Gå til innhold

Hvordan bli lærer i den videregående skolen?


Edstro

Anbefalte innlegg

Hei. Tiden går fort og selv om jeg bare går i VG2 har jeg tenkt meg ut litt hva jeg ønsker å studere.

 

Selv vurderte jeg juss en stund, men dette høres så kjedelig ut. Jeg liker veldig godt folk og liker å lære bort ting. Da kan kan gjerne lærer være noe?

Jeg kunne aldri tenke meg å sitte på et kontor og skrive advokat brev etc. Det virker lite sosialt.

 

Ryktene som florer om at lærere tjener så ekstremt dårlig, har jeg fastlått er en myte. Fylke kan tilby lønn opptil 500.000 om man har masterutdanning (5 år). Noe jeg er villig til å gjennomføre. Personlig synes jeg ikke dette er dårlig betalt. I tilegg blir jeg aldri arbeidsledig og lærer lønnen kommer gjerne til å stige også ettersom de stadig trenger flere.

Etter hva jeg har hørt, blir vgs bare fullere og fullere.

I tillegg finnes der endel dårlige lærer og jeg skal bli en av det gode :)

 

Jeg ønsker å undervise i følgende fag:

 

Samfunnskunskap (VG1)

Sosiologi og sosialantropologi (VG2)

Sosialkunnskap (VG3)

Politikk, individ og menneskerettigheter (VG3)

 

Disse fagene går gjerne inn i samme masterprogrammet? Hva må jeg studere for å oppnå kompetanse til å underviser her som master?

I tillegg, hvordan skal jeg inkludere pedagogikk her? Kan jeg inkludere det sammen med masterprogrammet?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For å bli lærer på VGS må du være faglærer. Det oppnår du ved å ta et fag på bachler eller master nivå (du kan vel også ta årstudium). Så tar du feks ppu (Praktisk Pedagogisk Utdannelse) som er over 1 år, selv om jeg mener å ha hørt rykter om at UIO tilbød det samme over et semester.

 

Hvis du vil undervise på ungdomskolen kan du kjøre almenlærer utdanningen som for tiden er på 4 år. Da er du per def kvalifisert til å undervise i alle fag fra 1. til 10. :)

 

BTW: en av grunnen til at læreryrket blir oppfattet som lavlønt arbeid er at det er omtrent helt umulig å jobbe noe ekstra. I de fleste andre yrker kan man jobbe overtid og har tillegg for div situasjoner. Som lærer har du grunnlønnen din, og det er det. Så, ja. Læreryrket har ikke så gal grunnlønn, men de fleste andre yrker lar deg tjene mer.

Lenke til kommentar

Det finnes lektorprogrammer på Universitetet i Oslo. Der kan du velge hovedretninger innen for eksempel realfag eller fremmedspråk. Så vidt jeg har forstått, kan man sette opp egne kombinasjoner og dermed velge hvilken kompetanse man vil ha og dermed hvilke fag man vil undervise i. Sjekk lektor- og adjunktprogrammet. Du blir altså etter en femårig utdannelse av denne art kalt lektor og kan arbeide i den videregående skolen. Adjunkter har vel fire års utdannelse. Øvrige forskjeller mellom lektorer og adjunkter kjenner jeg ikke til.

 

Lykke til med valget! Du virker som rett person! :)

Lenke til kommentar
For å bli lærer på VGS må du være faglærer. Det oppnår du ved å ta et fag på bachler eller master nivå (du kan vel også ta årstudium). Så tar du feks ppu (Praktisk Pedagogisk Utdannelse) som er over 1 år, selv om jeg mener å ha hørt rykter om at UIO tilbød det samme over et semester.

 

Dette er vel feil. Du trenger i utgangspunktet en mastergrad for å bli fast ansatt som lærer. Du trenger en mastergrad + PPU eller Lektorutannelse. Jeg kjenner flere som f.eks. har gått siv. ing, så tatt PPU for å bli lærere.

 

Lektorprogrammene som Mademoiselle nevner er det du er ute etter. Se også NTNU:

 

http://www.ntnu.no/studier/laerer

Lenke til kommentar

Nope, du trenger faglærer status for å jobbe på VGS. Det kan du oppnå ved årstudium. Du havner selvsagt langt ned i bunken når du evt søker jobb da. Men, si du har ALU, og tar årstudium i feks matematikk. Da kan du i teorien undervise i matte på vgs.

 

Lektorprogrammene virker helt riktig for trådstarter :)

Lenke til kommentar
Ok. Er mastergrad og lektor grad det samme? Bare at lektor blir brukt i skolesammenheng?

Å hva oppbygning av studie er best om jeg vill undervise i de fagene jeg nevnte ovenfor?

 

Nei det er ikke det samme. Du må ha mastergrad for å bli lektor, men du trenger også pedagogikk. Så for å bli lektor må du som jeg skrev lengre opp ha master + PPU eller ta lektorutdannelsen (som er en master).

 

 

Hvis du vil undervise i fagene du nevner ovenfor vil jeg anbefale deg noe slikt:

 

http://www.ntnu.no/studier/laerer/samfunnsfag

Lenke til kommentar
Ok. Er mastergrad og lektor grad det samme? Bare at lektor blir brukt i skolesammenheng?

Å hva oppbygning av studie er best om jeg vill undervise i de fagene jeg nevnte ovenfor?

 

Nei det er ikke det samme. Du må ha mastergrad for å bli lektor, men du trenger også pedagogikk. Så for å bli lektor må du som jeg skrev lengre opp ha master + PPU eller ta lektorutdannelsen (som er en master).

Du må også ha både en viss bredde, og en viss dybde i din mastergrad. Minst x antall studiepoeng som er relevante i forhold til ett gitt fag, samt undervisningskompetanse i y antall fag. Ikke alle mastergrader kvalifiserer til å bli lektor.

Lenke til kommentar
Så med en siv.ing.-grad vil man med andre ord kunne ta et år med ppu og dermed bli lærer i den videregående skolen?

Ja.

 

Læreryrke er veldig godt betalt med tanke på alle feriene du har. Problemet må være at svært mange elever er uangasjerte og bråkete. Orker man å undervise dem?

Lærere jobber like mange timer i året som andre. De har obligatorisk kveldsarbeid med en normert arbeidstid. Tro meg, en lærer er IKKE ferdig med jobben sin når han går hjem etter endt arbeidsdag.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Læreryrke er veldig godt betalt med tanke på alle feriene du har. Problemet må være at svært mange elever er uangasjerte og bråkete. Orker man å undervise dem?

Lærere jobber like mange timer i året som andre. De har obligatorisk kveldsarbeid med en normert arbeidstid. Tro meg, en lærer er IKKE ferdig med jobben sin når han går hjem etter endt arbeidsdag.

For å gjøre mattestykket klart. En lærer har ca 190 dager i året, en vanlig arbeidstaker har 230 dager i året. Dermed (40/190)*230= 48.4 timer i uken. En vanlig lærer har ca 22 timer undervisning, som blir 16.5 ordentlige timer. Møter, er kanskje 5 timer. Jeg er svært sikker på at resten ikke strekker opp til 48 timer per uke. Lærere har mye mer fri enn andre arbeidsgrupper og har mye bedre lønn.

 

Grunnen til at gode elever ikke velger å bli lærer er som oftest, fordi de opplever at de fleste elevene gir langt faen og lærerene har nesten ingen mulighet til å få dem til å jobbe heller. Skolebygget faller sammen, elevene bråker, er uengasjert og forsøpler. Jeg hadde rett og slett ikke orket å undervise 30 elever som bare sitter der og døver. Dette er ikke sant på de beste skolene, men hvor mange er det av dem.

Lenke til kommentar
Læreryrke er veldig godt betalt med tanke på alle feriene du har. Problemet må være at svært mange elever er uangasjerte og bråkete. Orker man å undervise dem?

Lærere jobber like mange timer i året som andre. De har obligatorisk kveldsarbeid med en normert arbeidstid. Tro meg, en lærer er IKKE ferdig med jobben sin når han går hjem etter endt arbeidsdag.

For å gjøre mattestykket klart. En lærer har ca 190 dager i året, en vanlig arbeidstaker har 230 dager i året. Dermed (40/190)*230= 48.4 timer i uken.

Hva gjorde du i regnestykket der?

En vanlig arbeidsuke er jo 40 timer i privat sektor.

Lenke til kommentar
Læreryrke er veldig godt betalt med tanke på alle feriene du har. Problemet må være at svært mange elever er uangasjerte og bråkete. Orker man å undervise dem?

Lærere jobber like mange timer i året som andre. De har obligatorisk kveldsarbeid med en normert arbeidstid. Tro meg, en lærer er IKKE ferdig med jobben sin når han går hjem etter endt arbeidsdag.

For å gjøre mattestykket klart. En lærer har ca 190 dager i året, en vanlig arbeidstaker har 230 dager i året. Dermed (40/190)*230= 48.4 timer i uken.

Hva gjorde du i regnestykket der?

En vanlig arbeidsuke er jo 40 timer i privat sektor.

Nettopp. Lærere jobber når elevene går på skolen. Hvis vi legger til møter og fjerner aktivitetsdager, avslutninger og lignende når en del lærere ikke jobber, blir det ca 190 dager. Vanlige arbeidstakere må jobbe 230 dager i året. Dermed for at en lærer skal jobbe like mye som en vanlig arbeidstakere som jobber 40 timer i uken, må læreren jobbe 48.4 timer i uken.

Lenke til kommentar

Jobber ikke lærere når det er aktivitetsdager, avslutninger og lignende? :nei:

 

Jeg anbefaler lektorutdanningen på det aller sterkeste. Jeg tar en mastergrad i kjemi med fordypning i matematikk ved NTNU i Trondheim. Jeg har bare gode ting å si om utdannelsen.

 

Camlon, du har ingen anelse om hvor mange ettermiddager og kvelder jeg har måtte bruke på å lage undervisningsopplegg, rette prøver/rapporter, samt gjøre annet arbeid.

 

Og nei, læreryrket er ikke veldig godt betalt (dette gjelder særskilt for de med master/doktorgrad). Men, for min del er det ikke lønnen som er det viktige når jeg skal velge meg jobb.

Lenke til kommentar
Jobber ikke lærere når det er aktivitetsdager, avslutninger og lignende? :nei:

 

Jeg anbefaler lektorutdanningen på det aller sterkeste. Jeg tar en mastergrad i kjemi med fordypning i matematikk ved NTNU i Trondheim. Jeg har bare gode ting å si om utdannelsen.

 

Camlon, du har ingen anelse om hvor mange ettermiddager og kvelder jeg har måtte bruke på å lage undervisningsopplegg, rette prøver/rapporter, samt gjøre annet arbeid.

 

Og nei, læreryrket er ikke veldig godt betalt (dette gjelder særskilt for de med master/doktorgrad). Men, for min del er det ikke lønnen som er det viktige når jeg skal velge meg jobb.

Mange ganger jobber de ikke og hvis de fatisk jobber er det ikke særlig lenge på aktivitetsdager som fra f.eks. 9-14. For det andre trenger de som oftest ikke å forbrede seg noe særlig, og det er heller ikke noe arbeid etterpå.

 

Jo, det har jeg siden jeg retter mattematikkrøver selv. Hvor lang tid tar en prøve med 25 studenter, ca 4 timer og hvis det er tentamen tar det kanskje det dobbelte. Hvor ofte har de prøver, hver annen måned? Sannsynligvis har de rundt 5-6 klasser. Det er 3 prøver i måneden, og det er ikke særlig mye og tar heller ikke lang tid.

 

Å forbrede seg for en time er ikke særlig vanskelig. Som oftest skrubler lærere ned noen notater om hva de skal gjøre og fremfører. Kanskje henter noe materiale. Dette kan de uansett gjøre på skolen og tar ofte ikke mer enn halvtime uansett. En lærer jeg kjenner forbreder seg ikke i det hele tatt, og bare ser på boken og ser hva det handler om og forklarer oss. De eneste som egentlig må jobbe lengre er kjemi/fysikk/biologilærere som også må forbrede eksperimenter. Jeg vet om lærer på skolen min som har klart å jobbe 150% på grunn av frafall fra andre lærere. Hvis lærerene jobber like mye som andre, altså 48.4, så blir det 72.6 timer, 14.5 timer per dag. Ingen vil klare å jobbe så lenge uten å bli helt utmattet. Ergo, lærere jobber ikke 48.4 timer i uken.

 

Lærere har ikke god lønn. De tjener som oftest 450K. De er sikret å få jobb. Har en nokså enkel studie. De jobber mindre. Fortell meg om noen andre arbeidsgrupper som har så god lønn iforholdtil arbeidsdagen. F.eks. leger som er en av gruppene som tjener best i Norge, jobber som ofteste fra 8 til 18 og har ikke mer fri enn andre grupper. Ingeniører jobber mer enn dere og tjener som oftest ikke mer enn dere med vanskligere uttdannelse. http://www.nito.no/kurs-og-karriere/Utdann...geniorens-lonn/

 

Grunnen til at de med doktorgrad ikke får noe høyere lønn er fordi de ikke er noe bedre lærere. De som har master kan absolutt tilstrekelig nok til å kunne undervise elevene. Hvorfor forventer du høyere lønn da?

 

Ønsker man å bli lærer så er lektorprogrammer lett. F.eks se her http://www.uio.no/studier/emnegrupper/uv/USM5-LAP80-MAT/ Ingen av emnene er noe spesielt vanskelige og noen av dem kan jeg allerede. Man må ha en undergruppe på 60 poeng, men hvor vanskelig er det. I tilegg må man ha en programspesialisering på 90 poeng, men se på dette her http://www.uio.no/studier/emnegrupper/uv/USM5-LAP90-MAT/

Det er bare bachlorkurs. For det andre om du stryker, så er det bare å ta det opp igjen. Den ene er introduksjonskurs til abstrakt algebra, og det andre er et introduksjonskurs til diskret mattematikk.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...