Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Diagnoser i psykiatrien


Gjest Guest_psyk_*

Anbefalte innlegg

Hvalder: Tull og tøv. Du kan bare i helt ekstreme tilfeller tvangsinlegges om du er psykopat eller lignende. Det eneste man blir tvangsinnlagt for er om man helt tydelig er en fare for seg selv eller folk rundt seg. Altså, om man prøver å ta selvmord ofte eller prøver å skade andre.

 

Personer i psykose er de som oftest blir tvangsinnlagt, og det er fordi de rett og slett har en helt skrudd virkerlighetsoppfatning og er en fare for alt og alle.

 

Så ja, man kan generelt sett ikke få tvungen behandling.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er berre "heilt ekstreme tilfeller" som klassiffiserast som psykopatar. Eg har ikkje sagt at det er vanleg å klassifisere gud og hverman som psykopat og tvangsinlegge dei.

Hvis du ser på testen så ser du at det skal mykje til for å oppnå 26+ poeng.

 

Psykotisk er eit ganske laust begrep og har fleire kriterier og nivå på same måte som psykopati. Eksempelvis kan ein person som opplever tungetale eller opplever ein annan "mystisk" opplevelse i tilfeller klassifiserast som psykotisk, men massesuggesjon speler kanskje ei stor rolle her.

Lenke til kommentar

Hvis vi tar utgangspunkt i diagnosemanualene ICD-10 (brukt i Norge/Europa) og DSM-IV (brukes i bla. USA) så får vi dette:

 

ICD-10

F60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel på forståelse for andres følelser. Det foreligger stor diskrepans mellom atferd og gjeldende sosiale normer. Atferden er ikke særlig påvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggresjonsutbrudd, herunder voldshandlinger. Det er en tendens til å bebreide andre, eller til å gi plausible rasjonaliseringer for den atferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet.

 

Inkl: amoralsk personlighetsforstyrrelse

antisosial personlighetsforstyrrelse

asosial personlighetsforstyrrelse

psykopatisk personlighetsforstyrrelse

sosiopatisk personlighetsforstyrrelse

 

DSM-IV

301.7 Antisocial Personality Disorder

A. There is a pervasive pattern of disregard for and violation of the rights of others occurring since age 15 years, as indicated by three (or more) of the following:

 

(1) failure to conform to social norms with respect to lawful behaviors as indicated by repeatedly performing acts that are grounds for arrest

(2) deceitfulness, as indicated by repeated lying, use of aliases, or conning others for personal profit or pleasure

(3) impulsivity or failure to plan ahead

(4) irritability and aggressiveness, as indicated by repeated physical fights or assaults

(5) reckless disregard for safety of self or others

(6) consistent irresponsibility, as indicated by repeated failure to sustain consistent work behavior or honor financial obligations

(7) lack of remorse, as indicated by being indifferent to or rationalizing having hurt, mistreated, or stolen from another

 

B. The individual is at least age 18 years.

 

C. There is evidence of Conduct Disorder with onset before age 15 years.

 

D. The occurrence of antisocial behavior is not exclusively during the course of Schizophrenia or a Manic Episode.

 

Dyssosial personlighetsforstyrrelse er det man på folkemunnet kaller "psykopater". Personer som har denne forstyrrelsen er ofte svært gode til å manipulere andre mennesker og unngår sannsynligvis psykisk helsevern, og havner derfor som oftest i behandling hvis de fengsles - da tvangsbehandling kan idømmes. Dyssosial personlighetsforstyrrelse i seg selv kvalifiserer ikke til direkte tvangsbehandling, likeledes med psykosene og andre lidelser. Det er overhengende fare for at liv skal skades/gå tapt som avgjør hvorvidt man skal legge inn på tvang.

Endret av DuTTZi
Lenke til kommentar

Sjølv eit alvorleg tillfelle av APD hadde eg hatt vanskeleg for å kalle psykopatisk.

Nesten alle kriminelle vil falle under betegnelsen dyssosial personligheitsforstyrrelse, men eit betydeleg mindre antall tilfeller er alvorlege nok til å betegnast som psykopatar, men DSM-reglane er ikkje spesifikke nok til å plukke opp dei tilfella.

Det er nok av folk som påstår at begrepet psykopat er avleggs, men intill dei kjem med eit tilsvarande spesifikt begrep kjem eg til å bruke psykopat.

Lenke til kommentar

Psykopati er ikke oppført i diagnosemanualene, men er godt kjent i forskningssammenheng. Psykopati kan ikke behandles og er aldri grunn til innleggelse i psykisk helsevern, men diagnosen vurderes når en skal kartlegge risiko for voldshandlinger. Dette gjøres gjerne i sammenheng med rettsaker; og fører ikke til sykehusinnleggelse. Det kan derimot brukes som et argument for forvaringsdom, men det er retten som dømmer den tiltalte og ikke psykologen/psykiateren.

 

Som nevnt ovenfor er diagnoser kun for bruk i helsevesenet, og da kun får de det anngår. Diagnoser er kun kategorier av symptomer som gjerne opptrer sammen og sier lite om deg som du og psykolgen din ikke vet fra før. Formålet med diagnosen er å kunne forske på og behandle problemene dine etter det man har lært fra andre som har samme symptomer/plager. Hvor lenge dine plager varer er ikke gitt av diagnosen, men den kan si noe om hva som er vanlig for andre med samme problem.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Vel, som deprimert 16 åring med kjærlighetssorg og ymse forsøk på selvskading (absolutt ikke selvmordsforsøk!) ble jeg tvangsinnlagt på psykiatrisk av psykologen min, i samarbeid med mamma selvsagt (som ikke visste noe før psykologen informerte om "funnene" sine). Det var en tøff periode hvor jeg ble medisinert, diagnosert og snakket "ihjel" med av alskens spesialister og eksperter. Etterhvert "fløt" alt sammen og jeg husker den dag i dag lite fra oppholdet/perioden. Ikke noe jeg vil oppleve igjen, og selv om jeg sikkert kunne hatt behov for en psykolog fra tid til annen, vegrer jeg meg nettopp pga denne hendelsen.

Lenke til kommentar

Penance: Det hørtes da mer ut som om moren din godkjente innleggelsen eller lignende. ymse selvskading som du beskriver er ikke nok til å bli tvangsinnlagt, med mindre flere spesialister mener at sannsynligheten for at du dreper deg er svært stor og rett rundt hjørnet.

Lenke til kommentar

Vel, som deprimert 16 åring med kjærlighetssorg og ymse forsøk på selvskading (absolutt ikke selvmordsforsøk!) ble jeg tvangsinnlagt på psykiatrisk av psykologen min, i samarbeid med mamma selvsagt (som ikke visste noe før psykologen informerte om "funnene" sine). Det var en tøff periode hvor jeg ble medisinert, diagnosert og snakket "ihjel" med av alskens spesialister og eksperter. Etterhvert "fløt" alt sammen og jeg husker den dag i dag lite fra oppholdet/perioden. Ikke noe jeg vil oppleve igjen, og selv om jeg sikkert kunne hatt behov for en psykolog fra tid til annen, vegrer jeg meg nettopp pga denne hendelsen.

fikk du diagnose? jeg fikk ikke diagnose da jeg var innlagt, som jeg vet om. (dog frivillig innleggelse, men hadde ikke noe valg)

Lenke til kommentar

DuTTZI: Til behandling ja, men når man først går til psykolog er man der til utredning. Da får man ikke nødvendigvis en diagnose.

 

Dog, om man blir innlagt så får man vel som regel det. Dog, det trenger ikke være en kronisk diagnose. Er vel som regel da ting som depresjon og sucidale tanker som blir brukt som grunnlag.

Lenke til kommentar
  • 2 år senere...

Hei, jeg er for tiden inne i psykiatrien, og jeg lurer på det med diagnoser...

 

Finner de en diagnose å prakke på deg uansett hvor lite symptomer du har? Er litt redd for å få et "stempel" når det kanskje ikke blir rett...

 

Hele psykiatrien er en bløff. Om du har vansker så må du ta tiden til hjelp og virkelig reise inn i deg selv, gjerne med støtte fra mennesker som genuint bryr seg om deg.

Lenke til kommentar

Hei.

 

Jeg går psykologi profesjon. Det er selvfølgelig ikke slik at psykiatrien slenger diagnoser etter folk. For alle diagnoser er det er krav om:

 

1) Signifikant funksjonsnedsettelse

2) At det går utover din egen eller andres velvære og/eller fare for liv og helse

3) At det er kulturelt abnormalt.

 

Ellers, med klar henvisning til flere av medlemme her inne, registrerer jeg at det er mange med stor skeptisk mot psykiatrien. Skeptisk generelt er en god ting, da det som i alle andre yrker er "dårlige epler" også i psykiatrien. Men å dømme en hel vitenskap og forsterke en skeptisk mot å mota behandling ser jeg ikke på som verken produktivt eller etisk korrekt.

 

Jeg har selv hatt negative erfaringer med psykiatrien som ung, og jeg har nå i nyere tid hatt en svært positiv erfaring. Om man treffer på noen man ikke er trygg på at kan jobben sin, så for all del bytt behandler, men ikke avfei en hel vitenskap og et stort helsetilbud som er der for å hjelpe deg!

Lenke til kommentar

Hei.

 

Jeg går psykologi profesjon. Det er selvfølgelig ikke slik at psykiatrien slenger diagnoser etter folk. For alle diagnoser er det er krav om:

 

1) Signifikant funksjonsnedsettelse

2) At det går utover din egen eller andres velvære og/eller fare for liv og helse

3) At det er kulturelt abnormalt.

 

Ellers, med klar henvisning til flere av medlemme her inne, registrerer jeg at det er mange med stor skeptisk mot psykiatrien. Skeptisk generelt er en god ting, da det som i alle andre yrker er "dårlige epler" også i psykiatrien. Men å dømme en hel vitenskap og forsterke en skeptisk mot å mota behandling ser jeg ikke på som verken produktivt eller etisk korrekt.

 

Jeg har selv hatt negative erfaringer med psykiatrien som ung, og jeg har nå i nyere tid hatt en svært positiv erfaring. Om man treffer på noen man ikke er trygg på at kan jobben sin, så for all del bytt behandler, men ikke avfei en hel vitenskap og et stort helsetilbud som er der for å hjelpe deg!

 

Hvilken vitenskap? Alle psykiatriske diagnoser er oppfunnet og basert på uønskede atferdsmønstre, og enkelte blir til og med tilbudt medisinering som endrer psyken, i tillegg til å forstyrre kroppens naturlige funksjoner. Kanskje på tide å kalle en spade for en spade; nemlig et system for å kontrollere enkeltmennesker gjennom stigmatisering for å forhindre ukorrekt oppførsel og tankegang. Det er også noe med å ta folks lidelser på alvor og ikke kalle det en sykdom eller en hjernefeil når i realiteten vi alle er komplekse mennesker som alle sliter med uløste innvendige konflikter.

Lenke til kommentar

Ensombryrseg: Jeg har registrert i flere tråder at du er svært skeptisk til psykiatrien som vitenskap, men samtidig så har jeg selv førstehåndserfaring med at det er gode muligheter for å få hjelp innenfor det samme systemet. Hensikten min med å skrive her var å svare på noen konkrete spørsmål, ikke ådiskutere hvorvidt psykiatri/psykologi (eller sammfunnsvitenskap forøvrig) er "ekte vitenskap".

Lenke til kommentar

Ensombryrseg: Jeg har registrert i flere tråder at du er svært skeptisk til psykiatrien som vitenskap, men samtidig så har jeg selv førstehåndserfaring med at det er gode muligheter for å få hjelp innenfor det samme systemet. Hensikten min med å skrive her var å svare på noen konkrete spørsmål, ikke ådiskutere hvorvidt psykiatri/psykologi (eller sammfunnsvitenskap forøvrig) er "ekte vitenskap".

 

Ja, og jeg har også vært i systemet samt jobbet med folk med "psykiske lidelser" ... Vi har vel ulike syn på ting så du får gjøre det du tror på så gjør jeg det samme.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...