Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Betaler en del for å bo hjemme


Anbefalte innlegg

Først og fremst vil jeg bare si at jeg er utrolig glad i min mor. Hun har oppdratt meg og søsknene mine helt alene. Hun har vært min største inspirasjon og forbilde gjennom hele mitt liv. Jeg ville aldri klart å bli den personen jeg er i dag, hadde det ikke vært for henne.

 

Men det siste året har det vært litt problematisk. Vi har alltid hatt ganske lite penger, men vi har alltid klart oss relativt bra og jeg føler at jeg har fått nok penger til å ha det ganske likt som de andre. Konfirmasjons pengene mine gikk f.eks. til Xbox sånn at jeg kunne ha det samme som "gutta" og stipend har hjulpet meg gjennom videregående. Nå er jeg en voksen mann på 19 år som jobber. Ettersom jeg aldri har hatt særlig mye penger gledet jeg meg i begynnelsen til å ha litt ekstra "cash" til overs. Situasjonen ble nok litt anderledes. Min mor har vært sykemeldt i 2 år nå. I år bestemte hun seg for å begynne og studere igjen, og da forsvant sykepengene. Jeg må derfor betale ganske store summer for at vi skal få endene til å møtes her. Jeg betaler altså rundt 5000-6000+ i månen, som jeg altså direkte overfører til min mor. Pluss at jeg betaler for det meste av dagligvarer og andre ting som man bare plutselig trenger (Ved, ny vaskemopp ol.)Ender nok i vertfall opp mot 10k til sammen mot slutten av hver måne. På det verste forsvant en lønning på 25k i løpet av en måne. Da hadde jeg unt meg selv en dyr jakke til 6000 og det var vist for mye å bruke på meg selv, så budsjettet gikk til helvete.

 

Jeg føler at det er veldig vanskelig å snakke med min mor om dette. Jeg har heller ingen spesiell oversikt eller budsjett. Jeg bare gir henne penger og låner henne bankortet hver gang hun skal ut og handle. Da drar hun ikke ut å shopper masse dritt til seg selv, det er stort sett ting vi trenger. Det hender likevel at hun kjøper ting som irriterer meg, som at hun absolutt skal ha de dyreste eggene i butikken, eller plukker opp en bukett siden "De var så fine". Jeg føler vel egentlig at jeg skylder henne det siden hun har oppdratt meg alene, og nesten brukt alle sine penger på meg under oppveksten. Jeg vet at søsknene mine alltid har mast om mere penger, selv etter at de flyttet ut. Jeg tror mamma setter veldig pris på at jeg hjelper til.

 

Nå er det også slikt at jeg har jo faktisk et lite lån jeg gjerne skulle nedbetalt, kunne også tenke meg å begynne på lappen og kanskje få satt noen penger inn i sparekonto for ungdom.

Jeg føler at disse "enorme" summen jeg må legge ut med gir meg en veldig krunglete start på mitt eget liv. Lån som jeg ikke klarer å nedbetale når jeg er under 20år og null penger spart opp til å hjelpe meg gjennom tøffe tider. Vet at en løsning er å flytte ut, men føler det blir litt krunglete når jeg ikke helt vet hva jeg skal til neste år og egentlig kan ende opp hvor som helst i landet. Blir for dumt å lete etter en leilighet her rett før jeg skal flytte igjen.

 

Så...det egentlig bare å suck it up, eller er det noe som er litt off i denne situasjonen? Jeg synes nesten vi har snudd på rollen og at det skulle vært litt omvendt. Vet ikke helt hvordan andre folk tenker? Er dette veldig grinete av meg?

 

Postet av anonym: 6887bc8edf09c6bf6a366971bfea4b5a

 

Postet av anonym: b463fc9039198479d98f0584e610da41

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Når man er i en vanskelig situasjon økonomisk så må man jo finne gode løsninger.

Du bor hjemme til din mor og slipper å betale husleie, i dagens marked er husleie ganske dyrt i storbyene og man får ikke en leilighet til mindre enn 6000 tusen minst om man er heldig , de fleste ligger opp mot 8000 til 10.000

 

Selvsagt , man kan bo på hybel , men da kan det ofte bli vanskelig å få gjort noe.

 

Jeg føler nok at det beste blir at du gir din mor en fast avsatt sum i måneden som dere begge to finner rimelig, hun bør overhodet ikke leve på deg , men det betyr heller ikke at du ikke kan være litt grei innimellom så lenge budsjettet er under kontroll.

 

Legg frem planene som du har gjort her, fortell litt hva du ønsker, spør henne hva hun har planer for osv og se om dere kan få en fin dialog.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Jeg synes det er rimelig at du bidrar når det er trange tider, innenfor det du har penger til. Når det er sagt så skjønner jeg at noen av de månedsbeløpene kan være veldig høye. Jeg støtter forslaget over her om å diskutere dere fram til en fast sum i måneden som du overfører til din mor. Grunnen til det er at en fast sum i stede for en variabel, vil gi mye bedre forutsigbarhet i den økonomiske situasjonen deres. Når den summen bestemmes så er det viktig at hun forteller hva hun vil og at du forteller hva du vil (lappen, lån osv.). Men la nå for all del ikke pengene skape en dårlig stemning mellom dere!

 

Jeg ser at du kan være misfornøyd med at du kanskje ikke har så mye som du skulle ønske, nå i starten av livet ditt. Jeg ser ikke noen annen løsning enn at her må du prioritere om du synes lappen, lånet eller noe av det andre er viktigere. Noen ganger må man være ganske tålmodig selv om det kan være kjipt, men hvis du har en stabil inntekt så tipper jeg det vil løse seg på sikt.

 

Når det gjelder din mor så lurer jeg på, har hun noen form for studielån? Hvis ikke så synes jeg hun kunne vurdert et begrenset studielån. Jeg synes i hvert fall det blir litt feil hvis det er du som skal finansiere hele studiet hennes.

Endret av mariu1519
  • Liker 2
Lenke til kommentar

At du skal betale opp imot 25 000 synes jeg høres litt drøyt ut. Greit nok å betale en 5-6000 i husleie, men som sagt skal du jo leve et liv du også og for å komme inn i boligmarkedet idag må man jo spare penger.

 

Skjønner at det er vanskelig siden dere er familie, men jeg støtter de andre her og mener dere burde komme til en fast sum i måneden, og dukker det opp noe spessielt kan du heller gi litt ekstra eller gi henne iform av lån.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når man er i en vanskelig situasjon økonomisk så må man jo finne gode løsninger.

Du bor hjemme til din mor og slipper å betale husleie, i dagens marked er husleie ganske dyrt i storbyene og man får ikke en leilighet til mindre enn 6000 tusen minst om man er heldig , de fleste ligger opp mot 8000 til 10.000

Jeg betaler husleia. Noen måner opp mot 80% av den sikkert. Med mindre hun velger å bruke pengene jeg overfører på noe helt annet.

 

 

Jeg synes det er rimelig at du bidrar når det er trange tider, innenfor det du har penger til. Når det er sagt så skjønner jeg at noen av de månedsbeløpene kan være veldig høye. Jeg støtter forslaget over her om å diskutere dere fram til en fast sum i måneden som du overfører til din mor. Grunnen til det er at en fast sum i stede for en variabel, vil gi mye bedre forutsigbarhet i den økonomiske situasjonen deres. Når den summen bestemmes så er det viktig at hun forteller hva hun vil og at du forteller hva du vil (lappen, lån osv.). Men la nå for all del ikke pengene skape en dårlig stemning mellom dere!

 

Jeg ser at du kan være misfornøyd med at du kanskje ikke har så mye som du skulle ønske, nå i starten av livet ditt. Jeg ser ikke noen annen løsning enn at her må du prioritere om du synes lappen, lånet eller noe av det andre er viktigere. Noen ganger må man være ganske tålmodig selv om det kan være kjipt, men hvis du har en stabil inntekt så tipper jeg det vil løse seg på sikt.

 

Når det gjelder din mor så lurer jeg på, har hun noen form for studielån? Hvis ikke så synes jeg hun kunne vurdert et begrenset studielån. Jeg synes i hvert fall det blir litt feil hvis det er du som skal finansiere hele studiet hennes.

 

Vi har en fast sum på 5000 i månen som jeg overfører til henne. Dette er cirka 50% av husleia. Grunnen til at jeg skrev 5-6k + er at det ofte blir litt mer og betale, alltid en ekstra tusenlapp eller mer som må overføres, eller som hun tar ut. Hun har også masse lån fra tidligere i livet sitt som hun aldri har fått nedbetalt. Jeg vil nok ikke si at jeg har stabil nok inntekt heller, nå skal jeg også begynne å jobbe mindre siden jobben er veldig krevende og jeg har bedt om å få færre vakter. Det var så ille at det gikk utover helsa, både mental og fysisk. Det blir derfor ennå mindre penger, men jeg merker jo nå at jeg nesten må vurdere å spør om jeg kan få jobbe mer igjen, bare for at vi skal "klare" oss. Litt av problemet er liksom at det "alltid" er trange tider, hver eneste måne så er det samme greie. Noen ganger virker det som hun har 0 i inntekt. Hvis ikke jeg kjøper inn mat så er det ingen andre som gjør det. Er ikke mange lappene jeg har igjen til å bare bruke på meg selv, og de tre siste tusenlappene vil du jo gjerne bruke til å ha det litt gøy og "leve litt".

 

Men hva skal jeg si? Kan liksom ikke bare dra opp "Nei nå har jeg betalt fem tusen. Resten av pengene er mine. BASTA" Når hun/vi virkelig trenger pengene til mat og mer?

 

Det er vel ikke sånn at pengene splitter oss. Er vel litt motsatt egentlig, det er mye mer avslappet stemning i huset når vi har nok penger til å klare oss og få kjøpt det vi vil ha. Så vi driver ikke å krangler over det liksom. Kanskje litt fordi jeg ikke klarer å ta det opp med henne. Jeg merker bare at jeg savner litt...jeg vet ikke, stabilitet? Litt sikkerhet fra hennes side, at det var hun som betalte det meste også kunne jeg heller bare hjelpe til litt hvis det ble trangt. At hun kunne hjelpe meg med studielånet, eller i vertfall legge til rette for at jeg kunne fått betale det. Skulle bare ønske at hun i det minste kunne ventet 1 år med studiene sånn at jeg kunne fått reist meg litt opp å kommet litt i gang med livet. En ting er at hun ikke får råd til å hjelpe meg med å betale for leilighet og hjelpe meg litt i gang (Som det virker som mange "Normale" foreldre gjør mot barna sine i starten, i vertfall for vennene mine), men at jeg blir så sinsykt økonomisk "skadet" rett før jeg skal begynne på mitt er det som plager meg mest. Jeg sjkønner liksom ikke helt hvordan hun tenker. Hvis jeg var i hennes situasjon kunne jeg aldri i livet som en voksen person valgt å leve på mitt egets barn penger rett før han eller hun skal ut i verden og klare seg selv...

 

Postet av anonym: b463fc9039198479d98f0584e610da41

  • Liker 2
Lenke til kommentar

wow vanskelige greier det her TS. du virker kanskje i mine øyne litt for "snill". misforstå meg rett, men tror du gjør lurt i å være litt mer kynisk. som nevnt over her, sette en fast sum som du bidrar med, å stå på det. ta kontroll på din egen økonomi, du er over 18, ser ingen grunn til at noen andre enn deg farter rundt med ditt bankkort. du jobber å sliter for disse pengene, at du nesten ikke ser noe resultat for dette slitet, fordi alt får bort på å forsørge din mor, kan umulig ende godt tilslutt.

 

du skal jo flytte ut tilslutt, hvordan skal moren din forsørge seg uten din hjelp da? det er ikke ditt ansvar å være støttehjul for din mor, du er i ferd med å etablere ditt eget liv. så la de som har ansvar for å hjelpe folk økonomisk få lov til å hjelpe henne. det er for mye for deg å bære.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

TS: Når jeg sa en fast sum så mente jeg en fast sum, og ikke en sum + litt her og litt der som til sammen utgjør noen tusenlapper. Du må, etter min mening, bare være litt hard og sette deg ned med henne, regne over hvor mye hver av dere trenger og komme til en fast avtale som dere holder (men rentefrie lån må jo være lov). Det er ikke slik at maten plutselig blir dobbelt så dyr over helgen, så jeg kan ikke se hvordan beløpet du betaler i måneden noen ganger kommer godt over 20 000kr, uten at hun har kjøpt noe som ikke er nødvendig.

 

For når man er i en økonomisk vanskelig situasjon så bruker man tross alt ikke tusener på moteklær eller nye ski for eksempel. Da synes jeg det er best å spare litt, så kan man heller ha det morsomt når man får råd til det. Slik er det at siden jeg ikke kjøpte meg ny gitar før jul, så slipper jeg nå å stresse med at jeg kan gå tom for penger et par dager før neste studielånsutbetaling kommer på konto. Det er jo litt kjedelig siden jeg har lyst på en ny gitar, men akkurat nå så har jeg ikke inntekt nok til å leke rikmann, så da venter jeg heller litt til :p

 

Det siste avsnittet du skriver her... Jeg er helt enig i det, at en forelder heller burde hjelpe sine barn med å komme ut og få startet på livet. Det kan hende hun tenker at "nå har jeg hatt det trangt i så mange år, så nå synes jeg at jeg fortjener litt ekstra når vi har nok penger". Det fortjener hun nok også, for hun har jo tatt vare på deg i over 18 år, men det er jo ikke en spesielt langsiktig taktikk da, nettopp fordi dere lever på grensen hele tiden og på dine penger.

 

Jeg er litt fristet til å spørre hva moren din bruker penger på når månedsbeløpene begynner å krype over 20 000kr, for det er jeg litt nysgjerrig på. Jeg skal ikke tvinge deg hvis det føles som du angir moren din her, men kan du i hvert fall hinte til om det hun da bruker ekstra penger på er noe som du synes er økonomisk forsvarlig og kjøpe i deres situasjon?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg er litt fristet til å spørre hva moren din bruker penger på når månedsbeløpene begynner å krype over 20 000kr, for det er jeg litt nysgjerrig på. Jeg skal ikke tvinge deg hvis det føles som du angir moren din her, men kan du i hvert fall hinte til om det hun da bruker ekstra penger på er noe som du synes er økonomisk forsvarlig og kjøpe i deres situasjon?

 

Kan jo ta for hvordan den 25k lønna forsvant. Da ga jeg henne en sum på 7000. Det var 5000 som er den faste summen, også var de 2000 ekstra til en julegave jeg hadde ordnet for henne som bare måtte betales for. Så kjøpte jeg en jakke til til 6000(Eneste dyre tingen jeg har unt meg selv etter jeg fikk jobb) Så da er vi oppe i 13.000 - 25.000= 12.000 Hva hun brukte de 5k aner ikke jeg, regner med at en del gikk på leie, men jeg måtte i vertfall legge ut noe mer siden husleia kom oppi mot 11.000 elns den månen pga strøm (kalde vinter måner, you know.) Så da satt jeg igjen med et par tusen som vanlig går på matvaer og slikt, vi bruker også en del medesiner som suger opp veldig mye penger (Og så klart litt på festing). Jeg har ivertfall merket at dagligvare varer er helt sinnssykt dyrt :whistle:

 

Hun skylder jo alltid familie medlemmer litt penger, så kan jo være at en del av pengene forsvinner der også. Jeg ser jo at det er god erfaring på hvordan "å klare seg selv", men nå skal jeg tross alt ha det ganske tight i maaaange år fremover så det hadde vært digg å ha det litt chill i år. Nå drar ikke hun ut på byen og vifter med kortet mitt, det mer sånn. "Jeg stikker på butikken.....jeg må låne bankkortet ditt" også gir jeg det til henne.

 

Postet av anonym: b463fc9039198479d98f0584e610da41

 

Postet av anonym: b463fc9039198479d98f0584e610da41

Lenke til kommentar

Vel, er det én ting jeg synes det burde forandres på her så er det at du burde vite hva hun bruker dine penger på. Akkurat der synes jeg ikke det burde være snakk om noe annet. Fikk du låne en femtilapp av henne når du var liten uten å si hva du skulle kjøpe liksom.. Jeg fikk i hvert fall ikke det :p

Lenke til kommentar

1 : Slutt å låne henne kortet, du er ikke gift med din mor.

2 : Om dere betaler 10k i husleie bør hun bidra med 5k, kan hun ikke det (og eier ikke bolig) så bør du virkelig stille spørsmål om det er bra for deg å bo der.

3 : Du er ikke forsørgeren hennes , hun bør greie å skaffe seg selv penger til basisbehovene og til nedbetaling av regninger , life sucks, get over it.

4 : Fast totalbeløp til matvarer , budsjettert per uke. I Kontanter. ALDRI KORT.

 

Tror faktisk moren din utnytter deg litt og lever litt på deg i steden for å komme seg selv videre, hvorfor jobber hun ikke litt ved siden av studiene? Hun bør jo få penger fra nav om hun ikke kan jobbe eller er for syk?

 

Dvs, få orden på rotet fortest mulig eller begynn å tenk på en annen plass å bo.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Delvis uenig.

 

2. Det er snakk om dama som har forsørget han i 18 år. Å forlange litt tilbake kan ikke være så ille, selv om det føles litt kjipt av og til. Såklart innenfor rimelighetens grenser, som jeg har kommentert lenger opp.

 

3. Se punkt 2.

 

4. Hvorfor kontanter? Bedre å overføre til hennes konto/kort.

 

Jeg er enig i at han bør finne seg en egen plass etter hvert, men ikke at han skal kutte mesteparten av pengestøtten til moren så lenge hun trenger det.

Lenke til kommentar

Delvis uenig.

 

2. Det er snakk om dama som har forsørget han i 18 år. Å forlange litt tilbake kan ikke være så ille, selv om det føles litt kjipt av og til. Såklart innenfor rimelighetens grenser, som jeg har kommentert lenger opp.

 

3. Se punkt 2.

 

4. Hvorfor kontanter? Bedre å overføre til hennes konto/kort.

 

Jeg er enig i at han bør finne seg en egen plass etter hvert, men ikke at han skal kutte mesteparten av pengestøtten til moren så lenge hun trenger det.

 

Problemet ligger i at hun har kastet seg ut i studier og det ser ut som hun har 0 i inntekter nå og lever av ham og andre.

Lite kontroll økonomisk også.

Ser ut som hun nesten forventer at han stiller opp for henne.

 

Noen voksne har rett og slett liten økonomisk forståelse, noe jeg føler at hun mangler, det blir da ikke bedre av at man får tildelt et kort og ikke lenger har en så god oversikt på hvor mye man har å rutte med. Har man kontanter legger man merke til at det minker og mange får en helt annen forståelse for penger på denne måten.

 

Jeg har ikke sagt at han BØR flytte ut, men at han bør vurdere det om situasjonen er vanskelig for ham. Vi som setter barn til verden har jo ansvar ovenfor dem og kan ikke pålegge dem å ha ansvar ovenfor oss, selv om vi forhåpentligvis ønsker at dem stiller opp ved behov , men vi skal ikke kreve det.

Selv om moren har et behov for at han hjelper til (noe som jeg ikke mener er galt) bør hun ikke stille urimelige krav og bør sørge for å dra sin del av lasset også.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Joda, jeg har også hatt en liten tanke i bakhodet om at å begynne et studie kanskje ikke var det lureste hun kunne gjøre nå. Men når er det slik at det er sånn situasjonen er da. Hun forventer nok også litt at han stiller opp for henne, men jeg tror ikke det er noen unormal tankegang innad i en familie.

 

Jo, det med forståelse er jeg egentlig enig i. Historien viser jo at penger i form av digitale tall ikke sørger for den mest økonomiske tankegangen hos alle (nettgambling-syndromet). Men hvis han heller overfører den faste summen til hennes konto så har de for det første kvittering på det samtidig som at det ikke ligger tusenlapper og slenger i huset.

 

Jeg mener at enhver person bør tenke på å flytte ut i 19-20-årsalderen, for da begynner det å bli på tide og bli litt mer selvstendig for mange :p

 

Jeg er enig i at hun bør være med og betale regninga. Jeg tenker litt i bakhodet her at hvis hun er frisk nok til å studere så er hun også frisk nok til å jobbe, med mindre det er snakk om store fysiske skader.

Lenke til kommentar

Foreslår at du setter deg ned med din mor hvor dere går igjennom hvor mye dere får inn hver måned og hvor mye utgifter dere totalt har. Selv om du virker til å være den som har mest penger her så er det ikke du som skal bidra mest økonomisk. Ser noen nevner over her at hun evt kan låne penger av deg, men i sånne fall synes jeg dere skal lage en kontrakt på dette. Få inn noen gode rutiner i hverdagen som gjør at man holder et budsjett i sjakk, lag handlelister og handle inn for flere middager av gangen. Rema1000 har mange gode oppskriftshefter til under 100-lappen for middag til hele familien. Det kan f.eks være lurt å opprette et eget husholdsbankkort hvor dere avtaler en fast sum som dere skal sette inn hver mnd om som dere begge kan bruke når dere handler inn til huset (mat, vaskeartikler etc), ta da også med kvittering hjem slik at dere har oversikt over hvor mye penger som går til hva. Ellers synes jeg ikke det er urettferdig å måtte betale 5000 for å bo hjemme, men når du da i tillegg må stå for mye utgifter i tillegg så blir det rett og slett feil.

Lenke til kommentar

TS

 

Finn ut hva hun får av penger, krev at hun skal betale 50% av husleia og 2000 kr i mnd på mat. Matpenger skal du ha i kontanter. DU, ikke hun. Så er det også DU som burde gå på butikken så hun slipper å falle for fristelsen å betale 40 kr for 6 egg eller en bukett med stygge roser for 80 kr.

 

Gå på butikken EN GANG I UKEN, kjøp mat for hele uken EN GANG. Bruk (ca, for dere begge) 1000 kr pr uke på mat, husholdningsartikler, osv. Det å begrense butikkbesøkene hjelper med å holde kontroll over hvor mye du faktisk bruker, og jeg tror det vil hjelpe spesielt mye siden dere ikke har noe form for budsjett.

Lenke til kommentar

Enig med alle her egentlig. Helt greit å hjelpe til hjemme, men du virker litt for snill.

som de sier,hvis det er likevel du som betaler for maten,hvorfor skal ho bestemme hvilken matvarer det skal være?

Jeg vet heller ikke hennes situasjon,men det er fryktelig rart å bare starte på utdanning og stole på at ungen din tar seg av regningene.

 

Jeg vet at dette er en tema som man aller helst ikke vil ta opp med moren sin, men det er en del av å være voksen, å kunne ha sånne samtaler. Behøver ikke nødvendigvis være sånn at du kjefter på henne og sier at ho ikke får kjøpe hva ho vil,men bare si at du vil ha mer oversikt og at dere trenger en "plan".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...