Hvorfor er det så vanskelig å lage et bra skrekkspill egentlig?

[vikingkylling]

Jeg husker første gang jeg spilte et spill kalt Legacy på PC. Grafisk ser det dårlig ut i dag (dette var på 90-tallet), og selve spillet handlet om å gå gjennom et hus rom for rom. Mener du måtte klikke deg frem bilde for bilde i tillegg. Likevel ble jeg hektet ganske raskt da det var svært spennende og ganske nifst. Det var ikke noe "hoppe mot deg og rope bø!" skremmende, men mest psykologisk skremmende. Vi snakker om noe man ikke kunne se tydelig (en død person?) som hang bak gardinen, et hode i skapet og så videre. Noen fiender var det jo, men de var bare irriterende.

 

Silent Hill var en annen klassiker. Det første skremte nesten vettet av meg allerede i begynnelsen, og det klarte mer eller mindre å holde det gående hele veien. De to neste SH-ene hadde også definitivt sine stunder, og jeg regner det tredje som det beste og mest skremmende spillet noensinne. Eneste konkurrent er Project Zero, men det er for tregt for sitt eget beste. men når det først skjer noe bør du ikke ha spist sterk mat tidligere på dagen...

 

Problemet er at dette begynner å bli en god stund siden. De siste årene har det kommet en del skrekkspill, men ingen av disse har vært noe særlig å skryte av. Jeg kjedet vettet av meg i F.E.A.R., og selv om oppfølgeren er betydelig bedre er det mest ren action. Penumbra hadde noe på gang, men klarte å rote det bort i kjedelige fiender, dårlig slossekontroll og så videre. Jeg likte det helt til jeg fant første fiende, men da sa det stopp. Tenk den første Alien-filmen, men bytt ut Alien med en teletubby, så har du Penumbra. (skjønt det ville vært minst like ille, men av en annen grunn...) Silent Hill 4 ble for kjedelig, og selv om Silent Hill 5 startet meget bra ble slossingen for ensforming og enkel. Det er ikke nifts når du vet fiendene ikke kan skade deg.

 

Hvorfor er det egentlig slik? De som husker 7th Guest og 11th Hour husker glimrende spill der du klikket deg fra rom til rom i stillbilder, og begge spillene gikk mer eller mindre 100% ut på å løse gåter i et stillbilde. Likevel var de vannvittig skremmende til tider. Selv Phantasmagoria hadde sine stunder, og det var et rolig adventurespill uten noe særlig action. Er det fordi dagens unge ikke gidder slite seg gjennom et spill uten noe særlig action vi får slike elendige skrekkspill? Er det bare jeg som har spilt for mye og sett for mange skrekkfilmer at jeg ikke blir skremt at noe som helst? Tror utviklerne at vi blir skremt bare vi ser et teit monster hoppe mot oss? Hvorfor er i såfall F.E.A.R. skrekkspill, mens Half-Life 2 er action?

 

Samme det. Pizzaen er klar og Lock Ness Terror står i DVD-spilleren.

[firberblad]

Personlig syns jeg det er skummlere å åpne en pakke melk som har gått ut på dato enn å spille F.E.A.R. Har aldri skjønt hva som var så skummelt med F.E.A.R.

 

Jeg tror litt av grunnen til at spill i dag ikke er så "spooky" er kanskje at vi har blitt veldig bortskjemte med hjelpemidler i dagens spill. I gamle dager hadde du som regel ikke en state of the art ingame GPS, notebook med masse info etc, journal, kart og så videre.

 

I tidligere spill måtte man gjerne memorere brettene, huske hva man hadde gjort og hva man skulle. Jeg syns dette involverte spilleren på en bedre måte enn mange av dagens spill. Men, dette er rent subjektivt.

 

Helt til slutt, har du prøvd Call of Cthulhu - Dark Corners of the Earth ?

Undervurdert, men skummelt spør du meg...

[Patney]

Du burde sitte alene i et mørkt hus og spille de to første Clock Tower-spillene. Finnes nesten ikke skumlere om forholdene er bra.

[Trygve Onnestad]

 Another World ( Out Of This World i Usa)  er en av de spillene jeg har blitt mest skremt av 

 

Kom ut i 1991, jeg spilte det ca 93-94. Hver level har egen kode du kan skrive inn, om du skulle finne på å ta en laang pause. Det trengs for å si det slik

 

Storyen er helt ok , men det er stemningen og grafikken som freaket meg ut . Har spilt det 4-5 ganger , sist gang i fjor. Jeg liker fortsatt ikke begynnelsen, rett å slett forvirrende å ekkelt. 

 

Så er det slik at du dør ganske ofte , blir irriterende når du begynner heelt på nytt for 10 gang. Gåtene i spillet er av middels vanskelighet. En lettelse å komme til neste level , for da blir det alltid savet

 

Edit:

 

 

Må jo legge til en screen

 

 

Endret 12. august 2009 av Raude

[wooldoor]

Du burde sitte alene i et mørkt hus og spille de to første Clock Tower-spillene. Finnes nesten ikke skumlere om forholdene er bra.

Hva med Clock Tower 3 da

 

 

...Er det fordi dagens unge ikke gidder slite seg gjennom et spill uten noe særlig action vi får slike elendige skrekkspill? Er det bare jeg som har spilt for mye og sett for mange skrekkfilmer at jeg ikke blir skremt at noe som helst?...

 

Jeg tror at vi alle har sett for mye. Med dagens budsjetter, antall aktører og så mange mediaplatformer blir vi overlesset fra alle kanter med skrekk-spill, -filmer og -serier som alle prøver å overgå hverandre.

 

For 20 år siden da vi hadde NRK1, VHS og kanskje en 486 var det ikke så mye som skulle til for å skremme oss. Ta en figur med knivblader på fingrene eller 40 spiker i hodet pluss noen bøtter med rød maling og du får problemer med å sove de neste dagene. Prøv å se noen av de filmene i dag...

 

Dagens unge har nok ikke den samme tålmodighet som vi hadde før. Hvis et spill tar for lang tid eller blir for vanskelig så gidder de ikke spille. Dette vet spillselskapene. Og derfor kommer spill som F.E.A.R. med mye action og ett maskingevær med "uendelig" skudd.

 

Det finnes jo noen bra skrekkspill. Som f.eks. Resident Evil 1,2,3,codename:Veronica, Forbidden siren 2, Clock Tower 3, Alone in the dark og ikke minst Project Zero 1,2,3 (mine favoritter).

Og det kommende spillet Alan Wake som jeg har troa på

[Patney]

Clock Tower 3 er ganske mediocre i forhold til de første, men det er OK. Men jeg spilte Clock Tower 3 i en alder av 11 uten å føle særlig frykt. Spill heller Haunting Grounds, det er omtrent det samme (og samme utvikler?) bare mye kulere.

 

Jeg tviler på at Alan Wake blir noe skummelt, men forhåpentligvis stemningsfullt. Det jeg likte med det var at det så ut som en blanding av Silent Hill, Forbidden Siren og Half Life. Forøvrig så er Forbidden Siren ganske gode spill, og er gode på skrekk. Men jeg er ikke så glad i dem på grunn av det noe slitsomme gameplayet, det tar liiiitt lang tid uten guide. Og at man må ta flere baner om igjen for å finne en ny nøkkel eller noe. Ellers er det et kreativt og ekkelt spill.

[vikingkylling]

Det er lett å skylde på at markedet overstrømmes av dårlige skrekkspill og vi har sett for mye, men den teorien holder nok ikke i lengden. Det samme kan sies om budsjett og alt det der.

 

Ta filmer, for eksempel. Det kommer svært ofte nye skrekkfilmer, men de aller fleste er bare en billig "remake" av hverandre. Er det for eksempel ungdommer på tur vet vi at hun nerdete dama vil overleve, ungdommer som har sex og/eller drikker for mye blir drept tidlig og så videre. Det er bare klisjé etter klisjé. På mange måter virket det som om de ikke engang gidder prøve lage noe originalt. Da Freddy dukket opp i drømmene til ungdommene på Elm Street var det noe helt nytt vi ikke hadde sett før. Det samme med Jason og Michael Meyers. De gav oss noe nytt. Selvsagt kan vi diskutere om Texas Chainsaw Massacre, Bay of blood og alle de der var først, men Jason, Michael og Freddy har en viss stil det er veldig vanskelig å kopiere.

 

Men selv etter så mange filmer dukker filmer som The Ring og [rec] opp og skremmet vettet av oss, uten at de egentlig tilførte så mye nytt. Budsjettene i begge filmene er litt tvilsomme til tider, skuespillerne bare ok og historien tynn. Men likevel, de hadde en stil vi ikke er vant med og var utrolig skremmende.

 

Hvorfor er det så få som tør gjøre noe slikt med spill? Indie-spill er i skuddet som aldri før, og titler som Braid og World of Goo viser at man kan gjøre noe nytt og likevel selge i bøtter og spann. Selv Trine har definitivt sine sier, og det er i bunn og grunn bare en vanlig plattformer. Tenk om noen hadde giddet lage et skrekk-indiespill med en slik kvalitet? Grafikken er ikke så nøye bare historien henger sammen og man får lyst til å utforske videre.

 

For øvrig er det heldigvis ikke så lenge til neste AvP kommer. Jeg har mine tvil om Alien og Predator-kampanjene, men Marines får nok en motion detector. Det er alt som skal til for å lage et svært skremmende spill.

 

Har selvsagt spilt Clock Tower 3, men gav opp ganske tidlig da det var så kjedelig. Obscure hadde sine stunder, men var for enkelt. Resident Evil var aldri skummelt, og Alan Wake for tregt. Det blir nok svært bra og stemningsfullt, men skremmende? Jeg tviler.

[MatsAndreassen]

Har ikke lest alle innleggene enda, noen av dem var lange så tenkte å ta det etterpå.

 

Selv er jeg en veldig lettskremt person som kvepper voldsomt til tider og liker dårlig den følelsen skrekkfilmer gir meg. Så for fem minutter siden en film som heter knowing (ikke en skrekkfilm) og kvapp grusomt til tider, og har en følelse at skrekken sitter enda.

 

Selv har jeg kjøpt den orginale fear på pc, og har aldri fullført spillet. Jeg syntes fear var sykt skummelt til tider, spesielt når hun lille jenten kom, eller når lyse gikk. Da tok jeg meg gjerne en pause og jeg tør kunn å spille spillet når det er lyst ute og gjerne med en kompis eller to.

 

Det jeg prøver å si er at jeg er en stor feiging når det kommer til skrekkspill og film. Andre litt mer modige sjeler syntes kanskje fear var veldig lite skummelt, mens jeg syntes det var for skummelt.

 

Det er altså veldig vanskelig å lage skrekkspill som skremmer alle og jeg kan tenke meg at de fleste spill nevnt i andre poster her er noe jeg bør holde meg langt unna. Jeg hadde veldig lyst på deadspace, men visste innerst inne at jeg aldri kom til å fullføre spillet dersom det var snev av skrekk i spillet..

 

Ja jeg er 18... og hater skrekkfilm og spill.

[Isbilen]

Nå flyter det ikke akkurat over av gode skrekkfilmer heller, men generelt tror jeg det er vanskelig å få til den innlevelsen som må til for å skremme skikkelig i et dataspill. Ikke bare lyd og bilde må stemme, kontrollen og følelsen må også sitte. Det er kanskje derfor pek-og-klikk-grøssere nevnt over funker, siden kontrollen man har er begrenset uten at den "prøver for hardt". Resident Evil var og er guffent mye fordi man har ganske dårlig kontroll og oversikt, noe som gir en marerittaktig stemning.

 

På den annen side er det lite som er mer effektivt når det gjelder BØ-skremming å få spilleren til å konsentrere seg skikkelig om noe for så å avbryte med et eller annet skummelt og uventet. Hvem har vel ikke hoppet i taket av labyrint-spillet? Problemet er at det funker et par ganger, og så blir det forutsigbart. Jeg synes FEAR-spillene er gode, men man skjønner ganske fort når det nærmer seg noe skummelt, og da blir det ikke så ille likevel. Noe av det som er digg med skrekk er på en måte at vi egentlig vil unngå det, og da gjør kroppen det helt av seg selv - når den skjønner tegninga benytter den seg av sjansen. Både skrekk og humor benytter seg av overraskelser, men vi vil le. Derfor har skrekkprodusenter en mye vanskeligere oppgave.

[Patney]

Resident Evil var og er guffent mye fordi man har ganske dårlig kontroll og oversikt, noe som gir en marerittaktig stemning.

Ja! Helt til de valgte å gjøre det om til et skytespill hvor zombier bærer på gevær. Savner den gode, gamle stemninga.

[vikingkylling]

Personlig syntes jeg at jeg hadde bra kontroll og oversikt i Resident Evil, noe som gjorde dem enda bedre.

 

Noen nevnte Dead Space, og det er egentlig et meget bra eksempel på hvordan skrekkspill ikke skal lages. Alt er helt stille. Det er ingenting som beveger seg. Man er helt alene. Man går bort til den enste knappen man kan trykke på, trykker den og joda, her kommer monstrene. Jippi, så ufortutsigbart og skremmende. Det samme gjelder FEAR. Lang, tom korridor uten fiender eller noe som helst. En lukket dør i den andre enden. Hvor stor er sjansen for at noe kommer til å skje der?

 

Da liker jeg bedre gode, gamle Unreal. Man har en lang, lysende korridor, ikke ulik alle andre korridorer. Man trykker på en knapp, og alt lyset forsvinner plutselig. Et lys slår seg på langt borte, og etter en halv sekund slår neste lys seg på litt nærmere. Så neste lys, litt nærmere... og neste lys, litt nærmere... Det var ganske skummelt, og dette i et vanlig actionspill.

 

Å lage skrekkspill skulle i teorien ikke være så vanskelig, men det virker som om svært få gidder prøve.

 

Edit: Og de få som virkelig prøver kommer ikke til Europa. Jeg gledet meg til Project Zero 4, men det blir nok aldri gitt ut utenfor Japan.

Endret 14. august 2009 av thecrow77

[robiwan]

Hmmm... Spennende tema, for meg er skrekk to ting, frykt og bli skremt. Med dette tenker jeg at skremt er typsik BØ! og noe uventet plutselig skjer, dette er et virkemiddel som er mest brukt i skrekkspill. Med frykt mener jeg følsen av at noe ille skal skje med noen jeg bryr meg om, om det er meg selv, folk jeg kjenner eller karakterer i film/spill. Å jeg tror det er denne delen trådstarter savner aller mest i spill. Å det er kanskje ikke så rart, for det er veldig vanskelig å skape en rellasjon av følser til et spill eller en spill karakter. F.esk, hvor mange ganger har du ikke grini eller fått en klump i halsen av en film i forhold til et spill?

 

Man kan jo selvfølgelig argumentere med at spill skjeldent er laget for at du skal gråte, da de fleste spille er generiske FPS/RTS/RPG osv... Men tro meg, en spilleutviklers store våte drøm er å få deg til å gråte. Bare se et intervju av Peter Molyneaux, hvor engasjert han er i å skape følser og relasjoner til disse virtuelle skikkelsene vi tilbringer fler talls timer med. Så hvorfor er det lettere å bli lei seg når Arnold senker seg selv ned i lavan i Terminator 2 enn når Super mario detter ned i lavaen. Klarer man å svare på dette tror jeg man er nærmere svaret om hvordan man skal fremkalle frykt i et dataspill og derav bedre skrekk som ikke baserer seg utelukkende på skremming av typen BØ!

[Kimelimm]

jeg tror det har noe med dagens spillutviklere. Jeg har spillt spill i 12 år nå, fikk min første pc når jeg var 4. Og jeg mener at spill før i tiden var MYE bedre enn nå. Nå føler jeg at de bare tenker GRAFIKK og ikke gameplay.

[vikingkylling]

Interessant teori, robiwan. Jeg er enig i at følelser helt klart må være til stede. Derimot mener jeg følelser må være til stede i alle spill for at vi skal spille dem, ikke bare i skrekkspill. Ta for eksempel Final Fantasy 7. Et godt stykke ute i spillet blir en av hovedpersonene drept ganske overraskende, noe som fikk veldig mange til å sitte med en tåre i øyekroken. Det kan for mange sammenlignes med Titanic når Jack døde. Dette fordi det fokuserte veldig mye på karakterene i tillegg til folkene, og vi fikk et veldig nært forhold til flere av dem.

 

I skrekkspill kan det være vanskelig å få et forhold til folkene, men det er ikke umulig. Selv setter jeg en knapp på Silent Hill 3 som det mest følelesladdete spillet jeg noensinne har spilt, og selv om det bare var en hovedperson følte jeg med henne hele tiden. Selv slutten var nesten episk, og det i et forutsigbart (for noen) survival/horror.

 

Men om vi ikke kan få følelser for folkene, hva med å sette alt i førsteperson? Da blir man på en måte folkene i stedet for å bare se hva som skjer med dem. Jeg husker jeg spilte Doom 3 og gikk inn i et lite rom. Alt lyset ble slått av, dørene lukket, en meget ond latter hørtes og en motorsag ble startet. Hadde det vært et tredjepersons skytespill hadde jeg knapt brydd meg, men det var noe helt annet å stå der helt alene midt oppi alt sammen. Det samme kan sies når radioen brøt sammen ganske tidlig.

 

Men om vsnlige spill ikke blir nifse nok, hva med å lage filmatiske spill i stedet? Pek-og-klikk adventurespill fokuserer veldig mye på historien, og hva med spill som Fahrenheit? Hadde folk giddet hadde de nok funnet en løsning, så hvorfor prøver de ikke?

[thadon]

Skaff deg Penumbra-spillene, skvatt kun 1 gang, og det var av en hund. Og at jeg bare skvatt 1 gang betyr ikke at det er dårlig, jeg satt med hjerte i halsen gjennom hele spillet. Jeg hater egentlig skrekkspill, men fy satan så bra Penumbra var, mot slutten holdt jeg på å skjelve der jeg gikk bortover aleine inn i lange mørke koridorer, du har en følelse at du er så aleine der.

[TheCatIsALie]

Skvatt som bare pokker flere ganger i Stalker 1 jeg.. Men jeg er sikkert bittelitt lettskremt..

[vikingkylling]

Skaff deg Penumbra-spillene, skvatt kun 1 gang, og det var av en hund. Og at jeg bare skvatt 1 gang betyr ikke at det er dårlig, jeg satt med hjerte i halsen gjennom hele spillet. Jeg hater egentlig skrekkspill, men fy satan så bra Penumbra var, mot slutten holdt jeg på å skjelve der jeg gikk bortover aleine inn i lange mørke koridorer, du har en følelse at du er så aleine der.

 

Jeg har nok spilt Penumbra en del, dessverre. Det begynte bra nok, og da jeg hørte noe bevege seg borte i korridoren for første gang uten å vite hva det var var pulsen litt vel høy en stund. Problemet var at dette noe bare var en teit hund som døde på to, tre slag med en planke, og illusjonen om fare var ødelagt.

 

Det er forsåvidt samme problem som med FEAR. Hun lille jenta virker skremmende nok en stund, men bare til man oppfatter at hun ikke kan skade deg. Hva er så skremmende da?

[TheCatIsALie]

Snik deg inn på kirkegården kl 12 en mørk regnfull og tåkete natt?

Ha skummel musikk i mp3 spiller.

[Konkulf]

Det finnes noen Sånne Point'n Click eller hva man kaller det som flash games, jeg ELSKER Exmortis 1 og 2, 3'eren er ikke ute ennå, kommer ut denne måneden.

 

De har Fantastisk Creepy Atmosfære, mer vil jeg ikke si, dere må bare spille det selv!

 

Links: Exmortis 1

 

Exmortis 2

 

 

Mvh Xerius987

[NothgaliC]

Prøv Penumbra. Det spillet fant jeg meget skummelt. Utrolig skummel og litt stressende stemning hele tiden. Pluss de to første i trilogien inneholder to av min all time favourite karakterer, Red og Clarence(tror jeg det var han heter : )