Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Jeg er snart ferdig med vgs. Jeg har hatt det ganske tøft i løpet av disse tre årene. Jeg har ikke hatt noen å være sammen med, har vært utrolig mye alene, aldri hatt noen å være sammen med på gruppearbeid o.l, og til og med i noen tilfeller sittet på do og grått i friminuttene.

 

Nå slutter jeg på skolen om 1 måned, og forholdene tilsier at jeg burde vært glad for å være ferdig. Likevel føler jeg det kommer til å bli trist. Jeg blir litt deprimert ved tanken om at det er slutt. Føler på en måte at jeg ikke vil leve mer. HVORFOR?? :confused:

 

Kanskje har det noe å gjøre med at jeg på skolen blir en del av et felleskap, selv om jeg ikke har vært en del av det. Selv om jeg ikke har hatt noen å være sammen med, har det likevel vært greit å stå opp om morgenen å ha noe ''å gå til''.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg føler det slik. Utrolig irriterende å ha det slik.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg er snart ferdig med vgs. Jeg har hatt det ganske tøft i løpet av disse tre årene. Jeg har ikke hatt noen å være sammen med, har vært utrolig mye alene, aldri hatt noen å være sammen med på gruppearbeid o.l, og til og med i noen tilfeller sittet på do og grått i friminuttene.

 

Nå slutter jeg på skolen om 1 måned, og forholdene tilsier at jeg burde vært glad for å være ferdig. Likevel føler jeg det kommer til å bli trist. Jeg blir litt deprimert ved tanken om at det er slutt. Føler på en måte at jeg ikke vil leve mer. HVORFOR?? :confused:

 

Kanskje har det noe å gjøre med at jeg på skolen blir en del av et felleskap, selv om jeg ikke har vært en del av det. Selv om jeg ikke har hatt noen å være sammen med, har det likevel vært greit å stå opp om morgenen å ha noe ''å gå til''.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg føler det slik. Utrolig irriterende å ha det slik.

 

Mange som har det HELT likt som deg, jeg er en av de.... Men slapp av, tenkt positivt. Etterhvert så treffer du nye mennesker, og så får du deg noen kamerater!

Lenke til kommentar

Jeg er snart ferdig med vgs. Jeg har hatt det ganske tøft i løpet av disse tre årene. Jeg har ikke hatt noen å være sammen med, har vært utrolig mye alene, aldri hatt noen å være sammen med på gruppearbeid o.l, og til og med i noen tilfeller sittet på do og grått i friminuttene.

 

Nå slutter jeg på skolen om 1 måned, og forholdene tilsier at jeg burde vært glad for å være ferdig. Likevel føler jeg det kommer til å bli trist. Jeg blir litt deprimert ved tanken om at det er slutt. Føler på en måte at jeg ikke vil leve mer. HVORFOR?? :confused:

 

Kanskje har det noe å gjøre med at jeg på skolen blir en del av et felleskap, selv om jeg ikke har vært en del av det. Selv om jeg ikke har hatt noen å være sammen med, har det likevel vært greit å stå opp om morgenen å ha noe ''å gå til''.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg føler det slik. Utrolig irriterende å ha det slik.

 

Kjenner meg igjen i dette ja. Husker jeg hadde det slik opp gjennom skolen jeg også. Alltid følt meg alene og uttafor. Idag en del år etter at jeg sluttet på VGS så er jeg fortsatt en temmelig privat person med et fåtall venner som jeg tilbringer tid med en gang iblandt.

 

Hva skal du til neste år da?

 

Jeg tok folkehøyskole etter vgs. Det var både fint og fælt. Jeg er litt en sånn type som på en måte går fint overens med folk men alikevel så forblir jeg en skrue som ikke klarer å holde kontakt med noen. Folk bare glir ifra meg når jeg ikke lenger kan møte de i et fast miljø, enten det er på skole, jobb eller kollektiv. Sånn har det alltid vært.

 

Men det har blitt litt bedre med årene. Jeg har jo faktisk noen få gode venner, men dog som er like uttafor som meg. Mulighetene kom på sett og vis da jeg flytta til byen. Idag så har jeg det ikke så aller værst selv om jeg sitter på utkanten av samfunnet.

Endret av Enceladus
Lenke til kommentar

Faen, er så lei av alt nå. Ditchende venner, vanskelig arbeidsliv, elendig kjærlighetsliv, ræva økonomi og sosialt tilbakestående.

 

Hvorfor lever man når man ikke har noen av livets gleder?

 

Blir også så veldig seksuelt frustrert noen ganger at jeg vurderer andre alternativer, men enkelte lover får meg fort bort fra den tanken.

 

Sommerferien kan bare ikke komme kjapt nok. Anonym poster: eccaf4af4c8cbe4d6faa139c432ca207

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15

Godt å se at det går fremover med deg. :thumbup:

 

Tusen takk. :)

 

Jeg har virkelig tatt ansvar. Er stolt av meg selv, men er fortsatt en lang vei å gå.

Endret av Slettet-w7DZlO15
Lenke til kommentar

Tusen takk. :)

 

Jeg har virkelig tatt ansvar. Er stolt over meg selv, men er fortsatt en lang vei å gå.

 

Thats good. Kommet langt allerede når du har slik tankegang :)

 

 

Jeg mener du nevnte et legemiddel du skulle bytte til for en tid tilbake. Er det lov å spørre om du byttet til det og i så fall om virkning?

 

Huh? Tror du siterte feil.

Jeg har aldri brukt noen medisiner mot depresjon, angst etc.

Lenke til kommentar

Jeg er så jævla utslitt av alt tankekaoset som regjerer hodet mitt døgnet rundt. Jeg er feit, stygg, dum, verdiløs og ubrukelig. Bare la meg dø slik at jeg kan få fred og ikke er i veien for alle andre mer, JævlastyggebyrdefaenskapsomduerÅrolilja!

Det er bare i hodet ditt at du er de tingene...

Lenke til kommentar

Jeg er glad, derfor klasker jeg håndflatene sammen. Gjentatte ganger faktisk. Fordi jeg er glad. Hvis du er glad, så bli med å klask du óg! Så kan vi alle klaske sammen! Sammen i felleskap, fordi felleskap er bra!

 

Det var dagens preke....

Dette innlegget er noe jeg liker....
Lenke til kommentar

Bah! Tenkte ikke på at det var fridag igår da jeg dro til treningssenteret. Var utrolig mange folk der. Hadde en personlig treningstime, heldigvis så var treneren min såpas forståelsesfull at vi gikk inn på et tomt rom, så jeg fikk trent der istedet. Det ble bedre etterhvert, og jeg fikk roet meg. Men det ble vanskelig igjen da jeg gikk inn i garderoben (jeg bor 2 minutter unda, gåavstand, så jeg dusjer heller når jeg kommer hjem), det var mange folk der, det var rundt 6 stykker der (for meg er 6 stykker mange), alle godt trent. Jeg var rask med å bytte sko, og hastet ut av treningssenteret. Merka seinere på kvelden at jeg holdt på å sovne rundt klokka 9, dro da til bensinstasjonen og kjøpte meg en engergidrikk, da jeg ikke hadde no lyst til å sove uansett (får bare mareritt på natta etter slike situasjoner). Rundt klokka 1/2 så klarte jeg ikke å holde meg våken lenger, så jeg gikk å la meg. Sovna fort, men våkna igjen rundt halv 3 av et grusomt mareritt. Fikk da ikke sove, så jeg så litt på YouTube videoer via mobilen, surfa litt, ga til slutt opp og sto opp midlertidig. Sjekka tilbakemeldingene på spillet jeg utvikler; ble nedfor da noen påsto at jeg hadde stjelt 3d modeller fra et annet spill. Jeg skreiv da en lang nyhet til spillet, for å bortforklare påstanden. Modellen jeg hadde funnet har også noen andre funnet på samme sted som meg, den har en åpen lisens, som aksepterer at man kan bruke den kommersielt.

 

I dag ble jeg vekt til vanlig tid, lagde en avtale med primærkontakten min at jeg skulle komme ut å spise halv 11, jeg godtok avtalen, bare for å være i fred. Da klokka ble halv 11, så orka jeg rett og slett ikke å stå opp, så jeg blei i senga. Primærkontakten min tok ikke kontakt med meg for å spørre hvorfor jeg ikke kommer; skjønte tydeligvis at jeg var sliten og ikke i form.

 

Jeg skulle egentlig ha jobba med spillutvikling idag, men har ikke orka.

Har prøvd å slappe av ved å spille litt SWTOR, men jeg blir så frustrert å lei, og nedfor når jeg ikke får til ting. Ingen av mine 2 kamerater har tid med å spille med meg, så da sitter jeg igjen aleine i mine egne tanker.

 

Jeg skal på ferie til Lørdagen, og skal da ta fly fra Gardermoen. Det er spesielt et sted på flyplassen jeg er veldig bekymret over om jeg kommer til å takle eller ikke; sikkerhetskontrollen, der har jeg ingen steder å trekke meg tilbake til, hvis ting skulle bli for vanskelig (angstmessig). Jeg er livredd for at sikkerhetskontrollen skal være stappfull av folk. MEN; jeg har angstdempende og beroligende jeg eventuelt kan ta, men den bruker rundt 15-30 på å fungere. Jeg burde sikkert ta den før vi går inn på flyplassen. Heldigvis så har jeg med foreldrene mine, som er veldig forståelsesfulle og 100% orientert på situasjonen min, mine utfordringer og plager.

 

Det er en skremmende tanke som går i gjennom hodet mitt nå, når jeg skriver dette: Hvor mange energidrikker kan jeg drikke før jeg blir sjuk? Hvor mye koffein kan man tåle?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...