Gå til innhold

Ned 20 kilo, så stopp. Hvorfor?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vel, litt info: Alle mennesker har en BMR, en basal metabolic rate, som er et tall som indikerer hvor mange kalorier kroppen din trenger for å være i komatosetilstand. Altså bare for at kroppen din skal leve og at du skal beholde vekta.

 

For å regne ut denne finnes det en god metode eller to. Hvordan er livsstilen din? Sitter du mye? Er du mye på beina på jobb? Trener du? Om du gjør dette, skal du legge til enda flere kalorier for å opprettholde din nåværende vekt. Om du har litt info rundt dette, kan jeg kanskje hjelpe deg til å få et ca. tall. Til slutt må du trekke fra ca 20% av disse kaloriene, for å gå ned i vekt.

 

Jeg vil personlig anbefale deg å begynne å trene vekter, og da ikke maskiner og 1kg vekter, men seriøst begynne å trene vekter. Det er mange jenter der ute som er redde for dette, men jeg leste nettopp en ganske kul artikkel som jeg tenker kan motivere jenter til å begynne å trene vekter og spise sunt. Trykk her. Riktignok så går ho på en "paleo diett" ho der, men det er en form for lavkarbo det også. (Jeg går ikke på lavkarbo, så (no advertisement))

 

Om du vil lese mer om "riktig" kosthold kan du se mer i denne, svært informative, tråden: Bodybuilding.com (hardcore EYH?!)

Endret av bigbadVuk
Lenke til kommentar

Om du legger om slik at du kommer i ketolyse vil det være en markant forskjell da det vil endre på energiopptaket og forbrenningen i kroppen. Du vil og merke det på kropslukten...

 

Hehe, så deilig. Jeg tror forøvrig jeg har vært så vidt innom det stadiet på mine mest ekstreme dager. Da får jeg en skikkelig uggen smak i munnen, og blir kvalm og svimmel. Jeg håper ikke det er slik det er å være i ketolyse, for i en slik tilstand klarer jeg ikke gjøre annet enn å ligge på sofaen. :p

 

[...]

 

Jepp, utrolig inspirerende historie! Den jenta er mitt nye idol, altså.

Forøvrig har jeg trent styrke i mange år, men da ved hjelp av maskiner. I tillegg jogget jeg på meg en kneskade i sommer, som fremdeles plager meg. Jeg har derfor skygget en del unna styrketreningen siden da, og gått over til å jogge det meste av tiden. Finnes det noen god måte trene styrke uten å belaste kneet?

 

Når det gjelder min BMR er jeg utrolig nysgjerrig på hva denne egentlig er. For meg virker det som den ligger på 1000, og at jeg må trene i timevis hver eneste dag for å gå ned i vekt. Enormt frustrerende.

Hvis du vil være megagrei og prøve å finne et cirka tall for meg, så kan jeg gi deg litt info her:

 

The basics: 26 år, 167 cm, ca. 75 kilo.

Livsstil: Normalt aktiv. Jeg har to jobber hvor jeg for det meste sitter på kontoret, og en jobb hvor jeg er på beina fem-seks timer i strekk. Jeg går til og fra jobb hver dag (=2,5 km), og tar alltid trappene (9 etasjer to-tre ganger daglig). Jeg reiser mye og jobber mye.

Trening: Etter at jeg skadet kneet har jeg trent lite styrke, men de siste tre årene har jeg trent styrke regelmessig tre ganger i uka. I tillegg til kondis en til to ganger. Nå i det siste har jeg byttet ut en halvtimes jogging med å heller gå cirka halvannen time i (for meg) raskt tempo. I følge SportyPal tilsvarer dette cirka 300 kcal forbrent, men hvor presist dette er aner jeg ikke.

 

Altså vil jeg si at jeg er ganske aktiv, og jeg er alltid frisk og føler meg sterk. Jeg tar alltid tunge og få repetisjoner i styrkeøvelsene, men blir aldri spesielt sliten av dem. Jeg er energisk og sitter alltid og trommer på bordet eller rister med beinet, samtidig som jeg kan føle meg helt utsultet.

Lenke til kommentar

Jeg er energisk og sitter alltid og trommer på bordet eller rister med beinet, samtidig som jeg kan føle meg helt utsultet.

 

Det du sier her mistenker jeg har sammenheng med at du har lavt blodsukker. Det øker nivået av stresshormoner. Anbefaler deg å kjøpe en blodsukkermåler sånn at du kan være sikker på hva som faktisk skjer sånn at du får regulert bedre. Det kan også være et tegn på en del andre ting så det trenger ikke nødvendigvis bare være blodsukker.

 

Har selv hatt veldig godt resultat ved å sørge for å understøtte kroppen med mye mikronæring ved vekttap. Brukte da chlorella som hadde meget god effekt. Dette gir kroppen godt med vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer og proteiner. Kort sagt alt du trenger når du tyner kroppen slik du gjør. Lavkarbo er jeg skeptisk til og har begrunnet det ganske inngående i andre poster, og jeg anbefaler heller å spise "normalkarbo" bare at man tenker på GI / GL for å balansere blodsukker bedre. Noen av de beste kliniske studiene som har vært kjørt på ulike dietter viser at mange Atkins-folk etterhvert glir inn i mer normalt kosthold, og det tror jeg er basert på behov som man ubevisst tilfredstiller. Forskning viser at det faktisk finnes essensiele karbohydrater som bl.a. trengs funksjonelt i celleoverflaten. Dessuten er mikroflora-balansen i tarmen også avhengig av karbohydrater i følge legen Geir Flatabø som har engasjert seg mye i fordøyelsessystemet. Hvis du føler deg skjelven og sulten så er blodsukkeret sannsynlighet lavt, og kroppen kan ellers ha manglende mikronæring for å effektivt produsere energi og håndtere metabolitter etter forbrenning effektivt.

 

Enkelte miljøer forklarer vektstagnasjon som at kroppen har nådd et lag med giftstoffer i fettvevet som gjør at den må begrense utslippet av fett for å ikke overbelaste avgiftningssystemene. Nå trener du og får ut en del via svette så det vil jo bidra positivt. Anbefaler også å drikke nok vann for å avhjelpe nyrene. Dette regulerer du ved å se på fargen på urinen. Den bør helst være lysegul og ikke bli for mørk. Det er ikke bra å drikke alt for mye vann heller så du skal ikke sikte mot tilnærmet blank urin, det vil bare virke negativt i andre enden av skalaen.

 

Husk også viktigheten av å få i deg nok godt fett og bitterstoffer som f.eks krydder. Dette er viktig for at kroppen skal slippe fett og at du har en fungerende lever/galleblære. Det er uhorvelig mange som blir innlagt for galleblærefjerning etter massivt vekttap når de gjør det på feil måte.

 

Synes du har hatt god progresjon og et høvelig godt sammesatt program basert på fornuft i motsetning til hva mange andre gjør. Med litt justeringer og stå-på-vilje er jeg sikker på at du når målet ditt.

Lenke til kommentar

Dette var svært interessant, vidor.

 

Jeg har nok hatt mine stunder med veldig lavt blodsukker, og da ender jeg opp i temmelig dårlig forfatning. Men jeg visste ikke at denne rastløsheten kunne skyldes blodsukkeret.

Har heller aldri hørt om mikronæring, og trodde jeg fikk i meg det jeg trengte via tran-, jern- og vitamin-piller. At man bør tenke på bitterstoffer var også nytt for meg.

 

Jeg tipper dette er noe du har erfaring med selv? Merket du noen forskjell før og etter at du begynte å ta hensyn til disse tingene?

Lenke til kommentar

Bare en liten digresjon ang. vekttap og kvinner. Mange kvinner er redd for å trene og legge på seg muskler fordi da går de ikke ned i vekt. Men målet bør ikke være vekttap i seg selv fordi vekten er ikke ett sikkert mål på hvor mye fett du har på kroppen. Målet må være å redusere fettmengden uavhengig av hvor mye man veier. En kvinne på 167 og 75 kg (hvis muskuløs) er slankere enn en tilsvarende høy kvinne på 70 kg (utrent).

 

Så kan man begynne å diskutere om muskuløse kvinner er flott men de aller fleste kvinner kan pustet lettet ut om at de aldri vil se ut som bodybuildere selv om de trener mye styrke. Kvinnekroppen responderer ikke like bra som mannekroppen på muskeltrening, men de vil like vel få god helseeffekt.

Lenke til kommentar

 

Ut fra min beregning er din BMR ca. 1500 kcal. Du sier du har to jobber, og trener 3-5 ganger i uka, da ville jeg si at du har én slik livsstil:

 

"1.3-1.4 = Lightly Active (Little daily activity & light exercise 1-3 days a week)

1.5-1.6 = Moderately Active (Moderately active daily life & Moderate exercise 3-5 days a week)"

 

Jeg ville nok gått for noe som er 1.4/1.5, for man kan lett overskyte og overdrive hvor aktiv man er.

 

Dermed bør du få i deg 1500 kcal * 1.4 = 2100 kcal. Så trekker du fra 20% av disse, og ender opp med 1680 kcal per dag.

 

Da var jeg litt "slem" og sa at du har 30% kroppsfett (Jeg VET ikke dette), som vil si at du burde få i deg 110 gram proteiner per dag (minst) og 53 gram fett (minst) (så sunt som mulig). Resten av kaloriene kan du bruke på mer proteiner/karbohydrater. (altså 1 gram protein = 4 kcal, 1 gram karbo = 4 kcal, 1 gram fett = 9 kcal. 1680 kcal - (110 gram prot * 4 kcal) - (53gram fett * 9 kcal) = 917 kcal igjen (som du kan bruke til å få i deg opptil 230 gram karbohydrater eller annet som til sammen blir 917 kcal)

 

Da regner man med at din livsstil ikke endres, og at du ærlig kan si at du opprettholder denne. Samtidig som du er f.eks 30% kroppsfett ved 75 kg (har du mer kroppsfett, så må du få i deg mindre kalorier, har du mindre, skal du få i deg flere kalorier)

Lenke til kommentar

[...]

 

30 prosent kroppsfett er sikkert ikke så veldig feil. Jeg aner ikke, egentlig, men det sitter plenty på hofter og lår.

 

Egentlig synes jeg BMR på 1500 er skuffende lite, men det er vel kanskje vanlig? Da kan man jo ikke spise særlig mye før man legger på seg.

 

Jeg må si det virker temmelig krevende å skulle måle både proteiner, fett og karbohydrater i tillegg til kaloriene. Men forstår jeg deg rett om det er slik at jeg vil merke en bedre effekt av slankingen hvis jeg tilpasser maten bedre til kroppen og livsstilen?

 

Bare en liten digresjon ang. vekttap og kvinner. Mange kvinner er redd for å trene og legge på seg muskler fordi da går de ikke ned i vekt. Men målet bør ikke være vekttap i seg selv fordi vekten er ikke ett sikkert mål på hvor mye fett du har på kroppen. Målet må være å redusere fettmengden uavhengig av hvor mye man veier. En kvinne på 167 og 75 kg (hvis muskuløs) er slankere enn en tilsvarende høy kvinne på 70 kg (utrent).

 

Så kan man begynne å diskutere om muskuløse kvinner er flott men de aller fleste kvinner kan pustet lettet ut om at de aldri vil se ut som bodybuildere selv om de trener mye styrke. Kvinnekroppen responderer ikke like bra som mannekroppen på muskeltrening, men de vil like vel få god helseeffekt.

 

True, men ikke noen bekymring for min del, i hvert fall. Jeg flekser gjerne muskler, jeg :b

Lenke til kommentar

Ja, det er vel det jeg mener. Jeg kan skjønne at det blir forvirrende med å måle prot, karbo, fett og kcal, men om du ser på det slik:

 

Spis 110 g prot, alltid (kan gå opp til 150g)

Spis 53 g fett, alltid (kan gå opp til 70-80 g)

Da har du etter beregningene lenger oppe 917 kcal igjen. Da er det jo kun dette du skal telle "annerledes" hver dag. Det andre er jo alltid avklart.

 

Det kan jo alltids høres ut som stress, og det er det den første uken eller to (man sitter og leser antall prot/karbo/fett på absolutt alt man spiser). Men etter dette så kommer du i et mønster der du spiser mye av det samme, og da vet du som regel alltid hvor mye du får i deg av hva. (Med mindre du spiser noe nytt HVER dag, da kan det jo bli litt stress)

Lenke til kommentar

Om du har skadet kneet trenger du ikke å unngå å belaste det (forutenom umiddelbart etter skaden), du trenger å begynne å belaste det riktig. Styrketrening bestående av fornuftige øvelser med fornuftig belastning er en veldig god måte å styrke kneet på, og virker skadeforebyggende. Jogging, derimot, er døden for kneet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Pass på å spis ofte og små måltider (Frokost er VELDIG viktig da det får forbrenningen i gang).

1270155812235.jpg

 

Breakfast på engelsk betyr å bryte faste som man har vært igjennom i løpet av nattet. Dvs at kroppen stort sett benytter opplagret energi i lever og muskler i tillegg til økt fettforbrenning.

Om man ikke spiser frokost og fremdeles fungerer godt så vil man forlenge fasten og tape vekt.

Man kan jo alltid teste selv hvordan kroppen reagerer på det, men jeg heller mot å i alle fall få i seg gode proteiner og godt fett om morgenen.

 

Det å spise vil øke forbrenningen, men du tilfører da også kalorier.

Miljøene som jobber med dette er splittet i synet på hva som er best, men begge har resultater. Jeg mener det bør tilpasses individuelt i forhold til funksjonsnivå og behov, da jeg er veldig lite fan av fanatiske systemer som ikke har noen form for justeringsmuligheter basert på hvilken effekt det faktisk har på kroppen. Ja, kroppen kan tilpasse seg mye rart vi gjør mot den, men enkelte ting kan ha ganske kjedelige effekter over tid.

Lenke til kommentar

Kaloriar inn og kaloriar ut i løpet av dagen er det einaste som betyr noko. Om du et det over 10 måltid eller eitt midt på dagen betyr fint lite.

 

Det er jo ganske logisk at du går opp i vekt om du går tilbake til den kalorimengden du åt før. Kroppen fungerer ikkje sånn at du kan kutta ut 1000 kaloriar ein periode, ta av 20 kilo for deretter å legga på igjen 1000 kaloriar utan å gå opp i vekt.

 

For å halda ei jamn vekt må ein tilføra kroppen akkurat nok energi til å halda vekta. Skal ein ned i vekt må inntaket væra lågare enn forbruket. Skal ein opp i vekt må inntaket væra høgare enn forbruket.

 

Dette er matematikk på veldig lågt nivå.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette var svært interessant, vidor.

 

Jeg har nok hatt mine stunder med veldig lavt blodsukker, og da ender jeg opp i temmelig dårlig forfatning. Men jeg visste ikke at denne rastløsheten kunne skyldes blodsukkeret.

Har heller aldri hørt om mikronæring, og trodde jeg fikk i meg det jeg trengte via tran-, jern- og vitamin-piller. At man bør tenke på bitterstoffer var også nytt for meg.

 

Jeg tipper dette er noe du har erfaring med selv? Merket du noen forskjell før og etter at du begynte å ta hensyn til disse tingene?

 

Mikronæring er i stor grad mineraler og vitaminer utenfor makrosegmenetet som er fett/karbohydrater/proteiner, men forskning viser også viktigheten av mange ulike stoffer i planter. Jeg mener det å ta viaminpiller er suboptimalt i forhold til f.eks chlorella. Opptaksgraden, bindingsformen og "form" som til syvende og sist bestemmer effekten på vitaminene og mineralene varierer i stor grad på det du får kjøpt i pilleform. Det er synd å si det men det jeg har sett på helsekosten går apotekene en høy gang i kvalitet.

Du vil alltid ha en viss effekt uansett hvor dårlig kvalitet det er så lenge behovet er der, men du får alltid best effekt av det kroppen har tilpasset seg evolusjonelt gitt at kroppen fungerer, altså naturlig mat med bindingsformer den gjenkjenner i fornuftige størrelser. Det forskjell på å spise en klump mangensium og å få det i angstrøm-størrelse i planter.

 

På meg hadde det meget god effekt. Jeg fikk en fin og jevn energi og kunne sitte å lese og bruke hjernen hele dagen. Det å f.eks lese en hel fagbok og fremdeles være like klar i hodet etterpå var fantastisk.

Lenke til kommentar

Kaloriar inn og kaloriar ut i løpet av dagen er det einaste som betyr noko. Om du et det over 10 måltid eller eitt midt på dagen betyr fint lite.

 

Det er jo ganske logisk at du går opp i vekt om du går tilbake til den kalorimengden du åt før. Kroppen fungerer ikkje sånn at du kan kutta ut 1000 kaloriar ein periode, ta av 20 kilo for deretter å legga på igjen 1000 kaloriar utan å gå opp i vekt.

 

For å halda ei jamn vekt må ein tilføra kroppen akkurat nok energi til å halda vekta. Skal ein ned i vekt må inntaket væra lågare enn forbruket. Skal ein opp i vekt må inntaket væra høgare enn forbruket.

 

Dette er matematikk på veldig lågt nivå.

 

Det du sier er forsåvidt strengt logisk og helt riktig i henhold til termodynamikkens lover, men det er ikke alltid sånn det er i praksis for enkelte.

Noen kan ha varierende grader av regulatoriske eller fysiologiske problemer som roter ting til.

Det finnes også f.eks mikroorganismer som kan slå ut reguleringsmekanismene slik at de får det miljøet de selv vil ha. Det kan også være genetisk betinget eller faktisk være koblet til psyken. Det kan også være koblet til indre eller ytre miljøfaktorer og resultatet av det.

 

Du har helt rett i grunnfilosofien, men kroppen er litt mer avansert og lunefull en enn kalkulator.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kaloriar inn og kaloriar ut i løpet av dagen er det einaste som betyr noko. Om du et det over 10 måltid eller eitt midt på dagen betyr fint lite.

 

Det er jo ganske logisk at du går opp i vekt om du går tilbake til den kalorimengden du åt før. Kroppen fungerer ikkje sånn at du kan kutta ut 1000 kaloriar ein periode, ta av 20 kilo for deretter å legga på igjen 1000 kaloriar utan å gå opp i vekt.

 

For å halda ei jamn vekt må ein tilføra kroppen akkurat nok energi til å halda vekta. Skal ein ned i vekt må inntaket væra lågare enn forbruket. Skal ein opp i vekt må inntaket væra høgare enn forbruket.

 

Dette er matematikk på veldig lågt nivå.

 

Hvordan måler du kalorier ut? Analyserer du avføringen din i tillegg til aktivitetsnivået? Evt. lever du i en lukket container og måler energien du tilfører miljøet?

 

Og forsåvidt mener du at om jeg spiser 1 brødskive for mye hver dag i 1 år vil jeg legge på meg flerfoldige kilo, mens jeg vil sulte ihjel om jeg istedet spiser en brødskive for lite i 1 år?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvordan måler du kalorier ut? Analyserer du avføringen din i tillegg til aktivitetsnivået? Evt. lever du i en lukket container og måler energien du tilfører miljøet?

Har aldri påstått at eg måler kaloriforbruket. Eg har kontroll på kaloriinntaket og veg meg regelmessig. Går vekta opp så et eg nok, går vekta ned så et eg for lite. Hadde strengt tatt ikkje hatt behov for å overvåka inntaket heller så elnge ein følger med på vekta, men det har sine fordelar.

 

Og forsåvidt mener du at om jeg spiser 1 brødskive for mye hver dag i 1 år vil jeg legge på meg flerfoldige kilo, mens jeg vil sulte ihjel om jeg istedet spiser en brødskive for lite i 1 år?

Om du finn den uttalelsen frå meg så må du gjerne sitere meg på det. Inntil den tid har eg ikkje behov for å kommentere sånne utsagn.

 

Kaloriar inn og kaloriar ut i løpet av dagen er det einaste som betyr noko. Om du et det over 10 måltid eller eitt midt på dagen betyr fint lite.

 

Det er jo ganske logisk at du går opp i vekt om du går tilbake til den kalorimengden du åt før. Kroppen fungerer ikkje sånn at du kan kutta ut 1000 kaloriar ein periode, ta av 20 kilo for deretter å legga på igjen 1000 kaloriar utan å gå opp i vekt.

 

For å halda ei jamn vekt må ein tilføra kroppen akkurat nok energi til å halda vekta. Skal ein ned i vekt må inntaket væra lågare enn forbruket. Skal ein opp i vekt må inntaket væra høgare enn forbruket.

 

Dette er matematikk på veldig lågt nivå.

 

Det du sier er forsåvidt strengt logisk og helt riktig i henhold til termodynamikkens lover, men det er ikke alltid sånn det er i praksis for enkelte.

Noen kan ha varierende grader av regulatoriske eller fysiologiske problemer som roter ting til.

Det finnes også f.eks mikroorganismer som kan slå ut reguleringsmekanismene slik at de får det miljøet de selv vil ha. Det kan også være genetisk betinget eller faktisk være koblet til psyken. Det kan også være koblet til indre eller ytre miljøfaktorer og resultatet av det.

 

Du har helt rett i grunnfilosofien, men kroppen er litt mer avansert og lunefull en enn kalkulator.

Det er greit nok, men vil dette variere frå dag til dag for ein person? Og kor mykje er det faktisk snakk om. Det er nok fleire faktorar i biletet enn energi, men kor stor betydning har dei, og er dei stabile? Om ein person må ete meir enn andre eller mindre enn andre så er det vel ein enkel sak å finna ut av? Et, tren, gå på badevekta. Juster matinntak eller forbruk for å oppnå ønska effekt.

 

Eg er ikkje noko ekspert på ernæring, for all del, men eg sett og lese ein del rundt emnet.

Vil for øvrig anbefale artiklane på denne sida: http://myrevolution.no/s/artikler/

Der står det mykje fornuftig rundt mat og vekt.

Endret av Zeph
Lenke til kommentar
Hvordan måler du kalorier ut? Analyserer du avføringen din i tillegg til aktivitetsnivået? Evt. lever du i en lukket container og måler energien du tilfører miljøet?
Har aldri påstått at eg måler kaloriforbruket.

 

Jeg svarte på at du skrev denne påstanden der du snakker om kaloriinntak og uttak:

Kaloriar inn og kaloriar ut i løpet av dagen er det einaste som betyr noko. Om du et det over 10 måltid eller eitt midt på dagen betyr fint lite.Det er jo ganske logisk at du går opp i vekt om du går tilbake til den kalorimengden du åt før. Kroppen fungerer ikkje sånn at du kan kutta ut 1000 kaloriar ein periode, ta av 20 kilo for deretter å legga på igjen 1000 kaloriar utan å gå opp i vekt.For å halda ei jamn vekt må ein tilføra kroppen akkurat nok energi til å halda vekta. Skal ein ned i vekt må inntaket væra lågare enn forbruket. Skal ein opp i vekt må inntaket væra høgare enn forbruket.Dette er matematikk på veldig lågt nivå.

Er dine forutsetninger da at du opptar all energien du tar i deg?

 

 

 

Og forsåvidt mener du at om jeg spiser 1 brødskive for mye hver dag i 1 år vil jeg legge på meg flerfoldige kilo, mens jeg vil sulte ihjel om jeg istedet spiser en brødskive for lite i 1 år?
Om du finn den uttalelsen frå meg så må du gjerne sitere meg på det. Inntil den tid har eg ikkje behov for å kommentere sånne utsagn.

Jeg sa aldri at du hadde uttalt det. Jeg spurte bare om du mente det. Det er ikke et utsagn, men et spørsmål. Et spørsmål som følger naturlig etter dine påstander om at å kaloriinntaket alene styrer vekta. Jeg prøver kun å få deg til å utdype din påstand og konkretisere. Er det slikt at om jeg spiser, la oss si 50 kalorier, for mye over en tid går jeg opp i vekt? Eller er må jeg over en viss terskel i din mening før det skjer?

 

Mener du for øvrig at etemønster ikke påvirker forbrenningen? Enn med type energikilde?

 

 

Ut i fra det du skriver her:

Eg har kontroll på kaloriinntaket og veg meg regelmessig. Går vekta opp så et eg nok, går vekta ned så et eg for lite. Hadde strengt tatt ikkje hatt behov for å overvåka inntaket heller så elnge ein følger med på vekta, men det har sine fordelar.

Har du ingen kontroll på hvor mye av det totale energiintaket kroppen din faktisk tar opp, og hvor mye av det som går ut i avføringen din. Det gir deg derfor inget grunnlag til å uttale deg om hvorvidt "... over 10 måltid eller eitt midt på dagen betyr fint lite." eller om det betyr veldig mye.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...