[Løst] Utro

[Kratsom]

...

Endret 24. mars 2012 av Kratsom

[IntelAmdAti]

Dersom du er ærlig med henne om dette vil du ødelegge tilliten dere imellom og hun vil aldri stole på deg igjen.

 

Hvis du er uærlig og ikke snakker om det vil det ikke ødelegge tilliten i forholdet og dere kan fortsette å ha det godt sammen.

 

 

Det er tross alt snakk om en enkelthendelse som ikke skulle ha skjedd, det er best å bare glemme det og late som at det aldri skjedde... Bare glem det, ikke la en slik filleting bli en hump i veien for deg videre.

[Dr. Brodsky]

Du skal selvfølgelig ikke si noe. Du har oppført deg som en dritt, og kommer forhåpentligvis ikke til å gjøre det igjen. Det eneste du oppnår med å fortelle det til henne er en mulig forbedret samvittighet i tillegg til å ødelegge mer eller mindre alt dere har. Så ikke vær så egoistisk en gang til.

[bekimc]

Hun fortjener å vite det, gjør hun ikke? Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt det, også sett hvordan det hadde gått. Er det ment at det er dere to, så vil dere finne ut av noe bra noe. :-)

[tom waits for alice]

Dette er ikke en grusom hemmelighet. Det er en bommert, en dum, kjedelig og - ettersom man ser det - grov en, men grusom er den ikke. Annet enn for deg selv akkurat nå, selvsagt. Og det er en god ting. Du skal holde litt på den følelsen, for det er den som gjør at du kanskje behersker deg neste gang.

 

Du bygger ikke forholdet på en løgn om du ikke sier det, du bygger det fortsatt på de følelsene dere har for hverandre. De er ikke blitt mindre av dette. Men kanskje har det gjort deg mer ydmyk. Husk, nå har hun en solid bommert til gode, hva nå den skal være.

 

Grunnen til at det skjedde er, for å si det med Robin Williams, at vi gutter har to hoder, men bare blod nok til å drive ett av dem av gangen. Det tjener ingen hensikt å spekulere i noen dypere årsaker til dette. Man kan utmerket godt være dum uten at det er noen mening bak det. Det var ikke ment å skje, det skjedde, det var dumt og det bør ikke skje igjen.

 

Pycnopodia: Det er ikke best å bare glemme det. Men det er best å legge det pent på plass i den delen av hukommelsen som er reservert for tabbekvoten. Det hindrer at man gjør det for ofte.

 

bekimc: Det hun fortjener, er strengt tatt at det aldri hadde skjedd. Og så fortjener hun et lykkelig liv. Det kan de fortsatt få sammen om TS skjerper seg for framtiden. Klarer han ikke det, så fortjener hun å få vite.

 

Tabber gjør vi alle i et langt liv. Jeg har levd lenge nok til at tabbekvoten har blitt utvidet minst et par ganger. Jeg er ikke stolt av det, men jeg trøster meg med at jeg er blitt noen erfaringer rikere på den måten. Og så har jeg lest min Ibsen. De erfaringene deler jeg av når folk her på forumet forkynner den ideelle fordrings evangelium.

 

Geir

Endret 24. mars 2012 av tom waits for alice

[Hyd]

Kan ikke si meg mer enig med innlegget over. Når du skriver som du gjør TS så er ikke jeg i tvil om at dette må du takle som beskrevet i innlegget over

 

Håper det ikke skjer igjen.

[MRN]

Lese kommentarene først, så førsteposten.

 

Dette var da ikke så ille!

 

En av de få gangene hvor jeg kan bli med på hylekoret som sier "ikke si det" og alt det der. Det ordner seg.

[BuffyAnneSummers]

For å si det sånn så ville jeg gjerne ønsket at typen hadde sagt det hvis noe sånt hadde skjedd.. Hvorfor vil man kanskje spørre? Det er så såre enkelt at jeg vil vite. Jeg har lyst til å vite det hvis han har latt ei anna kjerring suge han, når han egentlig skulle vært helt min.

 

Greit, du vil ikke at hun skal få det vondt, og du har lyst på ett liv sammen med henne.. men er ikke dette noe som hun skal få lov til å velge selv?

Tenk også på at det er godt mulig at det vil ''komme frem'' en senere gang.. tror du hun hadde satt mer pris på å høre det fra andre eller deg? Eller at hun får vite dette etter å ha brukt flere år på forholdet deres, fått barn, kjøpt hus, kanskje en hund eller to, bygd ett liv sammen?

[Daniboy89]

Dette er ikke en grusom hemmelighet. Det er en bommert, en dum, kjedelig og - ettersom man ser det - grov en, men grusom er den ikke. Annet enn for deg selv akkurat nå, selvsagt. Og det er en god ting. Du skal holde litt på den følelsen, for det er den som gjør at du kanskje behersker deg neste gang.

 

Du bygger ikke forholdet på en løgn om du ikke sier det, du bygger det fortsatt på de følelsene dere har for hverandre. De er ikke blitt mindre av dette. Men kanskje har det gjort deg mer ydmyk. Husk, nå har hun en solid bommert til gode, hva nå den skal være.

 

Grunnen til at det skjedde er, for å si det med Robin Williams, at vi gutter har to hoder, men bare blod nok til å drive ett av dem av gangen. Det tjener ingen hensikt å spekulere i noen dypere årsaker til dette. Man kan utmerket godt være dum uten at det er noen mening bak det. Det var ikke ment å skje, det skjedde, det var dumt og det bør ikke skje igjen.

 

Pycnopodia: Det er ikke best å bare glemme det. Men det er best å legge det pent på plass i den delen av hukommelsen som er reservert for tabbekvoten. Det hindrer at man gjør det for ofte.

 

bekimc: Det hun fortjener, er strengt tatt at det aldri hadde skjedd. Og så fortjener hun et lykkelig liv. Det kan de fortsatt få sammen om TS skjerper seg for framtiden. Klarer han ikke det, så fortjener hun å få vite.

 

Tabber gjør vi alle i et langt liv. Jeg har levd lenge nok til at tabbekvoten har blitt utvidet minst et par ganger. Jeg er ikke stolt av det, men jeg trøster meg med at jeg er blitt noen erfaringer rikere på den måten. Og så har jeg lest min Ibsen. De erfaringene deler jeg av når folk her på forumet forkynner den ideelle fordrings evangelium.

 

Geir

Uenig der Geir. Tillit og lojalitet er kanskje noe av det viktigste i et forhold. Nå har denne karen vist alt han ikke er til å stole på. Har det skjedd en gang, kan det fort skje igjen. Hadde han sagt dette til samboeren sin, vært ærlig, lagt seg helt flat, ville hun ha mistet tilliten til kjæresten sin, og da mister forholdet to av de viktigste byggesteinene. Men han velger å lyve, da lyver han om at han er både tillitsfull og lojal.

Så jeg mener at i et forhold skal man være ærlig og åpen om alt, er jo bare å la vær å være utro eller gjøre noe annet dumt i fylla.. evt slutte å drikke om man mister kontrollen. Klarer man ikke det, fortjener man ikke en kjæreste.

[tom waits for alice]

For å si det sånn så ville jeg gjerne ønsket at typen hadde sagt det hvis noe sånt hadde skjedd.. Hvorfor vil man kanskje spørre? Det er så såre enkelt at jeg vil vite. Jeg har lyst til å vite det hvis han har latt ei anna kjerring suge han, når han egentlig skulle vært helt min.

Jeg vet mange mener det. Men som jeg sa i en annen tråd: "Ungdom må generellt slutte å føle eiendomsrett til hverandre." Eiesyke er fornavnet til Sjalusi, og det er ingen god egenskap. Dette er ikke anderledes enn alle trådene hvor gutter poster at "dama min flørtet med en annen på fest", og ensomme menns forumklubb roper "dropp henne" i kor.

 

Greit, du vil ikke at hun skal få det vondt, og du har lyst på ett liv sammen med henne.. men er ikke dette noe som hun skal få lov til å velge selv?

Ville du valgt anderledes på grunn av et enkelt feilgrep?

 

Tenk også på at det er godt mulig at det vil ''komme frem'' en senere gang.. tror du hun hadde satt mer pris på å høre det fra andre eller deg? Eller at hun får vite dette etter å ha brukt flere år på forholdet deres, fått barn, kjøpt hus, kanskje en hund eller to, bygd ett liv sammen?

Hun hadde sikkert ikke satt pris på det. Men tro meg, når man har brukt noen år på et forhold, har barn sammen og huslån sammen og bikkje og hele pakka, så tenker man anderledes. Hadde jeg hørt at kona hadde et sidesprang (det hadde hun antagelig ikke) for 28 år siden, før vi giftet oss, ville jeg satt meg ned i godstolen og tenkt som så: "I etterpåklokskapens lys, er alt det vi har opplevet sammen gjennom 27 års ekteskap, med tre barn, to barnebarn (så langt) og alt det andre noe jeg ville ofret på sjalusiens alter?" Svaret hadde vært nei. Men den gangen hadde det kanskje vært ja. For da visste jeg ikke hva jeg ville gått glipp av, og jeg var ung og dum. Selv om jeg allerede hadde lest Ibsen. Det er en skremmende tanke.

 

Uenig der Geir. Tillit og lojalitet er kanskje noe av det viktigste i et forhold. Nå har denne karen vist alt han ikke er til å stole på.

Nei, det har han ikke. Han har gjort en feil, og han angrer. For alt vi vet så øker dette hans lojalitet.

 

Ideen om at tillit er noe man gjør seg fortjent til i et forhold er farlig. Spør damene i burka som er uheldig å snur seg etter en veltrent ung mann på stranden så ektemannen ser det. Tillit er noe man har til sin partner, det er en følelse inni en selv, og den er positiv bare dersom den ikke kontrolleres av eiesyke.

 

Har det skjedd en gang, kan det fort skje igjen.

Og har det ikke skjedd før, kan det fort skje for første gang. Det er ikke noe mer korrekt å bruke "slippery slope"-argumenter her enn i andre sammenhenger.

 

Det er ingenting som tyder på at utroskap er vanedannende. De som er "serieutro" er gjerne slik i utgangspunktet, det er ikke slik at første gangen er et eksperiment som gir mersmak.

 

Hadde han sagt dette til samboeren sin, vært ærlig, lagt seg helt flat, ville hun ha mistet tilliten til kjæresten sin, og da mister forholdet to av de viktigste byggesteinene. Men han velger å lyve, da lyver han om at han er både tillitsfull og lojal.

Det er ikke sikkert at hun ville mistet tilliten til ham. Og hadde hun gjort det kunne det fort vært en avgjørelse ettertiden hadde gitt henne grunn til å angre på. Det vet vi ikke, det vet ikke hun, og det vet ikke han. Alt han vet er at han tror de kan få det bra sammen, og at han angrer så han har lyst til å melde seg inn i fremmedlegionen for å straffe seg selv.

 

Så jeg mener at i et forhold skal man være ærlig og åpen om alt, er jo bare å la vær å være utro eller gjøre noe annet dumt i fylla.. evt slutte å drikke om man mister kontrollen. Klarer man ikke det, fortjener man ikke en kjæreste.

Vi gjør alle noe dumt i livet. Å "bare la være" er lett å si når det ikke er en selv som braser uti det. Og hvem som "fortjener" en kjæreste er det slett ikke opp til hverken deg eller meg å avgjøre. Det får være opp til kjæresten. Og ideen om at den beslutningen skal være basert på "perfekt viten" er utopisk. Sånn er ikke livet, og jeg hadde nær sagt: Godt er det. For da hadde ingen vært gode nok for hverandre.

 

Ironisk nok hadde langt flere vært dårlige nok for hverandre, så i sum hadde ingenting vært anderledes, bortsett fra at man fikk flere grunner til å mislike hverandre.

 

Geir

Endret 24. mars 2012 av tom waits for alice

[BuffyAnneSummers]

Det handler ikke om å være eiersyk. Han er sin egen sjef, og får gjøre som han vil i bunn og grunn, men når du har lovet meg troskap så får du faen meg holde løftet ditt, eller i det minste la meg få vite det hvis du bryter det. Det å være i ett forhold er frivillig, og det for begge parter.

 

Jeg har heller aldri sagt noe sted at jeg hadde automatisk slått opp hvis jeg fikk vite at typen min var utro. Det tror jeg ærlig talt at jeg ikke hadde gjort på bakgrunn at vi faktisk er mennesker og feilbare, men jeg har uansett lyst til å vite om det. Om forholdet da skal fortsete etter at noen har vært utro er noe begge parter burde få velge selv, og burde ikke være noe den utroe parten skal få velge på egenhånd. Hun fortjener å vite, og hun fortjener å få velge selv, ikke at noen velger for henne.

 

Edit: Det handler også veldig mye om respekt for partneren din, person man angivelig skal elske og ville dele livet med. Respekter henne/han nok til å la dem få vite, og gjøre sitt eget valg.

 

Jeg hadde forresten tatt det som ett enormt svik hvis jeg hadde fått vite at mannen jeg hadde elsket i flere år og lagd ett liv sammen hadde vært utro for 15++ år siden. Ett forhold må bygges på ærlighet, uansett hvor stygg sannheten kan være.

Endret 25. mars 2012 av BuffyAnneSummers

[logaritmemannen]

**

Hva om sannheten sårer mer enn å ikke fortelle det? Bedre å leve i uvitenhet...?

 

______________________

 

Enkelte folk har for store forventninger til sin partner. Noen forventer at forholdet skal være rosenrødt hele tiden og at partneren er "perfekt"(og skal holde seg trofast). Men vi er mennesker, og mennesker gjør feil. At man er utro én gang gjør en ikke til en ond person, det er jo tross alt helheten som teller. Tror mange glemmer dette her.

[BuffyAnneSummers]

**

Hva om sannheten sårer mer enn å ikke fortelle det? Bedre å leve i uvitenhet...?

 

______________________

 

Enkelte folk har for store forventninger til sin partner. Noen forventer at forholdet skal være rosenrødt hele tiden og at partneren er "perfekt"(og skal holde seg trofast). Men vi er mennesker, og mennesker gjør feil. At man er utro én gang gjør en ikke til en ond person, det er jo tross alt helheten som teller. Tror mange glemmer dette her.

 

For min del vil jeg vite, uansett.

 

Man er mennesker, og mennesker er feilbare, og man er ikke nødvendigvis ond, MEN... om ett forhold skal fortsette da så må begge være enige i det etter utroskapen, mener nå jeg. Greit at man kan leve fint i uvitenhet om hva som har skjedd og sånt, men det er mer løgnen jeg reagerer på. Sviket. Som sagt så er det ikke heller mye respekt i det å ''velge'' for partneren på den måten.

[tom waits for alice]

Tro meg, det er mye i livet jeg gjerne skulle sluppet å vite. Ting som har tatt livslykken fra meg, for å holde meg til Ibsen. Inklusive ting som ble fortalt meg for å lette fortellerens samvittighet, uten at det gjorde meg noe godt.

 

Ga det meg et valg? Jovisst, eller rettere sagt, det lot omstendighetene velge for meg. For jeg er ikke hverken synsk eller alvitende, og kunne ikke overskue konsekvensene.

 

Jeg har stor forståelse for at ungdommen tenker i absolutter. Det gjorde jeg selv en gang, om enn politisk og ikke moralsk. Det var deilig å være i den alderen hvor vitebegjærligheten trumfet erkjennelsen av at det er en del ting jeg skulle ønske jeg ikke visste.

 

Idag tenker de unge absolutt om moral og ikke om politikk. Det er kanskje ett skritt frem og ett tilbake.

 

Den ideelle fordring gjør seg godt på film. Når Jack Nicholson planter øynene i Tom Cruise og sier "You can't handle the truth" er det et gnistrende filmøyeblikk. I et forhold gjør det mest vondt.

 

http://www.youtube.com/watch?v=5j2F4VcBmeo

 

Geir

[BuffyAnneSummers]

Du fikk ett valg, som alle andre burde få. Det å si at omstendighetene valgte for deg er å legge ansvaret over på andre enn deg selv.. man har alltid ett valg, og som jeg har sagt tidligere så tror jeg ikke at jeg hadde slått opp om jeg hadde blitt kjent med at noe lignende hadde skjedd med min type nettopp på grunn av at vi er feilbare. Alle gjør feil, men å lyve til meg og vise meg så lite respekt at han hadde latt meg lure i flere år om at han aldri i verden kunne vært utro (HANS ord, ikke mine) hadde jeg aldri kunne tilgi. At han har gjort en feil, en gang, er ingen verdens ting.

[tom waits for alice]

Hvorfor burde alle få det valget? Hva om et friskt menneske får valget mellom pest eller kolera?

 

Jeg legger ikke ansvaret på andre enn meg selv for de valgene jeg faktisk gjorde, jeg sier at noen ganger er man ikke herre over omstendighetene som fører til valget. "No man is an island, entire of itself." Og tiden har gitt meg forståelsen - det vi kaller etterpåklokskapen - for om disse valgene var gode eller dårlige. Ikke bare mine egne, men også andres. Den forståelsen hadde jeg ikke når valget ble tatt.

 

Jeg er sosialliberalist (liksom-liberalist) av ideologi, og tror på folks rett til å velge, inklusive å velge galt, så lenge det ikke går ut over andre. For å velge må man vite, og sånn sett burde jo alle tilgjengelig informasjon være på bordet til en hver tid, slik at valget var gjort på best mulig grunnlag. Det er et ideal.

 

Men livet er ikke ideelt, og vi mennesker er ikke bygget for å tåle uendelig med motgang. Det kan bli for mye "sannhet" til at vi takler det. Ikke fordi det er sant, eller løgn, men fordi vi trenger tid og ettertanke for å være rasjonelle. I øyeblikket er det ikke fornuften som avgjør, det er følelsene. Og de er ikke til å stole på.

 

At du tror du ikke ville slått opp synes jeg er positivt, det betyr at du ikke forventer at folk er ufeilbarlige. Men slike forventninger ser vi uttrykk for hele tiden her i kategorien. Du legger mye vekt på "løgnen" her. Dersom det at han gjorde en feil, en gang, ikke er noen verdens ting, hvorfor er der allikevel så viktig at det er verd å risikere forholdet for? Dersom det at han gjorde en feil, en gang, ikke er noen verdens ting, er det ikke det han gjør de neste 30 årene de er sammen som bør telle?

 

Hvorfor skal da følelsene i et gitt "sannhetens øyeblikk" avgjøre?

 

Geir

[BuffyAnneSummers]

Det at livet ikke er ideelt er ingen grunn for å ikke strebe etter å være ett godt menneske og en ærlig sjel.

 

Kan se den at mange hadde reagert med å bli helt fra seg og slå opp der og da, men det er egentlig å forvente kort etter når man får servert en slik nyhet. Da gir man dem tid til å tenke seg om, og hvis de selv ikke takler at partneren har gjort en slik feil så er det ingenting galt i å søke lykken ett annet sted. Jeg hadde nok ikke blitt så glad selv, for å si det slik, og har ingen problemer med folk som har nulltoleranse for blant annet utroskap. Det er deres valg, og som du selv sa, så må man ha alt relativ fakta på bordet for å gjøre ett genuint valg utrifra hva man selv ønsker.

 

Følelser har faktisk mye å gjøre i ett forhold, uansett om man liker det eller ei, når det gjelder både det gode og det onde.

Utroskap vil man kunne komme over hvis man ønsker det, og jeg ser ingen grunn i å dvele over det som ''kunne ha vært''. Kanskje det hun da får senere er mer lik det hun faktisk fortjener.

[tom waits for alice]

Eller kanskje det ikke er det, tvert imot. Livet er et sjansespill. Hva hvis det blir verre, var det da hennes valg? Hvordan skulle hun kunne forutse det?

 

Jeg skjønner godt at man ikke ser noen grunn til å dvele over det som kunne vært så lenge man har livet foran seg. Når man blir gammel bruker man mye tid på prøve å la være å tenke på det. At mye av det var mitt eget valg - eller min egen "skyld" - er ikke noen trøst. Mit nåværende jeg har ofte lyst til å reise tilbake i tiden og gi mitt daværende jeg en solid ørefik.

 

Jeg har problemer med folk som har nulltoleranse, uansett hva for. Ja det er deres valg, men slike holdninger har det med å ramme flere enn en selv. Det er ikke akkurat for mye toleranse som plager samfunnet idag.

 

Geir

[BuffyAnneSummers]

Det er hennes valg, på godt og vondt. Hadde jeg slått opp selv så hadde det fremdeles vært mitt valg, på både godt og vondt. Det hele koker ned til at hun burde få ta valget, og få slippe at andre skal gjøre det for henne ved å ''skåne'' henne.

[tom waits for alice]

Og der får du siste ordet i den saken. Trådtstarter har tydeligvis begrenset bruk for våre anfektelser mer. Og jeg føler jeg har fått sagt mitt, så får folk gjøre opp sin egen mening.

 

Geir