Gå til innhold

Hvorfor tror du ikke på gud?


Anbefalte innlegg

Gjest Bruker-95147

"Utfordringen" din tok jeg for meg i punkt 3. Du finner ikke en eneste løgn i min post.

 

å ja akkurat, men da kan du og dine tre intime venner ha en fortsatt fin tur dit dere hører hjemme!

 

how-to-spot-a-sinking-ship-640x430.jpg

 

Edit: Tar å kopierer inn bakvaskelsen slik at jeg har den for ettertiden, og det er mer enn komisk at det starter med en angivelse av kjøtthoder, for så å servere 3 helt åpenbare løgner eller hvis jeg er veldig snill; overdrivelser - og for å toppe haugen av avføring, får jaggu svineriet ett par likes, så da kan man konkludere med at klubben av lystløgnere består av minst 3 stk et eller annet 

 

Blant oss to, så er ikke jeg "kjøtthuet".

 

Sålangt har du gjort tre ting på denne trådens siste sider:

 

1. Hevdet at alle "kritikere" har en infantil instilling – innstillingen vi da snakker om er forventningen om empiriske data for empirisike påstander. Poppers vitenskapelige paradigme, om du vil, ellers ekstremt støttet av vitenskapsfilosofi.

 

2. Hevdet at alle personlige erfaringer om "Gud" peker på eksistensen av en og samme ting, men at ingen vet hva dette er. Naturen av denne påstanden er et klassisk argument fra ignoranse. Påstanden er også innholdstom; du kan ikke si noe om hva "Gud" er.

 

3. Påstått at et individ ikke kan bevise sin eksistens. Merk at du ikke benytter samme standarden som vi "kritikere" gjør ift. gudsspørsmålet, men omdefinerer individet til "selvet" eller "jeget" etter Descartes og beviset til logiske bevis i filosofien. Dette gjør du fordi du er uærlig, og vet at påstanden din ikke holder mål: Selvfølgelig kan vi bevise individets eksistens empirisk, det er latterlig enkelt.

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Joda, men de tilhører kun deg, så du kan anse dem som dine egne småkaker som du forsøker servere, og når ingen vil ha dem, forblir de dine

 

vel bekomme!

 

Hvis bare alle de overtroiske tenkte slik, og beholdt de forurense sølekakene sine for seg selv og ikke prøvde å stappe de ned i halsen på alle de møter hadde verden vært et flott sted.

 

Nei det var ikke et svar til deg, det var en generell betraktning om de religiøse generelt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Vel, men det stemmer jo som du sier, og hvis de resterende også holdt kjeften, ville det bli fred på jord. Men når det er sagt, så ser du ikke rekkevidden av det du svarer på, for hvis du ser på dine egne handlinger og hvor opphengt du er i "småkaker", så har du ikke skjønt hvordan du takker nei, fordi du gumler jo høylydt på alt mulig søtt du ..

 

:closedeyes:

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

Vel, men det stemmer jo som du sier, og hvis de resterende også holdt kjeften, ville det bli fred på jord. Men når det er sagt, så ser du ikke rekkevidden av det du svarer på, for hvis du ser på dine egne handlinger og hvor opphengt du er i "småkaker", så har du ikke skjønt hvordan du takker nei, fordi du gumler jo høylydt på alt mulig søtt du ..

 

:closedeyes:

 

Tåkefyrsten har talt. 

 

Kan vi nå komme tilbake til tema, som er hvorfor man ikke tror på gud?

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Fremdeles ingen løgner i innlegget. Du gjør forøvrig ingen en tjeneste i å snakke i tåke.

Jeg driter kjapt i tøvet ditt og du får det til evig tid, men jeg skal være såpass vennlig at du kan få litt

 

"

Akkosa Sutta: Insult

translated from the Pali by

Acharya Buddharakkhita

© 2006

Alternate translations: Thanissaro | Walshe

Alternate format: [suttaReadings.net icon]

Once the Blessed One was staying at Rajagaha in the Bamboo Grove near the Squirrels' Feeding Place. Now the brahman Akkosa Bharadvaja heard this: "The brahman Bharadvaja, it seems, has become a monk under the Great Monk Gotama." Angry and unhappy, he went to where the Blessed One was. Having approached the Blessed One, he abused and criticized the Blessed One in foul and harsh words. Thus reviled, the Blessed One spoke to the brahman Akkosa Bharadvaja: 'Well, brahman, do friends, confidants, relatives, kinsmen and guests visit you?"

 

"Yes, Gotama, sometimes friends, confidants, relatives, kinsmen and guests do visit me."

 

"Well, brahman, do you not offer them snacks or food or tidbits?"

 

"Yes, Gotama, sometimes I do offer them snacks or food or tidbits."

 

"But if, brahman, they do not accept it, who gets it?"

 

"If Gotama, they do not accept it, I get it back."

 

"Even so, brahman, you are abusing us who do not abuse, you are angry with us who do not get angry, you are quarreling with us who do not quarrel. All this of yours we don't accept. You alone, brahman, get it back; all this, brahman, belongs to you.

 

"When, brahman, one abuses back when abused, repays anger in kind, and quarrels back when quarreled with, this is called, brahman, associating with each other and exchanging mutually. This association and mutual exchange we do not engage in. Therefore you alone, brahman, get it back; all this, brahman, belongs to you."

 

"People, including the king, know the Venerable Gotama thus: 'The Monk Gotama is the Worthy One.' When does the Venerable Gotama become angry?"

 

Said the Buddha:

 

 

"Where is anger for one freed from anger,

Who is subdued and lives perfectly equanimous,

Who truly knowing is wholly freed,

Supremely tranquil and equipoised?

He who repays an angry man in kind

Is worse than the angry man;

Who does not repay anger in kind,

He alone wins the battle hard to win.

He promotes the weal of both,

His own, as well as of the other.

Knowing that the other man is angry,

He mindfully maintains his peace

And endures the anger of both,

His own, as well as of the other,

Even if the people ignorant of true wisdom

Consider him a fool thereby."

When the Lord proclaimed this, the brahman Akkosa Bharadvaja said this to the Blessed One: "Wonderful, indeed, O Venerable Gotama! Herewith I go to the Venerable Gotama for refuge, to his Teaching and to his Holy Order of Monks. Most venerable sir, may I have the privilege to receive at the hands of the revered Lord Gotama the initial monastic ordination and also the higher ordination of a bhikkhu."

 

And the brahman Akkosa Bharadvaja received at the hands of the Blessed One the initial monastic ordination and he also received the higher ordination of a bhikkhu. And within a short time of his ordination, the Venerable Akkosa Bharadvaja, living alone, secluded, diligent, zealous and unrelenting, reached that incomparable consummation of holiness for which sons of noble families, having totally abandoned the household life, take to the life of homelessness. With direct knowledge he realized the ultimate, then and there, and lived having access to it. He saw with his supernormal vision: "Ceased is rebirth, lived is the holy life, completed is the spiritual task and henceforth there is nothing higher to be achieved."

 

The Venerable Akkosa Bharadvaja, indeed, became one of the Arahats.

"

Lenke til kommentar

 

Fremdeles ingen løgner i innlegget. Du gjør forøvrig ingen en tjeneste i å snakke i tåke.

Jeg driter kjapt i tøvet ditt og du får det til evig tid, men jeg skal være såpass vennlig at du kan få litt

 

"

Akkosa Sutta: Insult

translated from the Pali by

Acharya Buddharakkhita

© 2006

Alternate translations: Thanissaro | Walshe

Alternate format: [suttaReadings.net icon]

Once the Blessed One was staying at Rajagaha in the Bamboo Grove near the Squirrels' Feeding Place. Now the brahman Akkosa Bharadvaja heard this: "The brahman Bharadvaja, it seems, has become a monk under the Great Monk Gotama." Angry and unhappy, he went to where the Blessed One was. Having approached the Blessed One, he abused and criticized the Blessed One in foul and harsh words. Thus reviled, the Blessed One spoke to the brahman Akkosa Bharadvaja: 'Well, brahman, do friends, confidants, relatives, kinsmen and guests visit you?"

 

"Yes, Gotama, sometimes friends, confidants, relatives, kinsmen and guests do visit me."

 

"Well, brahman, do you not offer them snacks or food or tidbits?"

 

"Yes, Gotama, sometimes I do offer them snacks or food or tidbits."

 

"But if, brahman, they do not accept it, who gets it?"

 

"If Gotama, they do not accept it, I get it back."

 

"Even so, brahman, you are abusing us who do not abuse, you are angry with us who do not get angry, you are quarreling with us who do not quarrel. All this of yours we don't accept. You alone, brahman, get it back; all this, brahman, belongs to you.

 

"When, brahman, one abuses back when abused, repays anger in kind, and quarrels back when quarreled with, this is called, brahman, associating with each other and exchanging mutually. This association and mutual exchange we do not engage in. Therefore you alone, brahman, get it back; all this, brahman, belongs to you."

 

"People, including the king, know the Venerable Gotama thus: 'The Monk Gotama is the Worthy One.' When does the Venerable Gotama become angry?"

 

Said the Buddha:

 

 

"Where is anger for one freed from anger,

Who is subdued and lives perfectly equanimous,

Who truly knowing is wholly freed,

Supremely tranquil and equipoised?

He who repays an angry man in kind

Is worse than the angry man;

Who does not repay anger in kind,

He alone wins the battle hard to win.

He promotes the weal of both,

His own, as well as of the other.

Knowing that the other man is angry,

He mindfully maintains his peace

And endures the anger of both,

His own, as well as of the other,

Even if the people ignorant of true wisdom

Consider him a fool thereby."

When the Lord proclaimed this, the brahman Akkosa Bharadvaja said this to the Blessed One: "Wonderful, indeed, O Venerable Gotama! Herewith I go to the Venerable Gotama for refuge, to his Teaching and to his Holy Order of Monks. Most venerable sir, may I have the privilege to receive at the hands of the revered Lord Gotama the initial monastic ordination and also the higher ordination of a bhikkhu."

 

And the brahman Akkosa Bharadvaja received at the hands of the Blessed One the initial monastic ordination and he also received the higher ordination of a bhikkhu. And within a short time of his ordination, the Venerable Akkosa Bharadvaja, living alone, secluded, diligent, zealous and unrelenting, reached that incomparable consummation of holiness for which sons of noble families, having totally abandoned the household life, take to the life of homelessness. With direct knowledge he realized the ultimate, then and there, and lived having access to it. He saw with his supernormal vision: "Ceased is rebirth, lived is the holy life, completed is the spiritual task and henceforth there is nothing higher to be achieved."

 

The Venerable Akkosa Bharadvaja, indeed, became one of the Arahats.

"

 

 

 

Forklar gjerne hvordan dette svadaet har noe som helst med tema å gjøre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Da foreslår jeg at vi starter på nytt. 

Spørsmålet fra trådstarter er altså som følger:

"Hvorfor tror du ikke på gud?"


Mitt svar er at så langt har ingen lagt fram tilstrekkelige bevis for gud(ers) eksistens. Derfor tror jeg ikke på påstanden om at gud(er) eksisterer. Det er den eneste grunnen jeg trenger. Av samme grunn tror jeg ikke på enhjørninger, tannfeen, julenissen, Satan, Zeus, Odin engler, vetter, troll osv.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, en frisk start trengs. Jeg forstår metta sitt poeng. Når du sier at du ikke tror på "gud", så er det et visst konsept du avviser. Når jeg sier at jeg ikke tror på gud så mener jeg i de fleste tilfeller Abrahams gud. Men jeg er til en viss grad av en ignostisk holdning, altså at det ikke gir mening å snakke om en guds eksistens dersom man ikke har definert denne guden. Men når jeg avviser eksistensen av en gitt gud så er det jo i bunn og grunn mitt konsept av denne guden jeg avviser. Eller mer korrekt; jeg avviser det konseptet jeg antar at motparten forfekter. Om min antagelse av motpartens konsept er riktig finner man ut av gjennom dialog. Hvis motparten sier at kaffekoppen sin er gud, så er jeg teist under den definisjenen av ordet "gud".

Lenke til kommentar

Jeg har forlengst forklart den personen at jeg avviser alle definasjoner av gud, da ingen har lagt fram tilstrekkelige beviser for noen guds eksistens. At en kompis påstår at kaffekoppen hans er gud, er ikke noe bevis. Men han har selsvagt full anledning til å legge fram de bevis han måtte ha slik at disse kan testes, etterprøves etc... dersom det så viser seg at kaffekoppen hans med overveldende sansynlighet er en gud, slik som f,eks evolusjon,eller at tyngdekraften eksisterer er bevist etc, ja så vil jeg selsvagt tro på det. Intil så skjer holder ikke jeg pusten.

Endret av rubj
Lenke til kommentar

Du misforstår. I mitt eksempel sier jeg ikke at kaffekoppen har "tradisjonelle gudstrekk". Jeg sier, i det tilfellet, at "kaffekopp" er synonymt med "gud". Jeg antar at du aksepterer eksistensen av kaffekopper, og du ville derfor også vært teist etter den definisjonen av konseptet gud. Polyteist attpåtil.

 

TL;DR: jeg tror dere snakker forbi hverandre, og hytter unødig med nevene.

Lenke til kommentar

Du misforstår. I mitt eksempel sier jeg ikke at kaffekoppen har "tradisjonelle gudstrekk". Jeg sier, i det tilfellet, at "kaffekopp" er synonymt med "gud". Jeg antar at du aksepterer eksistensen av kaffekopper, og du ville derfor også vært teist etter den definisjonen av konseptet gud. Polyteist attpåtil.

 

TL;DR: jeg tror dere snakker forbi hverandre, og hytter unødig med nevene.

 

Jeg tror selsvagt at kaffekopoper eksisterer. Men jeg tror ikke på at kaffekoppen er en gud. Dermed er jeg fremdeles ateist. Intil noen beviser at kaffekoppen er en gud, er den bare en kaffekopp. 

Yezidiene i Irak anser solen for å være en gud. Jeg annerkjenner solens eksistens, men jeg tror ikke på deres påstand om at solen er en gud. 

 

 

Endret av rubj
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...