Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Kjæresten min vil ha sex med søsteren sin


Anbefalte innlegg

At dere har barn sammen gjør jo ting ekstra vanskelig. Jeg mener at man i slike situasjoner må tenke på barnets beste.

Det er jeg absolutt enig i, barna kommer først. De kommer faktisk før ens egne følelsesmessige reaksjoner, fordi hvordan vil barna oppleve det, å bli fratatt sin far?

Det mener jeg er en vanskelig risiko-vurdering, men jeg skal forsøke å si litt om det.

At han er pedofil lover ikke spesielt godt for barna deres. De fleste overgrep skjer i nære relasjoner.

Mja, frasen "nære relasjoner" er litt misvisende - mitt inntrykk er at overgripere benytter seg av tillitsforhold til unge som de ikke er alt for nære. Dette går litt på "man skiter ikke i eget reir", eller sagt litt annerledes, den samme psykologien som ligger bak at søsken ikke (vanligvis) tenner 'spontant' på hverandre. Den hverdagslige relasjonen er for nær, det blir for "kameradisk", det blir mer vennskapsforhold...

At han er ærlig med deg om situasjonen vil jeg si er et pluss, men det er barna dine dere gambler med her.

Nå leker jeg riktignok litt djevelens advokat her (eller støttekontakt :p), men en vurdering av risiko må være fornuftig og sunn og reell.

Hva mener jeg med det?

Jo, jeg mener at risiko må HÅNDTERES (risk management).

Risiko kan IKKE elimineres, og vi er faktisk omgitt av risiko hver eneste dag. Tenk bare på biler og trafikk: Vi STOLER på at det overveldende flertallet av bilister som kjører i motsatt kjørebane, er ved sine fulle fem. Vi har ingen KONTROLL på det, men vi stoler på det, ikke minst fordi vi erfaringsmessig vet at det stemmer.

Og vi utsetter barna våre for den risikoen det innebærer, at våre antagelser stemmer for ti tusen av ti tusen bilister som vi passerer, hver eneste ukedag.

Men vi vet ikke hvor mange pedofile som finnes, vi vet ikke hvordan de opplever sin tiltrekning, og vi vet ikke hvor mange av dem som begår overgrep.

Det vi antar, er at rundt 1-2% av alle menn er tiltrukket pre-pubertale barn (pedofile). Sånn rundt 20-25% er tiltrukket pubertale barn (hebefile).

Dette selvsagt i varierende grad, og mange går igjennom livet med sin tiltrekning til unge som et skuldertrekk, og har null problemer med å innse at "det funker ikke".

Dette er ofte folk, tror jeg, som får seg sitt daglige brød og sier seg tilfreds med det.

Hvis han er villig til å ha sex med sin egen søster så har han jo ikke sperrer for å ha sex med nære familiemedlemmer. Vil han klare å holde seg unna datteren eller sønnen deres?

Tja.

Nå skal denne karen ha det, at han har vært ærlig og åpen.

Som jeg var litt inne på ovenfor, så mener jeg at risiko er noe man må håndtere, fordi en innstilling til å håndtere risiko bidrar mer til en minimering av risiko enn en innstilling til å håpe å ELIMINERE risiko, gjør. Tygg litt på den.

Igjen, så synes jeg det er veldig synd at man ikke får høre så mye ifra folk som opplever tiltrekninger til mindreårige, og som takler det hele greit.

Folk som opplever at ei lita jente setter seg på fanget, og trives veldig godt med å bli klappet og koset litt med. Folk som omgås barn på en helt grei og avslappet måte, og som barna faktisk trives ilag med.

Den evnen til å omgås barn med omtanke og oppriktig respekt, synes jeg ikke man skal ta ifra barna, uten saklig grunn.

Rent praktisk (i verste fall):

Hvis karen vet at han har et ønske om å stappe tissen sin opp i dåsa til ei lita jente, så javel da er den saken grei og all den tid vi alle er mennesker så er det kanskje best at mor bader veslejenta, gjerne sammen med far.

Og / eller at begge vet at etter at veslejenta har blitt badet og lest for og lagt i seng, så blir rett til sengs og skikkelig puling.

Viktig å ta praktiske hensyn.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja, det er selvfølgelig snakk om risikohåndtering. I risikohåndtering så er det gjerne snakk om en y og x-akse som består av sannsynlighet for at noe skal inntreffe på den ene aksen og alvorlighetsgrad av konsekvens på den andre.

 

Det er muligens liten risiko for overgrep (det har jeg ingen forutsetning for å uttale meg om), men konsekvensen er meget alvorlig. Hvor man befinner seg på disse aksene er det bare barnets mor som kan ta stilling til ettersom det er hun som vil sitte igjen med ansvaret.

 

Jeg er mener også at det i utgangspunktet ikke er noe galt i å være seksuelt tiltrukket av mindreårige eller familemedlemmer fordi jeg tror det ikke er noe man kan noe for. Men dette er noe man ikke trenger å ta hensyn til når man skal gjøre en risikovurdering i dette tilfellet siden det etter mitt skjønn ikke har noen innvirkning på nevnte x-y-akse.

 

Siden trådstarter skriver at den eneste grunnen til at hun fortsatt er sammen med fyren er at de har barn sammen så ønsker jeg å understreke at hun må ta denne vurderingen med utgangspunkt i hva som er barnas beste. Hun skal ikke ta hensyn til fars eller sine egne følelser, feks at far blir lei seg om hun drar.

 

Slik jeg ser på det så risikerer hun at eldstesønnen vil føle sorg ved å miste faren sin. Hvis barna vokser opp i et sunt og trygt hjem så tror jeg den sorgen vil være lett å håndtere. Ihvertfall om man ser på alternativet som da er å vokse opp i et hjem hvor mor er redd for at far utsetter barna for seksuelle overgrep og er utro med søstern sin.

Endret av ryback
  • Liker 1
Lenke til kommentar

La meg først si at jeg forstår dine tanker, og jeg forstår at det er en belastning å gå og bekymre seg.

 

Siden trådstarter skriver at den eneste grunnen til at hun fortsatt er sammen med fyren er at de har barn sammen så ønsker jeg å understreke at hun må ta denne vurderingen med utgangspunkt i hva som er barnas beste. Hun skal ikke ta hensyn til fars eller sine egne følelser, feks at far blir lei seg om hun drar.

 

Jo, men en far er også en ressursperson som bidrar positivt til barnas oppvekst.

Jeg er delvis litt tilhenger av å "la ting gå seg til", fordi folk endrer fokus og perspektiv over tid, og det som opprinnelig fremstod som vanskelig blir med årene bare en bagatell.

 

Barn har svært stort utbytte av en far, og jeg synes ikke at "bekymringer" eller følelsesmessig uro er saklig grunn god nok til å avskjære dem fra å vokse opp med en god pappa.

 

Hva hvis pappa aldri gjorde den minste lille ting galt, men tvert imot fungerte helt strålende som far, og mor gikk ifra ham og fikk byrden med å oppdra disse på egen hånd og de opplevde aldri en pålitelig og velfungerende og engasjert pappa?

Lenke til kommentar

La meg først si at jeg forstår dine tanker, og jeg forstår at det er en belastning å gå og bekymre seg.

 

Siden trådstarter skriver at den eneste grunnen til at hun fortsatt er sammen med fyren er at de har barn sammen så ønsker jeg å understreke at hun må ta denne vurderingen med utgangspunkt i hva som er barnas beste. Hun skal ikke ta hensyn til fars eller sine egne følelser, feks at far blir lei seg om hun drar.

 

Jo, men en far er også en ressursperson som bidrar positivt til barnas oppvekst.

Jeg er delvis litt tilhenger av å "la ting gå seg til", fordi folk endrer fokus og perspektiv over tid, og det som opprinnelig fremstod som vanskelig blir med årene bare en bagatell.

 

Barn har svært stort utbytte av en far, og jeg synes ikke at "bekymringer" eller følelsesmessig uro er saklig grunn god nok til å avskjære dem fra å vokse opp med en god pappa.

 

Hva hvis pappa aldri gjorde den minste lille ting galt, men tvert imot fungerte helt strålende som far, og mor gikk ifra ham og fikk byrden med å oppdra disse på egen hånd og de opplevde aldri en pålitelig og velfungerende og engasjert pappa?

 

Ja, da er man inne på risikovurderinger igjen og den vurderingen er det kun trådstarter som kan foreta. Det vi kan gjøre er å forsøke å gi generelle anbefalinger og innspill, slik blant annet du gjør. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, da er man inne på risikovurderinger igjen og den vurderingen er det kun trådstarter som kan foreta. Det vi kan gjøre er å forsøke å gi generelle anbefalinger og innspill, slik blant annet du gjør. :)

 

Jeppers.

Jeg er stor tilhenger av å ta en praktisk tilnærming til problemstillinger.

Og jeg synes at ting som oppleves vanskelig, fortjener en objektiv belysning fra flere sider. :w00t:

 

Jeg tror også at jeg ønsker å legge til, at jeg har en meget stor tro på individet, og enkelt-mennesker sine evner til fornuftige valg. Vi er i stor grad i kontroll av oss selv, og tanker og følelser er ikke ting som alene, dikterer hvilke valg vi tar. Vi har også sunn fornuft, og det er faktisk også slik at mennesker modnes og ting som man trodde var vanskelige for noen år siden er bare lekende lett idag.

Endret av VeitIkkeHva
Lenke til kommentar

derfor gå til en ekspert. internett gir så lite trøst

 

Problemet er bare det at eksperter er "profesjonelle", som blandt mange negative ting betyr at de baserer seg på ansvars-fraskrivning.

De følger sine rutiner, sine retningslinjer, og sine standarder.

 

Og tror du at det er mulig å klage på en psykolog / psykiater / sexolog? Glem det, seriøst.

 

Så det foregår ingen kvalitetssikring eller oppfølging av disse såkalte fagkyndige, og de kjører sitt eget løp.

Derfor har jeg trua på at det kunne vært mer gunstig for folk, å hørt hvordan andre opplevde ting, som en motvekt mot massemedia sin fremstilling om at alle er onde overgripere osv..

Lenke til kommentar

Jeg gjør det bare verre, men ut fra hva du beskriver, tør jeg gjette på at din kjæreste ikke har fortalt hele historien (som om den ikke var syk nok).

Enten er det fordi den i utgangspunktet er så forskrudd at hans egne forsvarsmekanismer har slått inn, ubevisst forteller han en parfymert historie av en mye verre situasjon.

Det kan også være at han bevisst forteller den historie som han tør, med forventningen om en respons som gir ham feedback på at hans egne tanker om usunnheten er riktig.

 

Jeg tror han i et større omfang selv har blitt utsatt for overgrep. Det som han kaller for "eksperimenter", kan godt være motvillig fra søsterens side, han kanskje var en overgriper selv.

 

Her er det bare en sak som gjelder, kyndig kvalifisert helsehjelp. Du må ha det med i beregningen at det på sikt kan gå ut over deres egne barn hvis ikke noe blir gjort.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

For noen måneder siden fortalte kjæresten min at da han og søsteren (som er 2 år eldre enn han) var barn hadde de eksperimentert med hverandre. Det gikk mest i at han slikket henne. Dette fortsatte inntil hun kom i purberteten i 12 års alderen. Jeg ble selvsagt litt småsjokka, men vet jo selv at det er veldig vanlig at søsken eksprimenterer. Jeg har selv en bror, men slikt har jeg ikke selv vært borti.

 

I etterkant av dette har det kommet fram at kjæresten min, (som nå er 24 år) fremdeles syntes at tanken på et seksuelt forhold til søsteren er opphissende. Han har inntrømmet at han ofte fantaserer om henne også når vi har sex. F.eks. hadde vi sex i dusjen litt spontant forleden. Han fortalte en stund etterpå at han hadde fantasert om at det var søsteren han hadde sex med i dusjen. Han har også sagt at han på et tidspunkt i vårt forhold sikkert kunne ha vært utro mot meg med søsteren og at han før har vurdert å spørre meg om å få ha sex med henne for å få henne ut av hodet.

 

Siden dette sluttet mellom de har han (da han og hun fremdeles bodde hjemme) befølt søsteren sin når hun sov, spionert på henne i dusjen og det viser seg at han, etter at han traff meg, ofte brukte en av trusene hennes til å runke i. (Vi traff hverandre da jeg var 17 og han 18)

 

Vi har vært sammen i 6 år og har 2 stk barn sammen. Det yngste barnet er 7 måneder (fikk vite dette etter at hun ble født). Fremdeles må jeg leve med at han innimellom fantaserer om søsteren når vi har sex. Jeg må leve med at han godt kunne tenkt seg å knulle søsteren om hun hadde ville. Dette handler ikke om at hun er pen og derfor er han tiltrukket, dette handler om at han vil ha sex med søsteren sin. Tanken på søsteren er opphissende.

 

Jeg er så usikker nå. Tanken på å tilbringe f.eks. julaften med min svigersøster er egentlig utenkelig da jeg vet at min kjære kanskje sitter å ser på hun med slikt i tankene. Herregud dette er tanten til mine barn!! Jeg har det helt jævlig med meg selv. Tenk at kjæresten min heller vil tenke på søsteren sin enn å "leve i nuet" med meg når vi har sex...

 

Noen tanker eller fine råd? Jeg er hjertesknus... Anonym poster: 2d81b864f3607277d0f6b1d5a42008ac

Hei! Hat lest nedover i tråden o plukket opp mer info om din mann.. Dette høres alvorlig ut, o slik jeg ser det har du barn å tenke på. Det med søsteren er jo ikke i nærheten så ille som det at hann tenner på små jenter. Og dere har en! Tenk når hun blir eldre! Tenk når tanker ikke lenger forblir tanker! O tenk hvor lettere det er å manipulere et barn, sitt eget en ei søster som nå er blitt voksen. Du sier at det er normalt at søsken eksperimenterer. Tror ikke det er normalt på DET novået der. Det er INGEN tvil

om at mannen din er syk. Hvis jeg var deg ville jeg tatt kontakt med en privat psykolog/psykiater og fortalt det du har fortalt nå - gjerne gå til to forskjellige og hør hva du får til svar. Uansett så er jeg sikker på at svaret blir: han trenger hjelp, og du og barna kan ikke hjelpe ham! Også er barna viktigere, viktigere enn han og viktigere enn alt annet.. Men spør en profesjonell. Jeg sier dette fordi je har kivserfaring og vet hvor lett det er å se forbi de mest sinnsyke og alvorlige tingene fordi kjørlighet gjør blind. Og selv var mamma sammen med pappa altfor lege fordi hin trodde det var vest for oss barna. Det var det ikke. Enkelte ting legger igjen sine spor. Og det kan bli vanskelig eller umulig å rette opp i det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Siden dette sluttet mellom de har han (da han og hun fremdeles bodde hjemme) befølt søsteren sin når hun sov, spionert på henne i dusjen og det viser seg at han, etter at han traff meg, ofte brukte en av trusene hennes til å runke i. (Vi traff hverandre da jeg var 17 og han 18)

Dette er da slettes ikke så unormalt.

 

Alle prøver mye sykt når hormonene raser, men det kan jo ha utviklet seg til en fetish. Hva med rollespill? Hvor du later som at du er søsteren hans? Slik at han kan leve ut fetishen sin, men enda tenner på 'deg'.

(hvis en hund tygger på noe den ikke skal tygge på, så erstatter du den tingen med noe annet som den KAN tygge på, hvis du skjønte metaforen?)

 

Jeg vet ikke, det er jo noe å tenke på.

 

Han sier at han ikke ønsker å ha disse tankene. At han vil bli kvitt de og det tror jeg jo på. Samtidig syntes det ikke det finnes en rimelig forklaring for å tenke på søsteren mens vi har sex. Jeg tenker jo at dersom han ikke vil ha tankene i hodet så stenger man de jo ute?? Man fullføre ikke samleie med kjæresten sin med søsteren i tankene dersom man ikke vil?

Også har vi jo 2 barn sammen. Det har jo en veldig stor betydning. Hadde vi ikke hatt de hadde jeg vært long gone av flere grunner... Anonym poster: 2d81b864f3607277d0f6b1d5a42008ac

Dere burde ikke skifte lag, eller skilles. Dere må håndtere problemene. For barna sin skyld. Dra til en psykolog som håndterer par? Eksteskapsrådgiver eller noe?

Tenk på alle de gode tidene dere har hatt sammen, tenk på hvor mye dere har vært igjennom. Tenk på det gode, tenk på det vonde. Jeg tror det gode veier opp for det dårlige.

 

Og hvis dere prøver i flere år og fikse problemet, og det enda ikke funker. I det minste lær dere å bo i det samme hus, tenk på ungene deres.

 

For guds skyld, tenk på ungene deres. Dere kan late som.

Endret av Bundy
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er ganske normalt at personer faller for slektninger de aldri har hatt kontakt med, altså skillt ved fødsel pga skillsmisse adopsjon eller lignende. Når de gjenforenes så oppstår følelser som blir overveldende og vanskelige å håndtere.

 

I "normale" familier så porsjoneres omtanke og kjærlighet ut over mange år og da oppstår ikke dette.

 

Syndromet har vel et navn også men det er vel ikke helt denne situasjonen mannen din er i da han har vokst opp med sin søster. Men det er mulig det er sammenlignbart uten at jeg kan svare på det.

Lenke til kommentar

Eg har alltid vært det man kaller for einstøing fram til eg fant samboeren min. så brukte mye tid forran pcen. begynte å se en del på porno og lastet ned incest filmer. begynte å tenne på tanken på at minnene eg hadde om søsteren min var når hun var når hun var liten. det var da eg begynte og "utforske" barneporno.

Studier viser at om man ser på mye porno vil man bli lei av "kjedelig/vanlig porno" og utforske nye områder som oppleves som mer spennende. Det har en direkte påvirkning på hjernen slik at om du er en hardcore-pornotitter er det stor sannsynlighet for at du gjerne ser på litt kinky/tabu ting.

Kan det være slik at du fortsatt ser på mye porno? Evt. føler et behov for å ta et steg lenger?

 

Dette er en fin video som beskriver problemet. Det er veldig mange menn som er sterkt avhengige av porno som påvirkere deres seksualliv, men også så mye mer også etterhvert som man må ha "kraftigere krutt" for å få noen tenning.

 

Tror ikke at dette nødvendigvis trenger å være roten til slike fantasier, men det kan muligens påvirke det til å være sterkere. Absolutt noe å sjekke ut.

 

http://youtu.be/wSF82AwSDiU

 

Ønsker dere i alle fall lykke til videre, og støtter Sulfurix i at dere må tenke på barna først. Jeg har ingen fordommer i form av at pedofili betyr automatisk overgriper.

Endret av Occi
Lenke til kommentar

Er det bare et spørsmål om han kommer til å begå overgrep eller ikke?

 

Kan man ikke tenke seg at seksuell tiltrekning gjør noe uheldig med relasjonen uansett? Kan man være følelsesmessig empatisk og spontan på en måte som passer noen som er fullstendig prisgitt deg, samtidig som man undertrykker seksuelle følelser?

Lenke til kommentar
  • 5 måneder senere...

Jeg tror, uten å ha lest gjennom hele tråden, at det i stor grad dreier seg mest om uttalte fantasier og at han mest av alt tenner på å få dele disse med deg som sin nærmeste. Og faktisk tror jeg du skal ta en god del av det han sier om sin søster med en klype salt og være litt kritisk til sannhetsgehalten i det han sier. Hadde du spurt søsteren direkte om dette var sant, er det langt i fra sikkert at dette stemmer. Dette sier jeg på ingen måte fordi jeg ikke tror at det kan ha skjedd, men fordi hans væremåte kan minne svært mye om min egen. Det meste av det jeg sa var løgn, og satset i det lengste på at det aldri ble sjekket opp i. Jeg kunne heller ikke si det bare var fantasier, for da hadde de plutselig ingen som helst effekt lenger, og jeg mistet mye av sex-lysten til den personen, med mindre de faktsik trodde at det var tilfellet. Ofte måtte jeg dra det lenger og lenger for å ha en slags utvikling, rett og slett fordi det i mitt hode ble gammelt og mindre spennende. Men igjen vil jeg presisere at svært lite av det som ble sagt hadde utspring i virkelige hendelser og svært lite var ting jeg fantaserte om på egen hånd eller som jeg så for meg at jeg skulle utføre i virkeligheten. Dette var utelukkende noe jeg tente på å fortelle om til hun jeg var med og det er en form for psykisk sex-spill.

 

Mye av det jeg snakket om var identisk med det som han har fortalt deg, og min kjæreste var i høy grad like bekymret for det mange påpeker i tråden både om grenser og i forhold til felles barn. På en side var det SVÆRT vanskelig og irriterende (faktisk) å måtte si den faktiske sannheten, for jeg visste at det ødelagte mye av det jeg tente på, men jeg var også livredd for at dette skulle føre til at hun laget en barriære mellom meg og ungene, eller at min nærkontakt med de skulle følges av skeptiske øyner når jeg inni mitt hode på ingen måte følte noe som helst seksuelt i forhold til de, og er ekstremt glad i de og vil aldri gjøre noe seksuelt med de. Så ja, det kan gå langt og det er i grunnen en form for psykisk sex-misbruk å holde på slik. Selv valgte jeg å ta steget i riktig retning og fortelle hun sannheten, og gi slipp på min egoistiske sex-verden. Jeg ble rett og slett for glad i min familie til at jeg ville ofre de for min til dels spesielle tilnærming til sex.

 

Igjen synes jeg folk overreagerer veldig her, og i mitt tilfelle mener jeg som sagt at du burde ta dette med en klype salt. Legg søsteren hans til FaceBook, og press han med at du har lyst å høre med henne om noe av dette er sant. Jeg for min del vet ganske godt hva han vil si til dette, og kan de fleste triksene. Han vil nok holde masken ganske lenge i håp om at han får beholde sine fanstasier ved å komme med ulike grunner for at du ikke kan gjøre dette. Om du kjører på videre og hans grunner ikke blir tatt til følge vil du se en mer og mer desperat person. For han vil på ingen måte at hans søster skal få vite at han har brukt henne i slike fantasier mot deg. Du vil derimot ødelegge svært mye om du faktisk spør henne, så bare gjør dette for å se om det kanskje ligger noe i det jeg sier.

 

At han runker med hennes undertøy er også bare en måte å bevise ovenfor deg at det ligger noe i det han sier, men det skjer kun hvis du er der. Så snart du ikke er tilstede er det ingen interesse for hans del. Tar tid å settte deg inn i tankegangen, men ut i fra likhetene i det som er skrevet med det jeg har holdt på med så slående at jeg tror dette kan være mye av det samme. Jeg mener i alle fall at du ikke skal gi opp, men heller gjøre deg opp en mening om dette er fantasier eller noe reelt, og deretter vurdere om det er noe du kan leve med eller om det er så ille at du ikke gidder mer.

 

Lykke til.

Lenke til kommentar

(PS: Har kun lest førstepost og ellers litt sporadisk. Denne diskusjonen om overgrip etc synes jeg virker litt off topic).

 

TS: jeg oppfatter det som at du er veldig voksen og forståelsesfull, og du prøver å få dette til å fungere på en eller annen måte. Det synes jeg er svært positivt for både dere og spesielt barna deres.

 

Det er nok ikke unormalt, i alle fall ikke unaturlig å ha slike tanker om sin søster, da spesielt ikke siden de hadde et så nært forhold som svært unge mennesker. Det er åpenbart at dere kan snakke ganske åpent og fritt om det meste, siden han har fortalt deg alle disse mer tabubelagte hemmelighetene om seg selv.

 

Han bør kunne forstå at dette er noe du ikke synes er greit, og at det påvirker forholdet deres. Hvis du ikke allerede har fortalt han det, bør dét være første steg. Kanskje han tror at du ikke har noe imot det, at han f.eks. fantaserer om henne når dere har sex. Det blir helt feil at du skal bli nødt til å bare "leve med" dette, mens han ikke bryr seg om hvordan det påvirker deg.

 

Har du vurdert å introdusere ham for en psykolog/sexolog/samlivsrådgiver eller annen fagekspert som er mer spesifikt rettet mot slike problemstillinger? Han kunne snakket med noen (som har peiling) om alt dette, finne roten til hvorfor og hvordan ting henger sammen, og kanskje han kan legge tankene for søsteren bak seg. Om ikke annet kan han kanskje finne en måte å "takle"/ignorere tankene sine. Jeg synes det er bedre at det er han som prøver å finne en løsning på "problemet" sitt (sett i lys av forholdet deres), enn at du skal gjøre det, hvis du forstår.

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...