Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Multi utro kone. Hva gjør jeg?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Den natta etter å ha vært sammen i neten ti år fikk jeg til da mitt livs største sjokk.

Jeg tror hun fortalte alt da.

For 6 år siden [...] bekerftet at det var en annen som opptok tiden hennes.
Ting gikk seg til igjen og alt så bra ut helt til i fjor sommer. jeg ble da tipset om at hun hadde usedvanelig mye kontakt med en ny mann.

Døh, hva sier du? Skakk'e gi a en ny sjangs da? :shrug:

Lenke til kommentar

Vet du hva? Barn fortjener ikke å vokse opp med ulykkelige foreldre, foreldre som ikke kan stole på hverandre, foreldre som ikke viser respekt for hverandre og det forholdet de har. Ønsker du å gjøre dem en tjeneste, så viser du dem at man ikke skal godta å bli behandlet som dritt! For dersom barna dine ikke vet om utroskapen nå, så vet de garantert når ting ikke er helt som de skal. barn merker slikt på foreldrene sine. Og du kan regne med at de finner ut om utroskapen når de blir voksne, og er i egne forhold. Ønsker du at de skal tro at de må godta det dersom deres partner bedrar dem?

 

Min personlige mening er at å holde sammen for barna sin del er verdens dårligste grunn. Mamma og pappa gjorde det. De var aldri utro, voldelig eller plaget med alkohol- /narkotikaproblemer, men lykkelige sammen, det var de ikke. Og det merket jeg veldig godt...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vil føye meg til rekken av mennesker som uttrykker dyp medfølelse. Hva du har opplevd unner jeg ingen. Du er en helgen som har holdt ut så lenge som du har.

 

Din kone kommer til å være utro igjen. Hun har holdt på med dette i 25 år, og det har gått uten at hun har blitt "straffet" annet enn noen kjipe samtaler med deg. Slik du forklarer det virker det jo nesten også som om hun ønsker å bli oppdaget. Hun fortjener å føle seg like dritt som du har blitt behandlet. Det er eneste måten hun vil tenke seg om neste gang. Barna og et utvalg familie/venner bør få vite om det i alle fall en liten grad.

 

Det andre jeg ønsket å si, og grunnen til at jeg poster som anonym er at mor var utro når jeg og søstern var tenåringer. Vi merket at noe var galt, det var anspent stemning, flere ting som ikke gikk som vanlig. Mor og far trodde selv de klarte å holde masken godt. Dette gjorde at vi faktisk fant ut av det før vi ble fortalt det. Vi visste det før nærmeste venner og familie. Jeg har etterhvert flyttet ut, og bærer ikke lenger nag mot mor. Jeg får fortsatt veldig vondt av å tenke på hva far var igjennom.

 

Det værste jeg har gjort i mitt liv er å konfrontere foreldrene mine med at jeg og søstern visste at mor hadde vært utro.

 

Ikke vær naiv nok til å tro at dette ikke allerede har gått ut over barna. Ikke tro at det ikke kommer til å skje igjen om du "tillater" det. Anonym poster: b6dd1891ef262e17425aabcd46e2f7c2

Lenke til kommentar

Jeg tror dere bør gå hver deres vei. Det er mange andre som har et godt poeng med at kjerringa er notorisk utro og ikke kommer til å endre sin atferd når du gang på gang har tilgitt henne.

 

Du har tydeligvis holdt ut mye, men enhver person har et bristepunkt. Før eller siden, når det skjer et eller annet som gjør at du mister besinnelsen et lite sekund får du be til høyere makter om at barna dine ikke er i nærheten. Et raseriutbrudd kan være nok til å virkelig sette de på bakbeina og bli forvirra om hva som foregår. De forstår nok hva som foregår, til en viss grad. Tror ikke du de hadde hatt det mye bedre om pappaen deres fant seg ei stemamma som ikke fikk ham til å gå rundt og bite negler? Så pappa slapp å bli med til hundreogørten familierådgivere etc?

 

Jeg håper dere finner ut av det og at hun ikke kommer til å forsøke å sabotere samvær el for deg.

 

Vet du hva? Barn fortjener ikke å vokse opp med ulykkelige foreldre, foreldre som ikke kan stole på hverandre, foreldre som ikke viser respekt for hverandre og det forholdet de har. Ønsker du å gjøre dem en tjeneste, så viser du dem at man ikke skal godta å bli behandlet som dritt! For dersom barna dine ikke vet om utroskapen nå, så vet de garantert når ting ikke er helt som de skal. barn merker slikt på foreldrene sine. Og du kan regne med at de finner ut om utroskapen når de blir voksne, og er i egne forhold. Ønsker du at de skal tro at de må godta det dersom deres partner bedrar dem?

 

Min personlige mening er at å holde sammen for barna sin del er verdens dårligste grunn. Mamma og pappa gjorde det. De var aldri utro, voldelig eller plaget med alkohol- /narkotikaproblemer, men lykkelige sammen, det var de ikke. Og det merket jeg veldig godt...

 

Avslutningsvis har du et veldig godt poeng som jeg kjenner meg veldig godt igjen i.

Lenke til kommentar

Når det gjelder deg selv. Du må gjøre det du føler er best, men en kone som virkelig hadde elsket deg. Ville aldri gjort det som hun har gjort mot deg. Du bør flytte ut og ta med deg barna, synes jeg.

Jeg synes det er TS kone som burde flyttet ut. Hvorfor skal TS gå igjennom den jobben det er å flytte og har ikke barna rett på å bli boende på stedet de har vennene sine?

 

Jeg er enig med de andre at hun aldri vil endre seg og kommer til å være utro igjen. Slik jeg ser det så respekterer hun ikke TS og hun vet at han lar seg tråkke på. Kvinner som får lov til å tråkke på sin mann mister respekten for ham. Jeg forstår godt hvorfor han har latt seg tråkke på fordi han som mann ikke har et valg. Han har tenkt på barna og derfor satset på at ting ordner seg. Han vært en ekte mann og satt sine barn først. Dessverre kan TS ikke lengre la dette fortsette. Det er viktig å tenke at det er konen som ødelegger familien, ikke TS.

 

Dette scenarioet er min største frykt og jeg har all sympati med med TS. Vil at han skal vite at dette har ikke skjedd fordi han er en dårlig mann, men fordi hans kone er en dårlig person.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det blir ingenting annet enn antakelser. Uansett er det vanligste når et par skiller seg, at begge to flytter ut av boligen de hadde sammen og hver til sitt. Det er fordi ingen av dem alene har økonomi eller behov for et så stort hus. Sånn sett er det ingen som "sitter igjen" med huset. Men jeg vet så klart ikke hvor god økonomi trådstarter har.

Lenke til kommentar

Jeg tror skilsmisse kan vare ganske ille for små barn, men det går grenser.

 

Ditt forhold har oversteget den grensen for lenge siden. Fortell henne at du ikke kan stole på henne lenger og skaff deg skilsmisse. Hun vil være utro igjen. Jeg foreslår at du prøver å organisere en 50, 50 avtale om barna. Bare om hun nekter så kan du prøve å få full rett over barna.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Mistenker nok at du har med en narsissist og gjøre.

 

Kjenner i alle fall igjen projeksjonen av utroskapet (være sterkt imot det man selv gjør), samt det repeterende mønstret med påfølgende lovnader om å slutte til tross for en rekke konfrontasjoner med tilhørende innrømmelser etter en periode med benekting.

 

Hun har et bekreftelsesbehov som er for stort til at du kan dekke det alene, selv om man sosialt er bunnet og har barn.

 

Du kan jo lese mer her og se om du kjenner igjen flere personlighetstrekk;

http://no.wikipedia....etsforstyrrelse

 

Det er hardt å innse at dette sannsynligvis ikke kommer til å forandre seg

Problemet med tilgivelse på slike ting er at man kan føle man går tom etterhvert.

Det er en tøft psykologisk å svelge dette, men du har fått dyppet føttene dine i det før så du vet jo hva det handler om.

 

Om du ønsker å behandle dette kan du lese litt på denne websiden;

http://www.narcissis...-disorder-html/

 

Det stoffet de har samlet på nettsiden og det de har for salg holder et høyt faglig nivå og er praktisk anlagt. Er også endel stoff på www.sakkyndig.com og på http://samvak.tripod.com/

 

Det er mulig å behandle dette, men det kan krever mye innsats og vilje.

 

Jeg synes det er beundringsverdig at du tenker på barna i dette og svelger kameler selv, og skulle gjerne sett at hun så og forstod det perspektivet i forhold til hvor mye du egentlig ofrer for familien som hun også er en del av.

Endret av vidor
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dump that bitch!

Høres ut som du er ein veldig grei kar og får ikkje vansker med å finne deg ein ny, ung dame som kommer til å vere trofast.

Ho har vert utro så å si fra dag 1 i løpet av dokkes 25 år saman. Ho har løyd om det frå dag 1. Ho har lovet fleire gonger "no er det slutt, aldri meir". Og det har gjentatt seg igjen og igjen.

 

Kva er så anleis denne gongen? Kvifor skal ho plutselig slutte med hor no? Ingenting er anleis og ho kommert til å fortsette med det og fortsetter å lyge om det.

 

Eit anna tips eg kan gi, er å vere ærlig med ungene. Fortell at "mamma har vert utro".

For det første, så er unger ikkje dumme og dei forstår ting bedre enn mange "voksne" trur og dei setter pris på ærligheit.

For det andre, så vil dei ha forståelse, kvifor dokke går frå kvarandre.

Og sist, men ikkje minst, så vil dei vite, kven er synderen. Siden ho har løyd så mye til deg, skal ikkje du sjå bort i frå at ho finner på å fortelle til unger at "pappa var utro" eller "pappa er ikkje glad i mamma lenger og vil ha andre damer" og du ender opp som den slemme. Sett dokke ned begge to og fortell sanheita. Det vil både du og unger og forholdet deres tjene på!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...