Noen som har opplevd søvnparalyse?

[Lafro]

Hei.

 

Er litt fasinert over dette som kalles søvnparalyse. Den følelsen en har når en opplever dette. Har noen av dere opplevd dette, og hvordan føltes det? For min del får jeg frysninger over hele kroppen, føler en ond atmosfære i rommet (haha, merkelig men faktisk) og føler at noe trykker meg ned i sengen.

 

Parkerer dette emne her, siden det på en måte går under helse

 

Om søvnparalyse: http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8vnparalyse

 

Håper på litt respons her

[vaarblomst]

Ja, jeg opplevde søvnparalyse for første gang for en liten stund siden, og jeg kan kjenne igjen det du beskriver og følte om det. Jeg husker ikke akkurat hvilken dag det var, men jeg husker at det var et forferdelig tordenvær, og jeg er ekstremt fobisk for lyn. Jeg har kommet til den konklusjonen at jeg tror jeg fikk en slik søvnparalyse fordi jeg var så sliten etter å ha flere panikkanfall etter hverandre pga. tordenværet, men samtidig for redd til å slappe av nok til å sove "ordentlig/normalt". Jeg husker at jeg la meg med ansiktet inn mot veggen, jeg husker ikke akkurat hva som skjedde eller hva jeg så, men jeg husker godt den følelsen du beskriver, at man blir trykket mot sengen og at det er en "ond atmosfære". Jeg husker også at jeg var redd for at noen skulle "ta meg" (altså, drepe eller skade meg), og jeg ville derfor reise meg og løpe vekk fra sengen, men jeg klarte det ikke, pga. den trykkende følelsen. Jeg svevde mellom søvnparalyse og våken tilstand, jeg opplevde kortere søvnparalyser ca. tre-fire ganger den kvelden, med små mellomrom hvor jeg var våken og kunne bevege meg. Den siste gangen hørte jeg en fæl piping i øret, etterfulgt av stemmer som ropte på meg. (Stemmene til folk jeg kjenner.) Jeg syns det var så skremmende at jeg ikke klarte å sove igjen etterpå. Jeg satt oppe resten av natten, og hele dagen og hele neste natt før jeg turte å sove igjen.

[L4r5]

Søvnparalyse er helt jævlig.

Har opplevd å prøve å rope alt lungene mine klarer for å få kontakt med dama mi som ligger maks 30 cm fra meg, men alt jeg får frem er et stille "Mmmm".

Jeg er våken, men klarer ikke bevege meg. Klarer ikke snakke. Klarer ikke noen ting.

Av og til har jeg ligget slik til alarmen "vekker" meg skikkelig. Jeg trenger som regel en ytre faktor for å dra meg ut av det.

 

edit: Første gang jeg opplevde det var det spesielt skummelt. Etterhvert som jeg har lært å kjenne det igjen er det bare kjipt/irriterende/jævlig, men det skremmer meg ikke lenger.

Endret 15. juli 2012 av Daskemannen

[Lafro]

Stemmer! En veldig skremmende opplevelse. Føles veldig "ekte". Har opplevd dette flere ganger og er ikke like redd lenger når jeg opplever det. Veldig fasinerende hvordan det oppstår. Spesielt dette med den "onde" atmosfæren. Klarer ikke helt å skjønne det der Men, kan vel ikke forstå alt!

[L4r5]

Det verste er når drømmene blander seg med det ekte. Skyggen av treet på utsiden som blir klør osv.

Og man kan ikke løpe. Man kan ikke skrike. Man kan ikke noen ting. Man kan bare vente.

Endret 15. juli 2012 av Daskemannen

[Lafro]

Ja, nærmere paranormal aktivitet kommer ikke jeg

[vaarblomst]

-Innhold fjernet av bruker-

Endret 16. august 2012 av vaarblomst

[L4r5]

Jeg skjønner jævlig godt hvor historiene om "ufo-kidnappinger" kommer fra for å si det sånn. Og jeg tror ikke det handler om små grønne menn.

[Uderzo]

Var veldig ekkelt første gang. Men gangene etter det visste jeg godt hva det var for noe, og tok det kuli til jeg fikk kontrollen over kroppen, ikke panikkslagen som jeg var første gangen

 

Like morsomt hver gang jeg hører en tulling beskrive en utenomjordisk bortføring, men det de egentlig beskriver er søvnparalyse og minnene fra "romskipet" og lignende er minner plantet av en kvakksavler terapaut. Litt trist egentlig, de tror de har vært i verdensrommet, mens virkeligheten er litt kjedeligere

[L4r5]

En ting som har gjort det lettere for meg å kjenne igjen om det er ekte eller ikke er å se på armen min. Jeg prøver å løfte den. Og når det er paralyse blandet med drøm så ser jeg både armen min ligge stille OG at den løfter seg samtidig. Det blir på en måte dobbeltsyn, men likevel ikke. Klarer ikke helt forklare, men for meg er det et godt verktøy for å skille ting. Og om ikke det hjelper med situasjonen så klarer jeg på en måte å roe meg LITT ned med det hvertfall. Ikke helt da. Men gjør det lettere å vite hva man opplever ikke er (100%) ekte.

[Lafro]

Noen som har lest noe om hvorfor disse hendelsene oppleves skummelt. Ikke bare det at en ikke kan røre kroppen og slikt, men at det som treffer en i situasjonen er skumle mennesker, alien osv. med onde hensikter?

[Wakarimasen]

Har det en gang i mnd ca. Jeg blir virkelig aldri vant til det. Er så utrolig fælt å ligge der og tro at man er lam, stum og at noe er ute etter deg.

[L4r5]

Jeg opplevde det med ujevne mellomrom fra 3-4 år siden til ca. et år siden. Etter det har jeg heldigvis ikke opplevd det.

Jeg har mine ting å slite med og har gått gjennom en del forskjellige medisiner, men det har liksom vært på tvers av stress, rolige perioder, forskjellige medisiner og alt. Jeg vet ærlig talt ikke hva som har forandret seg. I mars begynte jeg på noen andre medisiner, men da hadde det allererede vært trekvart år uten en episode så tror ikke det bare er det.

[Skosåle]

Klarte å "paralysere" meg bevist her for litt siden. Etter at jeg leste noen tips om å få det til. For min del så var det en herlig og morsom opplevelse. Føltes veldig rart, men samtidig drit chill!

Vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. Synd det gikk over etter få sekunder, har heller ikke fått det til ved senere annledninger

[Hexafix]

Vet ikke om det kan kalles søvnparalyse men jeg har det slik at jeg ikke klarer å slappe av fordi jeg er redd for at det skal komme folk uten at jeg har noen grunn til å være redd for det.

 

Jeg klarer ikke å slappe av 100% før jeg går langt ut i skogen. Eller om natta for da sover alle og jeg kan jobbe i fred.

 

Det er også flere grunner til at jeg er søvn paralysert. Men hovedårsaken som er felles for oss alle er at det er mentalt.

 

Jeg har også en del fobier. Ikke bare for torden men ekstremregn som får konsekvenser og generelt klodens fremtid. Jeg må bli så sliten at jeg holder på å stupe før jeg får slappe av til å sove.

[Tåkefyrste]

Jeg har opplevd det en gang rett etter jeg våkna. Klarte ikke å røre en muskel i hele kroppen. Varte kanskje 2-3 sekunder så jeg rakk ikke å bli redd, men det er en helt utrolig rar følelse.

Følte ingen ond atmosfære eller stemmer slik noen av dere nevner. Jeg var lys våken men klarte ikke å røre meg, værre var det ikke.

 

Men slik piping og stemmer har jeg tatt meg selv i å oppleve rett før jeg sovner. Tror det skjer når du er halveis våken/halveis i søvne, og man hører ting som ikke eksisterer. Kan garantere at det ikke er noe overnaturlig eller unormalt over det.

[Hexafix]

Det verste er når drømmene blander seg med det ekte. Skyggen av treet på utsiden som blir klør osv.

Og man kan ikke løpe. Man kan ikke skrike. Man kan ikke noen ting. Man kan bare vente.

Akkurat, det er helt jævlig. (Unnskyld uttrykket.) Dette høre sikkert snålt ut, men for meg, så hadde tordenværet, altså lynet, utenfor på en måte "blitt til" en person eller noe som var ute etter å drepe meg, og jeg følte den var inne i huset mitt og ville drepe meg, men jeg kunne ikke skrike eller flykte eller røre på meg eller noen ting. (Ja, så redd er jeg får tordenvær/lyn.) Heldigvis opplevde jeg kun flere korte paralyser etter hverandre, og ikke en lang som varte hele kvelden/natten. Jeg vet ikke helt hva som dro meg ut av det de første gangene, men den siste gangen var det disse stemmene som ropte på meg mot slutten. Jeg blir fortsatt litt redd inni meg når jeg tenker på det og prøver å huske de stemmene. (Høres jeg helt psyko ut nå? Haha.)

Det hørtes ut som en heftig opplevelse men det er ikke godt å være redd og ha fobier. Det høres ut som du har full kontroll så jeg tviler sterkt på at du er psyko. Men jeg er også så sinnsykt redd for tordenvær også ekstremregn. Redd for at det skal gå ras osv. Redd for klimaendringer som faktisk er en realitet. Redd for klodens fremtid. Jo mer bevisst man er jo mer skremmende blir verden og miljøet rundt. Så det er vel noe i at de gale har det godt XP

 

Det jeg gjør dersom det blir skikkelig torden osv er å stikke fra der jeg bor. Jeg hater torden og ekstremregn fordi jeg hater å være redd og ikke ha mulighet til å få gjort noe annet enn å flykte. Jeg reiser da til venner som bor andre steder i landet eller på ferie.

 

Jeg har altså nesten konstant søvnparalyse. Den eneste måten jeg får slappe av til å få sove er når jeg reiser ut i skogen eller vet 100% sikkert at det ikke kommer folk selv om jeg ikke har grunn til å være redd. Komplisert og nå er jeg stressa fordi jeg egentlig må sove og skulle gjort det for 5 timer siden men det er bare om natta jeg kan jobbe og da vil jeg ikke sove så det kunne vært fint med en pause. Det ser ut til å bli en fin dag med tanke på været. Håper det aldri blir noe mer torden i sommer. Jeg unner ingen å føle frykt.

[Lafro]

Vet ikke om det kan kalles søvnparalyse men jeg har det slik at jeg ikke klarer å slappe av fordi jeg er redd for at det skal komme folk uten at jeg har noen grunn til å være redd for det.

 

Jeg klarer ikke å slappe av 100% før jeg går langt ut i skogen. Eller om natta for da sover alle og jeg kan jobbe i fred.

 

Det er også flere grunner til at jeg er søvn paralysert. Men hovedårsaken som er felles for oss alle er at det er mentalt.

 

Jeg har også en del fobier. Ikke bare for torden men ekstremregn som får konsekvenser og generelt klodens fremtid. Jeg må bli så sliten at jeg holder på å stupe før jeg får slappe av til å sove.

 

Du har nok misforstått litt hva søvnparalyse er for noe ja, men synd at du har det slikt :/

[KANE2009]

Jeg har kun hatt det en gang, men vet ikke hva som trigget det. Våknet på ryggen og kunne ikke bevege meg, skrike eller noe annet. Følte også at det var et eller annet ondt i rommet (men det føltes mer ut som noe paranormalt enn utenomjordiske vesener). For meg så fortsatte jeg bare å prøve å bevege beina helt til jeg til slutt fikk det til og da fortsatte jeg bare å bevege kroppen til jeg våknet rett og slett.

[Hexafix]

Jeg har kun hatt det en gang, men vet ikke hva som trigget det. Våknet på ryggen og kunne ikke bevege meg, skrike eller noe annet. Følte også at det var et eller annet ondt i rommet (men det føltes mer ut som noe paranormalt enn utenomjordiske vesener). For meg så fortsatte jeg bare å prøve å bevege beina helt til jeg til slutt fikk det til og da fortsatte jeg bare å bevege kroppen til jeg våknet rett og slett.

Akkurat det du beskriver her kjenner jeg meg igjen på. Har fått det 3-4 ganger i livet. Men jeg klarte ikke noe. Jeg kunne bare se ut i rommet og jeg kunne ikke bevege meg, skrike eller noe og det var skikkelig ekkelt og skremmende. Jeg sovnet igjen for så å våkne etter en stund alle gangene.