Hvordan er binærkode i datamaskin startet opp ?

[Qwseyvnd]

Hei. Jeg vet ikke hvilken del av denne forumet jeg skal sette inn.

 

Hvordan ser binærkode ut i datamaskin når vi starter opp ? Er det omtrent slik 01011 ?

Hvis ja? Så har jeg anelse hvilken utdanning jeg vil ta i universitet

[Hårek]

Ja, absolutt alt av data og kode i en datamaskin er binært, som "01011" (dvs bit). 

Så når du skriver og ser bokstaver på skjermen, så blir alt i bunn og grunn kodet i bits. Men når vi mennesker skal bruke det så vises det fram på en måte vi kan forstå.

 

'Binærkode' betyr i grunnen bare at koden finnes i den formen som PC bruker, i motsetning til den formen vi mennesker bruker. 

 

 

 

 

 

[MRN]

Etter hva jeg husker...

 

Bi betyr to. Binær er altså et to-tallssystem. Vi teller jo til 10 før vi begynner på nytt.

 

Så, i riktig gamle dager, så brukte de radiorør (eller et eller annet rør). "Programmet" skulle vite om akkurat det røret var på eller av. 1 eller 0.

 

Og dypt inni PCen så brukes fortsatt 1 og 0.

 

Uttrykket bug er akkurat det det er. En bug. Altså et insekt. Det insektet satte seg fast i et av disse radiorørene som jeg kaller de for, og lagde et bug i programmet.

 

Mer å lese på wikipedia. (Som jeg ikke orker å sjekke opp nå.)

[Hårek]

... Det insektet satte seg fast i et av disse radiorørene ...

 

Mer å lese på wikipedia. (Som jeg ikke orker å sjekke opp nå.)

 

Du burde nok lese Wikipedia selv før du skriver, siden hukommelsen er så dårlig. Den anekdoten ble helt meningsløs.

Et radiorør er en lufttett glasskolbe, det er særdeles vanskelig å tenke seg hvordan et insekt kan påvirke det. 

Tidlige datamaskiner var delvis mekaniske, og insektet satte seg fast i en bevegelig del (et rele).

[Bjonski]

Datamaskiner er digitale. Den digitale verden består av 1 og 0 (på og av).

Kan sammenlignes med en lysbryter, den er enten på eller av.

 

Normale radioer er analoge, disse benytter seg av langt flere verdier(en såkalt trinnløs skala).

Kan f.eks sammenlignes med en lysdimmer (kan senke belysningen, men ikke nødvendigvis helt av).

 

Noe mer utfyllende må nesten ekspertene ta seg av.

Endret 23. september 2010 av Bjohansen

[Vizla]

Datamaskiner er digitale. Den digitale verden består av 1 og 0 (på og av).

Kan sammenlignes med en lysbryter, den er enten på eller av.

Bare for å klarere en ting: Det er ikke slik at "enten er det spenning eller ikke", men heller slik at verdier mellom f.eks. 1.0-1.2=0 og 1.4-1.6=1. Så sammenligningen din blir feil.

Hele dette systemet blir snart byttet ut hvis jeg husker rett, da det er veldig utdatert og tungvindt for moderne maskiner med haugevis av bortkastede sykluser.

Endret 23. september 2010 av Vizla

[Hårek]

Hele dette systemet blir snart byttet ut hvis jeg husker rett, da det er veldig utdatert og tungvindt for moderne maskiner med haugevis av bortkastede sykluser.

Hva? Hvilket 'system' snakker du om? Er det digitale utdatert?

[BeFs]

Ved hjelp av 2 transistorer kan man dermed skille mellom 4 kombinasjoner av 0 og 1: 00, 01, 10, 11. Med 3 transistorer kan man utvide til å skille mellom de 8 kombinasjonene: 000, 001, 010, 011, 100, 101, 110, 111. For hver transistor som legges til, dobles antall kombinasjonsmuligheter.

Det er en litt gammel artikkel, men den er fremdeles relevant:

http://www.est.hio.no/evu/fagstoff/webdesign/tekn_bakgrunn.htm

 

I 2005 passerte Intel en milliard transistorer i én CPU:

http://www.hardware.no/artikler/passerer_1_milliard_transistorer/20092

[Vizla]

Hva? Hvilket 'system' snakker du om? Er det digitale utdatert?

Det binære

[007CD]

En grunn til at man foretrekker det digitale og binære med strøm av og på kontra noe annet er at det er ekstremt feiltolerant.

Du må ha en sinnsyk til støy for å greie å forstyrre ett signal fra 0 til +5V og andre veien.

[Qwseyvnd]

Jeg spurte om hvordan binærkode i datamaskin er startet opp slik som jeg tror?

 

Omtrent slik:

Først: 010110 ?

Andre: 0101010101011100111 (eksempel).

[janingar]

Kokt ned i sin enkelhet: JA!

 

Det er sånn det ser ut, men det er så grunnleggende at selv ikke programmerere skriver den slags kode når de lager programmer. De bruker et programmeringsspråk, f. eks. C++, java, osv. Deretter er det et program som kompilerer koden. Dvs. oversetter det du skrev til binær kode som da altså er 001011011 osv. og som er det datamaskinen forstår.

 

Assembly-kode er vel det nærmeste binær programmering du komme tror jeg, og er det den type kode du interesserer deg for så burde du undersøke hva en mikrokontroller er. Et godt sted å begynne eller utdanne deg som elektro / dataingeniør.

[Sokkalf™]

Jeg spurte om hvordan binærkode i datamaskin er startet opp slik som jeg tror?

 

Omtrent slik:

Først: 010110 ?

Andre: 0101010101011100111 (eksempel).

 

Hva slags kode som kjøres helt først i det du starter opp varierer vel litt avhengig av BIOS, chipset, CPU.

 

Det du kan gjøre er å skaffe deg en x86-emulator hvor du kan se innholdet i registrene, og steppe deg gjennom klokkesyklus for klokkesyklus. Da vil du se alt som skjer, men vær forberedt på at du trenger en rimelig god innsikt i x86-instruksjonssettet, BIOS, assemblyprogrammering osv for å få noe som helst fornuftig ut av det.

[Qwseyvnd]

Dere mener altså at CPU, hovedkort, osv er kun et slags klokke ?

[Sokkalf™]

Neeeei? Men det er en klokke som driver CPU, bussen, osv.

 

Ta en PC på 1GHz. Da har man (for å si det enkelt) en "klokke" som genererer en puls, med 1 milliard svingninger i sekundet. En firkantpuls.

 

For hver puls gjør maskinen noe. Dette gjør bl.a at alt er synkronisert.

[janingar]

For å få litt mer forståelse av en datamaskin kan du lese her.

 

God natt!

[johome]

Bare for å klarere en ting: Det er ikke slik at "enten er det spenning eller ikke", men heller slik at verdier mellom f.eks. 1.0-1.2=0 og 1.4-1.6=1. Så sammenligningen din blir feil.

Hele dette systemet blir snart byttet ut hvis jeg husker rett, da det er veldig utdatert og tungvindt for moderne maskiner med haugevis av bortkastede sykluser.

Tenker du på sannsynlighetsberegning som omtalt i Digi ?

[Bytex]

Datamaskinen jobber ikke med nullere og enere, men med strøm (1) og ikke strøm (0). Veldig fort.

[srbz]

For å få litt mer forståelse av en datamaskin kan du lese her.

 

God natt!

Der var det mye upresist. På kun få avsnitt har skribenten lirt av seg både "1 hz i sekundet" og "1 Kilobyte = 1000 byte, mer presist 2^10 = 1 024 byte".

 

Binærsystemet er et tallsystem, akkurat som desimalsystemet du vanligvis bruker når du teller. I tillegg har du bl.a. heksadesimalsystemet, som brukes endel i IT-verden.

 

Binær 0 er 0, og binær 1 er 1. Tallet 2 blir på binærform 10, og 3 blir 11. Det binære tallet 1011001 (for å ta et eksempel) er som følger:

1*2^6 + 0*2^5 + 1*2^4 + 1*2^3 + 0*2^2 + 0*2^1 + 1*2^0 = 64 + 0 + 16 + 8 + 0 + 0 + 1 = 89

 

Populært kan dette noteres slik: 1011001₂ = 89₁₀ (fordi binærsystemet er et totallssystem, mens desimalsystemet er et titalssystem, slik navnene er ment å antyde).

 

Hvert siffer i et sammenhengende binært tall representerer altså faktoren ganget med to opphøyd i sifferets egen posisjon fra høyre (starter med posisjon 0, og 2^0 er som vi alle vet, 1), dersom du skal konvertere til desimalsystemet. Skal man telle fra null til ni i binærsystemet blir det altså slik:

0

1

10

11

100

101

110

111

1000

1001

Endret 23. september 2010 av srbz

[xaco]

"1 Kilobyte = 1000 byte, mer presist 2^10 = 1 024 byte".

Men 1 kilobyte er 1000 byte.

 

1024 byte kalles 1 kibibyte.(vis man skal følge visse standarder)

Endret 23. september 2010 av xaco