Bredbåndsutbygging stoppes?

[Serpentbane]

Infrastruktur bør bli statlig. Det er idiotisk at 15 tjenesteleverandører skal grave grøft i samme veien for å legge kabel, med to ukers mellomrom, når de ikke en gang klarer å levere bredbånd gjennom kobberkabel noen meter utenfor bykjernen.

 

Nå kan heller regjerning ta ansvar for det fysiske kabelstrekket, så kan andre levere tjenestene. Så kanskje vi som bor noen mil utenfor byen får fiber før det kommer ny teknologi. Det er jo ikke mye håp om å få anstendig fart på det de har i dag i alle fall.

[Lars Dongeri Oppholdsnes]

Skal man finne malen for bredbåndsutbygging, så se på Sør-Korea. Der er staten og privat telecom med på et spleiselag for å bygge ut backbone. I 2012 vil det største fiberselskapet tilby 1Gbit/s til sine kunder.

 

Sør-Korea er verdens 12 største økonomi etter kjøpekraft. Landet har nesten ingen naturressurser og er tett befolket.

[sikotryne]

Simen1: Jeg er uenig med deg. Jeg bor omtrent så sentralt som det går an å bo i Norge, bokstavelig talt. Og jeg trives godt her, selvom 13000 i måneden er litt mye for en 40kvm leilighet. Jeg jobber selvstendig og er egentlig bare avhengig av en bra linje for å kunne gjøre jobben min. Jeg har mistet den nærmeste familien og flere venner har flyttet til utlandet, enten for studier eller for jobb. Jeg kunne egentlig tenke meg å flytte _ut_ av byen, men det forutsetter altså at jeg har en skikkelig bra linje dit jeg flytter. Jeg tror det er fornuftig økonomi å la folk bo der de ønsker å bo. Jeg tror også at stadig flere kunnskapsarbeidere -- eller kontorrotter, om du vil -- vil ønske seg bort fra byen, såfremt de har en praktisk mulighet til å velge den bort.

 

Data og fiber og en eng med løvetann, ikke sant?

Det høres vel og bra ut, men du skriver ikke noe om hvorfor alle andre (staten) skal betale for bygging av bredbåndslinja di.

 

La oss si du velger et sted der kostnaden blir 1 million kroner for den kapasiteten du ønsker. Hvorfor skal ikke folk selv betale den regninga? På avdrag om så for å få delt kostnaden over lengre tid? Skal de som bor vegg i vegg i tettstrøk og byer betale MER for at DU skal få en svinedyr linje langt ute i skogen til kunstig lav pris (samme pris som de som bor vegg i vegg)?

Tror nok du tar feil her Simen1. Hvorfor er det så lite fiber i byene? Jo, fordi det er dyrt å bygge ut der. Når man skal grave grøfter så er det faktisk billigere å bygge ut et byggefelt på bygda, istedet for et kvartal i byen. Så de dyre fiberlinjene finner du i byen, ikke på bygda.

 

I likhet med han som skrev ovenfor her så jobber jeg selvstendig (dvs. permanent hjemmekontor), og bor et stykke utenfor en by. Jeg bosatte meg her fordi jeg ønsket det, og 14000 i mnd for meg dekker hunslån til 200 kvm hus + 50 kvm garasje og 0,9 mål tomt. Jeg har kort vei til skauen og kort vei til handelssentrum. Perfekt for meg, og heldig for meg at jeg da kunne kjøpe hus en plass det var klargjort for fiber. Har hardware vpn til hovedkontoret og sitter like greit her som på et hvilket som helst avdelingskontor.

 

Hadde nok klart meg med adsl også, men måtte i mye større grad basert meg på rdp da.

[kafan]

Statens bruker ikke mye penger på utbygging av fiber eller annet i grisgrendte strøk. Staten bruker ikke mye penger på fiber overhodet. Det som er problemet er at, og dette gjelder spesielt i byene, man ser det legges kloakk i et område med all den graving det medfører. Det ryddes og ordnes opp og uka etter kommer noen og graver igjen, legger andre kabler/rør og rydder opp etter seg. Uka etter er det samme greia igjen. Det finnes ingen samordning og det er logisk at med samordning sparer man enorme beløp og folk som bor i området spares for støy og utilgjengelige fortau/veibaner.

[Matsemann]

Ang. samordning, så siterer jeg fra Teknisk Ukeblad:

 

Dette såkalte "Graveprosjektet" innebærer at alle med behov for å grave ned rør, kabler eller skal utbedre veiforhold melder fra til ett koordinerende ledd, som er Samferdselsetaten i Oslo.

 

Prosjektene publiseres på et nettsted, der alle parter kan følge med og be om å få gjøre sine graveprosjekter på samme tid.

- På den måten skjer ting mer effektivt, man sparer penger, og arbeidet er til mindre hinder for samfunnet, sier Bjørn Halvorsen ved Samferdselsetaten.

 

Simen1: Det hele dreier seg om man ønsker urbanisering eller ikke. Hadde jeg hatt samme muligheter der jeg kom fra, ville jeg gjerne bodd der. Men det har jeg ikke.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Da er det like greit at vi gjør som simen1 antyder. Flytter til Oslo hele gjengen.

Tro ikke at det er bedre i Oslo. Her har ISP'ene segregert markedet slik at de ikke tråkker hverandre på tærne.

Veldig mange får ikke mer enn 1-2Mbit fordi de sitter med lange kobberstrekk og ingen vil legge fiber fordi området allerede har "bredbånd".

[Simen1]

 

Simen1: Jeg er uenig med deg. Jeg bor omtrent så sentralt som det går an å bo i Norge, bokstavelig talt. Og jeg trives godt her, selvom 13000 i måneden er litt mye for en 40kvm leilighet. Jeg jobber selvstendig og er egentlig bare avhengig av en bra linje for å kunne gjøre jobben min. Jeg har mistet den nærmeste familien og flere venner har flyttet til utlandet, enten for studier eller for jobb. Jeg kunne egentlig tenke meg å flytte _ut_ av byen, men det forutsetter altså at jeg har en skikkelig bra linje dit jeg flytter. Jeg tror det er fornuftig økonomi å la folk bo der de ønsker å bo. Jeg tror også at stadig flere kunnskapsarbeidere -- eller kontorrotter, om du vil -- vil ønske seg bort fra byen, såfremt de har en praktisk mulighet til å velge den bort.

 

Data og fiber og en eng med løvetann, ikke sant?

Det høres vel og bra ut, men du skriver ikke noe om hvorfor alle andre (staten) skal betale for bygging av bredbåndslinja di.

 

La oss si du velger et sted der kostnaden blir 1 million kroner for den kapasiteten du ønsker. Hvorfor skal ikke folk selv betale den regninga? På avdrag om så for å få delt kostnaden over lengre tid? Skal de som bor vegg i vegg i tettstrøk og byer betale MER for at DU skal få en svinedyr linje langt ute i skogen til kunstig lav pris (samme pris som de som bor vegg i vegg)?

 

Tror nok du tar feil her Simen1.

Hvorfor er det så lite fiber i byene? Jo, fordi det er dyrt å bygge ut der. Når man skal grave grøfter så er det faktisk billigere å bygge ut et byggefelt på bygda, istedet for et kvartal i byen. Så de dyre fiberlinjene finner du i byen, ikke på bygda.

 

I likhet med han som skrev ovenfor her så jobber jeg selvstendig (dvs. permanent hjemmekontor), og bor et stykke utenfor en by. Jeg bosatte meg her fordi jeg ønsket det, og 14000 i mnd for meg dekker hunslån til 200 kvm hus + 50 kvm garasje og 0,9 mål tomt. Jeg har kort vei til skauen og kort vei til handelssentrum. Perfekt for meg, og heldig for meg at jeg da kunne kjøpe hus en plass det var klargjort for fiber. Har hardware vpn til hovedkontoret og sitter like greit her som på et hvilket som helst avdelingskontor.

 

Hadde nok klart meg med adsl også, men måtte i mye større grad basert meg på rdp da.

Jeg stiller spørsmål og du sier jeg tar feil, men feil i hva? spørsmålsstillingen?

 

 

Ang. samordning, så siterer jeg fra Teknisk Ukeblad:

 

Dette såkalte "Graveprosjektet" innebærer at alle med behov for å grave ned rør, kabler eller skal utbedre veiforhold melder fra til ett koordinerende ledd, som er Samferdselsetaten i Oslo.

 

Prosjektene publiseres på et nettsted, der alle parter kan følge med og be om å få gjøre sine graveprosjekter på samme tid.

- På den måten skjer ting mer effektivt, man sparer penger, og arbeidet er til mindre hinder for samfunnet, sier Bjørn Halvorsen ved Samferdselsetaten.

Simen1: Det hele dreier seg om man ønsker urbanisering eller ikke. Hadde jeg hatt samme muligheter der jeg kom fra, ville jeg gjerne bodd der. Men det har jeg ikke.

Hvem er man? Mener denne man at staten skal bruke midler fra vår alles felleskasse til å finansiere bredbånd noen plasser, men ikke andre? (Det være seg dyre bystrøk som nevnt lengre opp her, eller dyre strøk på landet med veldig lav befolkningstetthet) I så fall ønsker jeg noen skikkelig gode grunner for hvorfor forskjellsbehandling er ønskelig.

[bOMS]

Vi forskjellsbehandler hele tiden, selv om det har blitt mindre av det slik som mindre skatt i Finmark og diverse tilltak for å holde folk i distriktiene. Om det er ønskelig eller ikke kan sikkert diskuteres, men tror ikke Norge blir ett spesielt flott land hvis vi samler alle i Oslo og resten reiser ut for å jobbe turnus slik vi gjør i oljebransjen for å melke resursene. 

 

Jeg tror du skal slutte å kalle det venstrevridd, og ei heller at noen tvinger noen til å bo på landsbygda som du anntyder. Men at noen (eller man om du vil) ønsker at hele landet skal  være befolket. Og om du trenger noen "man" kan du ihvertfall putte meg inn der. For meg holder det å dra til Sverige for å se hvorfor jeg ønsker å ha folk boende spredt utover.

 

 

[sikotryne]

Jeg stiller spørsmål og du sier jeg tar feil, men feil i hva? spørsmålsstillingen?

Jeg tror du tar feil i at fiber er dyrt på bygda og billig i byen, jeg er ganske så sikker på at realiteten er stikk motsatt. Det er dyrt å legge fiber i by og billig på landet. Eller kanskje jeg burde skrevet "billig". E-verket her sponser hver installasjon med 16000 kr i forhold til beregnet kostpris pr installasjon. Den store fordelen med fiber vs andre bredbåndstyper er lav vedlikeholdskostnad. Fiber har lang levetid og er praktisk talt vedlikeholdsfritt.

 

Subsidiering er og har vært brukt for å påvirke bosetning i lang tid. Hvorfor skal bredbånd være unntatt det ? Folk må jo bo der de har jobb, og det fine med skikkelig bredbånd i distriktene er at flere vil kunne bo der istedet for å flytte til byen. Da tenker jeg ikke bare hjemmekontormodellen, men også bedrifter som får vesentlig lavere terskel for å etablere seg i billige distrikter istedet for å leie grisedyre kontorer i presstrøk. I motsetning i hva mange (som typisk bor i Oslo) tror så er det faktisk i distriktene verdiskapningen skjer her i landet. Olje, gass, fisk, verftsindustri, jordbruk etc. Lite av det i Oslokjernen eller hva?

[Simen1]

Vi forskjellsbehandler hele tiden, selv om det har blitt mindre av det slik som mindre skatt i Finmark og diverse tilltak for å holde folk i distriktiene. Om det er ønskelig eller ikke kan sikkert diskuteres, men tror ikke Norge blir ett spesielt flott land hvis vi samler alle i Oslo og resten reiser ut for å jobbe turnus slik vi gjør i oljebransjen for å melke resursene.

Hvem er "vi" og hvor har dere fått en så tullete idé fra?

 

Kutter man ut distriktssubsidier så vil det bli en naturlig økt innflytting mot alle landets 96 byer og en lang rekke større tettsteder. Jeg sier naturlig fordi det ikke er tvunget eller økonomisk oppfordret. Dagens distriktssubsidier er derimot en klar økonomisk oppfordring til å bo usentralt.

 

Jeg tror du skal slutte å kalle det venstrevridd, og ei heller at noen tvinger noen til å bo på landsbygda som du anntyder.

At det er venstrevridd å ta fra noen og fordele til andre, basert på ideologiske oppfatninger om hvor folk bør bo, er utvilsomt rød politikk. Jeg antyder ikke tvang, men økonomisk oppfordring om å bo bestemte steder. Noen kaller det subsidier, andre kaller det virkemidler, andre igjen kaller det forskjellsbehandling og urettferdig.

 

Men at noen (eller man om du vil) ønsker at hele landet skal være befolket. Og om du trenger noen "man" kan du ihvertfall putte meg inn der. For meg holder det å dra til Sverige for å se hvorfor jeg ønsker å ha folk boende spredt utover.

Jeg har vært mye i Sverige men aner ikke hva du antyder. Jeg ser rett og slett ikke poenget med å bruke tid, penger og ressurser på å male befolkningen ut over norgeskartet i et mest mulig jevnt strøk. Folk må da få lov til å bo der de vil? og bedrifter må vel få lov til å ha lokaler der de vil? Hvorfor skal noen oppfordres økonomisk til å velge bestemte geografiske plasser? Og når du først er inne på det å spre befolkningen utover, hvorfor ikke ta i bruk Hardangervidda, Jotunheimen og Finnmarksvidda også?

[Snowleopard]

@Simen1

 

Som noen over nevner, så er ikke alltid kostnaden for å bygge ut i distriktene så veldig mye dyrere enn for å bygge ut i byene. En utbygger som må tenke profitt, vil alltid prioritere der kostnad per kunde er lavest mulig, samtidig som brukermassen utgjør en minimumsdel for å kunne administrere det valgte område.

 

Det blir derfor et spørsmål om bredbåndsutbygging skal defineres som samferdsel på samme måte som veier, broer, jernbane, flyplasser, tele mm. Deretter kan man definere om dette da skal være statlig ansvar, og styring på, eller om man skal overlate det til private aktører.

 

Satt opp mot ønsket politikk (jmf at bosetting i distriktene er en ønsket situasjon), vurderes derfor kost/nytte i vurderingen.

 

Men en annen ting du glemmer i saken, er at om alle skulle flyttet inn i de store byene, der du regner med at bredbåndsutbyggingen blir billigst, så krever det at det følger investeringer i stor skala for å ta imot alle disse distriktsbeboerne som så flytter inn i byene. Dette skaper pressområder, og man må derfor gjøre vedtak, som av og til går ut over andre behov og krav.

 

dernest må du se på skadevirkningene ved at folk flytter fra distriktene. Ingen som vil drive fiske og fiskerier, ingen til å produsere strøm i distriktene (se på Bergen...), og ingen til å ta for seg forvaltningen av landområdene. er det ønskelig?

 

I mine øyne blir det dermed for enkelt å se på det slik du gjør. Skulle vi fulgt din tankegang, så kunne vi like godt avfolket landet, og flyttet til sentraleuropa...

 

Nei, hvorvidt vi liker det eller ei, så er det mange gode argumenter for å unngå å sentralisere i den grad du legger opp til.

 

Selvsagt ser jeg jo poenget med at ikke automatisk skal bygge ut til den ene eller de få som flytter "helt ut i ødemarka", men da kan de i de fleste tilfeller klare seg med ICE, eller satelitt-basert kommunikasjon, eller ta en større del av regninga, men det blir spesialtilfeller, og ikke som nå, at større distrikter skal avfolkes fordi du tror skattepengene kun tilhører storbyene.

 

Se f.eks. på fiskeværet Skreia (nei, jeg kommer ikke derfra), men de skaper enorme inntekter for Norge, pga fiskeri. Det lille det koster for å legge infrastruktur til bredbånd, er smuler i forhold. Men i skatteregnskapet, så blir inntekter fra fiske ikke tatt med i kommunalbudsjettet, men i nasjonalbudsjettet istedet, slik at de ser ut som de er netto stønadsmottakere. Vet ikke om de har fiber ut til seg nå, men jammen har de fortjent å få det...

[Simen1]

Jeg stiller spørsmål og du sier jeg tar feil, men feil i hva? spørsmålsstillingen?

Jeg tror du tar feil i at fiber er dyrt på bygda og billig i byen, jeg er ganske så sikker på at realiteten er stikk motsatt.

Alt er relativt. Ser man på Carl Johan er det nok svinedyrt. Ser man på litt mer perifere bygater i en gjennomsnittlig norsk by så er det nok ikke i nærheten så dyrt som på carl johan. På samme måte varierer nok kostnadene rundt om kring i distriktene også. Kanskje vi har ulike oppfatninger av hva ordet distrikt betyr? Jeg tenker i hvert fall på eneboliger med hundrevis av meter i mellom, gjerne langs en eller annen fylkesvei eller et stykke utenfor hovedveier, med egne private veier frem til huset.

 

Men jeg ser jo at bOMS tenker på Bergen sentrum som distrikt når han skriver "samler alle i Oslo". Hva legger du i ordet distrikt? og ordet by for den saks skyld?

 

Det er dyrt å legge fiber i by og billig på landet. Eller kanskje jeg burde skrevet "billig". E-verket her sponser hver installasjon med 16000 kr i forhold til beregnet kostpris pr installasjon.Den store fordelen med fiber vs andre bredbåndstyper er lav vedlikeholdskostnad. Fiber har lang levetid og er praktisk talt vedlikeholdsfritt.

Er denne sponsingen ren veldedighet eller er det noe de regner med å få tilbake gjennom abonnementsavgifter og annet?

 

Det er godt mulig du har rett angående priser, men da burde eventuelle subsidier blitt kanalisert til utbygging i byer og ikke i distriktene. Uansett hvilken vei subsidiene går så kommer en opp i dilemmaet med forskjellsbehandling og urettferdighet vs likebehandling og rettferdighet. Spørsmålet (uavhengig av vei) er fortsatt hvorfor man skal ha forskjellsbehandling?

 

Subsidiering er og har vært brukt for å påvirke bosetning i lang tid. Hvorfor skal bredbånd være unntatt det?

Unnskyld min uvitenhet, men kan du utdype det der? (Landbrukssubsidier er subsidier til en bestemt NÆRING, ikke til bestemte geografiske områder)

 

Subsidier er en "unntakstilstand" der man bruker ressurser for å oppnå et eller annet mål man anser som verd pengene. Hvilket mål er det i å bremse samfunnet fra å etablere bedrifter og boliger fritt der man vil? Normalt vil jo avstand til jobb, butikk, familie, etc avgjøre hvor man ønsker å bosette seg og bedriftene plasserer seg sånn at det gir best betingelser/rasjonaitet for deres drift. Hvorfor skal man bruke penger som ellers ville gått til skolevesen, helsevesen, forsvar osv til å påvirke bosettingsmønsteret i en annen retning enn det som naturlig er mest rasjonelt for hver enkelt person og bedrift? Det må jo være rimelig kraftige argumenter for å forsvare kutt i andre viktige samfunnsoppgaver for å finansiere subsidiene.

 

Folk må jo bo der de har jobb, og det fine med skikkelig bredbånd i distriktene er at flere vil kunne bo der istedet for å flytte til byen. Da tenker jeg ikke bare hjemmekontormodellen, men også bedrifter som får vesentlig lavere terskel for å etablere seg i billige distrikter istedet for å leie grisedyre kontorer i presstrøk. I motsetning i hva mange (som typisk bor i Oslo) tror så er det faktisk i distriktene verdiskapningen skjer her i landet. Olje, gass, fisk, verftsindustri, jordbruk etc. Lite av det i Oslokjernen eller hva?

De vareproduserende næringene står for ca 30% av verdiskapningen i landet. Ca 70% av verdiskapningen er tjenestebasert og de ligger hovedsaklig i byer.

 

Landbruket er IKKE verdiskapende i det hele tatt. De er et stort svart økonomisk hull der det triller inn penger fra fellesskapet uten at det kommer noe i nærheten tilbake.

 

De andre næringene du nevner er vareproduserende og faller inn under de 30% av den totale verdiskapningen i landet.

 

Ellers så skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor staten skal betale bredbåndsutbygging i distriktene hvis det er så lønnsomt å drive bedrift der likevel på grunn av leiepriser (og kanskje lønnsnivå også?) Særlig ikke hvis det i tillegg er billigere å bygge ut bredbånd i distriktene enn i byer.

 

Fun fact: Spørreundersøkelser avslører at folk i ALLE landsdelene mener sin landsdel bidrar MEST til verdiskapningen i landet. Dette sier noe om hvordan det står til med selvinnsikten her i landet.

[Matsemann]

Folk må da få lov til å bo der de vil?

Der traff du spikeren på hodet!

 

Om jeg vil bo utenfor en by er jeg derimot avhengig av jobb, internett, helsetilbud osv.

 

Du kan mene det er bortkastede penger, og andre mener det er vel brukte penger. Jeg synes du har skylapper på.

[Simen1]

Som noen over nevner, så er ikke alltid kostnaden for å bygge ut i distriktene så veldig mye dyrere enn for å bygge ut i byene. En utbygger som må tenke profitt, vil alltid prioritere der kostnad per kunde er lavest mulig, samtidig som brukermassen utgjør en minimumsdel for å kunne administrere det valgte område.

Da burde jo utbyggingen i distriktene gå av seg selv, ikke sant?

Det er bare private aktører som bygger ut nettet i dag (televerket er for lengst solgt ut til private) i tråd med at Sovjetunionen ble oppløst og statlige bedrifter er en gammel kommunistmodell som er under utfasing. Private aktører bygger ut der det er økonomisk rasjonelt. (der det finnes nok betalingsvillighet for det de leverer). Erfaringer fra statsbedriften televerket viser at en mange steder der det IKKE var økonomisk rasjonelt å bygge ut ble det bygget ut likevel, av ideologiske/veldedige årsaker. Ønsker du at staten skal bruke penger fra f.eks veibudsjettet til å finansiere veldedige formål som bredbånd på steder med for lite betalingsvillighet? For det er alltid en alternativkostnad man må sammenligne med. Pengene kommer ikke fra en utømmelig konto, men må omprioriteres fra andre gode formål. Det er det som er vanskelig med å være politiker, ikke det å dele ut penger til gode formål, for de finnes det nok av.

 

Det blir derfor et spørsmål om bredbåndsutbygging skal defineres som samferdsel på samme måte som veier, broer, jernbane, flyplasser, tele mm. Deretter kan man definere om dette da skal være statlig ansvar, og styring på, eller om man skal overlate det til private aktører.

Spørsmålet er om staten klarer å styre dette bedre enn private aktører. Televerket er ikke akkurat noe forbilde.

 

Satt opp mot ønsket politikk (jmf at bosetting i distriktene er en ønsket situasjon), vurderes derfor kost/nytte i vurderingen.

Hvem er det som ønsker sånn politikk? Du, bondepartiet, Sv og Rødt?

Vurderes kost/nytte i det hele tatt i de partiene? Det virker som de har et mål om å bruke mest mulig av statskassa i distriktene, uten klare målsetninger eller gode grunner for delmålene sine.

 

Men en annen ting du glemmer i saken, er at om alle skulle flyttet inn i de store byene, der du regner med at bredbåndsutbyggingen blir billigst, så krever det at det følger investeringer i stor skala for å ta imot alle disse distriktsbeboerne som så flytter inn i byene. Dette skaper pressområder, og man må derfor gjøre vedtak, som av og til går ut over andre behov og krav.

Nope, det har jeg ikke glemt, men jeg ser du beskriver det som en slags flyktningestrøm eller masseutvandring fra disktriktene a la utvandringen til USA rundt 1900. Det er en meget forvridd forestilling. 98% av folk i distriktene mottar IKKE landbruksssubsidier rett og slett fordi de ikke driver med landbruk. Lansbrukssubsidier er subdidier til en bestemt næring (som finnes i alt fra Oslo kommune til fjellhyller langs fjordene på vestlandet.). Lansbrukssubsidier er IKKE distriktssubsidier.

 

Om man avskaffer mva-fritak på strøm i Nord-Troms og Finnmark, de spesielle studielånsordningene og den type tiltak så vil man ikke få noen massiv flyttestrøm. De aller fleste vil fortsette å bo der de bor selv om tiltakene forsvinner. Men det vil bli en økning i flyttestrømmen som allerede skjer. Byer og tettsteder vil måtte bygge ut i større tempo enn før, men det er jo uansett ikke noen over-natta eksplosjon i innflyttere. Ikke regn med at det står 1000 traktorer med hver sin familie ved bygrensa og leter etter tomt dagen etter subsidiene forsvinner. Det er langsomme gradvise endringer som skjer over tiår.

 

dernest må du se på skadevirkningene ved at folk flytter fra distriktene. Ingen som vil drive fiske og fiskerier, ingen til å produsere strøm i distriktene (se på Bergen...), og ingen til å ta for seg forvaltningen av landområdene. er det ønskelig?

Ingen? Jeg tror du bør lese over-natta avsnittet igjen.

 

Folk bor i nærheten av der det finnes jobber. Jeg tviler sterkt på at det er særlig mange fiskeoppdrettere, fiskemottak, kraftstasjoner, skipsverft eller smelteverk som vurderer å flytte driften til Oslo. Ergo vil det fortsatt finnes massevis av jobber i distriktene og folk vil bo der, selv om subsidiene forsvinner.

 

I mine øyne blir det dermed for enkelt å se på det slik du gjør. Skulle vi fulgt din tankegang, så kunne vi like godt avfolket landet, og flyttet til sentraleuropa...

Sentraleuropa blir vel for lite? Hele EU burde vel bodd på Manhattan i følge dine resonnementer. Kanskje du tenker litt vel krisemaksimerende og sort/hvitt?

 

Nei, hvorvidt vi liker det eller ei, så er det mange gode argumenter for å unngå å sentralisere i den grad du legger opp til.

Jeg legger ikke opp til sentralisering. Jeg legger opp til fravær av distriktisering. Altså likebehandling. Det er to ganske forskjellige ting.

 

Selvsagt ser jeg jo poenget med at ikke automatisk skal bygge ut til den ene eller de få som flytter "helt ut i ødemarka", men da kan de i de fleste tilfeller klare seg med ICE, eller satelitt-basert kommunikasjon, eller ta en større del av regninga, men det blir spesialtilfeller, og ikke som nå, at større distrikter skal avfolkes fordi du tror skattepengene kun tilhører storbyene.

Da har du ikke lest det jeg skriver. Jeg vil ha likebehandling, rettferdighet og fravær av geografisk diskriminering. Skattepengene hører like mye til alle og bør derfor fordeles jevnt geografisk.

 

Se f.eks. på fiskeværet Skreia (nei, jeg kommer ikke derfra), men de skaper enorme inntekter for Norge, pga fiskeri. Det lille det koster for å legge infrastruktur til bredbånd, er smuler i forhold.

Så flott! Da er det jo null problem for dem å finansiere dette bredbåndet uten å tappe statskassa.

 

Men i skatteregnskapet, så blir inntekter fra fiske ikke tatt med i kommunalbudsjettet, men i nasjonalbudsjettet istedet, slik at de ser ut som de er netto stønadsmottakere. Vet ikke om de har fiber ut til seg nå, men jammen har de fortjent å få det...

Uten at jeg har så mye peiling på det så regner de nok med pengeflyten alle veier mellom stat, kommune, bedrifter og folk.

[Simen1]

Folk må da få lov til å bo der de vil?

Der traff du spikeren på hodet!

 

Om jeg vil bo utenfor en by er jeg derimot avhengig av jobb, internett, helsetilbud osv.

 

Du kan mene det er bortkastede penger, og andre mener det er vel brukte penger. Jeg synes du har skylapper på.

Den kommentaren var en fiskekrok klar til å bites på. Folk må få bo hvor de vil uten at staten skal gå inn og oppfordre de med diverse virkemidler til å flytte på seg til steder de egentlig ikke hadde mest lyst til å bo, eller bruke diverse virkemidler til å få folk til å fortsette å bo på steder de egentlig ikke har mest lyst til å bo. Folk må fritt få lov til å bestemme hvor de vil bo ut i fra hva de selv verdsetter, ikke ut i fra hva en eller annen regjering oppfordrer/dytter de til.

 

Hva du personlig er avhengig av har ikke noe med saken å gjøre. De fleste er vel såpass egoistiske at de vil ha mer fra staten, uansett hvor de bor, hva de jobber med, hudfarge, utdanning, antall unger, alder osv. Men de fleste skjønner jo også at man kan ikke kan gi alle mer fra staten. Det må være mål og mening med det man gjør og de grunnene man finner må sammenlignes med andre ting å bruke fellesskapets penger på, slik at politikerne velger de beste av de beste gode formålene de kan bruke penger på og ikke sløser penger på mindre gode, gode formål.

 

Subsidier til utbygging er et godt formål, men er det et bedre formål enn å bruke pengene på f.eks vei, vann, kloakk, utdanning, full barnehagedekning etc? Hva vil DU kutte ned på for å finansiere utbyggingen?

Endret 1. desember 2010 av Simen1

[Sitronkake]

Jeg ønsker å bo på landsbygda, men det er avgjørende for meg å ha tilgang til raskt bredbånd.

 

Jeg kommer derfor ikke til å bosette meg hvor det ikke er planlagt eller bygget ut fiber.

 

Subsidiering av fiber til distriktene er meget viktig for at folk skal kunne få bo der de ønsker.

Endret 1. desember 2010 av Sitronkake

[Simen1]

Men det er jo så billig å bygge bredbånd i distriktene i følge enkelte her og dermed ikke noe behov for subsidier til akkurat det.

 

Er det ingen som tør å svare meg på hvor pengene til subsidier bør tas fra?

[bOMS]

Du har gått helt amok her Simen1. Samfunnet ville ikke virke slik ihvertfall jeg ønsker det uten subsidier. Selv det mest høyrevridde samfunnet du klarer å spore opp Simen1 driver med slikt, men jeg er vist rød og venstrevridd så hva vet jeg.

 

Pengene skal tas fra inntektene til staten, og kan godt tas fra f.eks veibygging der det er økonomisk gunstig å drive kollektivtrafikk. Eller kanskje det burde tas fra militærbudsjettet som alikevel brukes til å bygge båter som blir satt i opplag når vi først får dem. 

Trodde du var smartere enn at du skulle få folk til å sette opp ett statsbudsjett for å vise hvor pengene skal komme fra. Det jeg dog gjerne ville vist var om det er billigere å tilby folk som bor ulent til en mobildektning med god datatrafikkapasitet.

 

 

 

[Simen1]

Du vil altså hente pengene til subsidier fra veibudsjettet i byer. Bra svar. Det betyr at du verdsetter bredbånd i distriktene så høyt at du vil la det gå ut over veiene i byer. Det gir meg et slags mål på hvor høyt du verdsetter bredbånd i distriktene.

 

At de båtene ble satt på opplag var jo en fadese. Ingen hadde bestilt de om de hadde vist at driftsbudsjettet ville fjernes totalt. Det aller meste er bedre pengebruk enn totale fiaskoer, men man trenger vel ikke synke så lavt for å finne dårligere pengebruk? Det er jo som å si at det er bedre å kjøpe en pakke tyggis for en tusenlapp enn å sende tusenlappen av gårde som papirfly.

 

Det var en sak i amobil for ikke lenge siden (oktober/november) om Telenors kostnadsberegninger for utbygging av 3G fra 97% dekning til 99% så vidt jeg husker. Hadde jeg bare funnet igjen artikkelen. Jeg mener å huske at jeg så en prislapp på 3 milliarder kroner. Redigert: Her er den hos Amobil og her er NRK sin versjon. Hukommelsen var ikke helt rett, men ikke helt på bærtur heller.

Endret 1. desember 2010 av Simen1

[bOMS]

Poenget mitt er at det finnes penger der, og de som styrer tar hele tiden valg på hvor dem skal gå. Men for meg og andre ikke økonomer så er det fjollete å si at vi skal definere hvor de skal komme fra på statsbudsjettet. 

 

Og hvis det er god dataforbindelse hos telenor i 97% av norge så synes jeg det er greit om folk ikke bor i de 3 siste prosentene. Men jeg har opplevd noen steder at man ikke får noe særlig båndbredde til data selv om man har telefonforbindelse, så er vel noe teknisk ute å går her hvis man skal kunne få mobilt brebånd i hele dekningsområdet til teleselskapene.