Stakkars fiender [SPOILERS]

[Vaine]

Har begynt å få bittelitt medfølelse for alle de sivile jeg myrder i GTA IV, egentlig.

 

Skulle til å si det samme. Lydene de har lagt til om man kjører på noen ved et uhell er ganske... realistiske?

Liker det ikke :\

[REALRAW]

Jeg gråt etter jeg drepte GLaDOS, hun var min beste venn!

[Filmvenn]

Synes drepingen av Little Sisters i Bioshock var moralsk feil, men jeg syntes ikke akkurat synd på dem.

 

Men kanskje syntes jeg litt synd på det unicornet jeg drepte i Oblivion. Var en hvit hest med horn som gikk mot meg og i tilegg var det andre fiender i samme område. Så jeg drepte både den hvite hesten fordi den løp mot meg, og de andre fiendene der.

 

Syntes kanskje også synd på Moria etter å ha sprengt Megaton i Fallout 3. Så da følte jeg det var riktig å bare la henne slutte å lide/være Ghoul og heller drepe hu.

[Toman18]

Jeg synes synd på Helghastene i Killzone 2 siden jeg jakter etter dem på deres egen hjemmebane Helghan

[SkyMarshall_InnleggNO]

Turok 2: Seeds of Evil.

 

Tror våpenet het Cerebral Bore.

En drillnål som søkte seg inn på hjernen til fienden og borret seg inn i skallen og tømte den for hjernemasse. Husker det var på kanten awesome når spillet var nytt en gang. Ellers tror jeg aldri jeg har reagert på vold i spill.

 

Kanskje Soldiers of Fortune II, og moroa man kunne ha der.

[nub_nutz]

Og det burde jo være unødvendig å nevne kolossene fra Shadow of the Colossus. Hver gang de faller livløse mot bakken, sitter jeg igjen med et tomt uttrykk i øynene og lurer på om jeg har gjort det rette..

 

Må nok si meg enig i dette her ja Er ikkje alle som kan forsvare seg på en god måte en gang

 

 

Damn you Wanderer

 

@ Sky; Cerebral Bore viser bare eidhet i stor grad. Fantastisk!

Endret 24. august 2009 av Mala

[Lexiboij]

Jeg synes synd på koreanerne i Crysis når de ikke rekker å forsvare seg selv. Utrykket de får når du plukker dem opp er forferdelig. :o

Endret 24. august 2009 av Lexiboij

[AltF4]

Ja, sivilistene i GTA kan jeg også synes synd på. Hadde politiet kjørt litt saktere hadde jeg sluppet å kutte alle de svingene.

 

Koreanerne i Crysis er militære, så de vet at de er i fare. Ikke noe synd på dem!

[Lexiboij]

Men de ser så... Nei, det blir så slemt.

Endret 1. november 2009 av Lexiboij

[Lexiboij]

Jeg synes virkelig synd på Mutated midget shotgunner (elns.) i Borderlands.

Måten de faller på når de skyter bløtgjør hjertet mitt. De små hylene når de etser bort...

[peasandpeace]

En del inn i historien i GTA 4, får man et valg om å drepe én av to brødre, sittende på en benk. Bror nummer 1 som sitter på benken, skulle betale meg hvis jeg drepte bror 2, som var uvitende om at noe var i gjære. Første gangen fulgte jeg pengene, og jeg skøyt den uskyldige broren. Det var et sterkt øyeblikk, og det gikk raskt opp for meg at det ikke var riktig gjort.

 

I løpet av hele spillet får man flere valg som handler om hvem man skal, eller ikke skal drepe. Mange av disse er sterke øyeblikk, og det er aldri "rett" eller "galt", kun varierende grader av ondt.

 

Doktoren man tar livet av, tidlig i Assassin's Creed, tvilte jeg virkelig på om jeg måtte drepe eller ei, for selvom det han gjorde var ondt, virket det som om han hadde en god baktanke med det hele.

[Mr. Pants]

Ganondorf... Fyren var den første mannlige gerudoen som ble født på 100 år, og alikevel valgte han å forlate Gerudo Valley.

[teletubbiekid]

I TES: Oblivion, når jeg dreper en Kahjit eller en argonian, de lydene de lager når du dreper de, er helt forferdelig. Jeg får så sinnsykt dårlig samvittighet.

Jeg husker ikke hva slags lyder de lagde, men jeg kan forestille meg det... det er deilig:3

 

Synes synd på Grunts fra Halo 3, spesielt når de prøver å stikke av og jeg må praktisk talt jakte de ned mens de skriker

Det er så herlig når de kaller deg "The Green Demon"... ah

 

Jeg synes synd på Helghastene i Killzone 2 siden jeg jakter etter dem på deres egen hjemmebane Helghan

Jeg syntes synd på Helghastene i KZ2 fordi de var awesome. Så awesome at jeg skulle ønske vi spiller som dem i den eventuelle oppfølgeren faktisk^^

 

Jeg må også nevne den siste, ensomme fienden på slagmarken i Mount & Blade. Jeg pleier å kommandere de gjenværende soldatene mine til å trekke seg unna, for deretter å drepe han, mann mot mann... men først så mykner jeg han opp med pil & bue, selvfølgelig.

 

Og helt til slutt: mine "konkurrenter" i Minecraft. Det er strengt talt ikke et kompedativt spill, men jeg blir helt svimmel av å tenke på hvor mange hundre timer med arbeid jeg og mine venner har ødelagt i det spillet...

[Breathe Fresh]

Stort sett alle min fiender i alle spill. Endret 4. november 2009 av Nostalgic

[Tørriss]

Ganondorf... Fyren var den første mannlige gerudoen som ble født på 100 år, og alikevel valgte han å forlate Gerudo Valley.

 

 

Det der gir ordet ungkar en helt ny mening.

[frowen]

Jeg synes virkelig synd på Mutated midget shotgunner (elns.) i Borderlands.

Måten de faller på når de skyter bløtgjør hjertet mitt. De små hylene når de etser bort...

 

Tenkte på Borderlands selv, når de ligger på bakken og skriker før de dør...

[Bone]

hmm.. Egentlig diverse "fiender" i Risen.. mange av dem er jo ikke fiender en gang, de er bare noe forvirret og feilaktiv påvirket angående "hvilken side" man bør stå på i den pågående kampen, og blir tvunget til å ta aksjon, som følgelig gir en reaksjon fra min side, som jo ikke ender godt for dem..

 

Stakkars..

[Adriano]

Wow, absolutt ikke tråden man vil bla seg igjennom hvis man enda ikke har spilt halvparten av spillene, men tar spoilerne på min egen kappe, siden jeg var for nysgjerrig til å la være å lese videre.

 

Sliter med å komme på mange sånn i farta. Det første som slår meg, er Raptor Elkene i Brütal Legend. De har det vel egentlig ganske greit i utgangspunktet, men huff for en fæl klynkelyd når du kjører over dem.

 

Ellers husker jeg en viss episode fra Fallout 3:

 

Med en gang man kommer til Tenpenny Tower, står det en irriterende ghoul utenfor og maser inn i speakeren. Når jeg approacher fyren, er han frekk som fy, så når han snur seg og går, planter jeg en salve i bakhodet hans. Grunnlaget mitt var som følger: 33% fordi han var såpass frekk, 33% fordi han uansett er en stygg og stakkarslig jævel, og 33% fordi jeg har veldig lyst på rifla hans. Etterhvert skjønner jeg at dette er Roy, king of the ghouls, en fyr som ikke har gjort noe som helst galt, og som jeg (tilsynelatende)burde latt leve. Ender også opp med at jeg dreper dama hans, etter at hun har flydd hylende rundt i gangene. Der og da kjente jeg veldig på det å ha gjort noe galt, men senere fant jeg jo ut at de ghoulsa ikke akkurat har hyggelige intensjoner, så da var det greit likevel.

 

[Lakus]

Big Daddy er vel han (de) jeg nøt minst å drepe. De gjorde jo bare jobben sin (som de gjorde så godt og uten å nøle). Lite som er så trist som å se en enslig Big Daddy banke på "døra" til jentene og aldri få svar.

[Bobbylove]

Alle dyr som klynker når du skyter dem.