) selv om det ikke egentlig er nødvendig for dem. Dette kommer naturligvis ikke til å vare for evig. Det vil komme en dag da amerikanernes nærvær kastes ut av landet og man ruster opp for å styrke suvereniteten. Det ligger i den tyske naturen. Den tyske selvsikkerheten styrkes for hvert tiår. Ja. Og jeg vil hevde at USA i alle fall delvis har satt pris på denne manglende evnen til selvhevdelse fra europeisk hold. Amerika har hatt sterke ambisjoner når det gjelder å påvirke situasjonen rundt omkring i verden, og et sterkere og mer suverent Europa kan komme til å være mindre samarbeidsvillig. I motsetning til hva enkelte ser ut til å mene idag, er det ingen selvfølge at europeiske makter står på samme side som Amerika i en konflikt. Tenk på aksemaktene under forrige verdenskrig. Få allianser er evige. Svarer på resten av innspillene i denne debatten senere.
  14. En mann av krigeraristokratens karakter, som styres av heder og lojalitet, så ulikt billige politikerhorer. Ingen annen enn en sann Konge i overensstemmelse med den tradisjonelle europeiske forståelsen av tittelen er verdig til å herske. I Europa kan vi til en viss grad lære av Sveits' mer desentraliserte politiske system hvor folket har større mulighet til å påvirke enkeltspørsmål av stor betydning for landets utvikling, f.eks. innvandring. Vi kan også lære av den sterkt nasjonalkonservative orienteringen til bl.a. Ungarn. Så hvordan forklarer du sammenhengen mellom disse to postene? Du ville forstått det om du kjente til min helhetlige verdensanskuelse, og ikke bare stereotypier og fordommer. Men ja, jeg forstår at det ved første øyekast kan virke som en selvmotsigelse fra min side. Det at jeg sier at vi kan lære noe av Sveits, betyr ikke at jeg ser det sveitsiske systemet som ideelt eller mener at Norge skal kopiere dette systemet direkte. Jeg ser på det sveitsiske demokratiet som et ærligere system som reflekterer folkeviljen mer direkte enn systemet i Norge. Jeg mener at om man først skal ha demokrati, og ikke et gjennomgående anti-populistisk system slik som aristokrati eller absolutt monarki, så må folket delta mer aktivt og direkte i prosessen enn det som er tilfellet i Norge. Sveits befinner seg nærmere denne modellen. De har en stor grad av direkte grasrotdemokrati, og har en stor innflytelse over enkeltspørsmål, uavhengig av karrierepolitikernes forgodtbefinnende. Et godt eksempel på det er f.eks. da sveitserne nylig stemte for å begrense innvandringen fra EU drastisk. Men med det sagt, støtter jeg ikke direktedemokrati fullt og helt som nasjonalt styresett. Sveits' demokrati er overlegent Norges demokrati, og sånn sett ville Norge forbedret sitt demokrati om man lærte av Sveits. Men demokrati vil aldri være den mest overlegne styreformen i en stor stat. Genuint demokrati (altså ikke skinndemokrati som i Norge) fungerer aller best i småskala, organiske fellesskap, ikke på massenivå. (Genuint demokrati baseres på den opprinnelige athenske modellen). Det jeg selv ser for meg, vil være en sterk og autoritær, men liten, statsmakt som tar hånd om de aller mest tungtveiende spørsmålene av nasjonal betydning, ledet av en konge som høyeste autoritet. Denne statsmakten skal ikke rote i hver minste ubetydelige detalj, slik som i de moderne vestlige stater. Slik detaljregulering av alt kan utvilsomt betegnes som totalitarisme. (Ja, Norges system er totalitært.) Derfor ser jeg gjerne at det implementeres en større grad av kommunitært direktedemokrati på lavere administrative nivåer, hvor borgerne har et større politisk ansvar, og regjeringen mindre ansvar. Jeg vil ha mer autoritarisme (ikke det samme som totalitarisme) på det høyeste statsnivået, men denne autoriteten fokuserer kun på grand politics, mens jeg vil ha mer organisk direktedemokrati på lavere nivåer. En blanding av tradisjonell regal autoritet og subsidiaritet - alt organisert i en organisk og hierarkisk helhet.
  15. Det er vel et spørsmål om perspektiv. Selv mener jeg at NATO er skadelig for Norge og at den rollen alliansen har spilt i mange år nå er helt forkastelig og avskyelig. Jeg har forklart mitt synspunkt på det temmelig godt i førsteposten. Hvorfor skal vi ta "større ansvar" innenfor dette forkastelige samarbeidet? USA kan beskytte sine geopolitiske interesser og gjennomføre eventuelle syke krigseventyr på egen hånd. Ja, Europa må ta større ansvar, men vi må ta større ansvar utenfor NATO. Slik kan vi også motarbeide USAs galskap mer direkte og tydelig uten at dette sees som svik eller lojalitetsbrist. Ja. Her finnes det rom for militær opprustning. Spørsmålet er hvorvidt USA vil tolerere at f.eks. Tyskland ruster opp forsvaret? Nasjonen er fortsatt halvveis okkupert av USA, med tusenvis av amerikanske soldater stasjonert på tysk jord og haugevis av amerikanske militærbaser. På tide å gjøre en slutt på det. Det er mye Norge kan gjøre for å forbedre sitt forsvar og bli mindre avhengig av NATO, også. Med vår kystlinje burde vi egentlig skaffe oss en mye mektigere marine enn vi har idag. Nasjonal suverenitet er ingenting uten makt til å forsvare den med. "Betalingsviljen"? USA har fått nok militær hjelp av oss som det er, uten at det har ført til noe annet enn elendighet. Det finnes ingen grunn til at norsk sikkerhetspolitikk "må" basere seg på et samarbeid med USA og NATO. Disse mantraene som gjentas til tid og utid er kun amerikansk skrekkpropaganda.
  16. Tja. Det blir jo faktisk konsekvensen i praksis, om man prioriterer andre militære allianser over det nordiske samarbeidet. Jeg mener faktisk at formuleringen er objektiv. Men om du ikke er fornøyd med det alternativet, kan du jo velge "Annet."
  17. Postet en noe kortere versjon versjon av denne kommentaren i en annen tråd, men fikk ingen feedback, kanskje fordi det var en tanke off-topic. Dedikerer en egen tråd til emnet istedet. Dette var opprinnelig en respons til påstander om at Norge er "avhengig" av å være alliert med det USA-dominerte NATO. Min tese er det stikk motsatte, dvs. at Norges og i bredere forstand Europas forsvarsallianse med USA manifestert i NATO har utspilt sin opprinnelige rolle, og idag ikke bare er en unødvendighet som står i veien for mer optimale strategiske løsninger for Europa, men som dessuten er direkte skadelig for europeiske interesser. Etter andre verdenskrig var det europeiske kontinent dominert av to motpoler: Amerikas hegemoni rådet i vest, og Soviet-Russlands hegemoni i øst. NATO's eksistens ble under denne tiden rettferdiggjort som et forsvar mot den overhengende faren som var Soviet-kommunistenes imperialistiske ambisjoner. Man mente, med en viss riktighet, at Europa var avhengig av USAs hjelp for å stå imot presset fra Soviet. For tredjeposisjonister og sanne Europavenner, som alltid har sett med skepsis (om ikke med direkte fiendtlighet) på Amerika, var valget om underdanighet i forhold til USA eller Soviet et spørsmål om pest eller kolera. Men de fleste var nok likevel enige om at nesten alt annet var å foretrekke over det hardtotalitære kommunistiske Soviet som hadde påført europeiske folk så mye lidelse og barbari, enten det er snakk om folkemordet på ukrainerne (Holodomor), massevoldtektene av tyske kvinner eller deportasjonen av opposisjonelle til gulagleirene. På toppen av det hele kom problematikken vedrørende et langt mindre effektivt økonomisk system. Når alt kom til alt kunne man godt forstå hvorfor NATO-pakten med USA på denne tiden fremstod som et mer fornuftig alternativ. Men disse tider er over. Jernteppet som brutalt hadde delt Europa i to fiendtlige deler - øst og vest, kapitalistisk og kommunistisk - som et resultat av andre verdenskrigs utfall, er borte. Tyskland, Europas hjerte, er forent... og Europa er forent. Europa har reist seg opp fra ruinene og blitt en sterk økonomisk kraft så god som noen. Men det finnes i Europa et gedigent potensiale til å bli så mye mer enn det - et potensiale til å bli en sterk geopolitisk og militær aktør uavhengig av amerikansk innflytelse. Mange mener at EU idag fungerer som en marionett for Amerikas geopolitiske interesser, og selv om denne påstanden kan sies å være noe simplistisk, er det likevel mye sannhet i det. Den Europeiske Union har ført med seg både fordeler og ulemper, men den har sviktet når det gjelder å presentere et sterkt og forenende utenriks- og geopolitisk imperativ til Europa som er genuint europeisk, ikke en effekt av Amerikas strategier og ambisjoner. En av Europaunionens største feilgrep har vært å fokusere altfor sterkt på økonomisk ensretting og detaljstyring av mindre viktige områder (noe som idag skaper sterk motstand mot unionen - se f.eks. hvordan EU-motstanderne i Front National ble Frankrikes største parti og UK Independence Party ble Storbritannias største parti i valget til EU-parlamentet), mens viljen til å være en geopolitisk og militær aktør som med styrke kan hevde Europas interesser, er så godt som fraværende. Istedet blir det til at Europa kretser rundt det amerikanske imperiets sol. Det viktigste symbolet for det er NATO. NATO må avvikles - hver eneste amerikanske base og all amerikansk militær nærvær skal drives bort fra europeisk mark. Jeg har ikke noe imot militære allianser mellom ulike stater i og for seg, men NATO har utspilt sin opprinnelige rolle og bør erstattes av noe annet. Den offensive, imperialistiske angrepsstyrken NATO er blitt transformert til er ikke noe Norge eller Europa har noe egentlig behov for. Våre NATO-aktiviteter sammenvever Europas agenda med en destruktiv amerikansk global agenda som hates av de fleste ikke-vestlige nasjoner på denne planet. Dette er svært harmfullt for utviklingen av en egen europeisk vilje, et eget europeisk renomme og en egen europeisk agenda. Europa må slutte å tro på Amerikas slu løgner om at våre interesser er ett med deres. Amerika er et imperium i seg selv, en ledende verdensmakt. Istedenfor å være sammenflettet med og dominert av USAs utenrikspolitiske interesser, bør Europa fungere som en balanserende motpol til USA. Ideen om "Vesten", en kamuflasje for amerikansk verdenshegemoni, må knuses. Vesten skal erstattes av Europa. Amerika i vest, Russland i øst, og Europa i midten, som en egen militær supermakt - motpol til både amerikanske og russiske interesser. Aldri mer skal Europa deles opp som et kakestykke mellom vestlig-amerikansk dominans og russisk dominans, slik som situasjonen var i kjølvannet av andre verdenskrig. Amerikas imperiale agenda er en 'unipolar' verdensorden som domineres av en supermakt, en akse. Mot dette skal vi stille det multipolare konsept, hvor Amerikansk innflytelse balanseres av alt flere uavhengige maktblokker - en av disse maktblokkene skal være Europa, hvis mål er å være istand til å stille seg på tvers av amerikanske interesser, russiske interesser, og mulige andre supermakter som måtte forsøke å dominere Europas egen interesse. Europeismen mot atlantisismen! Uforpliktende samarbeid med USA er ikke nødvendigvis et problem. Gode relasjoner med andre supermakter må man alltid søke etter. Men for å ha et samarbeid med USA som er til alles beste, er det viktig at man ser USA for hva det er: Et eget imperium med en egen geopolitisk interesse som langt ifra er ensbetydende med Europa. For at et samarbeid med objektivt og fritt europeisk perspektiv skal være mulig med USA, kan vi ikke være sammenfiltret med en militær organisasjon som historisk sett har hatt Amerika som hovedaktør og mest tungtveiende makt. NATO er et hinder i veien for oppbyggingen av en fri europeisk vilje som kan møte Amerika som en likeverdig og jevnbyrdig. Men kan ikke det samme sies om de ulike nasjoner innad i Europa? Har ikke disse også egne interesser som ikke nødvendigvis overensstemmer perfekt med hverandre? Jo, det er sant. Men ingen av disse statene har spesielt gode forutsetninger til å måle seg i styrke med store imperielignende stater som USA og Russland idag. En europeisk maktblokk i midten av Amerika og Russland, for å balansere de begge, faller seg som noe naturlig, og er et rasjonelt alternativ for de ulike europeiske nasjoner. Hva må gjøres for å realisere denne ideen, om et "Imperium Europa" om du vil? 1. Alle europeiske stater ut av NATO. Utvis Amerikas militære nærvær fra europeiske territorier. 2. Etabler en ny europeisk forsvarsallianse hvor USA ekskluderes. 3. Denne alliansen skal utelukkende tjene Europas mest grunnleggende forsvarsinteresser,intet annet. Blodige imperialistiske korstog i fjerne land for "demokrati" og "menneskerettigheter" og annen galskap kommer ikke på tale. Alliansen skal tjene Europa, og bare Europa. Flere og flere europeere har idag fått nok av Amerikas arroganse og mangelen på ryggrad og integritet blant de marionetter de har kjøpt seg blant politikerhorer i Europa. Europa behøver ikke noen hjelp fra USA, like lite som de egentlig behøver hjelp fra oss. Europa har en ekstremt sterk økonomi, vi har allerede flere stater med sterkt forsvar (inkludert atomvåpen), og dette kan vi med fordel bygge videre på i en fremtidig, uavhengig forsvarsunion for europeere og bare europeere. Et sterkt Europa som er villig til å stille seg opp mot USA og som er istand til å overkjøre amerikanske interesser om nødvendig, er noe av det amerikanerne frykter aller mest, for det betyr enda en spiker i kisten for Amerikas unipolare geopolitiske ambisjoner. For USA må EU gjerne ha en god økonomi, men en sterk utenrikspolitisk vilje støttet av en sterk militærmakt totalt adskilt fra amerikanske aktiviteter skremmer dem. Det er på tide nå. Amerika har vist at de ikke klarer av rollen som ledende supermakt uten å kaste all respekt og fornuft overbord. La denne tid definitivt være over og ut. Det er på tide at Europa tar tilbake sin rettmessige historiske identitet som Amerikas storebror, ikke lillebror. Aldri mer skal vi være et underdanig verktøy for amerikansk global imperialisme. Mange av de fremvoksende europeiske nasjonalistpartiene ser positivt på lignende ideer som de jeg la frem ovenfor. Det er stor sjanse for at flere av disse partiene kommer til å definere Europas fremtid. Front National er f.eks. det største partiet i Frankrike nå, og det fjerde største europeiske partiet i EU-parlamentet. De vil ta Frankrike ut av NATO. Det har i visse europeiske kretser vært mye prat om en Paris-Berlin-Moskva akse mot amerikansk dominans. Mye kan skje i fremtiden, og NATO vil før eller siden erklæres dødt. Men hva kan Norge gjøre om vi velger å gå ut av NATO idag, før en slik europeisk militær allianse som motpol til USA er realisert? Vi kan f.eks. alliere oss med Sverige og Finland, som begge står utenfor NATO, og forsøke å få til en sterk nordisk forsvarsallianse som et alternativ til NATO. Et annet tragisk aspekt ved Norges deltagelse i NATO er at det fører til en nedprioritering av det nordiske samarbeidet, som egentlig ligger oss mye nærmere som historiske brødrenasjoner. Dette kommer til uttrykk ikke bare ved at det formelle samarbeidet mellom oss er mye svakere enn det kunne vært, men gjennom enkeltepisoder som da Norge valgte å kjøpe nye jagerfly fra USA og forkastet det svenske alternativet. (Nåvel, det finnes det en hel tråd om på dette forumet, så la oss ikke fokusere på det her.) Veien fremover er i alle fall tydelig nok. To av våre nordiske brødrenasjoner står allerede utenfor NATO. La oss gå samme vei som dem, og gjenforenes i et sterkt nordisk samarbeid frem til tiden er moden for at Norden blir en aktør i den nye europeiske alliansen frigjort fra amerikansk hegemonisk innflytelse. Magna Europa est patria nostra.
  18. Blankt. Ingen av dem. Vanskelig å velge, men muligvis Arbeiderpartiet. En mann av krigeraristokratens karakter, som styres av heder og lojalitet, så ulikt billige politikerhorer. Ingen annen enn en sann Konge i overensstemmelse med den tradisjonelle europeiske forståelsen av tittelen er verdig til å herske. Ingen. Jeg hører ikke hjemme noe sted i det etablerte norske politiske landskapet, men i en bredere sammenheng, hører jeg hjemme et reaksjonært sted til høyre for fascismen. http://www.arktos.com/julius-evola-fascism-viewed-from-the-right.html http://www.juliusevola.com/julius_evola/texts/MenAmongtheRuins.pdf I Europa kan vi til en viss grad lære av Sveits' mer desentraliserte politiske system hvor folket har større mulighet til å påvirke enkeltspørsmål av stor betydning for landets utvikling, f.eks. innvandring. Vi kan også lære av den sterkt nasjonalkonservative orienteringen til bl.a. Ungarn. Krysset av på nesten alt, da enten radikale forandringer eller mindre justeringer er nødvendig nesten overalt her til lands. Men utenriks- og forsvarspolitikk, innvandringspolitikk samt miljøpolitikk står aller høyest på agendaen. Er nok over gjennomsnittet interessert, men de store skjebnespørsmålene samt filosofien bak det hele interesserer meg mer enn små detaljer (grand politics vs. petty politics). De er uvesentlige. I det store og hele forandringer de ingenting til eller fra. Nei.
  19. Kjekt å kunne være enig med Wyrd av og til også. Geir Godt at vi er enige om det da. Jo flere nordmenn som uttrykker motstand mot slike barbariske angrepskriger med tvilsomme motiver og enda verre resultater, jo bedre. La meg bare understreke at disse holdningene ikke er noe nytt for meg, men noe jeg har argumentert konsekvent for i flere år, inkludert på dette forumet; og lignende holdninger er utbredt blant de aller fleste på min del av den politiske skalaen idag, fordi vi er så sterkt imot globalisme og imperialisme. Når det gjelder dette spørsmålet står man nærmere venstresiden enn den "mainstream" høyresiden.
  20. Godt poeng vedrørende Norges kystlinje. Hitler kalte ikke Norge Festung Norwegen for ingenting. Jeg ser et stort potensiale for kraftig militær opprustning av landets forsvar. Hvorfor ikke gå for å ha Europas mektigste marine? Sann nasjonal suverenitet hviler på fysisk makt. Norge bør ikke behøve å krype underdanig for det USA-dominerte NATO slik situasjonen er idag. Jeg har ikke noe imot militære allianser mellom ulike stater i og for seg, men NATO har utspilt sin opprinnelige rolle og bør erstattes av noe annet. Den offensive, imperialistiske angrepsstyrken NATO er blitt transformert til er ikke noe Norge eller Europa har noe egentlig behov for. Europa må slutte å tro på Amerikas slu løgner om at våre interesser er ett med deres. Amerika er et imperium i seg selv, en ledende verdensmakt. Istedenfor å være sammenflettet med og dominert av USAs utenrikspolitiske interesser, bør Europa fungere som en balanserende motpol til USA. Amerika i vest, Russland i øst, og Europa i midten, som en egen militær supermakt - motpol til både amerikanske og russiske interesser. Aldri mer skal Europa deles opp som et kakestykke mellom vestlig-amerikansk dominans og russisk dominans, slik som situasjonen var i kjølvannet av andre verdenskrig. Hva må gjøres for å realisere denne ideen? 1. Alle europeiske stater ut av NATO. 2. Etabler en ny europeisk forsvarsallianse hvor USA ekskluderes. 3. Denne alliansen skal utelukkende tjene Europas mest grunnleggende forsvarsinteresser, intet annet. Europa behøver ikke noen hjelp fra USA, like lite som de egentlig behøver hjelp fra oss. Europa har en ekstremt sterk økonomi, vi har allerede flere stater med sterkt forsvar (inkludert atomvåpen), og dette kan vi med fordel bygge videre på i en fremtidig, uavhengig forsvarsunion for europeere og bare europeere. Et sterkt Europa som er villig til å stille seg opp mot USA og som er istand til å overkjøre amerikanske interesser om nødvendig, er noe av det amerikanerne frykter aller mest. Mange av de fremvoksende europeiske nasjonalistpartiene ser positivt på lignende ideer som de jeg la frem ovenfor. Det er stor sjanse for at flere av disse partiene kommer til å definere Europas fremtid. Front National er f.eks. det største partiet i Frankrike nå, og det fjerde største europeiske partiet i EU-parlamentet. De vil ta Frankrike ut av NATO. Det har i visse europeiske kretser vært mye prat om en Paris-Berlin-Moskva akse mot amerikansk dominans. Mye kan skje i fremtiden, og NATO vil før eller siden erklæres dødt. Men hva kan Norge gjøre om vi velger å gå ut av NATO idag, før en slik europeisk militær allianse som motpol til USA er realisert? Vi kan f.eks. alliere oss med Sverige og forsøke å få til en sterk nordisk forsvarsallianse som et alternativ til NATO, hvor vi drar med oss Finland og Danmark også. Ja. Vi burde begynne å lære av historien nå. Hver gang "Vesten" går inn og bomber i stykker et land for å bytte ut "regimet", blir resultatet verre enn det var før krigen. Tusenvis av uskyldige menn, kvinner og barn som dør eller får varige skader, både fysiske og psykologiske. Ødelagt økonomi og velferd. Så mye lidelse fordelt på så lite humanitær vinst. Man kan spørre seg selv: Var det verdt det? Mitt svar er nei. Aldri igjen! Vestens gave til Irak: http://rense.com/general64/du.htm http://rt.com/news/iraq-depleted-uranium-health-394/ http://www.globalresearch.ca/depleted-uranium-radioactive-contamination-in-iraq-an-overview/3116 http://www.ivaw.org/resources/depleted-uranium
  21. Folkemord oftest motiveres pga motstand til kultur eller rase blanding. Stolhet som ekskluderer andre individer bare pga sin etnisitet øker sjansen at folkemord begås Men ekskluderende gruppeidentiteter er en menneskelig realitet som alltid vil eksistere. Å ønske å utrydde noe så grunnleggende og essensielt for menneskets natur slik den er blitt formet av evolusjonen, vil bare lede til totalitarisme. Eneste måten å utrydde slike skillelinjer på, ville vært et hardcore globalt diktatur som kontrollerer hvert minste aspekt av tilværelsen. Er det det vi vil ha? Å aktivt jobbe for å utslette etniske skillelinjer, selv om den absolutte majoriteten av jordas befolkning neppe er interessert i dette, er også en form for folkemord. Den beste måten å unngå folkemord på er å jobbe for samforståelse mellom separate grupper, ikke å nekte ulike folkegrupper å ha en egen identitet. Identitet er alltid ekskluderende, men det faktum utelukker ikke at man kan føle en grunnleggende respekt for hverandre. Din egen virkelighetsfjerne fiendtlighet til dype menneskelige, evolusjonære realiteter løser ingenting. Det bare skaper nye problemer. Jøss. Du vil altså nekte mennesker å leve i sine egne kulturer og samfunn? Hva med oss som ønsker å leve i monokulturelle fellesskap? Skal vi sendes til Gulag fordi vi ikke passer inn i din fanatiske utopi hvor det bare eksisterer en stor grå, homogenisert global folkemasse av individualistiske konsumenter, de multinasjonale kapitalistenes drømmescenario? Hvorfor ikke bare akseptere at stammeidentitet er grunnleggende for mennesket, isteden for å prøve å omforme menneskenaturen til den nye Soviet-mannen? Selv er jeg riktignok rasist (dvs. at jeg anerkjenner eksistensen av ulike rasegrupper og verner om min egen), men har ingen problemer med å respektere mennesker av annen rase, kultur eller etnisitet av den grunn. Jeg kjenner f.eks. en iransk muslim og en inder som jeg respekterer mye mer enn mange nordmenn som jeg kjenner. Dette nettopp fordi de er så trygge i sin egen etno-kulturelle identitet. Jeg er dessuten mye mer tolerant overfor fremmede kulturer enn de fleste selvutnevnte "multikulturalister", for jeg aksepterer at fremmede kulturer kan være bygget på helt andre prinsipper enn de moderne vestlige, liberale prinsippene, uten å stå under oss i rang. Når jeg snakker om viktigheten av kulturelt mangfold, mener jeg det virkelig. Jeg snakker ikke bare om overfladiske, kosmetiske forskjeller, slik dere multikulturalister gjør, jeg snakker om dype, essensielle forskjeller. Dette prinsippet råder egentlig i de fleste samfunn, inkludert vårt eget. Eller når Norge slipper tusenvis av bomber over et land langt borte (Libya), ødelegger samfunnet og infrastrukturen deres og skaper massevis av ny lidelse, alt på grunn av fanatiske og dobbeltmoralske ideer om "demokrati" og "menneskerettigheter". Ja, se min kommentar ovenfor. Til dem som har påstått at folk ikke bruker rase om mennesker lengre. Her er et eksempel. Menneskeheten er ikke delt inn i raser. Kun rasister vil jeg påstå definerer det slik. Vi er kun en rase. Hvilke idioter påstår at rase/rasisme ikke brukes lengre?så lenge det finnes forskjeller i hudfarge, blir det rasisme Det der er som å si: Så lenge det eksisterer forskjeller i kjønn, så blir det sexisme. Eller kanskje: Så lenge det eksisterer ulike individer med en særegenhet, blir det mobbing. Din løsning på "rasisme", er altså å utrydde verdens biologiske mangfold samt folkegruppers rett til en etnisk og en kulturell identitet? Så tolerant.
  22. Ja, for teknologisk-vitenskapelig utvikling må jo gå hånd i hånd med globalisme, kulturmarxisme, kapitalisme og andre skadelige ideer som Vesten arrogant har forsøkt å prakke på resten av verden, og som nå fører til Vestens egen undergang? Selvsagt ikke. Japan, før de ble atombombet av amerikanske "menneskerettighetsforkjempere", var et utmerket eksempel på en stat som fikk til å kombinere teknologiske fremskritt med en sterkt tradisjonalistisk kulturell ånd. Samuraienes urgamle æreskodeks levde videre i piloter som bemannet toppmoderne krigsfly og med stolthet begikk kamikaze for deres sakrale keiser. Jeg forventer ikke at en vestlig kultursjåvinist som deg er istand til å fatte slik storhet, det blir nok for opphøyd, men det understreker at arkeofuturisme er mer enn en skrivebordkonstruksjon. De som fremmaner en tredje verdenskrig er dere som har startet krig mot verdens mangfold og vil tvinge alt inn i samme form, ikke vi som respekterer at vidt forskjellige nasjoner og sivilisasjoner kan eksistere på samme planet. Hutu-Tutsi: Folkemord er aldri bra, uansett hvordan det foregår. Japan og Kina: Selvsagt skal de få være stolte av hvem de er. Hater du japanere og kinesere? Motstand til raseblanding: På grunn av min kjærlighet til nordboeren og europeeren, mitt folk, ser jeg naturligvis helst at vi ikke blandes ut i en global smeltedigel. Det er litt artig at reaksjonært (uansett hva slags reaksjonærthet man snakker om) skal være likt "høyre". Makes sense, men det er litt moro Shruggie har for en gangs skyld rett. Om du ikke er reaksjonær og tror på tradisjonelle prinsipper som tydelig sosialt hierarki, et hierarki av verdier, et åndelig/religiøst referansepunkt for sivilisasjonen, etc, så befinner du deg ikke på høyresiden i begrepets mest essensielle, prinsipielle og opprinnelige betydning. Liberalister, f.eks., bør regnes som den opprinnelige venstresiden. Å betegne islamister som "høyreekstreme" er altså ikke helt feil. Dette betyr ikke at de sloss for samme sak som en europeisk "høyreekstrem" reaksjonær som meg, bare at vi føler mye av den samme avskyen mot den liberale moderniteten og tar utgangspunkt i det vi oppfatter som tradisjonelle prinsipper. Når det gjelder enkelte konkrete politiske spørsmål kan vi være absolutte motstandere. Merk at jeg, i motsetning til etablissementet, ikke benytter begrepet "høyreekstrem" i noen moralsk betydning. Det betyr bare at man er ekstremt langt til høyre for nåværende status quo, på samme måten som at status quo er ekstremt langt til venstre for oss. Bedømming av hvem som er "ondest", har mest "feil" og lignende har ingenting med saken å gjøre.
  23. Jeg tror du er litt feil ute her, altså. Man kan godt være prinsipiell tilhenger av monarki som politisk system (dvs., monarkist) uten å mene at hvilken som helst tulling er verdig til å være konge. I det scenariet du maler opp i ditt siterte innlegg, ville det vært stikk motsatt i realiteten: Monarkisten ville riktignok fremdeles støttet systemet, altså i prinsippet, men ville antagelig ha forkastet smugler-kongen ... mens rojalisten ville vært lojal til ham. Om rojalisten ikke hadde støttet denne "kongen", ville han ikke lenger vært rojalist, men han kunne godt vært ideologisk monarkist. Selv er jeg vel egentlig begge deler. Jeg sympatiserer med Kong Harald V og ser ingen grunn til å avskaffe ham til fordel for en republikk slik situasjonen er idag. Dette gjør meg til rojalist. Samtidig er jeg ideologisk sett mer hardcore monarkist enn 99% av alle rojalister i Norge. Hans-Hermann Hoppe beskrives faktisk som anarkokapitalist på wikipedia. Men den beskrivelsen kan jo muligens være feil. Jeg trodde det hentydet til at han tror på et totalt fritt marked. Man kan jo ha en "anarkisk" økonomi uten at staten er ikke-eksisterende. Det finnes en del gode argumenter nettopp for arvelige maktposisjoner. Det medfører gjerne langsiktig stabilitet og forutsigbarhet. Arvingen forberedes hele sitt liv, helt fra barndommen, for den oppgaven og den rollen som følger. En monark regjerer heller ikke 100% på egen hånd. Det vil alltid finnes en stor samling rådgivere og eksperter som kan hjelpe monarken å fatte de riktige beslutningene. Her finnes et godt og detaljert svar på en del vanlige innvendinger mot monarki som styreform: http://www.moreright.net/monarchy-faq/
  24. Vennligst forklar. Ja, hvilket er svært beundringsverdig. Et stolt og sant folk som ikke har solgt seg som horer til globalistene slik som visse vestlige folkegrupper holder på med. Fordi reisen dit ville vært for dyr for meg slik den økonomiske situasjonen er idag. Jeg må prioritere annet enn masse reiser til Asia for å "feire" diverse folkegrupper. Men jeg har en sterk akademisk interesse for asiatiske kulturer, så kanskje en slik reise blir aktuell en gang i fremtiden. Personlig er jeg sterkt imot den typen eurosentrisk ideologisk universalisme som hevder at bare en type samfunnsutvikling er riktig. Jeg setter stor pris på de folkeslagene som fortsatt eksisterer og tar vare på andre former for kultur og samfunn. Hvorfor skal alt på død og liv være identisk alle steder? Med det sagt, så tror jeg at tradisjonell etnisk identitet og tradisjonelle prinsipper godt kan sameksistere med teknologisk utvikling. Den franske statsviteren og ideologien Guillaume Faye betegnet dette som arkeofuturisme.
  25. Jeg forstår ikke hva du mener. Har jeg noengang sagt noe som kommer i nærheten av det der? Så om samer fokuserer på sin egen etniske tilhørighet og identitet, så er de automatisk nazister/nasjonalsosialister? Da har isåfall de fleste etniske grupper opp igjennom historiens gang vært nazister. Om noen er historieløs her, så er det vel deg. Aha, I see. Gammel nazipropaganda var jo iblant meget godt laget, med fin estetikk. Dog ser jeg ikke helt likheten mellom det og hjemmesiden til NU. Så der får vi være uenige. Jeg er vel litt allergisk mot de fleste "ismer". Nasjonalisme er ikke nødvendigvis nazisme. Men konformitetstanker og gruppetenking som forklaringer og i neste omgang begrunnelser for egen perfekthet i motsetning til andres mangel på kultur og sedlighet er for meg ganske skummelt, enten det kommer fra en muslim i UAE eller en nordmann i Norge. Det kan jeg godt forstå. Men når det gjelder meg personlig, og de politiske kretsene som jeg omgås med, blir dette en stråmann. Vi sympatiserer med alle etniske grupper som ønsker å forsvare sin egenart mot rotløs og homogeniserende globalisering samt assimilering i en global smeltedigel. Vi tar dog utgangspunkt i vår egen nordiske identitet, akkurat som at en perser/iraner vil ta utgangspunkt i sin persiske identitet, eller en han-kineser i sin han-kinesiske.
×
×
  • Create New...