Hvilke begrunnelser har du - som ateist - for ditt synspunkt?

[Etlon]

Sett at gud eksiterte så er han/hun/det i beste fall inkompetent og ignorant, for all den elendighet vi har opplevd som menneskehet eller som enkeltpersoner i regi av kristendommen er ikke noe som kjennetegner handligene til et barmhjertig høytstående vesen (sett i henhold til hvordan bibelen beskriver gud) Kristendommen og relegion generellt er ikke noe annet enn et verktøy for dem som vil utnytte andre for egen vinning (hva enn det måtte være)

 

Kunne du informere meg om hvordan bibelen beskriver Gud?

 

grusomme ting skjer også utenfor religioner, mennesket kommer bestandig til å utnytte andre for egen vinning. Vi er dessverre grådige av natur...

 

Teknologien bringer med seg like mye elendlighet som religion, bombingen av Hiroshima og Nagasaki gir meg enda gåsehud... Og skal vi nå tro på all den hetsingen om global oppvarming vil jeg påstå at vi virkelig har tråkket i salaten, religiøse og ikke-religiøse.

[RWS]

Jeg ble ateist ene og alene fordi den kristne guden ikke var verdt min tilbedelse!

 

Jeg var tretten år og blodkristen da en kompis av meg døde. I begravelsen klarer presten, som var en av de som ikke er så gjennomtenkte de ofte tror de er, å preke om at denne guden jeg da trodde på trengte kompisen min mer enn vi andre gjorde! Jeg trengte bare et eneste blikk bort på foreldrene til kompisen min for å skjønne at dette måtte være renspikket løgn, for kameraten min var dere enestående og eneste øyesten, ungen de hadde prøvd å få i åresvis og som de elsket overalt på denne jord og jeg husker jeg følte meg flau over å tro på en gud som var så til de grader urettferdig og lite klok ovenfor dem og det var da jeg begynte å stille spørsmål. To år etter hadde jeg stilt presteskapet, og andre som kunne noe om kristendom, så mange ganger til veggs at jeg ved flere anledninger ble truet med utkastelse av konformasjons undervisninger. Svar som :"Det kan bare gud vite!", og "Du må ikke stille spørsmål ved guds verk!", holder ikke for en femtenåring som tviler, tvert i mot.

 

I årene som fulgte var jeg helt sikker på at denne totalt blinde, urettferdige tosken av en gud jeg gikk å tvilte på ville slå meg død fordi jeg ikke klarte å la være å tvile, men etter det har jeg aldri tvilt på at jeg gjorde det riktige ved å tenke selv. Det jeg husker best var lettelsen over å ikke bekymre meg for om jeg hade syndet og at jeg ikke følte synd ved å kikke på jenter, det føltes bare naturlig og riktig. Jeg hadde ikke noen trang til å voldta de eller på noen måte tvinge de til noe som helst selv om jeg i tankene hadde deilig sex med de jentene jeg syntes var sexy, slik alle ungdommer flyr og drømmer om, det var bare naturlig og deilig å kunne respondere naturlig på slike følelser og ikke lenger ha dårlig samvittighet for at den store gud så alt hørte alt og dømte alt....

 

 

I dag er det mest oppgitthet jeg har over at folk går rundt og tror på noe som er så åpenart vissvass som religiøs tro. Klarer ikke lenger å fatte hva det var jeg trodde på som trettenåring i det som i dag fremstår som tull fra perm til perm. Det jeg er mest opptatt av er at dette tullet ikke får fotefeste her i landet igjen, det vil jeg kjempe imot med nebb og klør. Jeg vil at mine barn og barnebarn skal leve i et trygt og godt samfunn der småligheten til religion er borte, eller i det minste innenfor den privtes sphere, der den hører hjemme. Jeg er for å rive kirker eller bruke kirkene til noe annet (kirker er alle sine byggverk og ikke bare de kristne sine da alle har vært med å betale dem) og skille stat fra kirke og behandle religiøsitet i grupper på samme måte vi behandler annen ytterliggående idealisme, som farlige! Barn skal lære OM religion, men ikke forkynnes religion, da det ikke finnes et eneste fnugg av sannhet i noen av dagens religioner.

 

 

Idag har vi viten og kunnskap nok til å nullifisere alle religiøse forklarings modeller, på tide vi også bruker dem! Idag trenger vi ikke religiøst vissvass for å klare oss, vi trenger viten og kunnskap og skal arten homo sapiens sapiens ha noen sjans må vi snart legge fra oss idiotiske ideer der religion er den største idiotiske ideen av dem alle og begynne å tenke utenfor disse boksene. Muslimske mennesker, kristne mennesker, svarte eller gule mennesker... er det virkelig noe som heter det? Eller heter det mennesker? Hvorfor sette slike innskrenkninger på dette?

[Etlon]

Må bare begynne med å si; Utrolig trist med vennen din...

 

 

Men du fikk ikke den trøsten du håpet på i kirken og nå hater du religion? Spesielt!!!

At en prest prøver å komme med trøstende ord i en håpløs situasjon burde du ikke bruke mot h*n...

 

Om hadde lest mellom de permene du skrev så ille om for litt siden, står det veldig tydlig at mennesket styrer sin egen skjebne, dvs. at ingen kan gripe inn og hjelpe. Vi er latt til oss selv på denne kloden om vi vil eller ikke... Den overbevisningen deler vitenskapen med kristendommen!

 

Og nei, mennesket har på ingen måter viten nok til å kunne avfeie all religion som humbug...

[RWS]

Jeg anser meg ikke så veldig forsjkjellig fra alle andre og siden jeg ikke har trengt religiøst vissvass i de siste ihvertfall 30 år tror jeg dette fint kunne godt på alle andre også. Men du har kanskje vært uten gudevissvass lenger enn meg og kan fortelle meg at jeg kommer til å trenge det?

 

Anyway er dette et sted ATEISTER skulle gi sin grunn for hvordan de ble ateister, ikke nok et religion vs ateismen, so please!!!

[Etlon]

Jeg anser meg ikke så veldig forsjkjellig fra alle andre og siden jeg ikke har trengt religiøst vissvass i de siste ihvertfall 30 år tror jeg dette fint kunne godt på alle andre også. Men du har kanskje vært uten gudevissvass lenger enn meg og kan fortelle meg at jeg kommer til å trenge det?

 

Anyway er dette et sted ATEISTER skulle gi sin grunn for hvordan de ble ateister, ikke nok et religion vs ateismen, so please!!!

 

Jeg har ikke skrevet noen plasser at jeg er religiøs

 

Men synes det er veldig spennende å diskutere dette, spesielt da mange ateister vender kappen etter vinden og baserer sine meninger på andres synsinger..

Endret 3. januar 2010 av Etlon

[____________]

Jeg er ateist fordi ingen av gudene taler til med, verken i person eller idé.

Endret 4. januar 2010 av jmk

[pus736]

Min begrunnelse for å være ateist er at det finnes jo ingen bevis for at det skulle finnes noen gud.

[Etlon]

Jeg kan ikke mange bibelsitat, men husker å ha lest at mennesket fikk fri vilje og rår over sin egen skjebne

 

Mange Ateister liker ikke religion for... de vet ikke selv en gang, men kaller det for barnslig, idiotisk og latterlig! Skal man kaste seg ut i en slik debatt som omhandler så mange millioner mennesker burde man i det minste vite grunnpilarene bak religionen, noe alt for mange ikke vet...

 

Mange sier at religion har gjort så mye grusomt, men teknologien har gjort like mye, om ikke mer... Mange av krigene i dag handler like mye om penger og makt som om religion.

 

Edit:

Mange Ateister er direkte motstandere av all religion uten å helt vite hva den innebærer

Endret 3. januar 2010 av Etlon

[RWS]

Jeg er definitivt ikke en ateist som snur kappen etter hvor vinden blåser, til det har jeg vært ateist i alt for mange år, snart 40 år faktisk... Men dette kan du jo lage en egen tråd på, så slipper vi å hijacke tråden til Cuadro, der han faktisk ber oss om å la det være.....

 

[Valkyria]

Grunnen til at jeg er ateist er fordi jeg var kristen i 14-15 år før jeg begynte å sette meg inn i troen min og konkluderte med at jeg måtte ha vært stormannsgal som har trodd på dette våset så lenge. Kristendommen er ren maktpropaganda for å styre massene, fordi mennesket er såpass naivt at det er vilig til å tro på hva som helst bare for å ha et svar på hvorfor vi er her. Derfor har vi de siste tusen årene hatt så mange forskjellige religioner, og mange av dem med helt forskjellig opphav. Religion er noe som ligger naturlig for mennesker og det har blitt misbrukt til de grader gjennom historien.

 

Når du ser på grunnlaget til hvorfor du skal tro, så er det såpass tynt og fult av logiske hull, samt kontradiksjoner for hva vi vitenskapelig finner ut at jeg ikke skjønner hvorfor menneskeheten ikke kan våkne opp, og ikke blindt og bastandt følge en religion som eneste grunnen til at de tror på er fordi de ble oppvokst til å tro på.

[Cyberfrog]

Jeg har ikke "blitt" ateist, jeg har alltid vært det. Jeg gikk på søndagsskole, var såvidt innom KFUM-speideren (dette er på sett og vis militant kristendom, og ved egen innrømmelse et rekrutteringsverktøy for misjonærer), jeg er gammel nok til å ha blitt utsatt for en betydelig mengde Kristendom i barnehage og skole, og jeg er attpåtil kirkelig konfirmert ("ellers får du ikke penger..!" pluss jeg var ikke mer interessert i alternativet; jeg kjente i det minste de som skulle konfirmere seg kirkelig). Jeg er altså en livstidsateist, om enn en særdeles tradisjonsbundet en, pluss jeg bodde langt ute på bygda med få tilbud, og min stakkars mor sendte meg på hva det skulle være i håp om at jeg ville sosialisere meg mer...

 

Da jeg var liten leste mamma om Albert Åberg og hans usynlige venn, Skybert. Jeg kom til å se Jesus som de kristnes Skybert. Grunnen er trolig at barn tenker svært bokstavelig. Forteller noen et barn at "Jesus er alltid med deg!", hva får man da, i barnesinnet? "Get them while they're young!" Dét er utvilsomt den mest effektive måten å få mennesker, selv som voksne, til å mene at Jesus lever og elsker deg. Men jeg var visst ganske immun. I beste fall oppnådde de at det tok lenger tid før jeg ble mer kritisk enn likegyldig.

 

Jeg er aldri blitt noen aktivist. Samme hvor tåpelig en kristen oppfører seg - lar de meg i fred, så lar jeg dem i fred; med få unntak. Selv om min ateisme aldri har vært avhengig av vitenskap (den har bare vært), så virket religion bare mer og mer håpløst irrasjonelt (og potensielt farlig) jo lenger utdannelsen ble, og jo mer jeg reflekterte over religioners påvirkningskraft.

 

Jeg vet ikke sikkert at det ikke finnes noen gud. Det jeg vet er at jeg selv ikke tror på, og heller aldri har trodd på, den kristne Gud eller noen annen (form for) gud jeg har hørt om.

 

Så jeg antar jeg begrunner min (agnostiske) ateisme i at dette er naturtilstanden. Man blir født uten hverken tro på eller viten om guder. Få (eller mange) år senere er man kanskje overbevist om at man har funnet den eneste sanne Gud. "Tilfeldigvis" er dette stort sett den guden som er mest pop i kulturen man tilhører.

 

Vi er ikke rasjonelle vesener. Gud finns nog inte.

[HulkHaugen]

Jeg har hatt en typisk kristen oppvekst i det glade bibelbeltet her på Sørlandet, og som folk flest på min alder så bryr vi oss ikke noe særlig om religionen eller Gud, hatet å gå i kirken og tusket bannord til hverandre der for å tøffe oss. Vi lærte på skolen at Gud skapte jorden, ikke at det var en tro, men et faktum. Jeg visste lite om religion egentlig, og hørte kun om de fine sidene. Jeg kan også huske at jeg ba til Gud av og til når jeg var syk eller redd, og en gang husker jeg faktisk at jeg følte meg friskere etter at jeg ba, faktisk ganske umiddelbart. Jeg husker også første gang jeg hørte om evolusjon, fordi det var en jente i klassen som trodde på det, og henne mobbet vi naturligvis for det, alle "visste" jo at det var Gud som sto bak.

 

Men oppover i tenårene begynte jeg å forstå at det handlet om tro og ikke nødvendigvis var sant, men var aldri så interessert at jeg funderte noe mere over det. I mange år holdt jeg muligheten åpen for at det kan være en Gud, og jeg ba til han i ny og ne når jeg følte at kunne trenge litt hjelp. Andre ganger ba jo om urealistiske tegn for å få en bekreftelse på hans eksistens, men der var det ikke mye hjelp å få. Jeg var vel det man kunne kalle en tviler.

 

De siste par årene så har jeg blitt mere interessert i religion og denslags, og også lagt merke til alle problemstillingene. Jeg så kristendommen som urealistisk, og konkluderte med at Gud isåfall har skapt meg for dum til at jeg klarer å tro på han, og dermed visste han at jeg kommer til helvete før han sendte meg til jorden, han er jo tross alt allvitende. Jeg lurer også på hvorfor vi skal anta at resten av bibelen er riktig når vi vet om alt som er galt og ikke kan stemme. Hva kan få en person til å tro at en religion er rett når det finnes så mange liknende som er feil og så mange som har dødd ut?

 

Alt av hva arkeologer, forskere og astronomer finner utav så er det ingenting av dette som forsvarer noen gudeskapning, og mange av de antyder tvert imot at det ikke kan stemme. Og dette er forsking som har gitt oss all den kunnskapen som lar oss ringe til hverandre via satellitter i verdensrommet, reise til månen, fly jorda rundt i lydens hastighet og bo varmt og godt på Svalbard. For meg er The Matrix mere realistisk med mindre feil enn noen religion, selv om jeg ikke tror at jeg lever et simulert liv i en varmegenerator 200 år frem i tid

 

Godt nyttår =)

[boffeeen]

Jeg er ateist da jeg mener det er dumt å ta en definitiv stilling til noe ingen har noen forutsetning for å vite noe om.

 

Jeg tror på evolusjonsteorien, og tror universet slik vi kjenner det er skapt av big bang, utelukkende fordi disse to teoriene er de teoriene som har flest bevis i sin favør. Jeg ville ikke hatt noen problemer med å forkaste disse teoriene dersom det skulle dukke opp nye og bedre bevis som taler sterkere mot et annet svar.

 

Jeg utelukker ikke at det finnes en gud/skaper, eller flere, men føler meg sikker på at det ikke finnes noen god guddom/skaper.

[Red Frostraven]

Jeg trodde ikke på julenissen, trodde ikke at jesus hadde stått opp fra de døde, trodde ikke på gud -- og fikk vite at jeg var en ateist når jeg gikk på ungdomsskolen -- og at "ateister tror på ingenting".

Jaja.

Min mor og far er spirituell, jeg har simpelthen "ikke blitt oppdratt til å tro" -- som i motsetning til "blitt oppdratt til å ikke tro".

 

Jeg er over gjennomsnittlig opptatt av å finne ut av verdens begynnelse, midtdel og slutt -- samt forstå hvordan intelligente levende organismer fungerer -- og er dermed forkjemper for vitenskapen.

 

På grunn av dette finner jeg religiøse dogmer og religiøs tro (som går på kryss av vitenskap) litt plagsomme, mest av alt fordi ressursene som brukes på religion kunne blitt brukt til forskning, OG fordi religion fremmer irrasjonalitet.

 

Jeg er også over gjennomsnittlig opptatt av filosofi, moral og etikk -- samt eldre vestlige religioner som kristendom, jødedom, islam, gresk mytologi, åsatru et cetera.

Endret 4. januar 2010 av Andre1983

[2ball_]

I bun og grunn er jeg atheist, men diverse videoer på youtube har gjort det klart for meg at jeg kan kalle meg en teapot-agnostic(Russell's teapot)

 

Jeg er atheist(/agnostiker) fordi jeg tror på det som er mest sannsynlig og det ligger mest beviser til rett for. Jeg tror ikke på noe bare fordi alle andre gjør og har gjort det i en årrekke.

 

Man blir ikke født ateist. Det syntes jeg ikke man har rett til å kalle seg før man vet(etter å ha sett beviser for det motsatte) hvor lite sannsynlig en gud er.

 

Se filmen hos Youtube

 

Å være 7 på skalaen er i mine øne nesten like ille som å være 1. Når vi ser bort fra tiden en religiøs bruker på å praktisere sin religion, selvsagt.

[Honey Badger]

Jeg har vokst opp i en familie uten religion. Moren min er en agnostisk teist og faren min er en agnostisk ateist. Da jeg gikk på barneskolen, og også litt i begynnelsen av ungdomsskolen, deltok jeg mye på kristne fritidsklubber, fordi det var det eneste fritidstilbudet der jeg bodde. Religionslæreren og klasseforstanderen min på barneskolen hadde før hun ble lærer vært en misjonær i et afrikansk land, og det er klart at dette preger undervisningen - et år valgte hun å gå helt bort fra pensum i religion og kun bedrive bibelstudier. Vi sang også mange salmer på skolen.

 

Jeg har egentlig aldri trodd på Gud. Jeg hadde en veldig agnostisk periode da jeg var rundt 12-13 år, men jeg har alltid lent litt mer mot ateismen. Nå er jeg en veldig sterk ateist, og vil kategorisere meg som en sekser på Dawkins' skala - jeg er nesten helt sikker på at det ikke finnes noen Gud.

 

Gud er et menneskapt fenomen: som andre har nevnt tidligere i tråden, blir alle født ateist - uten en tro på Gud. Gudstro er noe man lærer i oppveksten - gudstro er miljø, ikke arv. Man kan til en viss grad arve egenskaper som bidrar til gudstro senere i livet, som nysgjerrighet (selv om jeg heller ikke tror personlige egenskaper er direkte arvelige), men gudstroen i seg selv er ikke noe man arver.

 

Bibelen er en god bok, med mange eventyr som har mange moralske sider. Men det at millioner av mennesker tror på den, gjør ikke boken noe mer sann enn 1001 Natt eller Esops Fabler.

 

For en teist er Bibelen det eneste og absolutte "beviset" for Guds eksistens. Det eneste beviset for at det som står om Gud i Bibelen er riktig, er Bibelen selv. Men fordi Bibelen ikke eier rot i virkeligheten kan man på ingen måte bruke Bibelen som et bevis.

 

Det er mange barn som tror på julenissen, og det finnes det ingen absolutte bevis på at julenissen ikke eksisterer. Likevel vet alle voksne mennesker at julenissen ikke eksisterer. På samme måte som jeg vet at julenissen ikke eksisterer, vet jeg at Gud ikke eksisterer.

Endret 5. januar 2010 av Eivolele

[tom waits for alice]

Kan vi prøve for en gangs skyld å ikke gjøre dette til nok en generell religionsdiskusjon? Det har vi mer enn nok tråder om. Emnet for tråden er "Hvilke begrunnelser har du - som ateist - for ditt synspunkt?" Disse begrunnelsene er selvsagt åpne for diskusjon, men argumenter mot (eller for) religion ut over det er off topic.

 

Slettet en bunke innlegg.

 

Reaksjoner tas på PM, ikke i tråden.

 

Geir

[CypheroN]

I likhet med mange andre, er jeg ateist fordi jeg har vokst opp i en ikke-religiøs familie.

 

..Men, det er ikke helt sant. Fra førsteklasse t.o.m. femteklase på barneskolen, hadde jeg en veldig kristen lærer. Vi ba bordbønn hver morgen, og hver gang før vi spiste. Vi, barna, skjønte så klart ikke at dette var "ulovlig" (om det er ulovlig?)

 

Er veldig enig med AvidGamer, som skriver baki her at det er primitivt, og at det oppsto pga uvitenhet. Jeg synes det er flaut at vi, i 2009, fortsatt er så preget av religion i vår verden.

[kris98]

Er ateist av den enkle grunnen av at det ikke er noen grunn til å tro på noe det ikke finnes bevis for.

[Sylinderhatt]

Er ateist fordi alle vitenskaplige bevis så langt støtter evolusjonsteorien og the Big Bang, men det finnes ikke et fnugg av bevis som tilsier at verden ble skapt fordi en eller annen gud knipset med fingrene.

 

Leste en barnebibel da jeg var 10 år, fine bilder og morsomme historier, men ikke noe mer inntrykksfullt eller tungtveiende enn hvilken som helst annen fantasy bok. Og så mange selvmotsigelser og uetiske historier i religiøse tekster, for eksempel i GT om de to døtrene som hadde sex med faren sin, sånne ting ødelegger troverdigheten for meg.

 

Klassikeren ”Why do bad things happen to good people?” burde også nevnes. Mange religiøse forsvarer denne med å si ting som at det er resultat av menneskets frie vilje som Gud ga oss, men det redegjør ikke for noe sånt som dødfødte babyer, kreft hos nyfødte osv. Ingen rettferdig gud ville behandlet babyer sånn.

 

En gjenganger i mange religioner er at mennesket er ”ufullstendig uten en gud” og at vi får et liv etter døden, Dette er to av mange ideer som hemmer tankegangen til mennesket, og jeg vil ikke ta del i dem. Vi får bare en håndfull år her på jorden og de problemene vi har må vi overkomme selv eller i samarbeid med andre mennesker, ingen andre vil hjelpe oss.

 

Sist men ikke minst: Jeg ser ingen grunn til å gjøre det. ”Hva om du tar feil og jeg har rett?” er et spørsmål religiøse ser på som en diskusjonsstopper for oss ateister, sånn ser jeg på det:

Dersom jeg har rett betyr det at du har brukt umåtelig mange timer på noe som ikke eksisterer, du har rett å slett kastet bort tid på dette og mange av dine ideer her i livet har vert basert på en løgn.

Dersom du har rett og det virkelig finnes en gud, vil vi bli dømt for våre gode og onde handlinger. En rettferdig gud vil ikke se på hvor mange ganger du har vært i kirken, men hvor mange ganger du har hjulpet gamle damer over veien og hvor dypt du graver i lommeboken når en bøssebærer banker på døren.