Spilling - Argumenter for og mot

[0verlord]

Heisann folkens.

Jeg skal ha en heldagsprøve i norsk bokmål på torsdag og jeg skal skrive en artikkel som handler om spørsmålet : "Er dataspill en fare for ungdom?"

 

Dette er oppgaven :

"I våre dager finnes det mange spill vi kan delta i. Vi har lotto, tipping, hesteveddeløp, pokerspill, og ikke minst, mange former dataspill.

Er dette en fare for ungdom?

Skriv en artikkel der du tar for deg et eller flere av disse spillene. Du skal ikke forklare hva spillet går ut på, men vurdere positive og/eller negative sider ved å spille disse spillene."

 

Jeg har kommet fram til noen punkter selv, men vil gjerne at du kommer med noen punkter eller egne meninger.

Her er mine punkter :

 

 

-Man kan bli avhengi

-Det kan være gøy

-Man kan bli gal

-Man kan tro at den virkelige verden er som i et spill

-Om spillet er på engelsk/fremmedspråk er det en fin måte å lære seg det på

-Hvis spillet inneholder fakta, sann historie eller lignende er det en fin måte å lære på

-Dersom spillet inneholder strategi, logikk, matematikk og lignende er det en fin måte å lære noe nytt på

 

Og så har jeg funnet to spørrende punkter som jeg håpte noen kunne svare på :

(Husk, jeg vil høre din mening)

 

-Er dataspill pengesløseri? Hvis så hvilke?

-Er dataspill sosialt? Hvis så, hvilke?

 

 

Sorry for evt. skrivefeil og feil valg av forum, det er første gang.

-0verlord

Endret 26. mai 2009 av 0verlord

[Svenni212000]

-Man kan bli avhengi

Mulig, men man kan også bli hektet på så mye annet også. Om det er noe problem, så er det værst i ung alder. Og da mener jeg det er foreldrene sitt ansvar å sette grenser. Er man i voksen alder, så er det snakk om selvkontroll. Har man ikke det, vil jeg si det er rett og rimelig at en venn eller en i familien setter foten ned og drar vedkommende litt i tøylene.

-Det kan være gøy

Hadde det ikke vært gøy, så ville nok svært få mennesker brydd seg om spill.

-Man kan bli gal

Eneste man kan bli gal av, er UAC funksjonen til Windows Vista.

-Man kan tro at den virkelige verden er som i et spill

Det er egentlig det dummeste argumentet som har sett dagens lys. En bivirkning av det faktum at verden blir styrt av komplett idioter. En god forsvarer som fikk en til å unngå ansvar for sine handlinger, og dommer/jury beit på.. eller rettere sagt svelget hele fiskestanga. Skal man trekke linje, så er en bok eller en film like farlig som et spill. Det er også her i så tilfelle snakk om foreldresvikt. Lære minsten forskjellen mellom fantasi og virkelighet og forskjellen mellom rett og galt, er det minste man kan forlange av en såkalt foreldre.

 

 

-Er dataspill pengesløseri? Hvis så hvilke?

Prisen på spill er litt i det høyeste laget. Faktisk i en pris som er over det de fleste unge teenåringer har råd til. Dog er det eneste pengesløseriet når du har betalt 500 kroner ++ for et spill du synes var kjedelig.

-Er dataspill sosialt? Hvis så, hvilke?

Ja, jeg vil si det kan være sosialt. Jeg vil då ikke si det er sosialt å sitte alene hjemme i sofaen og spille mot en dude som bor på den andre siden av kloden. Men sitte en god vennegjeng i samme rom med noen runder dataspill vil jeg si er sosialt.

[vikingkylling]

-Man kan bli avhengi

 

Greit nok, men man kan bli avhengig av hva det skal være. Hva med alkohol? Røyk? Kaffe?

 

-Det kan være gøy

 

Er ikke det hele poenget med å spille i første omgang?

 

-Man kan bli gal

 

Feil. Man kan bli frustrert om man sliter lenge uten å klare en bestemt ting (en boss, et brett osv), men for normale folk går det fort over.

 

-Man kan tro at den virkelige verden er som i et spill

 

Kanskje, men da burde man for lengst ha snakket med en psykiater eller gått utendørs.

 

-Om spillet er på engelsk/fremmedspråk er det en fin måte å lære seg det på

 

Enig. Det er fort gjort å lære et språk, men man glemmer det enda raskere om man aldri får brukt kunnskapene. Et spill på et annet språk hjelper å holde kunnskapene ved like.

 

-Hvis spillet inneholder fakta, sann historie eller lignende er det en fin måte å lære på

 

Helt klart, men man må huske på at ikke alle spill er like troverdige og ofte fokuserer på én side. Hvor mange spill fra WW2 har du sett som tar utgangspunkt i de tyske soldatene som ikke brydde seg om krigen?

 

-Dersom spillet inneholder strategi, logikk, matematikk og lignende er det en fin måte å lære noe nytt på

 

Om det er bra gjort, så ja, helt klart.

 

-Er dataspill pengesløseri? Hvis så hvilke?

 

Det kommer ann på hva du prioriterer. Om du mener du kjøper altfor mange spill bør du selvsagt kutte ned, og klarer du det ikke har du et problem. Men er ikke dataspill like bra som noen annen hobby å bruke penger på?

 

-Er dataspill sosialt? Hvis så, hvilke?

 

Det kommer selvsagt ann på spillet. Mange MMO-spill (WoW, LotRO) kan være veldig sosiale selv om du aldri møter de du spiller med i virkeligheten. Det trengs ikke, da du kan bli bra kjent med dem og bli gode venner likevel. Andre spill som Guitar Hero kan spilles av flere i samme rom, noe som selvsagt er veldig sosialt. I "gamle dager" spilte man brettspill sammen, men nå spiller man dataspill sammen. Lite er i grunnen forandret.

[UleDule]

Det finnes mange argumenter for og imot spilling. Og de fleste er allerede nevnt ser jeg.

 

Spill er på mange måter sett "ned på" av mediekritikere og andre, sammenlignet med f.eks. bøker eller filmer. Men de drar frem en god del positive trekk, som ikke disse gjør.

 

Hjernen er ofte mindre passiv når du spiller et spill, sammenlignet med det å lese en bok, og spesielt sammenlignet med å se en film. Poenget med de fleste spill er å utfordre logisk sans, memorisere teknikker, takle utfordringer, for ikke å snakke om å vitne til og inspireres av store kreative verk.

 

Bøker (og filmer for den saks skyld) må være en av de mest usosiale fritidssyslene som finnes der ute. Noen spill derimot, bygger nettopp på det å sosialisere, konkurrere og å ha det gøy sammen med andre mennesker!

 

Spill er rett og slett et veldig "bredt" medium. Noen spill forteller historier og fremviser film på like god måte som mange bøker og filmer gjør. Og det er ofte bare ekstra. Musikalske opplevelser, underholdene spillbarhet og kreativ tankegang er det mange spill som legger opp til. Spill er rett og slett et undervurdert medium blant mange.

 

Når det er sagt, spill oppmuntrer ofte til en uvirkelig og usosial tilværelse, og det største problemet av alt må være at noen spill er avhengighetsskapende. Det er ikke alle spill som gir noe særlig "nytt". Og det er ikke sjeldent man føler tid eller penger føles bortkasta dersom man spiller mye. For spill koster penger, og de du ikke er fornøyd med vil føles ekstra dyre. Det er også vært en del snakk om at spill oppmuntrer til vold. Ikke at jeg helt tror på den selv.

 

Det er ikke bra å sitte foran tv'en til øynene blir firkantede, og vennene slutter å ringe på døra liksom.

 

Hvis man klarer å finne en mellomting, tror jeg spill kan være vel så bra jeg

[vikingkylling]

Det er ikke bra å sitte foran tv'en til øynene blir firkantede, og vennene slutter å ringe på døra liksom.

 

Det er enda verre når du får en mail fra mora di i WoW om at det er middag. (beklager, måtte bare.)

 

Men tilbake til topic. Mange spill som FPS og RTS krever at du tenker raskt og har særdeles bra øye/hånd koordinasjon. Spesielt FPS kan kreve det om du spiller på høy vanskelighetsgrad eller mot andre mennesker. Når du ser hva du må gjøre (f.eks dukke unna en rakett) er det allerede for sent å tenke på tastekombinasjonen og hvordan du beveger musen. Det må gå helt automatisk. Selv har jeg spilt dataspill i tyve år og merker helt klart at det går automatikk i mye rart. Når jeg kjører skifter jeg gir uten å tenke over det, så det går ganske kjapt. Jeg har faktisk fått skryt fordi det går så kjapt og man ikke legger noe særlig merke til en endring i farten når jeg girer.