Gå til innhold

Hva hadde du gjort hvis du hadde all makten i norge?


Anbefalte innlegg

er det én ting jeg ikke kan fordra, er det grådighet.

 

De fleste forbinder grådighet med noe negativt, men innen for fredelige rammer, dvs. i en fri markedsøkonomi, har grådighet en utjevnende effekt i samfunnet. Nå ser ikke jeg på utjevning som noe poeng i seg selv, men det er mange som gjør det. Derfor er det interessant å se at kapitalismen på sikt skaper større grad av utjevning enn sosialismen.

 

Grådighet i et fritt marked betyr at kapitalister søker seg inn i marked med størst profittmargin, og de søker seg ut av markeder med lav profittmargin.

 

Men hva skjer når kapital strømmer inn i et marked? Jo, det bygges flere maskiner og fabrikker, flere butikker, ansettes flere mennesker innenfor dette markedet. Dette har flere effekter: lønnsnivået drives oppover samtidig som kapitalistene forsøker å underby hverandre med lavere priser. Resultatet er to ting: varen blir billigere og profittmarginen synker.

 

Nøyaktig det motsatte skjer i et marked med lave profittmarginer. De som har lavest marginer gir opp eller går konkurs og forsvinner ut av markedet. Dermed blir det færre aktører igjen i markedet og disse kan nå sette opp prisen og ta seg bedre betalt. Resultatet er at varen blir dyrere og profittmarginen øker.

 

Over tid vil det altså bli en utjevning i profittmarginen mellom forskjellige markeder. Det vil være en sterk tendens til at profittmarginen er noenlunde like stor i alle markeder, noe som også viser seg å være tilfelle i praksis.

 

Til å begynne med var kapital noe kun de aller rikeste hadde, og da var profitten forholdsvis stor. Men i dag har alle kapital, også arbeidere. Dermed spares det mer kapital. Investeringene fører til at lønningene presses oppover og profittmarginene nedover. Med andre ord, i dag er det blitt langt mer lønnsomt å arbeide sammenlignet med for 200 år siden. For 200 år siden var det flust med arbeidskraft, men veldig lite kapital. I dag er det flust med kapital, men mangel på arbeidskraft.

 

Jo mer kapital det blir i verden, jo større blir altså utjevningen mellom kapitalister og arbeidere. Under kapitalismen fungerer altså grådighet som en mekanisme for å redusere forskjeller mellom kapitalister og lønnsmottakere, og mellom rike og fattige.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Camlon: Hvor kommer tallene dine fra?

Jeg svarte på det tidligere. Tallene mine kommer herifra. http://stats.oecd.org/Index.aspx

 

Eller tenker du på estimatet om hvor mange jeg tror ville benyttet seg av muligheten til å kunne jobbe mer. Det er et betydlig mindretall som skulle ønske at de tjente litt mer penger og er villig til å å jobbe lange dager for å tjene mer penger. F.eks. se på fastlegene. Noen av dem jobber veldig lange hektiske dager.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

* Innført kritisk tenkning, statistikk og forskningsmetoder og etikk i læreplanen fra barneskolen av.

 

* Bruk av personlighetstester og generelle evnetester ved ansettelse i offentlige etater. Det er dokumentert at statens inntjeninger vil være enorme.

 

* Føre en nokså nådeløs «virker det?» holdning til sosiale tiltak som u-hjelp og ulike nasjonale støtteordninger. Det som beviselig er det mest effektive kan ligge fjernt fra ideologi og hva man tror. Hvorfor følge en ideologi hvis den er feil?

 

* Heve det faglige nivået i aviser og medier. I stedet for å sette parter opp mot hverandre kan man heller ha et mer faglig fokus. Underholdningen forsvinner og du får ikke de store overskriftene, men du motvirker fordummende holdninger og overforenklinger.

 

* Vurdere muligheten for retts-tv (hvor alle blir anonymisert). Det er viktig å formidle til folket hvordan deres interesser blir ivaretatt og for å bedre få innblikk i de prosesser og premisser som ligger til grunn for en dom.

 

* Bedre tilrettelegge for undervisning etter evnenivå. Det er viktig at elever så langt det lar seg gjøre får utvikle sine akademiske ferdigheter. Både med tanke på de som yter bedre enn det er vanlig og de som har et redusert læringstempo.

 

* Ta det rolig. Pent og rolig. Ingen store omveltninger.

Lenke til kommentar

Jeg svarte på det tidligere. Tallene mine kommer herifra. http://stats.oecd.org/Index.aspx

 

 

Ok, klarer ikke finne medianen av timelønn.

 

* Heve det faglige nivået i aviser og medier. I stedet for å sette parter opp mot hverandre kan man heller ha et mer faglig fokus. Underholdningen forsvinner og du får ikke de store overskriftene, men du motvirker fordummende holdninger og overforenklinger.

 

 

Hvordan vil du få til det? Fint med intensjoner, men kan bli verre i praksis?

Lenke til kommentar

* Innført kritisk tenkning, statistikk og forskningsmetoder og etikk i læreplanen fra barneskolen av.

 

Kan du forklare litt mer detaljert hva det skulle inneholde?

Hvordan tolke tabeller, vurdere troverdighet til kilder og utsagn, hva er det som egentlig blir sagt kontra hva du oppfatter blir sagt og så videre. I etikk kan det være å diskutere ulike dilemmaer som aktiv dødshjelp, ulike former for lojalitet, når det er riktig å nekte å utføre ordre fordi man synes det er galt og når man må gjøre det man får beskjed om selv om man ikke liker det - men det vil være mer omfattende enn dette og innvolvere mange andre temaer. Gjerne ta tak i dagsaktuelle problemstillinger hvor det er gråsoner mellom rett og galt.

 

Det er var noe av dette på ungdoms- og videregående skole, vi så filmen «The wave», men ikke så mye mer.

 

* Heve det faglige nivået i aviser og medier. I stedet for å sette parter opp mot hverandre kan man heller ha et mer faglig fokus. Underholdningen forsvinner og du får ikke de store overskriftene, men du motvirker fordummende holdninger og overforenklinger.

 

 

Hvordan vil du få til det? Fint med intensjoner, men kan bli verre i praksis?

Godt spørsmål. Det er to ting: Pressen skal være fri og jeg vil heve kvaliteten på artikler. Derfor er det viktig at virkemidler ikke er dikterende og føles som en klam hånd. Virkemidler kan være å lette tilgangen til oppslagsverk og ulike ressurser, gi midler til mer omfattende og dyptgående journalistikk og rose de som gjør en god jobb.

Lenke til kommentar

Jeg svarte på det tidligere. Tallene mine kommer herifra. http://stats.oecd.org/Index.aspx

Ok, klarer ikke finne medianen av timelønn.

De har ikke medianen av timelønn. Det regnet jeg ut selv ved å bruke antall timer jobbet. Jeg trakk også fra skatt og justerte for kostnadsnivå.

 

Trykk på Social and Welfare Statistics, Dereter på social protection, så på income distrubution-inequality og så trykker du på den som snakker om country tables.

Lenke til kommentar

De har ikke medianen av timelønn. Det regnet jeg ut selv ved å bruke antall timer jobbet. Jeg trakk også fra skatt og justerte for kostnadsnivå.

 

 

Ok, ser ikke hvordan du får en median ut av dette, men er da heller ikke økonom. Kunne du presentert regnestykket ditt?

Ok la oss ta Danmark. De har en gjennomsnittinntekt på 200K og en medianinntekt på 189K. De har et skattenivå på 39%. Da får vi 115K i lønn. Etter å ha justert for kostandsnivå får vi 74K danske kroner. Etter å ha overført til dollar ender vi opp med 12.7K dollar per år. Nå jobber danskene ca 1550 timer i året og så deler vi på 0.7 for å få timelønn per ansatt. Fordi noen jobber ikke. Dette blir 11.7 dollar per time uten kompromisset og 11.5 dollar med kompromisset. Men ikke glem at det er en feilmargin på ca +- 2 dollar. Fordi jeg vet ikke nøyaktig hvilken kurs de har brukt for deres PPP tall.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Hvorfor dyr over mennesker?

Fordi jeg synes de fleste nordmenn (jeg regner med denne tråden handler om det norske samfunn) har svært bra forhold og levevilkår. Veldig mange dyr har svært dårlige. Derfor mener jeg deres behov for et forbedret liv er viktigere siden vi allerede lever i stor luksus.

 

Siden så mange nettopp setter menneskers leveforhold over dyrenes (som selvsagt er forståelig), så hadde det vært flott med en anledning til å gi dyrene en løft. Ellers blir de jo ofte neglisjert.

Endret av Tabris
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvorfor dyr over mennesker?

Fordi jeg synes de fleste nordmenn (jeg regner med denne tråden handler om det norske samfunn) har svært bra forhold og levevilkår. Veldig mange dyr har svært dårlige. Derfor mener jeg deres behov for et forbedret liv er viktigere siden vi allerede lever i stor luksus.

Og i hvilken grad burde de få rettigheter? Burde jeg straffes om jeg skader katten når jeg lukker døren, og halen dens er i veien?

 

Jeg beklager, men jeg er redd for at om dyr får såpass mye rettigheter, at om jeg tar hunden min inn på dyreklinikken kommer jeg til å bli så redd for at de skal sende noe Ala barnevernet på meg, og det blir da mer fristende å knerte hunden hjemme.

 

Flere rettigheter til dyr vil gjøre oss mer kyniske, tror jeg.

Lenke til kommentar

Jeg tror du antar mer om det jeg skrev enn jeg mente. Det du snakker om er ikke i nærheten av hva jeg ville endret lovene til.

Forklar gjerne. Hadde selv en kompis i USA som skadet hunden sin, han var redd for å få dyrevernet på seg, så for en stund vurderte han å ta livet av hunden sin.

 

Det kan godt være jeg overdrev hva du mente, forklar gjerne hvordan du ser for deg dyrepolitikken.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...