Den store fysikkassistansetråden

[Frexxia]

Da blir trykkraften arealet av døren ganget med differansen mellom trykkene. Du får én trykkraft fra innsiden som peker utover og én fra utsiden som peker innover.Trykket på innsiden er størst, så nettokraften er rettet utover.

[T.O.E]

I kjemien og fysikken bruker vi denne formelen for å finne usikkerheten; (Største-minste)/2.

 

Men, hvis det ene tallet har positiv verdi, og det andre negativ verdi, hva gjør man da? Følger man formelen slavisk blir det jo f.eks: (2-(-3))/2 = (2+3)/2 = 2,5. Men det blir jo ulogisk.

 

Så hvorfor er ikke da formelen satt slik at det er forskjellen mellom største og minste som skal deles på to?

[compus]

I kjemien og fysikken bruker vi denne formelen for å finne usikkerheten; (Største-minste)/2.

 

Men, hvis det ene tallet har positiv verdi, og det andre negativ verdi, hva gjør man da? Følger man formelen slavisk blir det jo f.eks: (2-(-3))/2 = (2+3)/2 = 2,5. Men det blir jo ulogisk.

 

Så hvorfor er ikke da formelen satt slik at det er forskjellen mellom største og minste som skal deles på to?

 

Jeg ser ikke noe ulogisk i eksempelet. Forskjellen mellom 2 og -3 er da vitterlig 5.

Den refererte metoden for å anslå usikkerheter, er det imidlertid god grunn til å se på med betydelig skepsis!

[T.O.E]

Haha, ser man det. Tror jeg trenger en kopp kaffe.

Endret 25. november 2010 av T.O.E

[Simen1]

Man kan jo regne ut gauss-kurve og standardavvik selv om om de statistiske dataene kun består av to punkter. Det finnes dog en rekke andre fordelinger enn gauss så metoden kan selvsagt diskuteres og den må tilpasses hvilken fordelingskurve man forventer. 2 punkter er også absolutt minimum for å kunne regne ut standardavvik. Metoden over er derimot en grei hurtig tilnærming til gauss.

 

I eksemplet er gjennomsnittsverdien -0,5 og et tilnærmet standardavvik 2,5. Du fant et tilnærmet standardavvik, ikke gjennomsnittsverdien.

Endret 25. november 2010 av Simen1

[compus]

I kjemien og fysikken bruker vi denne formelen for å finne usikkerheten; (Største-minste)/2.

 

Man kan jo regne ut gauss-kurve og standardavvik selv om om de statistiske dataene kun består av to punkter. Det finnes dog en rekke andre fordelinger enn gauss så metoden kan selvsagt diskuteres og den må tilpasses hvilken fordelingskurve man forventer. 2 punkter er også absolutt minimum for å kunne regne ut standardavvik. Metoden over er derimot en grei hurtig tilnærming til gauss.

 

I eksemplet er gjennomsnittsverdien -0,5 og et tilnærmet standardavvik 2,5. Du fant et tilnærmet standardavvik, ikke gjennomsnittsverdien.

 

Det er en god regel å alltid vurdere måleresultater kritisk. Dersom det f.eks. bare eksisterer to måleresultater er det vanskelig å peke på noen annen kokebokmetode som skulle være bedre.

 

Tenker en seg derimot metoden benyttet ukritisk på 100 målinger, er det definitivt muligheter for å trekke lite realistiske konklusjoner.

 

I undervisningssammenheng er det det opplagt at metoder og krav m.h.t. statistisk bearbeiding må tilpasses de rådende forutsetningene.

[Atmosphere]

Har et spørsmål, jeg klarer ikke helt å se for meg svaret i hodet.

 

Hvilken vei virker friksjonskraften (kinetisk) hvis man skyter ut en kule med en fjær, og den gjennomgår en ren translatorisk bevegelse frem tilet punkt a, der den erfarer friksjon fra underlaget, og går over til ren rulling 1 meter senere i punkt b.

 

Virker friksjonskraften mot bevegelsesretningen til massesenteret, eller med bevegelsen?

 

Håper noen skjønner.

[Simen1]

Friksjonskraften virker likt begge veier.

 

På underlaget virker friksjonskraften med fartsretningen til kula.

På kula virker friksjonskraften mot fartsretningen på kula.

 

(i et koordinatsystem der underlaget står i ro)

[Kubjelle]

I en bil derimot vil friksjonskraften være i samme retning som bevegelsesretningen av hjulet.

[Simen1]

Det spørs om man bremser, triller eller gasser på.

[Kubjelle]

Det er når man gasser.

[Atmosphere]

Takker for svar.

 

Var friksjonskraften som virker på kula jeg tenkte (når man tegner frilegemediagram). Når jeg tenker over det, så er det egentlig ganske logisk, siden friksjonskraften gir et kraftmoment med klokken, som gir en vinkelakselerasjon i samme retning og følgelig rotasjon med klokken ...

 

Går gjennom gamle forelesningsnotater før eksamen, og merker det er et par hull i pensum. Hehe.

[Frexxia]

Jeg har ikke behov for assistanse, men det er ikke noe slikt som mattetråden for fysikk, så jeg legger den her.

 

Vi har to romskip som til å begynne med er i ro i et inertialsystem S med et masseløst tau festet mellom romskipenes sentre. Dette tauet  tåler svært liten / ingen belastning. De to romskipene akselererer så identisk sett fra S helt til de når en viss hastighet i S. Er tauet inntakt når akselerasjonen har stoppet?  

Endret 30. november 2010 av Frexxia

[Kubjelle]

Dette tauet svært liten belastning.

Skal det står tåler en plass inni der?

 

Det vil bli en belastning på tauet, pga at den har en akselerasjon. Jamfr med ekvivalensprinsippet.

 

Edit:

 

Ok du mener at det er veldig liten spenning i tauet mellom romskipene? I såfall vil tauet holde så lenge den tåler belastningen fra akselerasjonen.

Endret 30. november 2010 av Kubjelle

[Frexxia]

Tauet er masseløst, og en kan si at det ryker dersom det kommer noen belastning på det overhodet.

[koots]

Alright, er i behov for litt assistanse her.

 

Jeg har et objekt som skal fullføre en loop som jeg kontrollerer diameteren på og jeg vet massen på objektet som skal fullføre loopen. Vi kaller farten som trengs for å fullføre loopen for critical velocity (VC).

Det jeg sliter litt med da er hvilke formler bruker jeg? Har funnet en som sier VC = Squareroot (g*R) (g er gravity og R er radius) men denne tar jo ikke hensyn til massen til objektet som skal gjennom loopen?

 

Edit: tror jeg fant formelen som den originalt stammer fra

 

F+mg=m(v^2/r) så om man da løser for v så blir det v=Squareroot(gR)

 

Critical velocity er da hastigheten objektet må ha på toppen av loopen for å klare å fullføre loopen. Farten på bunnen av loopen er da det dobbelte av critical velocity.

Endret 30. november 2010 av koots

[Frexxia]

 Det er ikke spesielt lurt å memorisere spesialtilfeller. Grensen for når objektet ikke lenger er i stand til å fullføre loopen må være når normalkraften mellom underlaget og objektet på toppen av loopen er null. Hvis objektet går tregere enn dette vil det falle ned (ikke lenger noen normalkraft => objektet er ikke i kontakt med loopen på toppen). 

Endret 30. november 2010 av Frexxia

[Kubjelle]

Tauet er masseløst, og en kan si at det ryker dersom det kommer noen belastning på det overhodet.

Hvordan kan den ha noen belastning hvis den ikke har noen masse? F=m*a

 

Koots: Er du sikker på at den formelen du fant er rett?

 

Edit:

 

Ok, ser nå at du sier Vc er hastigheten på toppen av loopen. Du har skrevet noe annet feil, det skal være mg = m(v^2/r). (Det er å komme på denne ligningen som er tricket med oppgaven) Det du må skjønne her er at kraften fra sentripetal akselerasjonen er lik kraften fra tyngdekraften.

 

 

På den måten kan du også finne ut hva starthastigheten må være (og slutthastigheten), og den er ikke 2*Vc. Dette kan du finne ut ved bevaring av mekanisk energi.

Endret 30. november 2010 av Kubjelle

[Frexxia]

Jeg er enig med at det var litt dumt formulert, men du er litt pedantisk nå. Det er bare et tankeeksperiment, jeg sa masseløst for å påpeke at tauet ikke vil ha noen innvirkning på akselerasjonen eller liknende. La meg formulere det på en annen måte: Dersom akselerasjonen krever at tauet må strekkes så ryker det.

[koots]

Den fra editen fant jeg i Giancoli Physics, men ser i eksempelet at det er for en ball i en tråd, men vil anta at det samme gjelder for en ball som ruller rundt en loop, da den blir holdt på plass av loopen istedenfor en tråd.

 

Om jeg regner ut så stemmer utregningen ganske OK med resultatene fra eksperimentet jeg gjorde. (i eksperimentet fikk jeg mellom 0.05 og 0.1 ms^1 lavere hastighet enn utregningene tilsier at jeg burde ha.