terger damer på jobb

[Gjest terger]

Har alltid hatt ein slik spøkende tone, og får den tibake av kvinnlige medarbeidere. Ein slik halveis flørting/terging..er smilende og glad når eg gjør det, ikke på ein sur ondsinnet måte.

 

Har eit par (eller flere) ganger tråkket i salaten. gjorde det igjen i dag. Er utrulig fin balanse mellom hmm, flørtende terging til fornærming/mobbing.

 

Spøkte om ei tabbe som ei kvinnlig ansatt hadde gjort, helt uskyldig. Det var ikke noe ille. Hadde gjort det uka før. Og vi lo og koste oss over det da. I dag, blei hun stiv i blikket, og sa på engelsk (hu er norsk) "I dont like you anymore".

Og var svært kald resten av dagen.

 

Det er ikke første gang eg har gått for langt med kvinnlige medansatte. Det er bare slike tullete ting som,,,om noen spør meg om eg skal ha salat til lunsj, så svarer eg "ser eg ut som ei kanin?". Litt tull siden eg faktisk et masse salat til lunsj. Eller ei dame sier hmm lurer på om eg skal ha salat til lunsj. Så sier eg "ser du ut som ei kanin?". Selvsagt mens eg smiler og ler.

 

Den eg har brent meg aller aller mest på er. Om noen kommer og er kjempeglad og med godt humør. Kan eg finne på å si.." thhh åhhh så sur du er i dag da". Eller den "er du sur?". Den kan få ei som er glad til å ikke bli glad. Er bare ein slik uvane...sier det i staden for å si "næmen så godt humør du er i dag".

 

Ogavogtil litt for ærlig. Ei som hadde hatt ferie fått fin brunfarge som eg hadde komentert meiner eg sa "så fin brunfarge du har fått". Men den fargen forsvann fort gitt. Så ei stund senere kommenterte eg at "brunfargen din er vekk". Not the smartest thing, hu likte det ikke. Blei furten og sa "så snill du er da".

 

Så det er på jobb igjen i morgen. Og eg har enda ei som eg har fornærmet, kanskje mobbet. Har vært inne på tanken å forandre meg.. Slutte heilt å spøke med damene på jobb. Droppe all ironi. Og begrense meg til "hei". Bare gå på jobb og gjøre den, og bare prate med damene. Ikke spøke/ småflørte med dei. Eller være ironisk i fare for å

å fornærme noen.

 

Hva trur dere, gjør dere lignades ting. Eller er det noen som opplever slikt som det eg gjør, som fælt.

Og er det lurast å bare bli kjedlig og bare si "hei" og prate, aldri spøke mer eller bruke ironi.

[fedtcreme]

Du blir sikkert voksen du og, før eller siden.

[automani]

Hehe, enig i den... går an å slenge i en spøk, men det der hørtes bare dumt ut...

[Gjest terger]

Du blir sikkert voksen du og, før eller siden.

 

Det går jo an å håpe

 

 

 

Hehe, enig i den... går an å slenge i en spøk, men det der hørtes bare dumt ut...

 

Er jo mange spøker som slår bra ann. Men for å unngå dei dumme spøkene. Og om eg ikke greier å se kven av dei som er dumme er det nok greit å slutte å spøke på jobb. Dei funker godt blant kamerater. og min søster. Hu ler so ho griner når eg set i gang. Og ja dei som eg nevner "are not my best work" og er dumme. Og "Ironi" kan falle på stengrunn avogtil, kanskje for ofte.

[aklla]

vet om en jeg tror deler humoren din, det var en av de få personene jeg virkelig ikke likte fra dag 1.

personlig ser jeg ikke humoren/spøken, og blir egentlig bare irritert av slike ting som du skriver du har drevet med.

vet jeg ikke er alene om mitt syn på den personen.

du har den egenskapen at du kan ødelegge en persons dag, med noe du ser på som en festlig kommentar.

 

har desverre ingen gode tips, men din humor er ikke alt for populær hos de fleste jeg kjenner ihvertfall...

[Sono Juventino]

Min far sier ofte at "hvis du ikke har noe hyggelig å si, så kan du like gjerne holde kjeft". Synes det er en god regel å følge som vanlig.

 

Jeg gjør også litt som deg, men bare på folk jeg kjenner veldig godt. Typisk er når søsteren min er litt grinete, så sier jeg "åååh, så sur" med barnestemme, så smiler hun igjen. Balansen er hårfin. Viktigste er vel at personen skjønner at du kødder.

 

Derfor funker det best på folk man kjenner godt.

Endret 15. juni 2009 av Sono Juventino

[V5R1X]

Det er tydelig at du lever ut menneskets huleboertendenser vedr. dominans.

 

Det at du hele tiden skal være vittig på andres bekostning etablerer et psykisk press, og disse andre blir også (u)bevisst obs. på dette presset. Naturlige følger er at du blir mislikt fordi presset blir slitsomt.

 

Det trenger altså ikke nødvendigvis være det du sier som gjør at "sånne som deg" blir mislikt, men heller den aggressive/dominerende væremåten.

 

Andre kan føle seg truet i ditt nærvær...

 

Ironi? Jeg tror ordet "sarkasme" er mer passende i ditt tilfelle... Slå opp i ordboka du...

[Sheasy]

Det første eksempelet der han kommenterer humøret er ikke sarkastisk, og vil nok i de aller fleste tilfeller bra. Det er jo egentlig et kompliment, da han egentlig mener det motsatte av det han sier, altså at hun faktisk ser blid og glad ut. Jeg er ikke enig i at TS er en av få med en slik type humor, den er nok ganske utbredt, men det passer vel best på folk man kjenner rimelig godt fra før. De gangene det slår feil er jo som oftest når "offeret" ikke oppfatter det som ironi eller sarkasme, eller hvis det er veldig dårlig timet.

[digitalglenn]

 

dette er en sosial antenne, den brukes normalt blant annet til og føle på om det man har tenkt og si passer seg i en gitt situasjon. de fleste har en innebygd sosial antenne mens noen må skaffe seg en ekstern, jeg fåreslår at du rett og slett tenker deg om før du snakker og toner ned på sarkasmen så ordner resten seg selv. Sarkasme og ironi er morro, men i meget begrensede doser.

Endret 15. juni 2009 av digitalglenn

[Sono Juventino]

En viktig forskjell er at gutter godt kan le av at du er frekk med et glimt i øyet også. Det er litt machokultur å "eie hverandre" rett og slett, så et godt rettet ballespark kan være morsomt til tider.

 

Funker ikke like godt på jenter. Antagligvis fordet de ikke har baller.

[Gjest terger]

Det er tydelig at du lever ut menneskets huleboertendenser vedr. dominans.

 

Det at du hele tiden skal være vittig på andres bekostning etablerer et psykisk press, og disse andre blir også (u)bevisst obs. på dette presset. Naturlige følger er at du blir mislikt fordi presset blir slitsomt.

 

Det trenger altså ikke nødvendigvis være det du sier som gjør at "sånne som deg" blir mislikt, men heller den aggressive/dominerende væremåten.

 

Andre kan føle seg truet i ditt nærvær...

 

Ironi? Jeg tror ordet "sarkasme" er mer passende i ditt tilfelle... Slå opp i ordboka du...

 

Fleiper mye med meg selv da. Føler ikke det er bare min feil da. Damene på jobb kødder mye med meg. Hadde eg tatt meg nær av det. Hadde eg bare gått rundt å vært sur.

 

Er langt i fra aggresiv er ein pusekatt. Og ikke dominerandes. Forrige uke sa ei av dei at eg "var så snill". Ikke det at det er ein positiv egenskap hos ein mann i dag. Er ein avslappet person og dei set seg ofte ned med meg og tar ein prat mens dei dingler med beina.

 

På den andre siden har eg ein positiv eigenskap. Om eg ser noen føler seg uttafor er eg veldig flink til å gjøre dei i godt humør. Synes det er artig å få noen til å smile og bli glad. Det som er ille er om det er meg som har gjort dei lei, (som har skjedd noen ganger men det er jo snakk om over mange år) so er det at eg framstår glad og smilende eit irritisjons moment virker det for den eg har fornærmet.

 

 

En viktig forskjell er at gutter godt kan le av at du er frekk med et glimt i øyet også. Det er litt machokultur å "eie hverandre" rett og slett, så et godt rettet ballespark kan være morsomt til tider.

 

Funker ikke like godt på jenter. Antagligvis fordet de ikke har baller.

 

Det er vel der eg feiler stort, eg behandler mine kvinnlige kollegaer som personer av det faktum vi har kjent kvarandre i mange år. (ikke alle ofc kødder med dei som kødder) Litt trist dei kan "kødde" med meg, eg kan "kødde" med mine kompiser og andre mannlige kollegaer. Men om ein "kødder" med ei kvinne er det dominanse og psykisk press .

[Opelduude]

Fint med litt humor og spøk, men du går nok litt for langt.

[Gjest terger]

 

dette er en sosial antenne, den brukes normalt blant annet til og føle på om det man har tenkt og si passer seg i en gitt situasjon. de fleste har en innebygd sosial antenne mens noen må skaffe seg en ekstern, jeg fåreslår at du rett og slett tenker deg om før du snakker og toner ned på sarkasmen så ordner resten seg selv. Sarkasme og ironi er morro, men i meget begrensede doser.

 

Trur det er best å kutte ut å være flørtete/tergete "kødde" med mine kvinnlige medansatte. Er ikke hårsår selv. Så det er mulig at min "antenne" plukker opp at eg har lett for å trykke på feil knapper.

 

Det er ikke slik at eg alltid bruker sarkasme og ironi. Er somregel hygglig og blid. Har bare vært uheldig og hatt ein "miss" og kanskje ein "near miss". Og glimt i øyet og eit smil hjelper ikke da. Har nok vært for full av endorfiner i dei siste 2 ukene.

[Gjest terger]

Fint med litt humor og spøk, men du går nok litt for langt.

 

Har nok skjønt det skal slutte.

 

Men på den andre siden er eg og redd for om at eg slutter å "kødde" flørte/fleipe med eit par av dei. Som og kødder mye med meg. At dei blir lei seg. At dei vil få mindre av min oppmerksomhet kanskje?.

[Gjest terger]

Er ikke hårsår selv. Så det er mulig at min "antenne" IKKE plukker opp at eg har lett for å trykke på feil knapper.

 

ops manglet eit viktig ord

[Gjest terger]

vet om en jeg tror deler humoren din, det var en av de få personene jeg virkelig ikke likte fra dag 1.

personlig ser jeg ikke humoren/spøken, og blir egentlig bare irritert av slike ting som du skriver du har drevet med.

vet jeg ikke er alene om mitt syn på den personen.

du har den egenskapen at du kan ødelegge en persons dag, med noe du ser på som en festlig kommentar.

 

har desverre ingen gode tips, men din humor er ikke alt for populær hos de fleste jeg kjenner ihvertfall...

 

Jupp vet godt at alle ikke liker slikt. Spesielt visst personen er arrogant og seriøs. Men er langt i fra det. Stikk motsatt. Men ikke so langt at eg er ein klovn ofc. Går jo ikke runt å er humorist og spøker/fleiper heile tida.

 

Men har fått meg eit sjokk ja. Speselt fra ei derfor vurderer eg å skjerpe meg. Og hva skrives her vil nok helpe meg til å skjerpe meg.

 

Her er en av dei største blunderene.

 

Ei eg hadde fast vakt med kvar onsdag kveld. I ukesvis, men min sjef forandret på lista og satte meg opp på tidlig.

(eg hadde ikke sagt at eg ikke ønsket å jobbe med henne, eller bedt om forandring av lista. Bare noe som skjedde)

So kom hun og sa "vi skal ikke jobbe samen på onsdag kveld", so sa eg på fleip noe som eg trudde hun forsto. "at eg ville ikke jobbe med henne" Hun kommenterte det senere. Der eg sa at eg ikke hadde bedt om det og eg smilte til henne med eit glimt i øyet og sa at "eg mente det ikke sa det bare på fleip". Trur hun skjønte det da og eg synes det var ille gjort av meg og skaden var skjedd. Men ja hun hadde tatt seg vældig nær av det.

 

Dette er lenge siden det skjedde. Og vi har nok eit dårligere forhold nu enn før. Men eg er hygglig med henne ennå ofc. Sannheten er at hun liker meg veldig godt, har prøvd seg på meg fleire ganger på fester og danser. Og snakker om ting vi har gjort sammen mens andre hører på. Men det er såvidt limen held henne i hop stakker. So fleiper ikke med henne. Var ein glipp som ikke skulle skjedd.

 

Fleiping og kødding er ikke alltid bra nei det har eg insett. Eg er ein ond person trur eg. skal skjerpe meg ok.

[Bonna86]

Litt spøk er greit, men det kan også bli for mye. Så er det også å se an situasjonen, det er faktisk ikke i alle situasjoner spøker passer seg rett og slett. Det trenger ikke å handle om mangel på selvinnsikt eller lignende for parten som blir småertet, men rett og slett at man blir litt lei, og enkelte ting trenger man kanskje ikke å høre heller. Jenta visste sikkert meget godt at brunfargen hadde blitt borte (min egen brunfarge går f. eks veldig fort bort, selv etter 2 uker i syden), og det er liksom ikke nødvendig å kommentere det, rett og slett. Ikke alle liker å få det trøkka opp i trynet det som er helt obvious.

 

Det handler ikke om at du ikke kan spøke, men du må rett og slett lære deg å lese mennesker, at ikke alt er nødvendig å kommentere, og forskjellige folk har forskjellige terskler for hvordan de takler ulik humor også. Jeg takler egentlig dårlig spøker som går på mitt eget utseende, selv om det er godt ment, fordi jeg har dårlig selvtillit. En liten spøk er greit, men da burde man klare å lese til neste gang at sånn gjør man ikke igjen, enkelt og greit. Så har jeg mye å jobbe med, det er en helt annen side av saken, men det er nå så.

Endret 15. juni 2009 av yvonne2

[Gjest terger]

Litt spøk er greit, men det kan også bli for mye. Så er det også å se an situasjonen, det er faktisk ikke i alle situasjoner spøker passer seg rett og slett. Det trenger ikke å handle om mangel på selvinnsikt eller lignende for parten som blir småertet, men rett og slett at man blir litt lei, og enkelte ting trenger man kanskje ikke å høre heller. Jenta visste sikkert meget godt at brunfargen hadde blitt borte (min egen brunfarge går f. eks veldig fort bort, selv etter 2 uker i syden), og det er liksom ikke nødvendig å kommentere det, rett og slett. Ikke alle liker å få det trøkka opp i trynet det som er helt obvious.

 

Det handler ikke om at du ikke kan spøke, men du må rett og slett lære deg å lese mennesker, at ikke alt er nødvendig å kommentere, og forskjellige folk har forskjellige terskler for hvordan de takler ulik humor også. Jeg takler egentlig dårlig spøker som går på mitt eget utseende, selv om det er godt ment, fordi jeg har dårlig selvtillit. En liten spøk er greit, men da burde man klare å lese til neste gang at sånn gjør man ikke igjen, enkelt og greit. Så har jeg mye å jobbe med, det er en helt annen side av saken, men det er nå så.

 

Takk Takk

 

Kom faktisk på ordene eg sa akkurat til henne da hun kom igjen fra ferie første dag. "så brun og fin du er blitt".

 

Så ho jobbet litt og så var hun vekke ei stund. Da hun kom tilbake var fargen vekk. Det bare plumpet ut av meg. Lite gjennomtenk men avogtil bare sier ein ting. Beklagligvis. Ho er nu fortsatt fin om ho ikke er brun da

 

Jobbet på same arbeidsplass i 9år. Følte litt ubehag av å jobbe nesten bare med damer. Så bestemte meg for å ta permisjon eit år og fekk meg jobb eit lager på ein oljebase. Bare menn eit par damer på kontoret som eg fekk gode klemmer av da eg slutte der og. Her er kluet...damene på mine gamle jobb maset og maset om at eg måtte komme tilbake. Spesielt ei. Vi skulle jobbe sammen heile tida osv. Eg drøyde trivdes godt der eg var nu. Men da gamle sjefen min begynte å mase og sa eg OK. Og kom tilbake.

 

Hadde eit fryktlig godt forhold til damene da eg var i permisjon var ofte innom gamle jobbe. Alt var fryd. Synes ting forandret seg litt da eg kom att. Greier ikke å sette fingeren på det.

Og har vært fleire ganger på middag hos min nu også gamle oljelager sjef der han maser om at eg må kome å jobbe for han. Alle dei ansatte der er faktisk innom og maser om at eg må kome til dei. seinast i dag var ein innom og sa eg ville få det mye betre om eg kom og jobbet hos dei. Avdelingsjefen er desperat etter å få meg inn att. Rett og slett fordi eg er rå på å fysisk jobbe og omjenglig.

 

Har ferie om ei uke...og har lovet på ta meg ein tur å hilse på oljebase gjengen gjerne ta ein prat om det er av interesse å kome att. Føler det er eit stikk i siden å gå dit når eg har terget på meg ei kvinnlig medansatt. Og att eg kan ha det i tanken og faktisk bruke det som eit argument i hodet på at det er betre på oljebasen. Bare pga av at der er det mange menn der. Og ikke kvinner som kanskje er hårsåre.

 

So er det noen som har tips åssen eg skal gå fram på å gjøre det ok med den siste eg fornærmet?

 

Spøkte om ei tabbe som ei kvinnlig ansatt hadde gjort, helt uskyldig. Det var ikke noe ille. Hadde gjort det uka før. Og vi lo og koste oss over det da. I dag, blei hun stiv i blikket, og sa på engelsk (hu er norsk) "I dont like you anymore".

Og var svært kald resten av dagen

 

Mulig alt er aok i morgen da, forresten på tide å bikke og da ,men sovnet etter jobb so er ikke trøtt. Litt lang middagslur gitt. Har ikke lyst til å ha det i tankene da eg skal på oljebasen neste uke.

 

"Hell hath no fury as a woman's scorn," er det eit utrykk som heiter so vil helst ordne opp. Har hatt ein tidligere hendelse der eg sa unnskyld til ei. Og ho sa alt var fint. Men det var det ikke ho var sur på meg i 14 dager minst. No er jo vi perlevenner da. Men hun er da veldig flink til å si ifra når eg går for langt.

[hrmpf]

Finnes ikke noe kjedeligere enn å jobbe med tørrpinner. Skulle likt å jobbet med deg! Sarkastisk humor ftw!

[Gjest terger]

Finnes ikke noe kjedeligere enn å jobbe med tørrpinner. Skulle likt å jobbet med deg! Sarkastisk humor ftw!

 

 

 

Oppdatering....gjekk på jobb og var ganske trøtt siden eg hadde hatt problemer å sove pga av samvittigheit.

 

Gruet meg litt visste ikke kva som ventet meg. Møtte opp på jobb og der var hun eg hadde fornærmet. Hilste på henne hun hilste tilbake og sa mens hun smilte som ei sol "du må komme å hjelpe meg med det eg held på med" Jobbet vel ved siden henne 3 timer eller no slikt og eg var heilt susen i hodet hun var så kjempehygglig. Hun hadde og hatt problemer å såve forresten. Mulig hun angret på at hun ble so kald og sa hun ikke likte meg lenger (på engelsk) men det er bare spekulasjoner fra min side.

 

Hun pleier å sette seg ned på huk, men i dag var det mye bøy og tøy med ei påmalt bukse. Og hun var flere ganger litt for nær meg. Uansett kvor eg snudde meg var hun der enten med eit smil eller bøy og tøy. Eller helt opp i kroppen. Det vart nesten for mye av det gode. Måtte ta meg sjølv i nakken eit par ganger for ikke å stirre på rumpen hennes for mye. Hun har den fineste på heile jobben.

 

Trur nok ei anna dame la merke til dette so ho kom og henta og sette ho til noko anna. Og rett etter kom ei anna bort og flørtet og spøkte, da såg eg at ho som henta ho andre ikke var heilt fornøyd.

 

Men uansett det har vært ein trivlig dag. Ho som eg fornærmet såg eg ikke så mye til resten av dag ikke før hun gikk heim strålendes blid.

 

Hadde ein litt spesiell spisode og i dag...ei som er sykemeld kom innom og sto eit par damer og pratet med henne. Kom eit par menn bort og lurte på kva dei dreiv med. Jenteprat svara dei da. Og så pekte dei 2 mennene på meg som sto bak damene, og prøvde å snirkle meg forbi dei. "han da". Dei snudde seg og smilte og ho eine sa. Han er ein av jentene, han er en av oss. Er ikke homofil eller no slikt, og ikke feminin heller so. Eg bare smilte eg og gikk videre. Eg trur dette er litt negativt for meg og men,,,er jo greit at eg er inkludert i damegjengen da.