Gå til innhold

Datalagringsdirektivet, hvem er mot? (Stortingsvalg 2009)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Regjeringspartiene vil jo så feige som de er, ikke si noe om det. Men jeg lurer på hvilke partier som har gått ut og sagt at de er imot direktivet. For mer info om denne uhyrlige direktivet så sjekk ut denne linken.

http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet

 

SV, Senterpartiet, (begge regjeringspartier, som du sikkert vet -kanskje en aldri så liten unnskyldning er på sin plass?), KrF, Venstre og FrP.

Lenke til kommentar
Så slik jeg forstår er det kun høyre og ap som enten velger å ikke noe( i frykt for å miste velgere?) å mene noe eller at de er for direktivet?

 

Står jo lenger opp her at Høyre er sterkt kritiske, men som det ja-partiet de er, så kan jeg ikke tenke meg de vil støtte noe veto mot direktivet, de vil bruke det som nok et eksempel på direktiver som blir tredd nedover ørene på oss uten at vi kan påvirke dem, og bruke det som et argument for at vi bør gå inn i EU. (og da få hele 1-2% av stemmene i Unionsrådet og EU-Parlamentet -med andre ord ca 1/3 av de stemmene Venstre har i vårt parlament, et parti mange her på diskusjon.no/politikk&samfunn mener har null innflytelse..)

 

De partiene jeg går ut fra vil stemme for et veto mot direktivet i Stortinget er Venstre (som har et ferskt landsmøtevedtak på dette) og Senterpartiet (som er det partiet som er mest kritisk til hele EØS-avtalen, og oftest mener vi bør si nei til diverse EU-direktiver). Ingen av de andre partiene føler jeg meg særlig trygg på hva de faktisk vil gjøre når det kommer til stykket..

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Av stortingspartiene vil Venstre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bruke reservasjonsretten om nødvendig for å stoppe direktivet. Høyre liker ikke direktivets innhold, men mener at Norge ikke kan si nei. Arbeiderpartiet har i svært liten grad uttalt seg om direktivet, men Jonas Gahr Søre har i EU-/EØS-redegjørelser sagt at Regjeringen arbeider med saken og sannsynligvis vil konkludere før den går av. (Merk at man da kan ha fått en annen sammensetning av Stortinget dersom det skjer etter valget.) Kristelig Folkeparti har ikke konkludert om partiet ønsker at reservasjonsretten brukes eller ikke.

 

Dersom man legger til grunn at Høyre og Arbeiderpartiet stemmer for direktivet, mens Venstre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti stemmer imot, skal direktivet i teorien nedstemmes, med knappest mulig margin, 85-84.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Siste nytt:

 

"Trine Skei Grande, nestleder i Venstre, mener regjeringen må avklare sitt standpunkt om EUs datalagringsdirektiv før valget.

 

–Venstre vil arbeide imot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen, sier Skei Grande til Venstre.no.

 

Hadde et flertall av norske politikere vært som Trine Skei Grande, ville ikke Liberaleren hatt kampanjen Nei til datalagringsdirektivet. Støtt kampanjen du også!"

 

Kilde: Liberaleren.no

 

"Venstres nestleder, Trine Skei Grande mener regjeringen må avklare sitt standpunkt om EUs datalagringsdirektiv før valget. – Slik det er nå vet ikke velgerne om det vil bli mer eller mindre overvåkning med de rødgrønne etter valget. Velgere kan ikke møte et valg med et så viktig spørsmål ubesvart, sier Skei Grande.

 

Trine Skei Grande er positiv til at Datatilsynet nå pålegger nettleverandører å slette persondata etter tre uker. – Datatilsynet sender et kraftig signal til regjeringen om at det ikke er greit å lagre personlige opplysninger i lang tid.

 

- Venstre vil arbeide imot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen, sier Skei Grande. Venstre har tidligere fremmet et forslag i Stortinget om at Norge uansett ikke må legge seg på mer enn seks måneder dersom direktivet implementeres. Dette ble nedstemt av Stortinget.

 

- Internett har gitt en hel verden mulighet til å kommunisere med hverandre. Det er en unik mulighet vi aldri har hatt før, men med den kommer det også utfordringer. Å sikre at sensitiv informasjon om privatlivet vårt ikke kommer på avveie er en av disse utfordringene, avslutter Skei Grande."

 

Kilde: Venstre.no

 

Legger man meningsmålingene til grunn (mandatfordelingen for gjennomsnittet av meningsmålingene i mai, beregnet av Bernt Aardal), får man at de partier som klart og tydelig har sagt at de vil stemme imot, utgjør 77/169 av stortingets mandater, 8 representanter fra et flertall. Kristelig Folkeparti med sine 9 representanter er således på vippen, og spesielt prosessen i dette partiet må følges med argusøyne. Høyre har flere ganger tydeliggjort, kanskje første (og beste) gang av Høyres medlem i justiskomiteen, Elisabeth Aspaker, i Dagsnytt atten 1. februar 2008 (klippet for NRK2-sendingen er dessverre fjernet av NRK, men kanskje noen har tatt vare på en podkast eller vet hvor denne er å finne på nettet - for øyeblikket får jeg ikke Podhead til å fungere). Ellers har man Peter Gitmarks svar på sin blogg.

 

Når det gjelder Arbeiderpartiet, har partiet ikke konkludert, men som det "statsbærende" partiet i norsk politikk på linje med Høyre er det lite trolig at det vil utfordre den konsensus som råder med hensyn til det å aldri legge ned veto mot EU-direktiver. Blir mandatfordelingen av gjennomsnittet for maimålingen valgresultatet (noe det naturligvis ikke blir), vil Høyre og Arbeiderpartiet mangle 4 mandater på flertall for ikke å legge ned veto mot direktivet. Fordi KrFs gruppe her ville være på 9 mandater, er H/Ap større enn SV/Sp/V/Frp. Det kan være et signal om i hvilken retning valget vil gå, eller det er mulig at man, i strid med tendensene, kan se en forbedring for sistnevnte partier.

 

Ser man på trenden de siste par måneder, kan det se ut som at SV og Venstre er på vei oppover, mens Frp og Sp er på vei nedover (har ikke studert de statistiske data i detalj, tar gjerne selvkritikk om noen skulle irettesette meg på de statistiske tolkninger. Merk dog at mandattallene ikke følger direkte av den prosentvise andel på landsbasis, noe som følger av Norges sære (men etter mitt syn urettferdig utskjelte) valglovgivning.

Endret av Sentrumskonservativ
Lenke til kommentar
  • 9 måneder senere...

Om FRP snur, er det godt mulig DLD blir presset igjennom. AP er for. Høyre er på "vippen". Dette begynner å se skummelt ut!

 

Rødt er som simon_gj sier klart imot. Dette er et overgrep mot personvernet. Men det er også et ledd i en større sammenheng, hvor private næringslivsinteresser i skjønn forening med politiske krefter presser igjennom stadig nye lover og reguleringer for å overvåke og kontrollere vanlige folk. Pirate Bay-rettssaken, Telenor-rettssaken, Simonsens piratjakt i Norge, FRA-loven, Three-strikes, ACTA, DLD osv. Alle er deler av den samme utviklinga.

 

Men selv om kanskje ikke alle ser det samme bildet som meg, må vi samarbeide på tvers av partigrenser. Jeg vurderer å bli med i StoppDLD som holder på å starte opp i Trondheim, selv om det ledes av høyrefolk. Ingen vits i å ligge i skyttergravene nå.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...