Den store fysikkassistansetråden

Jakke · 21. november 2018

Dette blir jo en geometrisk rekke (at jeg ikke så det før )

$M(n) = a (\frac {1-(2^{-rt/ht})^n} {1 - 2^{-rt/ht}} )$

Etter $n$ dager vil mengden $M$ i kroppen med tilsatt mengde $a$ være gitt ved dette uttrykket

Denne gir meg maks, men den gir ikke maksimal og minimal dose ved halveringstid ht og redoseringstid rt for hvert ledd. Men om jeg setter din til n=1000, så får jeg et kunstig høyt tak, siden den aldri blir rett, og har en maks med nøyaktighet på bra mange desimaler om ikke annet. Har jeg hva jeg skal nå maks, så kan jeg tegne inn maks og min dose langs hele grafen. Min dose går fra 0 og går mot 111.59, og maks dose går fra 100 ved start og går mot 211.59 maksimalt, og følger hverandre med doseringsmengden imellom seg.

=if(A15="","",-($O$13*0.5^(A15/$H$3))+$O$13)

A15 er tid i minutter, O13 er maksimal dose (211.59-100), H3 er halveringstid.

Hadde jeg bare funnet ut hvordan jeg markerer område mellom to funksjoner i Google Sheets, Excel kan jeg, men Sheets har det ikke like lett såvidt jeg vet.

Endret 21. november 2018 av Jakke

N o r e n g · 21. november 2018

Denne gir meg maks, men den gir ikke maksimal og minimal dose ved halveringstid ht og redoseringstid rt for hvert ledd. Men om jeg setter din til n=1000, så får jeg et kunstig høyt tak, siden den aldri blir rett, og har en maks med nøyaktighet på bra mange desimaler om ikke annet.

Det blir ikke et kunstig høyt tak, se her:

så lengde $ht \in (0,\infty)$ (positivt over 0) får du:

$\lim_{n \to \infty} a ( \frac {1 - (2^{-rt/ht})^n } {1 - 2^{-rt/ht}} ) = a ( \frac {1 - \frac 1 \infty}{1- 2^{-rt/ht}} ) = \frac {a}{1- 2^{-rt/ht}}$

Mengden konvergerer altså mot et endelig tall.

Jeg er ikke sikker på hva du mener med maksimal og minimal dose for hvert ledd, igjen må jeg understreke at for å få et pent, lite, uttrykk må man gjøre noen forenklinger.

Du kan for eksempel dosere første gang med omtrent like mye som man ender opp med å få etter et uendelig antall redoseringer med en mindre dose, og mengden i vil også da konvergere mot denne verdien du får fra uttrykket.

Jakke · 21. november 2018

Det blir ikke et kunstig høyt tak, se her:

så lengde $ht \in (0,\infty)$ (positivt over 0) får du:

$\lim_{n \to \infty} a ( \frac {1 - (2^{-rt/ht})^n } {1 - 2^{-rt/ht}} ) = a ( \frac {1 - \frac 1 \infty}{1- 2^{-rt/ht}} ) = \frac {a}{1- 2^{-rt/ht}}$

Mengden konvergerer altså mot et endelig tall.

Jeg er ikke sikker på hva du mener med maksimal og minimal dose for hvert ledd, igjen må jeg understreke at for å få et pent, lite, uttrykk må man gjøre noen forenklinger.

Du kan for eksempel dosere første gang med omtrent like mye som man ender opp med å få etter et uendelig antall redoseringer med en mindre dose, og mengden i vil også da konvergere mot denne verdien du får fra uttrykket.

Du trenger ikke være sikker, for det de to linjene jeg har sammen med halveringstida er de jeg var ute etter. Husker ikke hva jeg trykte når jeg la de inn i grafen, men de ble kombinert på noe sett, og resultatet ble din rekke. Så mine to linjer blir som de skal, og resultatet av de (på noe sett) blir din rekke.

Så da stemmer din rekke og mine to linjer, det er nok et uttrykk der som jeg ikke ser, men det får så være, det fungerer jo som det skal! Takk for hjelpen!

23. november 2018

Kan noen forklare hvorfor energien i en kondensator er 1/2*Q*U mens generelt så har vi (Maxwell) E=Q*U

E er energi

Q er charge

U er spenning

-trygve · 23. november 2018

Kan noen forklare hvorfor energien i en kondensator er 1/2*Q*U mens generelt så har vi (Maxwell) E=Q*U

E er energi

Q er charge

U er spenning

Tenk deg at du flytter ladning fra den ene kondensatorplaten til den andre litt og litt. Si at vi deler den totale ladningen Q opp i smådeler som vi kaller q. Når du flytter den første ladningsbiten over er det ikke noen potensialforskjell å jobbe mot så det koster deg ikke noe energi. Etter å ha flyttet denne ladningsbiten er potensialforskjell

p>

der C er kapasitansen til kondensatoren. Derfor kommer det nå til å koste energien

p>

å flytte den neste ladningsbiten. Når den tredje ladningsbiten skal flyttes er potensialforskjellen

p>

slik at energikosten for denne biten blir

p>

Fortsetter vi slik ser vi at den totale energien blir

p>

der summen i parentesen er regnet ut ved hjelp av den unge Gauss sin innsikt. Siden vi delte opp ladningen slik at $Q = Nq$ kan denne energien skrives om som

p>

der den siste likheten følger av at kapasitansen er relatert til ladning og potensialforskjell som $\Delta U$ .

En liten kommentar angående spenning og potensialforskjell: Du skriver $U$ og omtaler det som spenning. Jeg skriver $chart?cht=tx&chl=\Delta U$ og omtaler det som potensialforskjell. Det er egentlig samme saken vi snakker om, men bl.a. i forbindelse med kondensatorer er det vanligere å omtale det som potensialforskjell. Det er derimot ikke så vanlig å ta med $chart?cht=tx&chl=\Delta$ i notasjonen slik jeg gjør, men jeg mener at det er pedagogisk riktig å gjøre det for understreke at det er nettopp en forskjell vi ser på.

Og en liten kommentar til: I lærebøker på videregående-nivå er det vanligst å bruke symbolet $U$ for potensial/spenning. I de fleste lærebøker for høyere nivå bruker man oftest $V$ for det samme, mens $U$ reserveres for potensiell energi. Jeg vet ikke hvorfor denne konvensjons-forskjellen har oppstått, men den er uheldig.

Endret 23. november 2018 av -trygve

23. november 2018

Tenk deg at du flytter ladning fra den ene kondensatorplaten til den andre litt og litt. Si at vi deler den totale ladningen Q opp i smådeler som vi kaller q. Når du flytter den første ladningsbiten over er det ikke noen potensialforskjell å jobbe mot så det koster deg ikke noe energi. Etter å ha flyttet denne ladningsbiten er potensialforskjell

der C er kapasitansen til kondensatoren. Derfor kommer det nå til å koste energien

å flytte den neste ladningsbiten. Når den tredje ladningsbiten skal flyttes er potensialforskjellen

slik at energikosten for denne biten blir

Fortsetter vi slik ser vi at den totale energien blir

der summen i parentesen er regnet ut ved hjelp av den unge Gauss sin innsikt. Siden vi delte opp ladningen slik at $Q = Nq$ kan denne energien skrives om som

der den siste likheten følger av at kapasitansen er relatert til ladning og potensialforskjell som $\Delta U$ .

En liten kommentar angående spenning og potensialforskjell: Du skriver $U$ og omtaler det som spenning. Jeg skriver $chart?cht=tx&chl=\Delta U$ og omtaler det som potensialforskjell. Det er egentlig samme saken vi snakker om, men bl.a. i forbindelse med kondensatorer er det vanligere å omtale det som potensialforskjell. Det er derimot ikke så vanlig å ta med $chart?cht=tx&chl=\Delta$ i notasjonen slik jeg gjør, men jeg mener at det er pedagogisk riktig å gjøre det for understreke at det er nettopp en forskjell vi ser på.

Og en liten kommentar til: I lærebøker på videregående-nivå er det vanligst å bruke symbolet $U$ for potensial/spenning. I de fleste lærebøker for høyere nivå bruker man oftest $V$ for det samme, mens $U$ reserveres for potensiell energi. Jeg vet ikke hvorfor denne konvensjons-forskjellen har oppstått, men den er uheldig.

Hei, takk for svar. Jeg skjonner utledningen din og den folger så vidt jeg kan se denne: https://en.wikipedia.org/wiki/Capacitor#Energy_stored_in_a_capacitor

Matematikken er jeg forsåvidt enig i, men hva med den andre ligningen E=Q*U? Se f.eks. her: https://en.wikipedia.org/wiki/Electric_potential_energy

Intuitivt, går det an å forklare hvor faktoren 1/2 kommer fra? Jeg skjonner at integralet gir den faktoren, men hvorfor er ikke det ekvivalent med integralet av E-feltet i den andre ligningen? Eller beskriver ligningene to komplett forskjellige situasjoner som ikke kan sammenlignes?

Beklager om det er rotete forklart, det begynner å bli sent...

Anngående notasjon:

Dette er faktisk hoyskole-nivå. Professor bruker Φ for potensialforskjell (ja, samme som flux!) Den ene læreboken bruker liten phi φ og den andre bruker V. På nettet ser jeg en blanding av V og φ. Selv er jeg tidligere elektriker og der går det stort sett i U. I tillegg har jeg jobbet flere år i utlandet med dertil forskjellige standarder, så man kan trygt si at det hele har blitt en stor suppe med forskjellige notasjoner. Derfor har jeg gitt opp, og spesifiserer heller hva jeg mener . PS: Jeg er enig i at ΔV er mer presist, men jeg er lat av og til...

-trygve · 23. november 2018

Faktoren $chart?cht=tx&chl=\frac{1}{2}$ dukker opp fordi potensialforskjellen over kondensatoren øker etterhvert som du lader den opp. Den potensialforskjellen som inngår i $chart?cht=tx&chl=E = \frac{1}{2}Q\Delta U$ er verdien når kondensatoren er ferdig ladet opp, men det var aldri noen ladning som ble flyttet på tvers av den fulle potensialforskjellen. Derfor må energien være mindre enn $chart?cht=tx&chl=E=Q\Delta U$ som er det du hadde fått om all ladningen ble flyttet på tvers av den fulle potensialforskjellen. Siden potensialforskjellen avhenger lineært av ladningen som til enhver tid er på kondensatoren blir energien gjennomsnittet av å flytte på tvers av 0 potensialforskjell og å flytte på tvers av potensialforskjellen når kondensatoren er fullt oppladet. Altså $chart?cht=tx&chl=E = \frac{1}{2}(0+Q\Delta U) = \frac{1}{2}Q\Delta U$ .

Jeg vet ikke om det ble noe særlig klarere. Dette var egentlig det samme som jeg skrev i det forrige innlegget også, bare med litt flere ord og litt færre ligninger.

Endret 23. november 2018 av -trygve

23. november 2018

Faktoren $chart?cht=tx&chl=\frac{1}{2}$ dukker opp fordi potensialforskjellen over kondensatoren øker etterhvert som du lader den opp. Den potensialforskjellen som inngår i $chart?cht=tx&chl=E = \frac{1}{2}Q\Delta U$ er verdien når kondensatoren er ferdig ladet opp, men det var aldri noen ladning som ble flyttet på tvers av den fulle potensialforskjellen. Derfor må energien være mindre enn $chart?cht=tx&chl=E=Q\Delta U$ som er det du hadde fått om all ladningen ble flyttet på tvers av den fulle potensialforskjellen. Siden potensialforskjellen avhenger lineært av ladningen som til enhver tid er på kondensatoren blir energien gjennomsnittet av å flytte på tvers av 0 potensialforskjell og å flytte på tvers av potensialforskjellen når kondensatoren er fullt oppladet. Altså $chart?cht=tx&chl=E = \frac{1}{2}(0+Q\Delta U) = \frac{1}{2}Q\Delta U$ .

Jeg vet ikke om det ble noe særlig klarere. Dette var egentlig det samme som jeg skrev i det forrige innlegget også, bare med litt flere ord og litt færre ligninger.

Jepp, nå skjonte jeg det. Takk!

lilepija · 7. desember 2018

Når 2 rom har ulik temperatur, eks. Ene 10 celsius og andre 20 celsius, og veggen mellom disse fjernes, får de da lik temperatur etter en tid eller høyere/lavere? Da ser jeg bort i fra evt. Andre påvirkninger som lys, oppvarming ect. Bare rent teoretisk?

Har lært om dette for en del år siden men husker ikke nå hvordan formel en brukte og beregning...

N o r e n g · 7. desember 2018

Når 2 rom har ulik temperatur, eks. Ene 10 celsius og andre 20 celsius, og veggen mellom disse fjernes, får de da lik temperatur etter en tid eller høyere/lavere? Da ser jeg bort i fra evt. Andre påvirkninger som lys, oppvarming ect. Bare rent teoretisk?

Har lært om dette for en del år siden men husker ikke nå hvordan formel en brukte og beregning...

Temperaturen i rommet vil (etter en stund) bli stabil et sted mellom 10°C og 20°C avhengig av hvor mye varme

Alle stoffer har en viss varmekapasitet, altså hvor mye energi som kreves (J) for å oppvarme stoffet en grad Kelvin (K), enheten blir da J/K

https://no.wikipedia.org/wiki/Spesifikk_varmekapasitet

-trygve · 7. desember 2018

Når 2 rom har ulik temperatur, eks. Ene 10 celsius og andre 20 celsius, og veggen mellom disse fjernes, får de da lik temperatur etter en tid eller høyere/lavere? Da ser jeg bort i fra evt. Andre påvirkninger som lys, oppvarming ect. Bare rent teoretisk?

Har lært om dette for en del år siden men husker ikke nå hvordan formel en brukte og beregning...

De to rommene vil få lik temperatur som ligger et sted mellom start-temperaturen til hvert av de to rommene. For å finne ut nøyaktig hvilken temperatur de ender opp på trengs det mer informasjon. Hvis de to rommene er identisk vil den felles slutt-temperaturen være midt mellom de to start-temperaturene.

Han Far · 11. desember 2018

Jeg prøver å modellere varmetransport i en homogen, isotrop kule i et medium med en kjent, men variabel temperatur. Det er definitivt på tide med numerikk, men det er en stund siden sist. Hva må jeg passe på hvis jeg skal modellere dette som et endimensjonalt system? Holder det med en proporsjonalitetsfaktor?

Hobby, ikke lekse.

Flin · 13. desember 2018

Jeg prøver å modellere varmetransport i en homogen, isotrop kule i et medium med en kjent, men variabel temperatur. Det er definitivt på tide med numerikk, men det er en stund siden sist. Hva må jeg passe på hvis jeg skal modellere dette som et endimensjonalt system? Holder det med en proporsjonalitetsfaktor?

Hobby, ikke lekse.

Det er vel egentlig ingen ting som må passes på? Varmeligningen er jo ganske grei, numerisk sett. Kula står i ro?

Han Far · 14. desember 2018

Ja, etter å ha dratt litt analyse frem fra bakhodet var det ganske rett frem. Kula står i ro, ingen strømninger eller asymmetrier. Men for å svare på eget spørsmål, ligningen for kulesymmetri er ikke identisk med endimensjonal kartesisk. ^du/_dt = ¹/_r^d2/_dr2 r*u

yrn · 16. desember 2018

Kan noen forklare meg grundig forskjellen på energibånd? Tenker da særlig på valensbåndet og ledningsbåndet. Jeg forstår det sånn at når man tilfører energi (gjerne termisk) til elektroner i valensbåndet vil de eksitere til ledningsbåndet. Når de er i ledningsbåndet vil de ha lett for å flytte seg rundt i atomet. Men samtidig vet jeg at elektronene må ha en bestemt energitilstand, som krever at den må sirkle rundt atomkjernen med en bestemt avstand. Er det vandring fra negativt ladd til positivt ladd stoff vi snakker om når vi sier at elektronene har lett for å bevege seg i ledningsbåndet?

Snerk · 25. desember 2018

Kan noen forklare meg grundig forskjellen på energibånd? Tenker da særlig på valensbåndet og ledningsbåndet. Jeg forstår det sånn at når man tilfører energi (gjerne termisk) til elektroner i valensbåndet vil de eksitere til ledningsbåndet. Når de er i ledningsbåndet vil de ha lett for å flytte seg rundt i atomet. Men samtidig vet jeg at elektronene må ha en bestemt energitilstand, som krever at den må sirkle rundt atomkjernen med en bestemt avstand. Er det vandring fra negativt ladd til positivt ladd stoff vi snakker om når vi sier at elektronene har lett for å bevege seg i ledningsbåndet?

Denne er fin:

Johnsd · 1. februar 2019

Har gjort alt bortsett fra d)

Regnet fram at oppdriften blir 126.549N

(tetthetluft * volum * g) -> 1.29 * 10 * 9.81

Lurer på hvordan jeg regner akselerasjonen

Ser for meg kanskje Newtons 2. lov? F=ma men ser ikke helt hvordan jeg skal bruke

Regnet ut tyngden til ballongen slik:

6kg + 0.178 * 10 * 9.81 hvor 0.178 er tetthet til helium

Flin · 1. februar 2019

t1.JPG

Har gjort alt bortsett fra d)

Regnet fram at oppdriften blir 126.549N

(tetthetluft * volum * g) -> 1.29 * 10 * 9.81

Lurer på hvordan jeg regner akselerasjonen

Ser for meg kanskje Newtons 2. lov? F=ma men ser ikke helt hvordan jeg skal bruke

Regnet ut tyngden til ballongen slik:

6kg + 0.178 * 10 * 9.81 hvor 0.178 er tetthet til helium

Kan forklare det du har gjort litt bedre?

N o r e n g · 1. februar 2019

t1.JPG

Har gjort alt bortsett fra d)

Regnet fram at oppdriften blir 126.549N

(tetthetluft * volum * g) -> 1.29 * 10 * 9.81

Lurer på hvordan jeg regner akselerasjonen

Ser for meg kanskje Newtons 2. lov? F=ma men ser ikke helt hvordan jeg skal bruke

Regnet ut tyngden til ballongen slik:

6kg + 0.178 * 10 * 9.81 hvor 0.178 er tetthet til helium

Du vet hvor stor oppdrift du får fra ballongen.

Er det noen andre krefter som sannsynligvis virker på ballongen i tillegg? Hvilken retning har disse i så fall? Påvirker de oppdriften?

Newtons andre lov er riktig å bruke her ja.

$a=F/m$

Johnsd · 1. februar 2019

Du vet hvor stor oppdrift du får fra ballongen.

Er det noen andre krefter som sannsynligvis virker på ballongen i tillegg? Hvilken retning har disse i så fall? Påvirker de oppdriften?

Newtons andre lov er riktig å bruke her ja.

$a=F/m$

En oppdrift på 126N og en kraft som virker i retning ned på ballongen, g

Denne kraften som virker motsatt fra oppdrift blir tyngden til ballongen?

6kg+0.178*10*9.81=23N

126-23=103N = F

m= 6kg+0.178*10 = 7.78

a=F/m

103/7.78=13 ?

tenker høyt her

Den store fysikkassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Gjest Slettet+45613274

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Gjest Slettet+45613274

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Gjest Slettet+45613274

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer