Gå til innhold

Hitachi øker til 4 TB


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er ikkje rebuilding. Det er resynkronisering. Om ein disk går ned betyr at dei blokkene som har blitt endra sidan disken gjekk ned blir oppdatert.

 

Mao må man skrive inn alt på nytt til den nye fysiske disken, hva man kaller det er lite relevant, man må bruke tiden det tar å fylle opp disken og imens har du mindre redundans enn du ønsker, og risikerer at en ny disk går ned.

 

AtW

Lenke til kommentar
Fordelen med HAST i motsetning til vanleg speiling er at du kan ta ned ein node for vedlikehald utan å måtte resynkronisere heile HAST noden ved oppstart igjen.

Ok, du har 8 fysiske disker satt opp som Hasp/Raid51. En av de 8 diskene dør. Du oppdager det umiddelbart, har en ny disk i hylla og får montert den innen fem minutter (hot swap)*. Alt vel og bra så langt, bortsett fra at du har ett redundansnivå i stedet for to disse fem minuttene. Den tomme disken du satt inn må rebuildes/resynkroniseres med sin nabodisk i nettverksnoden og det tar rundt 5-10 timer. Det vil si at du har ett nivå lavere redundans enn normalt i 5-10 timer.

 

Dersom du ikke får hot swappet av en eller annen grunn så må du ta ned hele den ene nettverksnoden med to fysiske disker. Redundansen er nå nede på det kritiske nullivået i de fem minuttene det tar å kjøre ned noden, skifte disken og kjøre opp noden igjen. Ryker en av de andre diskene i løpet av disse fem minuttene så mister du data. Går det bra så kan du puste lettet ut, men fortsatt gjenstår det 5-10 timer før redundansen er oppe på to nivå igjen.

 

Det er de uthevede 5-10 timene som er stadig økende og øker tiden med redusert redundans. Det er en faktor som vil fremtvinge økt redundans for å redusere sannsynligheten for tap av data.

Lenke til kommentar

Nei det er ikkje sånn det fungerer.

 

HAST Eksempel:

            [RaidZ]
               |
/-----------[disk4]----------\
|   /-------[disk3]------\   |
|   |   /---[disk2]--\   |   |
|   |   |   [disk1]  |   |   |
|   |   |   |    |   |   |   |
[d0][d1][d2][d3] [d4][d5][d6][d7]
        |             |
      hastA         hastB
     [slave] --*-- [master]
        |             |
        \---[switch]---/
               |
            [client]

Endret av siDDis
Lenke til kommentar

Så enten er HAST magi og hot spare disker er fulle av riktige data i det de går online som medlem av raidet eller så er det slik:

 

"HAST can be compared to a RAID1 (mirror) where one of the components is local disk (on primary node) and second component is disk on remote machine (secondary node). Every write, delete or flush operation (BIO_WRITE, BIO_DELETE, BIO_FLUSH) is sent to local disk and to remote disk over TCP connection (if secondary node is available). Every read operation (BIO_READ) is served from local disk, unless local disk isn't up-to-date or an I/O error occurs, then read operation is sent to secondary node (if it is, of course, available)."

 

http://wiki.freebsd.org/HAST

 

Om d0 i eksemplet over dør så må HAST kopiere/synkronisere/rebuilde innholdet av d4 over til den nye d0 disken. Dette er identisk likt en nøstet RAID system. Hovedforskjellen er typen nettverk, typisk Ethernet vs SAS som benyttes til dataoverføring.

 

HAST er som nevnt flotte greier. Det finnes kommersielle alternativer som er langt bedre, men ingen av de løser problemet jeg først påpekte og som spant igang 3 sider med snakking forbi hverandre.

 

Forøvrig har jeg nok introdusert en liten feil i diskusjonen. Eksemplet over er vel egentlig et RAID 15 (eller "1"z...) ikke 51. 51 er vanligst i SAN miljøer da en kjører f.eks RAID 5 over noen disker og så tar en to slike raid 5 og speiler de f.eks på serveren. Det blir i sum RAID 51. Kan også bruke to raid kontrollere med hver sine raid 5 og speile disse. I eksemplet over er det imidlertid 4 stykk "RAID 1" som er stripet sammen med RAID z som for denne diskusjonen er likt nok RAID 5 til at en kanskje ikke behøver å kverrulere om det...

Endret av Anders Jensen
Lenke til kommentar
Det som er litt urovekkende med utviklingen av harddisker for bruk i proffe miljøer er de lange raid rebuild og backup restore tidene en får, siden mengden data per spindel øker raskere enn ytelsen. Har egentlig ikke sett noen god løsing på det.
Løsningen kommer nok sent, men godt, i form av SSD...

Påliteligheten til SSD er på vei ned sammen med krymping av teknikken og kostnadene per GB. Jo mer pålitelighet jo mer koster det. Per i dag får man mye mer kapasitet med god redundans på harddisker enn på SSD.

Er fullstendig klar over at HDD er mest kostnadseffektivt idag. Men du skal være rimelig konservativ for å ikke tro at SSD kommer til å ta over totalt i det lange løp... :p

Lenke til kommentar

Nja, da snakker vi om veldig lange løp. Skaleringen av flashminne vil nok stoppe lenge før det kommer ned på samme GB-priser som HDD og det kan ta 5-10 år mer før andre minneteknologier når det samme prisnivået som flashminne. Hvor mye HDD utvilker seg i mellomtiden er høyst uvisst, men jeg ser ikke bort i fra at kapasiteten øker en stund til. Så HDD vil nok leve med oss ganske lenge ennå. Kanskje ikke i så mye hjemme hos hvermansen, men i hvert fall i lagringsservere og diverse nettlagringstjenester.

 

Om få år vil det vanlige bli kun SSD i maskinene selv om det har lavere kapasitet + nettlagringstjenester, og for oss spesielt interesserte: + hjemmeserver med HDD. Det siste leddet kommer til å gradvis falle bort etter hvert som vi spesielt interesserte "outsourcer" lagring til nettjenester.

 

Nettlagringstjenester kommer til å ta over for hjemmelagring fordi man slipper å styre med vedlikehold, oppgraderinger, ha kompetanse til å styre oppsettet trygt og raskt uten at det tar for mye av fritida. Nettlagringstjenester vil gjøre alt dette kjapt og enkelt, med raskt tilgang, høy sikkerhet, backup, tilgjengelig fra over alt og null stress. Nettlagringstjenestene vil bruke HDD lenge.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Det som er litt urovekkende med utviklingen av harddisker for bruk i proffe miljøer er de lange raid rebuild og backup restore tidene en får, siden mengden data per spindel øker raskere enn ytelsen. Har egentlig ikke sett noen god løsing på det.
Løsningen kommer nok sent, men godt, i form av SSD...

Påliteligheten til SSD er på vei ned sammen med krymping av teknikken og kostnadene per GB. Jo mer pålitelighet jo mer koster det. Per i dag får man mye mer kapasitet med god redundans på harddisker enn på SSD.

Er fullstendig klar over at HDD er mest kostnadseffektivt idag. Men du skal være rimelig konservativ for å ikke tro at SSD kommer til å ta over totalt i det lange løp... :p

I det lange løp ja.. men hvor langt løp snakker vi om her? Det er fortsatt vanlig med tape i store datasenter... HDD vil være med oss i minst 1-2 tiår frem i tid innen masselagring, arkivering og backup.

 

Når det gjelder flash minne så er det snart ved veis ende. Har sagt det før; den teknologien tok av i det den hadde gått ut på dato. SSD må bygges med noe annet en falsh for å kunne nå igjen HDD på kostnad per byte.

Endret av Anders Jensen
Lenke til kommentar

Jeg vil nå tro at i store datasentre er det ikke KUN kr/GB som avgjør om det blir satset på SSD. SSD har andre store fordeler, som lavt volum/GB og watt/GB, og ikke minst et par størrelsesordener forskjell i ytelse. Dette er ting som kan få spesielt store serverparker med kjøling, energiforbruk og plass blandt de største utfordringene til å foreta det hoppet tidligere enn man kanskje vil tro. En motsatt effekt er selvfølgelig en innebygget konservativ holdning, men når først katta er ute av sekken...

 

Edit: det var tiår det sto ja... skeptisk...

Endret av Visjoner
Lenke til kommentar

Jeg vil nå tro at i store datasentre er det ikke KUN kr/GB som avgjør om det blir satset på SSD. SSD har andre store fordeler, som lavt volum/GB og watt/GB, og ikke minst et par størrelsesordener forskjell i ytelse. Dette er ting som kan få spesielt store serverparker med kjøling, energiforbruk og plass blandt de største utfordringene til å foreta det hoppet tidligere enn man kanskje vil tro. En motsatt effekt er selvfølgelig en innebygget konservativ holdning, men når først katta er ute av sekken...

 

Edit: det var tiår det sto ja... skeptisk...

 

Har de lav watt per GB? En moderne SSD-bruker fort en 3 watt, vs kanskje 12 watt for en 3,5-disk, som gjerne har 20 ganger mer plass. Ditto med størrelse per i dag. Man får jo 2,5 HDDer på 1 TB. Folk har ihvertfall her på forumet vært veldig optimistiske mtp hvor raskt SSD skal ta over, mer edruelige spådommer har vunnet fram hittil.

 

AtW

Lenke til kommentar

Jeg vil nå tro at i store datasentre er det ikke KUN kr/GB som avgjør om det blir satset på SSD. SSD har andre store fordeler, som lavt volum/GB og watt/GB, og ikke minst et par størrelsesordener forskjell i ytelse. Dette er ting som kan få spesielt store serverparker med kjøling, energiforbruk og plass blandt de største utfordringene til å foreta det hoppet tidligere enn man kanskje vil tro. En motsatt effekt er selvfølgelig en innebygget konservativ holdning, men når først katta er ute av sekken...

 

Edit: det var tiår det sto ja... skeptisk...

SSD brukes allerede massevis i datasentre, men det er noe annet enn at HDD er på tur ut. Den kommer til å være med lenge, veldig lenge. antagelig helt til SSD er billigere på kapasitet, noe som helt sikkert vil skje før eller siden, men ikke med NAND flash som lagringsteknologi.

Endret av Anders Jensen
Lenke til kommentar

Så enten er HAST magi og hot spare disker er fulle av riktige data i det de går online som medlem av raidet eller så er det slik...

 

Ja, men tida for å fylle opp ny disk med data er vesentleg redusert i forhald til raid. Og rebuilds er ikkje eksisterande når den eine noden må ned for vedlikehald.

Lenke til kommentar

Så enten er HAST magi og hot spare disker er fulle av riktige data i det de går online som medlem av raidet eller så er det slik...

 

Ja, men tida for å fylle opp ny disk med data er vesentleg redusert i forhald til raid. Og rebuilds er ikkje eksisterande når den eine noden må ned for vedlikehald.

 

Ok? Min erfaring er at rebuild-tiden gjerne er begrenset av tiden det tar å skrive opp en disk?

 

AtW

Lenke til kommentar

Når det gjelder flash minne så er det snart ved veis ende. Har sagt det før; den teknologien tok av i det den hadde gått ut på dato. SSD må bygges med noe annet en falsh for å kunne nå igjen HDD på kostnad per byte.

 

 

 

 

PCM er jo interressant.

 

IBM Research, for instance, turned heads over the summer with its announcement that thermal-based PCM might one day enable systems to retrieve data 100 times faster than NAND flash and to endure at least 10 million write cycles, an exponential improvement over the 30,000 write cycles of enterprise multi-level cell (eMLC) flash

 

Kilde

Lenke til kommentar
Jeg vil nå tro at i store datasentre er det ikke KUN kr/GB som avgjør om det blir satset på SSD. SSD har andre store fordeler, som lavt volum/GB og watt/GB, og ikke minst et par størrelsesordener forskjell i ytelse. Dette er ting som kan få spesielt store serverparker med kjøling, energiforbruk og plass blandt de største utfordringene til å foreta det hoppet tidligere enn man kanskje vil tro. En motsatt effekt er selvfølgelig en innebygget konservativ holdning, men når først katta er ute av sekken...

Alt til sitt bruk. Til masselagring i nettjenester vil ikke SSD gi noen nevneverdig gevinst til annet enn caching i svært lang tid fremover. Dermed vil HDD være med oss så lenge SSD koster mer og ikke gir noen nevneverdige fordeler i masselagring.

 

I forhald til vanleg raid ja, men ikkje når det er snakk om snapshots inne i biletet.

En fysisk disk feiler og erstattes - hvor lang tid tar det før redundansen denne disken bidro til, er tilbake på førnivå?

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

PCM er jo interressant.

 

IBM Research, for instance, turned heads over the summer with its announcement that thermal-based PCM might one day enable systems to retrieve data 100 times faster than NAND flash and to endure at least 10 million write cycles, an exponential improvement over the 30,000 write cycles of enterprise multi-level cell (eMLC) flash

 

Kilde

PCM er nok den første teknologien som får mulighet til å utfordre NAND flash i volum-produksjon. Tror kanskje prisen vil bli en stor utfordring her, men ellers ser den veldig bra ut. Det er minst et dusin andre non-volatle minne teknologier det forskes på og de fleste er i prototyp stadiet for lengst, men billig masseproduksjon er et helt annet game og antagelig vil bare et par av kandidatene bli realisert. Jeg synes race track virker mer interessant enn PCM på sikt.

Endret av Anders Jensen
Lenke til kommentar

Har de lav watt per GB? En moderne SSD-bruker fort en 3 watt, vs kanskje 12 watt for en 3,5-disk, som gjerne har 20 ganger mer plass. Ditto med størrelse per i dag. Man får jo 2,5 HDDer på 1 TB. Folk har ihvertfall her på forumet vært veldig optimistiske mtp hvor raskt SSD skal ta over, mer edruelige spådommer har vunnet fram hittil.

Tror faktisk ikke det er hensiktsmessig å operere med 20-gangern lenger når det gjelder plass. Foreløpig får du 600GB (1TB rundt hjørnet) SSD i 2.5" format. Dvs at SSD omtrent har tatt igjen HDD på GB/volum. Hvordan var den situasjonen for to år siden, og er denne tettheten begrenset av pris eller av tilgjengelig teknologi?

 

Vet ikke hvordan en 1TB SSD gjør det på power-siden, men den vil vel neppe bruke like mye som en 1TB snurredisk? Her (GB/watt) har vel SSD også hatt en mye raskere utvikling?

 

Og hva med ytelsen? Hvordan har ytelsen på SSD-disker utviklet seg de siste årene, sammenliknet med HDD?

 

Jeg tror vi er midt oppi en gigantisk forbikjøring på samtlige av disse punktene...

 

 

Her er det ingenting som tyder på at HDD vil erstattes som masselagringsmedium på veldig mange år.

Her ser du kun på pris. Pris er ikke nødvendigvis den avgjørende variabelen. Prisutviklingen vil også stagnere på HDD etterhvert som de mister flere og flere markeder.

 

Det ville vært interessant å se tilsvarende grafer av utviklingen på de tre variablene nevnt over. Mistenker at det ville sett ganske mørkt ut for HDD, og overveldende lyst for SSD.

-GB/watt

-GB/volum

-ytelse

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...