Hvorfor blogger utøyaoverlevende for å få oppmerksomhet

[john_mcclane]

Jeg heter Ole Petter og jeg kommer til aa bli et hat objekt her paa forumet fordi jeg sier hva jeg mener.

 

Jeg er sikker paa at det er mange her i verden som kunne drept sin mor for 15 mins of fame paa internett.

 

Er nok mange som er glad for at de overlevde utoya episoden, naa kan de faa oppmerksomhet resten av livet.

 

Jeg synes at utoya hendelsen var veldig tragisk, og jeg haaper virkelig at det ikke kommer til aa skje igjen. Men aa se at utoya ofre lager blogg mindre en 24 timer etter hendelsen, er rett og slett kvalmt!

 

Jeg har sett folk legge ut bilde av sin dode bestemor paa facebook bare faar aa faa litt oppmerksomhet, hva har skjedd med oss?

Endret 23. oktober 2011 av john_mcclane

[Quakecry]

Jeg heter Ole Petter og jeg kommer til aa bli et hat objekt her paa forumet fordi jeg sier hva jeg mener.

 

Jeg er sikker paa at det er mange her i verden som kunne drept sin mor for 15 mins of fame paa internett.

 

Er nok mange som er glad for at de overlevde utoya episoden, naa kan de faa oppmerksomhet resten av livet.

 

Jeg synes at utoya hendelsen var veldig tragisk, og jeg haaper virkelig at det ikke kommer til aa skje igjen. Men aa se at utoya ofre lager blogg mindre en 24 timer etter hendelsen, er rett og slett kvalmt!

 

Jeg har sett folk legge ut bilde av sin dode bestemor paa facebook bare faar aa faa litt oppmerksomhet, hva har skjedd med oss?

 

Tja, tipper jeg også ville ha skrevet om det. Og, skulle jeg noengang være utsatt for noe sånt, ville jeg nok og skrevet noe om det. Enkelt og greit fordi det er bedre at en person besvarer spørsmål, og forteller - da jeg vet folk er nysgjerrige, enn at media forteller.

[Heddy]

Er jo ikke akkurat nytt at det kan være utrolig god terapi å få ut ting, enten det er via blogg eller andre måter. Trenger ikke være noe oppmerksomhetsbehov bak, er bare en måte å takle det på, og veldig forståelig.

 

Sterk historie å lese!

[Pjassop]

De gjør det som terapi. Det er bra å snakke om vonde ting. Å dele det med andre og kommunisere med andre gjør det lettere å takle.

 

Når du vokser opp vil nok du også skjønne dette. Frem til da vil jeg bare ønske deg lykke til, og håper ikke du blir sittende med de onde følelsene inni deg uten å tørre å snakke med noen om det av frykt for at de skal tro du bare vil ha opperksomhet.

[Gnurk!]

Hvorfor blogger utøyaoverlevende for å få oppmerksomhet

 

spørsmål: hvorfor blogger utøyaoverlevende?

svar: for å få oppmerksomhet?

 

det at de gjør det som terapi som folk snakker om må jeg stille meg tvilsom til, jeg er 100% enig i at å snakke ut om ting, og muligens få forståelse av noen føles veldig godt når man har hatt/har det vondt.

men internett fungerer ikke på sammme måte, du får ikke den samme mennesklige kontakten som hjelper deg, det kan være noen av dem tror dette vil hjelpe, men mer sannsynelig er det at disse menneskene kun har lyst at media skal få øye på dem, og de vil gjerne bli hørt.

spørsmålet er: er dette umoralsk om man selv var et offer for hendelsen? umulig å svare direkte på.

[medisinOmsider]

Jeg tipper følgende. At minst en av de overlevende tar liv av seg før 22 juli neste år. I tillegg at i løpet av livet sitt vil en av de ha et sammenbrudd hvor de dreper andre mennesker før de tar sitt eget liv. Det må bare skje.

[Gnurk!]

det var litt for mørke tippinger til at jeg vil ta opp veddemålet, hva hvis du jukser?

[Pjassop]

Hvorfor blogger utøyaoverlevende for å få oppmerksomhet

 

spørsmål: hvorfor blogger utøyaoverlevende?

svar: for å få oppmerksomhet?

 

det at de gjør det som terapi som folk snakker om må jeg stille meg tvilsom til, jeg er 100% enig i at å snakke ut om ting, og muligens få forståelse av noen føles veldig godt når man har hatt/har det vondt.

men internett fungerer ikke på sammme måte, du får ikke den samme mennesklige kontakten som hjelper deg, det kan være noen av dem tror dette vil hjelpe, men mer sannsynelig er det at disse menneskene kun har lyst at media skal få øye på dem, og de vil gjerne bli hørt.

spørsmålet er: er dette umoralsk om man selv var et offer for hendelsen? umulig å svare direkte på.

Internett fungerer ikke på nøyaktig samme måte som å snakke med en annen person, men som du selv vet siden du faktisk deltar her, så får du noe ut av kommunikasjon over nettet også.

 

Bare det å gi uttrykk for følelsene og opplevelsene sine er terapi. Det er skrevet hele bøker av folk som har hatt et behov for å få ut tanker og følelser rundt et tema.

 

Når du blir tørr bak ørene vil du nok skjønne alt dette, du også. Frem til da vil jeg ikke anbefale deg å konkludere med ting når du mangler grunnleggende innsikt i menneskets sinn.

[Gnurk!]

Når du blir tørr bak ørene vil du nok skjønne alt dette, du også. Frem til da vil jeg ikke anbefale deg å konkludere med ting når du mangler grunnleggende innsikt i menneskets sinn.

noe du altså har? det er nok et par forskningsinstitutter der ute som gjerne vil ha din kunnskap

[Pjassop]

Når du blir tørr bak ørene vil du nok skjønne alt dette, du også. Frem til da vil jeg ikke anbefale deg å konkludere med ting når du mangler grunnleggende innsikt i menneskets sinn.

noe du altså har? det er nok et par forskningsinstitutter der ute som gjerne vil ha din kunnskap

Dette er nok kjent stoff for de fleste som har et minimum av innsikt i alminnelig menneskelighet. Det kan være man bør ha kommet gjennom puberteten før dette inntreffer, dog.

[del_diablo]

Jeg tipper følgende. At minst en av de overlevende tar liv av seg før 22 juli neste år. I tillegg at i løpet av livet sitt vil en av de ha et sammenbrudd hvor de dreper andre mennesker før de tar sitt eget liv. Det må bare skje.

 

Jeg sier meg enig.

Men vis utøyeaoverlevendes grupper er satt opp på riktige måter, så vil de ikke få sjanse, og det vil være psykologer klare til å gi dem den services andre også har krav på, men ikke får.

[Gnurk!]

Når du blir tørr bak ørene vil du nok skjønne alt dette, du også. Frem til da vil jeg ikke anbefale deg å konkludere med ting når du mangler grunnleggende innsikt i menneskets sinn.

noe du altså har? det er nok et par forskningsinstitutter der ute som gjerne vil ha din kunnskap

Dette er nok kjent stoff for de fleste som har et minimum av innsikt i alminnelig menneskelighet. Det kan være man bør ha kommet gjennom puberteten før dette inntreffer, dog.

meget interessant, jeg fikk ikke memoet om at vi har kartlagt den mennesklige hjernen og mennesklige følelse-mønsteret nå har en solid-løsning.

burde vel vært i avisene, var nok på ferie :\

 

om jeg kan tørre gå forbi "arrogansen's porter" så vil jeg påminne deg om at vår oppfattelse av den minste ting er et resultat av samfunn og dna, og noe så enkelt som følelsen bak å åpne en brusflaske kan ha grasalt forskjellige effekter på meg&deg. men dette var oppfattelsen før du kartla hver følelse regner jeg med, nå slår vi vel bare opp i en bok og kategoriserer personen i 1, 2, 3 eller 4?

[V?rbris]

Jeg heter Ole Petter og jeg kommer til aa bli et hat objekt her paa forumet fordi jeg sier hva jeg mener.

 

Jeg er sikker paa at det er mange her i verden som kunne drept sin mor for 15 mins of fame paa internett.

 

Er nok mange som er glad for at de overlevde utoya episoden, naa kan de faa oppmerksomhet resten av livet.

 

Jeg synes at utoya hendelsen var veldig tragisk, og jeg haaper virkelig at det ikke kommer til aa skje igjen. Men aa se at utoya ofre lager blogg mindre en 24 timer etter hendelsen, er rett og slett kvalmt!

 

Jeg har sett folk legge ut bilde av sin dode bestemor paa facebook bare faar aa faa litt oppmerksomhet, hva har skjedd med oss?

 

Hvorfor blogger ikke de døde etter Utøya?

 

Kanskje de levende gjør dèt for dem?

 

Kanskje de gjør det for å minnes sine døde venner, og dèt å kunne om mulig komme tilbake til en noenlunde virkelighet?

 

En blogg er ikke annet en en samtale, til en eller flere.

 

Samme gjelder en meningsytring på nettet, forskjellen er at en kan være anonym på nettet.

 

Skulle de overlevende vært nektet sosial omgang med andre, herunder også samtaler og dèt å skildre inntrykk og følelser?

[forever young]

Jeg heter Ole Petter og jeg kommer til aa bli et hat objekt her paa forumet fordi jeg sier hva jeg mener.

 

Jeg er sikker paa at det er mange her i verden som kunne drept sin mor for 15 mins of fame paa internett.

 

Er nok mange som er glad for at de overlevde utoya episoden, naa kan de faa oppmerksomhet resten av livet.

 

Jeg synes at utoya hendelsen var veldig tragisk, og jeg haaper virkelig at det ikke kommer til aa skje igjen. Men aa se at utoya ofre lager blogg mindre en 24 timer etter hendelsen, er rett og slett kvalmt!

 

Jeg har sett folk legge ut bilde av sin dode bestemor paa facebook bare faar aa faa litt oppmerksomhet, hva har skjedd med oss?

hva mener du

[1245112654122755325882462]

Eg hadde gjort det forå tjene penger på det, no doubt.

[V5R1X]

Er forsåvidt enig med trådstarter. Det kan meget mulig være terapi for noen å skrive om en slik hendelse, men å publisere det for offentligheten som enveiskommunikasjon, gjennom en blogg eller bok, det er for oppmerksomhetens skyld.

[Dore123m]

de kan tjene penger på og selge disse historiene til aviser osv.

 

så klart de utnytter situasjonen?

kan jo bli stein rike på dette.

 

men er enig med trådstarter, feil og blogge og skrive bok om det, burde heller tatt terapi eller gått til psykolog.

[Pjassop]

Når du blir tørr bak ørene vil du nok skjønne alt dette, du også. Frem til da vil jeg ikke anbefale deg å konkludere med ting når du mangler grunnleggende innsikt i menneskets sinn.

noe du altså har? det er nok et par forskningsinstitutter der ute som gjerne vil ha din kunnskap

Dette er nok kjent stoff for de fleste som har et minimum av innsikt i alminnelig menneskelighet. Det kan være man bør ha kommet gjennom puberteten før dette inntreffer, dog.

meget interessant, jeg fikk ikke memoet om at vi har kartlagt den mennesklige hjernen og mennesklige følelse-mønsteret nå har en solid-løsning.

burde vel vært i avisene, var nok på ferie :\

 

om jeg kan tørre gå forbi "arrogansen's porter" så vil jeg påminne deg om at vår oppfattelse av den minste ting er et resultat av samfunn og dna, og noe så enkelt som følelsen bak å åpne en brusflaske kan ha grasalt forskjellige effekter på meg&deg. men dette var oppfattelsen før du kartla hver følelse regner jeg med, nå slår vi vel bare opp i en bok og kategoriserer personen i 1, 2, 3 eller 4?

Vi trenger ikke kartlegge den menneskelige hjernen for å gjenkjenne menneskelige følelser og reaksjoner. Det er velkjent at det å gi uttrykk for følelsene og tankene sine rundt en traumatisk hendelse vil ha en terapeutisk effekt for mange.

 

Er forsåvidt enig med trådstarter. Det kan meget mulig være terapi for noen å skrive om en slik hendelse, men å publisere det for offentligheten som enveiskommunikasjon, gjennom en blogg eller bok, det er for oppmerksomhetens skyld.

Det du skriver her er altså feil. Bare det å gi uttrykk for det man sitter inne med vil ha en terapeutisk effekt for mange. Og en blogg tillater kommentarer, så det blir ikke bare enveiskommunikasjon.

 

Bli voksen!

 

de kan tjene penger på og selge disse historiene til aviser osv.

 

så klart de utnytter situasjonen?

kan jo bli stein rike på dette.

 

men er enig med trådstarter, feil og blogge og skrive bok om det, burde heller tatt terapi eller gått til psykolog.

Hvordan kan de bli rike av å selge historien sin når de allerede har publisert historien sin gratis og åpent på en blogg?

 

Herregud. Det går an å bruke hodet.

Endret 2. november 2011 av Pjassop

[Nostalgisk]

Jeg heter Ole Petter og jeg kommer til aa bli et hat objekt her paa forumet fordi jeg sier hva jeg mener.

 

Jeg er sikker paa at det er mange her i verden som kunne drept sin mor for 15 mins of fame paa internett.

 

Er nok mange som er glad for at de overlevde utoya episoden, naa kan de faa oppmerksomhet resten av livet.

 

Jeg synes at utoya hendelsen var veldig tragisk, og jeg haaper virkelig at det ikke kommer til aa skje igjen. Men aa se at utoya ofre lager blogg mindre en 24 timer etter hendelsen, er rett og slett kvalmt!

 

Jeg har sett folk legge ut bilde av sin dode bestemor paa facebook bare faar aa faa litt oppmerksomhet, hva har skjedd med oss?

Utøya trekkes frem for alt det er verdt i media. For AUF og flere av deres medlemmer har det blitt en måte å komme seg frem i media på og ikke minst en måte å få litt blest. For Stoltenberg har det blitt en trygg havn å søke fremfor å stå til ansvar for de tabber som ble gjort 22 juli. Så lenge han prater om sin sympati og medynk for ofrene fra Utøya, så er han liksom fredet i media.

 

Det er stygt å si det, men Utøya har blitt en del av deres valgkampanje. Jeg husker jeg vrei meg i stolen når lederen av AUF kort tid etter massakren fortalte at vi måtte hevne oss med stemmeseddelen. Hvor respektløst er det ikke å begynne å blande inn valgkampanje på direkten når døde kropper fremdeles fraktes i land og ungdom kjemper for livet på en operasjonsbenk.

Endret 2. november 2011 av SLIguy

[Gnurk!]

Når du blir tørr bak ørene vil du nok skjønne alt dette, du også. Frem til da vil jeg ikke anbefale deg å konkludere med ting når du mangler grunnleggende innsikt i menneskets sinn.

noe du altså har? det er nok et par forskningsinstitutter der ute som gjerne vil ha din kunnskap

Dette er nok kjent stoff for de fleste som har et minimum av innsikt i alminnelig menneskelighet. Det kan være man bør ha kommet gjennom puberteten før dette inntreffer, dog.

meget interessant, jeg fikk ikke memoet om at vi har kartlagt den mennesklige hjernen og mennesklige følelse-mønsteret nå har en solid-løsning.

burde vel vært i avisene, var nok på ferie :\

 

om jeg kan tørre gå forbi "arrogansen's porter" så vil jeg påminne deg om at vår oppfattelse av den minste ting er et resultat av samfunn og dna, og noe så enkelt som følelsen bak å åpne en brusflaske kan ha grasalt forskjellige effekter på meg&deg. men dette var oppfattelsen før du kartla hver følelse regner jeg med, nå slår vi vel bare opp i en bok og kategoriserer personen i 1, 2, 3 eller 4?

Vi trenger ikke kartlegge den menneskelige hjernen for å gjenkjenne menneskelige følelser og reaksjoner. Det er velkjent at det å gi uttrykk for følelsene og tankene sine rundt en traumatisk hendelse vil ha en terapeutisk effekt for mange.

 

Er forsåvidt enig med trådstarter. Det kan meget mulig være terapi for noen å skrive om en slik hendelse, men å publisere det for offentligheten som enveiskommunikasjon, gjennom en blogg eller bok, det er for oppmerksomhetens skyld.

Det du skriver her er altså feil. Bare det å gi uttrykk for det man sitter inne med vil ha en terapeutisk effekt for mange. Og en blogg tillater kommentarer, så det blir ikke bare enveiskommunikasjon.

 

Bli voksen!

 

de kan tjene penger på og selge disse historiene til aviser osv.

 

så klart de utnytter situasjonen?

kan jo bli stein rike på dette.

 

men er enig med trådstarter, feil og blogge og skrive bok om det, burde heller tatt terapi eller gått til psykolog.

Hvordan kan de bli rike av å selge historien sin når de allerede har publisert historien sin gratis og åpent på en blogg?

 

Herregud. Det går an å bruke hodet.

først og fremst vil jeg gjerne fremme at <<fornærmelser>> ikke hevder din sak noe, folk på dette forumet er ikke aper som følger den største og tøffeste, det heter diskusjon.no av en grunn.

 

uansett til saken herr voksen, det har seg slik at følelser er akkurat som tanker, strømning i hjernen din.

derfor har kartlegging av hjernen absolutt alt med dette å gjøre, inntil vi vet absolutt alt som foregår der vil det ikke finnes noe fasittsvar på <<følelser>>, man kan kun spekulere som "dette KAN være bra, eller det KAN være dårig.

 

noe som gjør dine "jeg er voksen og vet mye om dette"-baserte argumenter helt håpløst arrogante, de vil aldri ha noen bakgrunn, selv om du var psykolog ville du ikke vunnet frem.

Det blir som å legge teorier rundt kjemi uten å ha oppdaget atomer&bindinger.