Gå til innhold

Ønsker avgift på PC og mobiler


Anbefalte innlegg

Hvis det blir retningen med støtte over statsbudsjettet, så håper jeg at politikerene følges opp slik at alle får like god støtte som NrK vil eventuellt få.

Jeg er uenig, med forbehold om at NrK tar seg sammen og gjør det de er satt til å gjøre i stedet for å sende søppel "reality" eller serier og mange år gamle utenlandske serier/filmer.

Om de holder seg til generell folkeopplysning og levering av nyheter og arbeid med norske aktuelle saker har jeg ingen ting i mot at de blir den eneste medieleverandøren som finansieres over statsbudsjettet.

 

 

hvis NRK blir slik du gjør inntrykk av blir det vanskelig å forvare eksistensen av kanalen. at NRK skal være det til for viktig informasjon o.l er greit nok . her tror jeg ikke at det holder i det lange løp. ingen ser på en kanal som bare driver med folkeopplysning. derfor må det være noe i tillegg. jeg har en del argumenter mot måten NRK driver og konkurrer. det viktigste er likevel at ingen liker å måtte betale til NRK for å få lov å se et program som går på f.eks TV2. man ønsker jo også å se programmene som går på NRK siden man faktisk har betalt for den kanalen men når man blir presset til å velge mellom NRK ( som man har betalt til) og TV2 ( som man har betalt for å få tilgang til ) da koker det litt. man kan alltids unnskylde med at NRK sinne programmer ligger tilgjengelig gratis på nett eller at TV2 sendt programmer ligger på nettsiden sumo hos TV2. her er saken at ikke alle programmer sendt på disse kanalene ligger der på grunn av rettigheter. hvis man betaler lisens så mener jeg at man også har rett til å se programmet. da er det spesielt viktig at NRK sende de programmene de ikke legger ut på nett flere ganger i reprise. her er det 3 kanaler å velge mellom. man betaler ( om ikke alle så i hvertfall noen) for retten til å se tv programmer selv om det pr.definisjon bare heter at man betaler lisens for å ha et eller flere dekodere

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-Pqy3rC

hvis NRK blir slik du gjør inntrykk av blir det vanskelig å forvare eksistensen av kanalen. at NRK skal være det til for viktig informasjon o.l er greit nok . her tror jeg ikke at det holder i det lange løp. ingen ser på en kanal som bare driver med folkeopplysning.

Dersom du skal legge popularitet til grunn for måling av suksess så har du sikkert rett.

Jeg personlig er lei opphause trusebeskuende diskusjonsprogram, kroppsfikserte unreality serier, enkle motebefengte gi-folk-det-de-vil-høre nyheter og det meste annet reklamekanalene sender ustanselig.

Jeg sier glatt ja til et statlig finansiert mediehus som kan være en motvekt til den enhver tid's overpopulistiske tjene-mest-mulig-penger media.

 

Ja til Kristen Gislefoss, Nei til storm pupper. (Noe forenklet, men dog).

Lenke til kommentar

hvis NRK blir slik du gjør inntrykk av blir det vanskelig å forvare eksistensen av kanalen. at NRK skal være det til for viktig informasjon o.l er greit nok . her tror jeg ikke at det holder i det lange løp. ingen ser på en kanal som bare driver med folkeopplysning.

Dersom du skal legge popularitet til grunn for måling av suksess så har du sikkert rett.

Jeg personlig er lei opphause trusebeskuende diskusjonsprogram, kroppsfikserte unreality serier, enkle motebefengte gi-folk-det-de-vil-høre nyheter og det meste annet reklamekanalene sender ustanselig.

Jeg sier glatt ja til et statlig finansiert mediehus som kan være en motvekt til den enhver tid's overpopulistiske tjene-mest-mulig-penger media.

 

Ja til Kristen Gislefoss, Nei til storm pupper. (Noe forenklet, men dog).

 

 

hva er det folk ønsker å se , egentlig ? det finnes mange type programmer man har lyst til å se. hva man har lyst til å se varierer fra person til person. problemet med mange kanaler ( også innad i selskaper som har flere kanaler ) er at kanalene konkurrer om de same seerne. i den en stunden er det ingen ting av interesse å se på, på noen av kanalene og i neste stund går alt av interesse på flere av kanalene. det var noen som sa at konkurranse var sundt men jeg klare ikke å se det her. det er kanskje sundt for konkurrentene seg mellom men neppe for oss seere. greit nok at man må vrake å velge , men slik ting er ikke bra for humøret som kan påvirke helsen. hvis man nevne disse PVR opptakerne som kan være en teknisk løsning for noen så har det sin begrensning. det jeg hadde håpet på var at NRK som det første selskapet tok hensyn til seerne (i langt større grad en de gjør nå ) og ikke konkurrentene når de satt sende planen så kan konkurrentene følge etter. ok , de ble nok litt personlig dette men likevel

Lenke til kommentar

Jeg mistenker, som andre her har nevnt, at elgen egentlig er et troll. Om det ikke er situasjonen vil jeg forsøke å klarifisere mitt synspunkt på NrK, som jeg også nevnte noen sider tilbake i diskusjonen.

 

Slik jeg ser på det må man først stille spørsmålet: Hva er hensikten med å ha statseide TV-kanaler og radiokanaler når vi har mange komersielle kanaler som leverer et stort utvalg av media?

 

I min bok blir det åpenbare svaret primært for folkeopplysning og å sikre at alle får tilgang til nødvendig informasjon og nyheter, og sekundært for å styrke norsk kultur og interresser i sendinger som ikke vil være kommersielt levedyktig. Vi snakker da kvalitet over kvantitet, og ikke masseproduksjon av søppel/bakgrunnsstøy uten betytning.

Dette betyr muligens at man kan kutte ned fra 4 til 1 eller 2 TV kanaler, og 3 radio kanaler til 1 eller 2 (pluss nett/DAB).

 

Mitt forslag til førsteutkast for noe slikt (bare et kjapt utkast):

TV: Nyheter, dokumentarer (ala discovery), forbrukerservice (ala FBI), kultur (selve mediet, ikke alt mulig rart om privatlivet til artister), debatt/diskusjonsprogramer.

Radio/nettradio: nyheter, kultur (derunder musikk), debatt/diskusjonsprogrammer.

Merk: nyheter her betyr ikke "den og den kjendisen fikk barn med den og den, og skiller seg" eller "100 folk døde i gruveulykke i kina, og en desperat ungdom skøyt 10 medelever og 2 lærere i en amerikansk skole", men ting som er relevant for nordmenn og gjerne som vil ha noe å si på lenger sikt, ala longnews.org. Gjerne også litt mer rapportering fra hva politikerne våre fåretar seg (i jobbsammenheng, ikke privatliv).

 

Bare fordi "folkemassen" liker å kaste bort noen timer daglig på masseprodusert søppel på TV som går inn den ene øra og ut den andre og ikke er av betydning eller vil bli husket om 10 år betyr ikke at staten skal lage slikt. Om NrK satt et eksempel og lagde gode programmer ala mitt utkast over tror jeg det ville fått en positiv innvirkning på andre norske medier.

Endret av GullLars
  • Liker 1
Lenke til kommentar

@Simen1:

Med alle mener jeg de som er aktører innen TV-media. Uansett, så skulle disse "alle" ha lik stønad.

 

Ok, da blir det kanskje dyrere for oss da? Kanskje litt, men jeg synes NrK skal få f.eks. 95 prosent mindre enn i dag. Så skal de andre får tilsvarende det NrK sitter igjen med i årlig stønad de også, alle som en. Den prosentsatsen er illustrativ, men kanskje ikke for langt i fra ett fornuftig nivå.

 

Stortinget kan da stille krav til dem om at de får n-antall timer igjen med produsert materiale. Stortinget kan ha ulike kategorier for materiale som er ønskelig, og så får de finne en lur måte å fordele hva slags materiale de enkelte skal produsere.

 

NrK skal selvfølgelig få bli reklamekanal om de ønsker. Eller en bedrift som tjener penger på en fornuftig måte for å dekke inn de andre sendingstimene i døgnet, og for å holde seg i live og forhåpentligvis ikke gå konkurs. Og om de blir utrydningstruet, slik som flyselskapet SAS har forvoldt seg selv skade, så må de for all del la selskapet gå konkurs. Så kan heller de flinke få driver TV-selskaper videre. Omstilling må til, og det kan gå noen år får det får full virkning selvfølgelig. Men når det først er i gang så regner jeg med at de ansetter dyktige budsjettøkonomer, og dyktige strateger for hva de skal sende av lønnsomme ting.

 

@den andre elgen:

Du er ikke alene om å måtte skrive kodene manuellt. En kan fremdeles skrive det med tegn slik f.eks. [b ] fet-skrift [ /b] og smiley slik : )

 

Funker fint det :)

Endret av G
Lenke til kommentar

@Simen1:

Med alle mener jeg de som er aktører innen TV-media. Uansett, så skulle disse "alle" ha lik stønad.

 

<...>

 

@den andre elgen:

Du er ikke alene om å måtte skrive kodene manuellt. En kan fremdeles skrive det med tegn slik f.eks. [b ] fet-skrift [ /b] og smiley slik : )

 

Funker fint det :)

Hvorfor skal alle aktører inne TV-media ha stønad?

Poenget med NrK er oppgaven de utfører, ikke hvilket media de benytter seg av for å gjøre det. Stønaden er for å utføre oppgaven (folkeopplysning og videreformidling av viktig informasjon), ikke for å fylle mediet (underholdning).

 

EDIT: grunnen til at jeg tok med nederste delen her er for å si at jeg også ofte skriver BBkoden manuelt ;)

Endret av GullLars
Lenke til kommentar

Til en viss grad skriver jeg koden manuellt, men liker å bruke knapper for veldig mye av det en kan benytte kode for.

____________

 

Trodde det var tydelig nok i min forrige post, det jeg kommer til å redegjøre nedenfor:

 

Hvorfor: Det er fordi alle som får stønaden, skal produsere antall timer den stønadssummen tilsvarer. Dette kan spesifiseres på forhånd av dem som utarbeider opplegget. Da betyr det ikke noe hvem som produserer materialet. Det blir litt mer kanalhopping for oss brukere, men det gjør vi jo en del av likevel. Hvor mange har kun statskanalene lengre. Dessuten om det er noen igjen som tviholder snevert kanalutvalg, så vil det endre seg snart likevel, når disse menneskene takker for seg her i livet.

 

Jeg tror at framtiden blir litt mindre forhåndsvalgt sendetimeplan, og mer og mer plukk det du vil se, når du har selv lyst å se det. Reklamen klarer de jo å bake inn uansett hvor en ser det (også på Flash, eller hva det måtte være av teknologi).

Endret av G
Lenke til kommentar

Jeg er enig med deg i punktet at VOD (Video On Demand) er fremtiden, men uenig i punktet at det er likegyldig hvilken kanal ting blir sent på. Hvem som får stønad og produserer det relevante videomaterialet er jeg derimot mer enig i at er et åpent spørsmål. Stønaden kan også brukes til å kjøpe inn videomateriale som oppfyller krav (som f.eks. dokumentarer fra discovery).

 

Kjernen i poenget mitt er at stønaden fra staten må tjene et formål, som må være tydelig definert, og avvikles på en måte som er hensiktsmessig ovenfor folket. Å si at alle skal ha en bit av kaka blir lite hensiktsmessig med mindre formålet er generell underholdning, og det er ingen grunn til å gi støtte fra staten til, siden det er komersielt levedyktig uten støtte.

Lenke til kommentar
@Simen1: Med alle mener jeg de som er aktører innen TV-media. Uansett, så skulle disse "alle" ha lik stønad.

Jeg skjønner rettferdighetstankegangen din, men NRK er ikke som kommersielle kanaler og kan derfor ikke behandles som en heller. Det blir som å si at sykehjem og barneskoler værsågod får klare seg selv som alle private selskaper må.

 

Dessuten ville idéen din blitt komplisert fordi alle TV-kanaler vil kappes om å få konsesjon på mest mulig av de timene og produsere materiale billigst mulig. Da sporer vi at kvalitetstankegangen. I tillegg måtte man sikret like god dekning for TV3 som NRK har dersom de får tilslag på noen timer f.eks folkeopplysning. Antallet kanaler som ville søkt om midler og statlig/folkelig finansiert sendetid ville blitt enormt. Da måtte man skaffet alle et enormt utvalg kanaler, satt igang tusenvis av anbudsprosesser på ulike programmer, kontrollrutiner, kontrakter om statlige oppdrag på de ulike kanalene, opplæring av personell i statlige retningslinjer for sendinger osv. Med andre ord et enormt byråkrati for det som i dag gjøres enkelt via NRK. I tillegg ville nok kvaliteten på sendingene blitt veldig variabel.

 

For ikke å snakke om NRKs satsing på radio, internett osv. En hver dust med blogg ville søkt om støtte til artikler/innlegg de mener er i statens interesse.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

jeg forstår ikke hva dere har i mot mine meninger når definerer meg som et troll. jeg har lyst sette fokus på de simen1 skriver. hvis alle kanalene inkluder NRK blir likestil hvilke tilstander får man da? her kan man sammenligne det lit med de store selskapen som kjøper opp tv rettighetene til forskjellige arrangement. f.eks er du veldig opptatt av formel1 så er det irriterende å måtte skifte kanal leverandør hver gang et nytt selskap får tilslaget på årets tv rettigheter. i beste fall holder det å bytte om på hvilke kanaler men abonnerer på. hva om det blir slik at NRK slutter å overføre MGP og man må abonnere på en ekstra kanal for å få sett finalen. NRK trenger noe som kan forsvare lisensen. hvis kanalen skal gi os de viktige opplysningene ( som vanligvis kjer i nyhetene) så trenger de noe i tillegg eller så er det (nesten) ingen som kommer til å se de kanalene. TV2 har nyhets-kanalen. skal NRK begynne med det samme konseptet ? man må også ta hensyn til at mang ønsker ikke så mangekanaler. en ting som er pussig er at ofte er TV2 langt flinkere til å få med nyheter med almen interesse fra distriktet en det NRK er. NRK tyr bare til Distriktssendingene. for min del så har jeg ikke tid til distriktssendingene. det er sikkert viktige nyheter der også. problemet er at de konkurrer med all de andre kanalen. kanskje det er på tide å gjøre noe med det ? angående tagger for formatert skrift o.l jeg husker sjelden kodene og blir av den grunn sat lit ut når knappene ikke virker pokker heller . nå viker ikke linje formateringen heller. alt blir samlet i en enste stor tekst blokk

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

Du formaterer ikke teksten din ordentlig.

Du har lange argument, som ofte går uten en tydelig retning.

Du argumenter for å argumenter.

Du argumenterer ofte ved å stille spørsmål, alt for langt ut. Det fungerer greit på politikk, men på de litt smallere temaene så blir 90% av argumentene dine meningsløse.

Ikke glem "hurr durr durr" øyeblikkene..........

 

Ta f.eks hva du skriver her.

TV2 har en flåsete nyhetskanal, kvaliteten er laber. Men den fungerer fordi den gir masse nyheter.

Du bommer på simen1 sitt argument: Han sier at NRK skal og MÅ være nisje for å forsvare lisensen, og kanalen står for nisjen. Popularismen hører egentlig ikke gjemme i NRK.

Og ikke glem klassikere som bunnløse og dumme argument:

hvis alle kanalene inkluder NRK blir likestil hvilke tilstander får man da?
Lenke til kommentar

hvi du mener at jeg ikke formaterer tekste skikkelig så så må jeg spørre deg om du er er klar over at det mye tull med forumet ,som ødelegger mye av formateringen ?

 

hvis dere mener at mange av mine meninger ikke gir mening så er det mest sannsynlig fordi dere ikke forstår problemstillingen

 

å men at jeg bare argumenterer for å argumentere kan jeg likke god kalle det du driver med for sensur som egentlig betyr at det er bare enkelte meninger om skal diskuteres.

 

og så kommer du med masse tull når jeg sammenligner TV2 med NRK.

 

 

her mener jeg at hvis NRK skal vær en nisje kanal så må den også vær interessant for folket .

hvis den skal bli så spesiell at de kun skal drive med folkeopplysning som i praksis er nyheter så er de dødsdømt.

NRK må ha noe mere som kan forsvare lisensen .

 

man må huske på at det finnes personer som har NRK kanalen som sine eneste kanaler.

 

det er jo meningen at NRK skal fungere for alle. slik er det ikke i dag.

 

når man er tvunget ( hvis man skal følge reglene) til betale lisensen og så bruke det for konkurrer direkte mot konkurrentene så er det noen som er feil .

 

NRK må være et supplement til de andre kanalene og vise versa.

 

da slipper vi å irritere oss over programmer som vi må prioritere vekk, og som er viktige

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

 

@Simen1: Med alle mener jeg de som er aktører innen TV-media. Uansett, så skulle disse "alle" ha lik stønad.

Jeg skjønner rettferdighetstankegangen din, men NRK er ikke som kommersielle kanaler og kan derfor ikke behandles som en heller. Det blir som å si at sykehjem og barneskoler værsågod får klare seg selv som alle private selskaper må.

 

Dessuten ville idéen din blitt komplisert fordi alle TV-kanaler vil kappes om å få konsesjon på mest mulig av de timene og produsere materiale billigst mulig. Da sporer vi at kvalitetstankegangen. I tillegg måtte man sikret like god dekning for TV3 som NRK har dersom de får tilslag på noen timer f.eks folkeopplysning. Antallet kanaler som ville søkt om midler og statlig/folkelig finansiert sendetid ville blitt enormt. Da måtte man skaffet alle et enormt utvalg kanaler, satt igang tusenvis av anbudsprosesser på ulike programmer, kontrollrutiner, kontrakter om statlige oppdrag på de ulike kanalene, opplæring av personell i statlige retningslinjer for sendinger osv. Med andre ord et enormt byråkrati for det som i dag gjøres enkelt via NRK. I tillegg ville nok kvaliteten på sendingene blitt veldig variabel.

 

For ikke å snakke om NRKs satsing på radio, internett osv. En hver dust med blogg ville søkt om støtte til artikler/innlegg de mener er i statens interesse.

 

Bra at det er litt interesse for rettferdighet.

 

Jeg ser også utfordringene du øser på med. Viktige ting å ta hensyn til det også.

 

Det at hver minste aktør sender søknader om støtte er en utfordring. Her kunne vi hatt noen årsverk, som var apparatet som fikk dette til gå rundt. Ett slags tilsyn som praktiserer utvelgelsene og trekker stønadsmidler ved mislighold av kontrakt (dårlig kvalitet på sendinger).

 

Jeg synes det ville vært interessant om de opprettet en fond som utbetalte en maksimal pott årlig. De kunne lagt opp til:

 

- Å definere ett visst antall større aktører som får en fast støtte. Til dem går f.eks. 50 % av potten. Hvert 10 år så omdefineres dette på ny, slik at om noen er store nok så kan de overta posisjonen for de neste 10 år. Hvordan skal en måle hvor store aktørene er. Litt vanskelig å si, men kanskje på hvor mange ansatte de har tatt seg råd å ha. For ingen ordentlige bedrifter ønsker å ha alt for mange ansatte, da det er en utgiftspost. Det er kanskje litt skummelt å ha full fokus på det som kriterie alene, så kanskje en skal sette det til å utgjøre 20 % av kriteriene, så kan en finne 4 andre fornuftige kriterier å måle dem på.

 

En må også definere hvor mange store aktører en ønsker å dele de 50 % (av potten) på.

 

- Alle aktører store som små skal produsere n-antall timer per m-antall kroner. De store vil få litt mer midler enn de mindre aktørene som må dele resten av de 50 prosentene.

 

- De store kan miste posisjonen sin om kvaliteten på "kvalitetssendingen" synker for lavt. Derfor skal det være en gruppe mennesker som har som jobb å se på alle sendingene som sendes.

 

- De små aktørene får f.eks. annet hvert år en ny vurdering gjort. Så de får i utgangspunktet beholde midlene for 2 år av gangen. Hvert andre år holdes en konkurranse hvor det er satt av en pott med penger som kompensasjon for produksjonen av konkurransebidragene. Det settes ett krav om at det må produseres en 2 timers sending, så kan hver enkelt velge om de vil lage 1 produksjon som benytter begge timene (med f.eks. del 1 og del 2) , eller om de vil lage flere forskjellige og mindre sendinger, på ned til 30 minutter som minste lengde.

 

- De små aktørene søker innen en søknadsfrist. Derpå velges de på en tilfeldig måte i ett dataprogram som trekker navnene. Denne tilfeldigheten hjelper de små til å strebe etter å bli konkurransedyktige, for dersom de ikke klarer årene hvor de ikke fikk stønadsmidler, så er de ikke liv laga å drive med TV-medie. Tilsvarende gjelder for de store aktørene som det vil være ganske stor usikkerhet for, dersom de ikke får tildelt midler for en ny tiårsperiode.

 

- Ett dommerpanel gir så karakter på konkurransebidragene. Konkurransepotten betaler for p-antall timer hvor 50 % av disse trekkes ut, til å få en 2 års stønad dekket. Tapende bidrag betales også fra den samme potten, for å tydeliggjøre det.

 

- En ansetter dommerne for en 4 års periode, hvor den første halvdelen får kontrakt for 6 år. Slik at det hvert andre år byttes ut halve dommerpanelet. Det må utarbeides ett reglement hvor en unngår å ansette inhabile dommere. Når det ikke er konkurransetid, så har dommerne fast arbeid som tilsyn hvor de sitter å ser på sendingene som blir laget av de som får stønad. Sendingene leveres inn slik at dommerne er frie fra å måtte sette av tid til å se sendingen når den går live. Det sendes inn det antall sendingstimer per måned som de mottar stønad for, og det materiale som mottas er også det eneste som blir vurdert.

 

Matematikken i dette er enkel, og lager null byråkrati. Prosentsatser og tall jeg har servert er kun veiledende og kan settes etter ønskede verdier av Stortinget. Det koster noe å drive, men noen årsverk kan vi ta oss råd til.

 

NrK vil med sin kompetanse kunne her fint klare å holde på stønaden sin. Men, de kan miste den like lett om de blir sløve.

 

Det beste av konkurransematerialet skal sendes på de respektive bidragsyternes TV-sendinger.

 

De aktørene som taper konkurransen kan få slippe å forplikte seg til dette kravet, men de kan om de vil få beholde rettighetene til sitt konkurransebidrag og sende det om ønskelig på sine kanaler.

 

Dersom tilsynet (dommerne) plutselig finner ut at minst 15% av innsendt materialet fra en enkelt aktør ikke holder mål, så startes en prosess hvor stønadsmidlene stopper opp etter f.eks. 3 måneder fra tilsynet oppdaget forholdet og varslet om det. For å unngå at noen lener seg tilbake og bevist produserer litt svakere enn 100%, så er det åpning for at dersom noen utmerker seg ekstra godt, så kan disse motta de stønadsmidlene som andre måtte ha mistet ut perioden. Og for å unngå at noen gambler med å produsere dårlig materiale de siste 3 månedene på hver stønadsperiode, så kan tilsynet velge å kutte stønaden med umiddelbar virkning dersom innsendt materiale får dårlig kvalitet på over 22 %. Om noen oppnår 22 % kvalitetsreduksjon, så mister de stønaden automagisk.

Endret av G
Lenke til kommentar

Dette høres lit kompliser ut. er det en slags form for konsesjon ?

Det som er lit synd er at NRK har "alle rettigheter" og lite plikter ( det virker ihvertfall slik).

 

Men konkurrentene har mange plikter og få rettigheter.

 

Jeg hadde bare håpet på at NRK ble stil over de samme kravene som konkurrentene.

 

Når jeg sier det , må jeg også nevne at personlig så oppfatter jeg de fleste programmene til NRK som kjedelig eller lite interessante mens konkurrentens programmer har mer "kjøtt på beinet".

 

Da hopper jeg over alle disse reality seriene som man enten følger med eller lar være å se på.

Til slutt :hadde det ikke vært bra om man fikk til et skikkelig (mye bedre ) samarbeid mellom de forskjellige selskapene til seernes beste, eller er det bare ønsketenking ?

 

 

 

( formateringen ser fortsatt til å være av elle på hele tiden )

Endret av den andre elgen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

For å samarbeide må partene føle seg trygge på hverandre og hvordan det påvirker deres fremtid som TV-medie aktør. Samtidig skal konkurransetilsynet si sitt når en får en større aktør med hensyn på at de samarbeider, og da er det jo alltid en fare for at de små får svi.

 

Støtter deg helt og holdent på utsagnet:

Jeg hadde bare håpet på at NRK ble stil over de samme kravene som konkurrentene.
Lenke til kommentar

Sjekk ut denne artikkelen. Så får vi se om kristenfolket engasjerer seg i debatten. :!:

 

Jeg synes den berører diskusjonen med hensyn på hva ønsker vi som folk at en statskanal skal få sende.

 

 

Et NRK uten misjonering

 

KRISTENDOM: Journalistikk og forkynnelse er to størrelser som gjensidig bør utelukke hverandre.

 

BØR EN fellesinstitusjon som NRK fortsette med sin majoritetslydige misjonsvirksomhet for en utvalgt religion i sine sendinger? I sitt jubileumsår bør NRKs kringkastingssjef følge nøye med når det regjeringsoppnevnte religionsutvalget skal ta fatt på de utfordringer mangfoldet i vårt samfunn krever av oss. Problemstillingen berører også det hvite huset på Marienlyst.

 

NRK har gått fra å være en folkeopplysningsinstitusjon til å formidle nyheter fra NTB til selv å utvikle en journalistisk identitet og faglig bevissthet. I dag har de ansatte og ledelsen i NRK et ønske om en kritisk distanse til alle som representerer makt — politisk, økonomisk, kulturell eller organisatorisk makt. Det ligger i journalistikkens natur å ha denne kritiske distansen til de som har og utøver makt. NRK klarer denne øvelsen utmerket - godt hjulpet av honnørord som allsidighet og upartiskhet.

 

Bortsett fra på et felt: livssynsområdet. NRK videreformidler ren forkynnelse og evangelisering av den kristne religionen gjennom sine daglige radioandakter og ukentlige fjernsynsoverføringer av gudstjenester.

 

VERKEN I NRKS allmennkringkastingsplakat eller i instrukser eller paragrafer står det noe om en NRK-plikt til å bedrive forkynnelse. Derimot står det en del om livssynsprogram. Disse bør NRK absolutt fortsette med — programmer der livssyn settes under debatt og er gjenstand for samtaler, ytringer og refleksjoner. Slikt er da også en del av samfunnsoppdraget NRK har.

 

Forkynnelse er ikke det.

 

Forkynnelsens egenart er formidlerens fravær av distanse. Budbringeren i en forkynnersammenheng har ingen avstand til budskapet og formidler ingen motforestillinger. Hensikten med enhver forkynnelse er at mottaker skal bli overbevist og (helst) omvende seg. På mange måter likt reklame som har salg som mål. Altså, journalistikk og forkynnelse er etter min mening, to størrelser som ikke går i hop. De utelukker hverandre gjensidig.

 

Journalistikkens fremste mål er å utdype, avsløre og avkle, og legge fram fakta før mottaker kan gjøre egen vurdering eller konklusjon. Ingen som kaller seg journalist bør bidra til ukritisk å videreformidle sannheter fra ideologer, maktpersoner eller maktinstitusjoner. At kristendommen utgjør en maktfaktor i vårt samfunn, vil jeg tro det er enighet om.

 

NRK ER EN allmenninstitusjon og et felleseie. Den finansieres gjennom tvungen lisens betalt av innbyggere med TV-apparater. Det er nok flere enn humanister som synes det er underlig at denne fellesinstitusjonen i retur sender sine mangfoldige lisensbetalere et budskap på radio to ganger hver morgen — og på TV hver helg og i høytider: at lytterne helst bør omvende seg til den kristne tro.

 

Ingen bør stikke kjepper i hjulene for å hindre religiøs forkynnelse i private mediebedrifter dersom redaktører der finner slikt passende. De kristne kan i dag glede seg over forkynnelse i en rekke, private lokalradioer og tv-stasjoner. Det er dem vel unt. NRK er derimot en offentlig institusjon. Likheten mellom private medier og NRK er likevel redaktøransvaret. Det er kun én person som til slutt skal avgjøre om andaktenes videre skjebne. Det er den ansvarlige redaktøren, altså kringkastingssjefen i NRK.

 

KRINGKASTINGSSJEF Hans Tore Bjerkaas kan velge å fortsette som før. Er begrunnelsen statskirkeordningen, kan han beskyldes for å være ettergivende over for statsmakten. Det bør ikke en redaktør med integriteten i behold, være. NRK-systemet bør bestrebe seg på uavhengighet overfor den kristne religionen like mye som det bestreber seg på det samme overfor statlige bedrifter, rettsvesen eller partipolitikere. Kort sagt, NRK bør behandle livssynsfloraen som partifloraen i norsk samfunnsliv.

 

ET ANNET VALG kan være å slippe representanter for andre livssyn til med forkynnelse i NRKs sendinger. Muligens vil noen muslimer sette pris på muligheten. Bortsett fra kristendommen og islam finnes er det få misjonerende religioner. Etter min mening bør humanister betakke seg for å misjonere i NRK. Lisensbetalerne bør slippe å høre oss legge ut om egen fortreffelighet. Det er dessuten ikke humanisters oppgave å forsøke seg på omvendelse av religiøse mennesker.

 

Kringkastingssjefens valg bør være å avslutte en hver form for forkynnelse på NRKs dyrebare sendeflater av de enkle grunnene at det norske samfunnet er mangfoldig, at forkynnelse strider mot journalistikkens vesen og fordi NRK er et felleseie. Når de kristne lobbykreftene vil sette inn motstøtet (det er alltid smertefullt å miste privilegier), kan Bjerkaas rolig sitere fra pressens Vær Varsom-plakat, paragraf 4.3: «Vis respekt for menneskers egenart, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn».

 

Å TA STANDPUNKT for, gi særrettigheter til - og eksklusivt markedsføre et utvalgt livssyn, er ikke å utvise respekt for det valget andre har gjort ved å slutte seg til helt andre livssyn.

 

 

Hvem vet, men kanskje noen føler for å diskutere sånt videre i Religions-delen (Samfunn) av forumet, i en dedikert tråd.

 

Jeg får vel kjøre på med kommentar: Vi har religionsfrihet, og derfor virker det noe rart å ha en religion, om dette ansees for kultur, så blir det på en måte diskriminerende overfor ikke troende som ikke har samme mediedekning med fokus på "ikke-tro" som tema. Også for alle de andre religiøse med annen trosretning enn kristendom virker det ganske skjeivt av NrK å operere slik.

 

Dessuten finnes det vel ett par kanaler minst på kabel-TV utvalget som er dedikert kristendommen. Vi har både norsk og engelsk kanal for slikt (kristent).

Lenke til kommentar

dette med religionsfrihet virker noe underlig.

Norge er jo et kristent land , men her lurer jeg nå på hvor mange kristne man er er her.

 

NRK har et problem : Samtidig som de skal tilfredsstille seerne, må de også lage "pålagte programmer" som et lite mindre tall ser på.

Det kaller man mangfold. Hvem er dette mangfoldet beregnet på ?

I utgangspunktet er det ikke så ille med mange kanaler.

 

problemet er å fylle dem med riktig innhold slik at man unngår sure seerer som ikke finner noe å se på , eller at man unngår seere som blir sure fordi det man ønsker å se går samtidig på flere kanaler uten reprisemuligheter.

 

Samtidig har man seere som mener at det er for mye reprise. Det som er merkelig med NRK er at reprise politikken der er vanskelig å forstå.

Hvor er kravet om at man skal ha flere muligheter til å se et program ?

 

 

jeg haren sur melding til moderatorene på denne delen av forumet: hvorfor må jeg inne i innlegget å redigere det etter at det er lagret slik at det er lesbart ?

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

@den andre elgen:

I fare for at jeg misforstår deg; Er det rettskrivningsordbok du ønsker deg når du skriver innlegg?

 

dette med religionsfrihet virker noe underlig.

Norge er jo et kristent land , men her lurer jeg nå på hvor mange kristne man er er her.

 

Det der er det nok ikke noe entydig svar på. Siden graden av kristenhet i ens liv vil variere mellom individene. En må også definere hva det vil si å være kristen.

 

En kan for eksempel være ikke troende å gå i kirken. Selv om det kanskje er uvanlig at en ikke troende går veldig ofte i kirken. Vil det å gå i kirken være nok for å få kristen-stempelet? Jeg tror det stikker dypere enn å gå i kirken som det eneste nødvendige kriteriet. Men også her vil folk se forskjellig på hva en kristen er.

Lenke til kommentar

Dette blir en smule OT, men siden det kom opp vil jeg gi en kommentar.

[rant]

Om du graver litt i dybden er det veldig få nordmenn som er kristne. De fleste tror ikke f.eks. at bibelen er en hellig bok, som igjen gjør standpunktet deres ugyldig. De fleste går heller ikke i kirken.

 

Det som irriterer meg mest er at folk er ureflekterte, og ikke kan argumentere for sitt livssyn. Mange kan f.eks. ikke forsvare hvorfor de er kristne og ikke jøder, muslimer, hinduister, eller hvorfor de er nettopp protestanter/katolikker/kreasjonister(gale).

 

Så langt jeg har sett er de fleste agnostiske theister/deister som kaller seg kristne pga. tradisjon og at de har et inntrykk av at de tilhører kristen moral/etikk. Det virker også som en del som faller under dette har problemer med å akseptere usikkerhet og å ikke vite.

 

Jeg synes egentlig det er forferdelig at Norge fortsatt har statskirke og monarki i dette årtusenet. Om jeg kunne velge ville jeg valgt å oppløse statskirken først.

[/rant]

:)

Lenke til kommentar

@den andre elgen:

I fare for at jeg misforstår deg; Er det rettskrivningsordbok du ønsker deg når du skriver innlegg?

 

dette med religionsfrihet virker noe underlig.

Norge er jo et kristent land , men her lurer jeg nå på hvor mange kristne man er er her.

 

Det der er det nok ikke noe entydig svar på. Siden graden av kristenhet i ens liv vil variere mellom individene. En må også definere hva det vil si å være kristen.

 

En kan for eksempel være ikke troende å gå i kirken. Selv om det kanskje er uvanlig at en ikke troende går veldig ofte i kirken. Vil det å gå i kirken være nok for å få kristen-stempelet? Jeg tror det stikker dypere enn å gå i kirken som det eneste nødvendige kriteriet. Men også her vil folk se forskjellig på hva en kristen er.

 

Hvis det er det siste innlegget du sikter til så er alle disse feilene som florerer på forumet jeg mener.

For å unngå nye misforståelser så ramser jeg problemene opp på nytt.

- Knappen for å legge inn tagger ( formatering av tekst , linker o.s.v) virker ikke

- Alle mellomrom mellom linjene ( blanke linjer) forsvinner når innlegg blir skrevet og lagret i et nytt rent vindu.

 

Da må man åpne innlegget og redigere det og lagre det på nytt for at det skal bli lesbart.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...