Gå til innhold

Den sosiale Minecraft-tråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Må vel starte en ny verden for å få kose seg med biomes? Kan ikke se for meg at mine hundrevis av timer nede i gruvene for å hoarde mineraler er verdt å kaste bort for å få snø og myr på kartet..

Trenger ikke det, du må bare "gå videre" så møter du på biomes de stedene du ikke har vært enda. Etter som hva jeg vet da ...

Lenke til kommentar

Hardwork.no lanserer ny RP server den 31. oktober, med mods laget av Tj-nome, sjekk denne tråden.

 

 

Herr Wien slikket sine tørrsprukne lepper. Da det gikk kikråte i vannlageret, var de blitt tvunget til å kaste 50 tønner over bord. Plutselig var det ingen vei tilbake, vannrasjonene som var igjen, ville ikke holde hjem igjen. Men det var nok av sprit, et par matroser kalt Hansien og Tor Tuga sjanglet over dekket. Han kunne ikke bebreide dem, om de ikke fant land snart var de alle fortapt. Hadde det ikke vært for kapteinens vindmagi, kunne de likegodt ha gitt opp, for værgudene hadde ikke gitt dem en eneste liten bris engang de siste ukene. Kaptein Nomel var en tvilsom type med sort lapp for ene øyet og en glød i det andre som kunne ta pusten fra den beste. De hadde vært heldige med å få tak i han i Bergen, siden han det meste av året befant seg på ruten mellom Tyrkiet og Atlantis i Middelhavet. Bare et ønske om å se sin gamle mor igjen, etter 24 år, hadde fått kapteinen til å vende nesen hjemover mot gamlelandet med sitt ramsalte mannskap. Men nå var de altså seilt fra Bergen mot ukjent hav, for å finne det sagnomsuste kontinentet Notsjia. Ingen var kommet igjen fra forrige ekspedisjon, bortsett fra tømmermann Rorsjak som hadde dukket opp igjen 31 år etter avreise og nå kunne sees subbende rundt i Bergens gater mens han stadig gjentok mantraet ”Diamanten er miiin, miiin styrmann Schapsdorf!”. Innholdet i ryggsekken hans hadde imidlertid gjort sitt til at familien hans i dag var blant byens mest velhavende. Etter dette hadde mange tatt til orde for en ny norsk ekspedisjon til Notsjia og ting var gått slag i slag. Nå sto de her, han, major Orbra og forhenværende banksjef i Bergen, Onol på en liten trebalje i åpent hav, de hadde lagt alle sine midler i. Drømmen holdt på å gå i grus, på grunn av en udugelig havnemester som hadde gitt dem for lite vann og bakterier som hadde tatt halvparten av det de fikk. Da kom det fra masten: LAND!!!
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...