Regjeringen gir KUN hjelp og oppfølging når de må?

[Debutanten]

Hva synes du om at Regjeringen gir støtte og oppfølging til de som har blitt anerkjent i media som pårørte av terrorangrep eller katastrofer, men ikke til de utenfor mediadekningen, som bla. kreftpasienter og andre syke? Hvorfor får ikke disse personene finansiert oppfølging og støtte etter det de har vært igjennom? Snakker nå om stundene etter sykdommen/den intensive kreftbehandlingen deres.

 

Selv kjenner jeg en som står meg nær som sliter med dødsangst og som har vært gjennom smertehelveter og skrekkopplevelser fåtalls personer kan forestille seg. Jeg spør igjen; hvorfor får ikke disse finansiert hjelp, støtte og oppfølging? Fordi det ikke står om det i avisen? Fordi det ikke er blitt allmennkjent på riksdekkende TV? Med andre ord: fordi det gjelder folk nesten ingen andre enn pårørende vet om?

 

Er det virkelig blitt sånn at regjeringen kun gir en hjelpende hånd når de ser seg nødt til det?

 

Diskuter!

Endret 28. juli 2011 av Debutanten

[Mr.M]

Kan ikke de få hjelp gjennom det ordinære helsevesenet?

 

Ekstraordinære-tiltak må jo på en måte begrenses, og da er det naturlig at det først og fremst gjelder direkte innvolverte?

 

Mye rart en skal kritisere regjeringa om for tiden..

[Debutanten]

Kan ikke de få hjelp gjennom det ordinære helsevesenet?

Nei. Man blir ikke tilbudt hjelp og oppfølging etter en kreftbehandling, og hvis man tar seg mot nok til å spørre om det selv blir man lagt til en av de evigvarende ventelistene hos psykologene.

Endret 28. juli 2011 av Debutanten

[Blåbær]

Misforstår jeg deg nå eller får de ikke gå til legen eller sykehus?

[r2d290]

Ikke glem at pengene må komme fra et sted (skattepenger). Og til en viss grad er det folket som bestemmer hva disse pengene skal gå til (ved å stemme på ulike partier).

 

Det at regjeringen gir støtte til de rammede av denne ulykken, kommer nok av at de vet de har støtte blant folket at det er greit at skattepengene blir bevilget til dette. Jeg er ikke så sikker på at det er media som styrer dette. Heller den enorme interessen som folk har vist på facebook, twitter, fakkeltog etc.

 

Selvom media hadde laget en aldri så omfattende sak om din bekjente med kreft, er jeg redd for at dette ikke ville ha samlet 200 000 folk på rådhusplassen i dyp sorg. Hvis det derimot ble det, ville sikkert regjeringen lagt penger i h*n også, fordi de vet de har støtte fra folket.

 

Hard sannhet, men det er nok sånn det er.

[Debutanten]

Misforstår jeg deg nå eller får de ikke gå til legen eller sykehus?

Du missforstår meg. Jeg snakker om ETTER den intensive kreftbehandlingen. Da får man nada oppfølging.

 

Minst halvparten av (tidligere) kreftpasienter sliter med dødsangst, traumer og psykiske problemer som søvnvansker og konsentrasjonsvansker.

[Blåbær]

Så med mer penger vil man klare trylle frem flere psykologer?

 

Det er en velkjent sak at det er mangel på psykologer innenfor de fleste grener, men samtidig så har behovet dem eksplodert de siste årene. Jeg kan bare ha medfølelse med din bekjente men det finnes private alternativer som kanskje er ledige om dere er villige til å betale.

[Debutanten]

Ikke glem at pengene må komme fra et sted (skattepenger). Og til en viss grad er det folket som bestemmer hva disse pengene skal gå til (ved å stemme på ulike partier).

 

Det at regjeringen gir støtte til de rammede av denne ulykken, kommer nok av at de vet de har støtte blant folket at det er greit at skattepengene blir bevilget til dette. Jeg er ikke så sikker på at det er media som styrer dette. Heller den enorme interessen som folk har vist på facebook, twitter, fakkeltog etc.

 

Selvom media hadde laget en aldri så omfattende sak om din bekjente med kreft, er jeg redd for at dette ikke ville ha samlet 200 000 folk på rådhusplassen i dyp sorg. Hvis det derimot ble det, ville sikkert regjeringen lagt penger i h*n også, fordi de vet de har støtte fra folket.

 

Hard sannhet, men det er nok sånn det er.

Men det burde da si seg selv at en god del kreftpasienter som har sett døden i øynene kan komme til å trenge både fysisk og psykisk hjelp etter slik en behandling?

[Ph.D]

Har nok noe med at dette ble en verdensomspennende nyhet. 1/3 av befolkningen får kreft i løpet av livet. Skulle 20 000 mennesker få oppfølging etter behandling hvert år, ville det blitt noen kroner ..

 

Grunnen er åpenbart at det er en uvanlig hendelse. Folk får kreftdiagnoser hver dag. Noe som 7/22 har ikke hendt siden Krigen.

 

Det er nok mange kreftpasienter som trenger oppfølging etterpå, men det er bare sånn det er. Blir det ikke godt dekket av Media, så blir det vanskelig å endre på dette.

[Mr.M]

Kan ikke de få hjelp gjennom det ordinære helsevesenet?

Nei. Man blir ikke tilbudt hjelp og oppfølging etter en kreftbehandling, og hvis man tar seg mot nok til å spørre om det selv blir man lagt til en av de evigvarende ventelistene hos psykologene.

Vel, jeg har hatt kreftsyke i min egen familie og kjenner ikke uten videre igjen bildet du tegner.

 

Dessuten er det med ventetid hos psykolog et vedvarende problem der ulike pasientgrupper "sloss" om plass.

 

Det blir på en måte litt malplassert å knytte dette om mot regjeringens handlinger i kjølvannet av 22/7 spør du meg

[Debutanten]

Så med mer penger vil man klare trylle frem flere psykologer?

 

Det er en velkjent sak at det er mangel på psykologer innenfor de fleste grener, men samtidig så har behovet dem eksplodert de siste årene. Jeg kan bare ha medfølelse med din bekjente men det finnes private alternativer som kanskje er ledige om dere er villige til å betale.

Det burde uansett vært gratis oppfølgning/hjelp for kreftpasienter. Ikke alle har god nok økonomi til å kunne betale seg til hjelp.

 

Jeg har også problemer med å se logikken i at alle som vil ha psykologhjelp skal bli behandlet likt når enkelte har hvert igjennom ubeskrivelige lidelser og redsler mens andre er redd for tannlegen sin. Det har mer prioritering å gjøre.

Endret 28. juli 2011 av Debutanten

[Debutanten]

Har nok noe med at dette ble en verdensomspennende nyhet. 1/3 av befolkningen får kreft i løpet av livet. Skulle 20 000 mennesker få oppfølging etter behandling hvert år, ville det blitt noen kroner ..

Men så er det jo ikke alle som vil ha/trenger oppfølging. Det er tusenvis av forskjellige behandlingsmetoder innenfor kreftsykdommer, og kun fåtalls får skikkelige alvorlige bivirkninger som kan medføre psykiske traumer i senere tid. Min bekjente er uheldigvis en av dem.

[frankhaugen]

Hva synes du om at Regjeringen gir støtte og oppfølging til de som har blitt anerkjent i media som pårørte av terrorangrep eller katastrofer, men ikke til de utenfor mediadekningen, som bla. kreftpasienter og andre syke? Hvorfor får ikke disse personene finansiert oppfølging og støtte etter det de har vært igjennom? Snakker nå om stundene etter sykdommen/den intensive kreftbehandlingen deres.

 

Selv kjenner jeg en som står meg nær som sliter med dødsangst og som har vært gjennom smertehelveter og skrekkopplevelser fåtalls personer kan forestille seg. Jeg spør igjen; hvorfor får ikke disse finansiert hjelp, støtte og oppfølging? Fordi det ikke står om det i avisen? Fordi det ikke er blitt allmennkjent på riksdekkende TV? Med andre ord: fordi det gjelder folk nesten ingen andre enn pårørende vet om?

 

Er det virkelig blitt sånn at regjeringen kun gir en hjelpende hånd når de ser seg nødt til det?

 

Diskuter!

Jeg ser ikke helt hvor du får opplysningene dine fra?? da politikkere stadig er å se rundtom på sykehus og barnehager og slikt. (hvertfall føler jeg samfertselsministeren er her i Kr. Sand annehver uke), det er helle media som ikke presenterer det hver gang en statsråd besøker en kreftavdeling eller et fengsel, eller gamlehjem for å snakke med de som er der for å se problematikken selv.

 

Og helse er den største budsjettposten i statsbudsjettet, og så hvordan de pengene brukes blir fordelt av byråkrater og lokalpolitikere, (for det meste byråkrater), da nåværende regjering ønsker at regionale og kommunale instanser skal plassere pengene der det er behov for dem, desverre resulterer dette i at enkelte saker får mer penger enn andre. og STORTINGET, (da regjeringen ikke har makt over pengebruken direkte), øremerke sjeldent penger, fon når de gjør det går det på bekosning av andre, så når kommunene får beskjed om at XX% av helsebudsjettet skal gå til psykriatrisk behandlingstilbud ender man opp med innlandskommuner med 125% mental helsedekning, mens man har by-kommuner med 75% mental helsedekning, (dette er ikke nødvendigvis reelle tall men eksempler). For øremerkede midler resulterer i at ragion og kommune-byråkrater ikke anbefaler mer penger til saken, så øremerkingen gjør at det kommer NOE penger til rigtig sak men ikke nok.

 

Men du forklarer egentlig hvorfor selv, at saker med riks-dekning er hva regjeringen bryr seg om, og det er fordi medias posisjon er å plassere ting på dagsorden, i tillegg er regjeringen lederene for LANDET, det er lokalpolitikkerenes ansvar å fremme lokalpolitiske spørsmål, sånn som at t lite sykehus legges ned er en lokal-sak rent politisk og derfor er det ikke mye om i media og selv om det er departementene og direktoratene som tar beslutninger så er det lokalpolitikkerene og de lokale stortingsrepresentantenes ansvar å fremme lokalbefolkningens sak. (dette gjøres desverre sjeldent).

 

Jeg vet det er pårørende fra omkommende etter Utøya som har fått personlige kodolasjoner fra et statsråd og stortingsrepresentanter, uten at dette har vært nevnt i media. Jeg anbefaler at du ser dokumentaren: Oljeberget, denne viser veldig bra hvordan en politiker i Norge jobber.

 

Men det er regjeringens rolle å være synlige i saker folket og media bryr seg om, men det betyr ikke at de ikke bryr seg om de små sakene. Og 95% av alle lover og resulusjoner som stortinget vedtar på regjeringens anmodning blir ikke nevnt i media. De små postene i statsbudsjettet som gir mer penger til barnehagebygging og sykehjemsbygging er ikke så spennende for media. For media eksisterer å selge seg selv og det er ingen som kjøper VG fordi det stå: "regjering gjorde ingen tabber det siste året", derimot er "regjeringen legger ned 5 sykehus" en storselger, selv om sakens sannhet er at ved forsterkede legevakter, og bedre utstyrt og trent ambulansepersonell er det sykehus som er overfødige, (siste her er et eksempel på nedleggelse av sykehus i Agder for noen år siden, hvor avisene gikk amokk med halvsannheter).

 

Er det saker hvor lokalpolitikkere går imot folket eller at penger går i sorte hull istede for der de skal, er det vi som borgere som må ta ansvar å sette saken på dagsorden, for demokrati er ikke en sport hvor folket ser på, men en deltaker-sport og vi må delta skal vi høres, man må skrive leserinnlegg, sende eposter til avisene, og til departementene, (departementene er lovpålagt å lese og svare skriftlige henvendelser og det inkluderer epost). Så føler man at en sak ikke får nok oppmerksomhet av våre folkvalgte er det vår feil for ikke å plassere det på dagsorden!

 

-frank

[Christian86]

Så med mer penger vil man klare trylle frem flere psykologer?

 

Det er en velkjent sak at det er mangel på psykologer innenfor de fleste grener, men samtidig så har behovet dem eksplodert de siste årene. Jeg kan bare ha medfølelse med din bekjente men det finnes private alternativer som kanskje er ledige om dere er villige til å betale.

Det burde uansett vært gratis oppfølgning/hjelp for kreftpasienter. Ikke alle har god nok økonomi til å kunne betale seg til hjelp.

 

Jeg har også problemer med å se logikken i at alle som vil ha psykologhjelp skal bli behandlet likt når enkelte har hvert igjennom ubeskrivelige lidelser og redsler mens andre er redd for tannlegen sin. Det har mer prioritering å gjøre.

 

Nå behandles saker individuelt, men det blir feil av deg å si at fordi en er redd tannlegen, så er ens redsel mindre verdt enn din bekjent sin. Du er ikke på noe tidspunkt i stand til å gjøre en slik vurdering, og slik jeg leser er rimelig subjektiv i dine vurderinger her. På generelt grunnlag, ja, jeg forstår at din bekjent har behov for hjelp - men det har noen tusen andre barn, unge og eldre - disse må vente. Det er folk med selvskadingsproblemer, spiseforstyrrelser,selvmordstanker osv osv - jeg forstår at redselen til personen du kjenner er omfattende, men du er såpass overfladisk og bruker 22. juli som sammenlikning, noe som gir meg en bismak...Jeg vil si at å ha en eldre velvokst muskuløs mann med automatvåpen jakte på deg i en alder av 11-30 år, i over en time, med mengde skudd som høres, manglende gjemmesteder osv gir grobunn for langt større traumer enn mange av oss kan forstå - din vinkling her er sånn sett flau føler jeg, fordi du trekker paraleller som om din bekjente har det mye kjipere og fortjener mer enn dem føler jeg. Og jeg prøver virkelig nå å være noe objektiv, men du skriver på en måte som vekker lite sympati hos meg - selv om jeg forstår ditt ønske, så velger du formuleringer som føles veldig vanskelig for meg å dele.

 

 

 

Har nok noe med at dette ble en verdensomspennende nyhet. 1/3 av befolkningen får kreft i løpet av livet. Skulle 20 000 mennesker få oppfølging etter behandling hvert år, ville det blitt noen kroner ..

Men så er det jo ikke alle som vil ha/trenger oppfølging. Det er tusenvis av forskjellige behandlingsmetoder innenfor kreftsykdommer, og kun fåtalls får skikkelige alvorlige bivirkninger som kan medføre psykiske traumer i senere tid. Min bekjente er uheldigvis en av dem.

 

Her toucher du et problem - men jeg spør; hvorfor skal kreftpasienter få bedre behandling enn andre?

 

her er en liste over ting som kan utløse særs alvorlige lidelser hos folk, de deler samme venteliste som din bekjente

 

- Seksuelt misbrukt

- Voldtekt

- Omfattende mobbing

- Nær død opplevelser; les sluppet unna drapsmann,vitne til dødsulykke, med i dødsulykke osv

- 22. juli ofrene

- Personer som har vært i krig, vitne til krig eller omfattende menneskerettighetsbrudd deretter og overgrep mot sivilbefolkningen

- Overfall

- Sykdommer, amputasjoner e.l.

- Medfødte lidelser/utvikles senere lidelser (schizofreni e.l.)

osv osv

 

Du ser- hvor setter en da skrankene for hva som er viktigst å prioritere? Ved voldtekt, kreft, sluppet unna drapsmann mens din kone ble drept foran øynene dine osv osv?

 

Det suger å si - ventetiden er lang, jeg vet om folk som har kommet inn drit kjapt - men disse har vært så langt nede at fastlege har sagt at psykiatrien skal ta hånd om dem, da de er fare for eget liv/helse.

[Blåbær]

Det burde uansett vært gratis oppfølgning/hjelp for kreftpasienter. Ikke alle har god nok økonomi til å kunne betale seg til hjelp.

 

Jeg har også problemer med å se logikken i at alle som vil ha psykologhjelp skal bli behandlet likt når enkelte har hvert igjennom ubeskrivelige lidelser og redsler mens andre er redd for tannlegen sin. Det har mer prioritering å gjøre.

Prøver du å være morsom eller?

Ingen jeg har hørt om har gått til psykolog for tannlegeskrekk. Og det er ventetid etter alvorlighetsgrad. Selvmordspasienter prioriteres, samt barn og unge og folk med alvorligere lidelser.

 

Det beste du kan gjøre er å være der som støtte, ev be vedkommende bli religiøs.

[Debutanten]

Nå behandles saker individuelt, men det blir feil av deg å si at fordi en er redd tannlegen, så er ens redsel mindre verdt enn din bekjent sin. Du er ikke på noe tidspunkt i stand til å gjøre en slik vurdering, og slik jeg leser er rimelig subjektiv i dine vurderinger her. På generelt grunnlag, ja, jeg forstår at din bekjent har behov for hjelp - men det har noen tusen andre barn, unge og eldre - disse må vente. Det er folk med selvskadingsproblemer, spiseforstyrrelser,selvmordstanker osv osv - jeg forstår at redselen til personen du kjenner er omfattende, men du er såpass overfladisk og bruker 22. juli som sammenlikning, noe som gir meg en bismak...Jeg vil si at å ha en eldre velvokst muskuløs mann med automatvåpen jakte på deg i en alder av 11-30 år, i over en time, med mengde skudd som høres, manglende gjemmesteder osv gir grobunn for langt større traumer enn mange av oss kan forstå - din vinkling her er sånn sett flau føler jeg, fordi du trekker paraleller som om din bekjente har det mye kjipere og fortjener mer enn dem føler jeg. Og jeg prøver virkelig nå å være noe objektiv, men du skriver på en måte som vekker lite sympati hos meg - selv om jeg forstår ditt ønske, så velger du formuleringer som føles veldig vanskelig for meg å dele.

Oi, neineinei, nå blir jeg virkelig missforstått her. Jeg sammenligner ikke dette med Utøya-hendelsen i den forstand "kreft vs. løpe fra morder". Jeg spør hvorfor man nærmest må dukke opp på riksdekkende TV for at noen i regjeringen skal bry seg nok om en person "i nød" til å tilby h*n hjelp.

 

Poenget mitt er i bunn og grunn at det ikke finnes noe oppfølging (ikke så mye som en hjelpelinje) for kreftpasienter som har avsluttet intensiv behandling. Det er rett og slett "Du overlevde! Lykke til videre i livet. You're on your own! - Hilsen staten som har betalt for medisinen din".

Endret 28. juli 2011 av Debutanten

[Debutanten]

Det burde uansett vært gratis oppfølgning/hjelp for kreftpasienter. Ikke alle har god nok økonomi til å kunne betale seg til hjelp.

 

Jeg har også problemer med å se logikken i at alle som vil ha psykologhjelp skal bli behandlet likt når enkelte har hvert igjennom ubeskrivelige lidelser og redsler mens andre er redd for tannlegen sin. Det har mer prioritering å gjøre.

Prøver du å være morsom eller?

Ingen jeg har hørt om har gått til psykolog for tannlegeskrekk.

Ikke det? Da har du enten ikke hørt det fra noen du kjenner eller så kjenner du veldig få.

[Christian86]

Nå behandles saker individuelt, men det blir feil av deg å si at fordi en er redd tannlegen, så er ens redsel mindre verdt enn din bekjent sin. Du er ikke på noe tidspunkt i stand til å gjøre en slik vurdering, og slik jeg leser er rimelig subjektiv i dine vurderinger her. På generelt grunnlag, ja, jeg forstår at din bekjent har behov for hjelp - men det har noen tusen andre barn, unge og eldre - disse må vente. Det er folk med selvskadingsproblemer, spiseforstyrrelser,selvmordstanker osv osv - jeg forstår at redselen til personen du kjenner er omfattende, men du er såpass overfladisk og bruker 22. juli som sammenlikning, noe som gir meg en bismak...Jeg vil si at å ha en eldre velvokst muskuløs mann med automatvåpen jakte på deg i en alder av 11-30 år, i over en time, med mengde skudd som høres, manglende gjemmesteder osv gir grobunn for langt større traumer enn mange av oss kan forstå - din vinkling her er sånn sett flau føler jeg, fordi du trekker paraleller som om din bekjente har det mye kjipere og fortjener mer enn dem føler jeg. Og jeg prøver virkelig nå å være noe objektiv, men du skriver på en måte som vekker lite sympati hos meg - selv om jeg forstår ditt ønske, så velger du formuleringer som føles veldig vanskelig for meg å dele.

Oi, neineinei, nå blir jeg virkelig missforstått her. Jeg sammenligner ikke dette med Utøya-hendelsen i den forstand "kreft vs. løpe fra morder". Jeg spør hvorfor man nærmest må dukke opp på riksdekkende TV for at noen i regjeringen skal bry seg nok om en person "i nød" til å tilby h*n hjelp.

 

Poenget mitt er i bunn og grunn at det ikke finnes noe oppfølging (ikke så mye som en hjelpelinje) for kreftpasienter som har avsluttet intensiv behandling. Det er rett og slett "Du overlevde! Lykke til videre i livet. You're on your own! - Hilsen staten som har betalt for medisinen din".

 

Hvis jeg får koke det ned : psykiatrien er ikke prioritert - den var ikke det under valgkampen, og jeg kan ikke minnes de siste årene jeg har vært stemmeberettiget at den har heller.

Problemet som oppstår da - fordi folk er generelt opptatt av egen lommebok - og tror de vet alt når en psykisk syk gjør noe, så har en et vakuum som oppstår; unge får ikke hjelp, lange ventelister og folk med behov for hjelp går på veggen.

Som frank skriver - hva som prioriteres er hvor velgerne og media setter søkelyset, aftenposten er eneste foreløpig jeg vet om som har hatt en artikkelserie om dette, men jeg minnes ikke at noe skjedde.

 

Så - brutalt sagt; du må enten få nok folk å forstå at psykiatrien er viktig å må få mer, eller så må andre slutte å kreve mer...

 

Akkurat nå må du leve med at de yngre som hadde fyren med automatvåpen etter seg får løfter - men husk; løfter fra politikere er ikke skrevet i sten, jeg er bekymret for hva som skjer om 1 år når alle skal ha hjelp i et allerede sprengt hjelpemottak hva angår psykiatrien.

[bas]

Poenget mitt er i bunn og grunn at det ikke finnes noe oppfølging (ikke så mye som en hjelpelinje) for kreftpasienter som har avsluttet intensiv behandling. Det er rett og slett "Du overlevde! Lykke til videre i livet. You're on your own! - Hilsen staten som har betalt for medisinen din".

 

Finnes det noen statistikk på hvor mange kreftpasienter som har behov for slik oppfølging? Er dette virkelig et så stort problem som du fremstiller det?

 

Jeg finner det rart om man ikke får psykologihjelp hvis man virkelig trenger det, selv om det nødvendigvis ikke er en del av kreftbehandlingen.

 

Som det også er påpekt tidligere i tråden, det er dessverre (min største medfølelse) altfor mange i befolkningen som rammes av kreft i løpet av livet, det ville vært en stor utgiftspost å sikret alle disse oppfølging som en automatisk del av kreftbehandlingen.

Endret 28. juli 2011 av bas

[Debutanten]

Poenget mitt er i bunn og grunn at det ikke finnes noe oppfølging (ikke så mye som en hjelpelinje) for kreftpasienter som har avsluttet intensiv behandling. Det er rett og slett "Du overlevde! Lykke til videre i livet. You're on your own! - Hilsen staten som har betalt for medisinen din".

 

Finnes det noen statistikk på hvor mange kreftpasienter som har behov for slik oppfølging? Er dette virkelig et så stort problem som du fremstiller det?

Jeg har ikke en fasit, men når du tilbringer flere uker på sykehuset og får med deg hva folk går gjennom og hvor psykisk nedbrutt de er, så innser du at det er enkelte som har det helt for jævlig og virkelig hadde hatt godt av oppfølging både under og etter intensiv behandling.