Gå til innhold

Unges urealistiske boligkrav


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Haha, dette føltes veldig "rant-rant, når jeg var ung fantes det ikke verken biler, tv eller internett, så vi var hvert fall ikke bortskjemt! Alt var bedre når jeg var ung".

 

Greit nok, du var kanskje bedre som ung, og ikke som en gammel grinebiter ;)

 

 

(PS: Ikke ta det personlig, følte bare for å vise hvordan det du skriver oppfattes :p )

Lenke til kommentar

Haha, dette føltes veldig "rant-rant, når jeg var ung fantes det ikke verken biler, tv eller internett, så vi var hvert fall ikke bortskjemt! Alt var bedre når jeg var ung".

 

Greit nok, du var kanskje bedre som ung, og ikke som en gammel grinebiter ;)

 

 

(PS: Ikke ta det personlig, følte bare for å vise hvordan det du skriver oppfattes :p )

 

Jeg tar den, og (skrekk og gru), nå begynner jeg å bli gammel nok til å rante! :)

jeg tror det er to ting som skjer...

1. gjengen har det bra hjemme.

2. de vil ha det like fett videre.

 

Dette er nok en liten Luksusfelle.

 

Kanskje jeg ranter?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er sikkert litt sånn i dag ja.

 

Jeg er ung selv, kjøpte ny leilighet for snart 3 år siden. Veldig fornøyd med det, var heldig, for den har ikke akkurat sunket i verdi på de 3 årene.

 

Men vi som er unge og skal ut å etablere oss i disse tider har jo vokst opp i en voldsom velstand i forhold til våre foreldre. Vi er vandt med en høyere standard, som vi også naturligvis gjerne vil ha med oss videre.

 

All denne velstanden kommer også med en pris, det har jo blitt veldig mye dyrere alt sammen, men det får vi jo bare ta! Ikke mye å gjøre med det.

Lenke til kommentar

Jeg ser ikke problemet. Man velger hva man skal bruke pengene på, og setter man fokus på et fint hus, så er det greit.

 

Men man må akseptere kostnaden av å skaffe seg et fint sted å bo. De ikke jeg liker er de som forventer å få noe de ikke er villig til å betale for.

 

BTW: Jeg kjøpte en leilighet jeg også i Auckland. Noe jeg savner er badekar, og svømmebasseng, men det hadde jeg ikke hatt råd til. Jeg har ihvertfall en fin TV og en god seng. I ilegg så er leieboeren min svært ryddig, så han har inspirert meg til å holde rommet mitt ryddig også.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Jeg blir glad for å høre at det er NOEN som sannsynligvis ikke dukker opp på skjermen i Luksusfellen.

 

Egentlig ble jeg mer deppa av programmet Status Norge, på NRK.

At generasjon x (som jeg selv representerer) skal ha blitt en gjeng tullete storforbrukere...

Jeg husker da det var SYND på oss. Som barn av etterkrigsgenerasjonen var vi en del av store kull - noe som betyr vanskelig jobbmarked og boligmarked.

Og så sitter de (javel, i Stavanger) og velter seg godterier. Fy!

 

Norge er perverst, på mange måter.

Lenke til kommentar

Har du noen litt mer konkrete eksempler på dette?

Egentlig ikke.

Det er mer en følelse jeg har når jeg ser hva folk vil ha.

 

Selv hadde jeg lenge 1 times bussreise til og fra jobb. Det var ganske surt, men må man, så må man.

Tror vi at det hadde vert pop i dag?

 

Det du må huske på er at de normale personlighetene aldri får oppmerksomhet i media. Dette er en konsekvens blant annet av medias egentlige funksjon, tabloidfokuset som har tatt bransjen og det faktum at vi er eksponert for større geografiske områder enn før gjennom massemediaene.

 

Tenk Luksusfellen, Teenage Boss på NRK osv. Du melder ikke på de som ikke har en form for problemer, fordi 1) det blir ikke "god TV" av sånt, og 2) de aller fleste av oss har det slik til vanlig.

 

Media skal jo sette fokus på det som er feil osv, men det blir altfor mye av de negative sidene, mener jeg. I tillegg får jo de personene som før kanskje var kjent som "bygdetullingene" eksponering på TV. Det jeg prøver å si her, er at det var nok like mange tullinger før, de bare synes mye mer nå.

 

Alt i alt kjenner jeg så utrolig mange smarte, flinke og ikke minst normale ungdommer, at jeg ikke er bekymret for det du skisserer :)

Man velger selv hva man vil prioritere, og det vet de aller fleste ;)

Lenke til kommentar

Har du noen litt mer konkrete eksempler på dette?

Egentlig ikke.

Det er mer en følelse jeg har når jeg ser hva folk vil ha.

 

Selv hadde jeg lenge 1 times bussreise til og fra jobb. Det var ganske surt, men må man, så må man.

Tror vi at det hadde vert pop i dag?

 

Det du må huske på er at de normale personlighetene aldri får oppmerksomhet i media. Dette er en konsekvens blant annet av medias egentlige funksjon, tabloidfokuset som har tatt bransjen og det faktum at vi er eksponert for større geografiske områder enn før gjennom massemediaene.

 

Tenk Luksusfellen, Teenage Boss på NRK osv. Du melder ikke på de som ikke har en form for problemer, fordi 1) det blir ikke "god TV" av sånt, og 2) de aller fleste av oss har det slik til vanlig.

 

Media skal jo sette fokus på det som er feil osv, men det blir altfor mye av de negative sidene, mener jeg. I tillegg får jo de personene som før kanskje var kjent som "bygdetullingene" eksponering på TV. Det jeg prøver å si her, er at det var nok like mange tullinger før, de bare synes mye mer nå.

 

Alt i alt kjenner jeg så utrolig mange smarte, flinke og ikke minst normale ungdommer, at jeg ikke er bekymret for det du skisserer :)

Man velger selv hva man vil prioritere, og det vet de aller fleste ;)

 

godt sagt!

det er ikke bare jeg som er kritisk til medias utsnitt av virkeligheten. Men jeg tror at det er et poeng her- det er for mange med for store puter under armene.

Lenke til kommentar

Unges boligkrav er ikke urealistiske - eller ufortjente.

 

Norske myndigheters bolig og innvandrings- politikk de siste 30 årene er det.

 

Norge har en av Europas største befolkningsvekster. Bare i Oslo tilkommer det i overkant av 10.000 nye beboere hvert år, mens det i 30+ år har blitt bygget i overkant av 2000 boliger i året.

 

I tillegg krever myndighetene at alle nye bygg over 3 etasjer skal ha heis, og at absolutt alle nye boliger skal ha handicapfasiliteter, trippelisolasjon osv. osv. osv.

 

EDIT: Skriveleifer

Endret av Runinho
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Jeg er uenig i synet til trådstarter. Så klart finnes det noen som bare ser sine umiddelbare heov og ikke er villige til å jobbe for velstanden, men de finnes i alle aldere og er ingenting som hører spesielt til unge. De som ser på Luksusfellen, ser også at det ikke bare er unge mennesker på programmet, men også par i 40- og 50-årene, barnefamilier og barnløse.

 

Grunnen til at det er vanskelig å komme ut på boligmarkedet er ikke at unge stiller høye krav, men at vi må ha 5 års utdannelse på universitet eller høgskole for å få en jobb og ha råd til å spare og eie en bolig. Vi ender opp med å bo hjemme til vi er nær 30 før vi kan flytte ut.

 

Jobbmarkedet er trangt for unge i dag også. Jeg er 18 år gammel og lette etter jobb i hjembyen min i to år uten å få noe, fordi jeg ikke kjente noen som kunne ansette meg. Dette er en by med 15-16000 innbyggere og det er ikke mangel på kaféer, lagere og dagligvarebutikker der unge kan jobbe. Jeg fikk til slutt jobb i NSB og tar så mange jobboppdrag jeg kan. Det er ikke uvanlig at jeg og kollegaene mine må reise to timer hver vei for å jobbe på forskjellige steder.

 

Jeg kjenner kanskje to-tre stykker som er av den bortkjemte typen trådstarter beskriver, men de aller fleste jeg kjenner jobber hardt med skole og kanskje en jobb ved siden av for å komme opp og fram i livet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Krava til standard på bolig har endra seg ganske mykje på ein generasjon.

 

Berre sjå på studenthyblane som dei fleste studentar har i dag. Det er sjølvsagt ikkje alle studenthyblane som er veldig store men dei har det fleste om ikkje alle fasilitetane som ei leiligheit har.

Den eigentlege betydninga av hybel er ettroms bolig, kor mange studentar i dag er det som leiger eit rom utan kjøkken og bad?

Lenke til kommentar
Jeg husker da det var SYND på oss. Som barn av etterkrigsgenerasjonen var vi en del av store kull - noe som betyr vanskelig jobbmarked og boligmarked. Og så sitter de (javel, i Stavanger) og velter seg godterier. Fy!

Det er få i Norge det er synd på og i alle fall ikke en hel etterkrigsgenerasjon. Som barn fikk de alt de pekte på og de vokste opp i et samfunn i rivende teknologisk utvikling som fikk stadig større kjøpekraft. De kom seg inn i boligmarkedet på et tidspunkt det var billig å kjøpe bolig og i dag sitter de på store formuer, penger de henter fra nettopp de som er unge i dag og som skal inn på boligmarkedet for aller første gang. Når de nå har blitt eldre stiller de større krav enn noen andre generasjoner før dem, krav som er i ferd meg å kvele hele velferdsstaten. Alle vet at dagens pensjonsordning ikke er bærekraftig - likevel nekter de eldre å si fra seg noen goder. Det ender opp med, som i boligmarkedet, at det er de unge i dag som må betale regninga.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Krava til standard på bolig har endra seg ganske mykje på ein generasjon.

 

Berre sjå på studenthyblane som dei fleste studentar har i dag. Det er sjølvsagt ikkje alle studenthyblane som er veldig store men dei har det fleste om ikkje alle fasilitetane som ei leiligheit har.

Den eigentlege betydninga av hybel er ettroms bolig, kor mange studentar i dag er det som leiger eit rom utan kjøkken og bad?

Ehh, veldig mange. De fleste har vel tilgang til kjøkken og bad (obviously), men det er den klare hovedregelen at man deler kjøkken og bad med flere andre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...