Den store fysikkassistansetråden

[Han Far]

Du kan godt begrunne at ting vil fungere med +. "Vi antar at t>0". Man er ikke fullt så streng med matematikken i fysikk.

[Gjest]

Litt lang oppgave jeg skriver opp nå, men det får dere bare unnskylde. Tenkte det kunne være like greit å skrive den inn ettersom det fungerer som repetisjon til prøven min:

 

Ein romsonde på 2,0 tonn nærmar seg planeten Venus. Romsonden har farten 10 km/s, medan Venus har farten 35 km/s i stikk motsett retning. Romsonden svingar rundt planeten og fer til slutt av garde i om lag same retning som Venus. Vi ser på det heile som ein sentral, elastisk støyt mellom romsonden og Venus. Vis at romsonden får farten 80 km/s etter "støyten".

 

Romsonden:

 

Venus:

 

Utregningene blir da som følger, om en tar formlene for sentral, elastisk støyt i betraktning:

 

 

 

 

 

 

Deretter setter jeg tallene inn i ligningene og får de samme verdiene for og som i og . Hva gikk gale?

 

Det er en del hopp i utregningene som virket logiske da jeg gjorde de, men bare spør om dere ikke ser hva jeg har gjort. Jeg er klar over at det kan gjøres enklere ved bruk av relativ fart der en setter ene farten lik 0, eller ved å gå utifra at Venus ikke endrer fart i det hele tatt ettersom Venus er svært mye tyngre. Det er dessverre ikke slik jeg har gjort det og jeg ville satt pris på om noen peker ut feilene mine for læringen sin skyld.

[dunia]

Hei folkens

jeg er ny her dere gjor veldig flott jobb her...... veldig nyttige info

[dunia]

Hei folkens jeg har fysikk prøve neste uke , jeg har noen spørsmål det hadde vært fint om jeg kunne ha fått hjelp her:-)

her er spørsmålene mine.

spm 1:

Hvilken bil blir utsatt for den største kraften om en liten sportsbil kolliderer front mot front med en stor lastebil? Hvilken bil får størst akselerasjon?

 

takk på forhånd.

[Simen1]

Kraft = motkraft. De blir utsatt for samme kraft.

 

Aksellerasjon = kraft/masse

 

Kraften er lik i begge tilfeller, men massen er forskjellig (antar jeg). Det gjør at den ene får større aksellerasjon enn den andre.

[dunia]

Kraft = motkraft. De blir utsatt for samme kraft.

 

Aksellerasjon = kraft/masse

 

Kraften er lik i begge tilfeller, men massen er forskjellig (antar jeg). Det gjør at den ene får større aksellerasjon enn den andre.

åh tusen takk for svaret

[fashiondiva]

Hei alle! Jeg lurer på om det er noen som kan hjelpe meg og fortelle hvordan jeg går frem når jeg løser denne oppgaven?

 

Takk på forhånd

 

En fysikkstudent står i ro på et rullebrett samtidig som han holder fysikkboka si.

Massen til boka er 1296 g og studenten har massen 85 kg. Rullebrettet har massen 3,5 kg.

Han kaster boka fra seg i rulleretningen til brettet. Boka får farten 5,0 m/s.

 

a) Hvor stor fart får studenten etter kastet?

 

Studenten og rullebrettet triller på et horisontalt plan med farten 1,0 m/s. Nå uten fysikkboka.

 

b) Med hvor stor fart må han sende fra seg rullebrettet for å stoppe helt opp? Er dette realistisk?

[Altobelli]

Hei.

 

To vogner beveger seg sammen uten friksjon på et vannrett underlag. Den fremste vognen har massen 1.36kg, og den bakerste vognen har massen 0.85kg. Mellom vognene er det en spent fjær. Mens vognene har farten 0.5 m/s blir fjæra utløst. Da får den bakerste vognen farten 0.10 m/s i samme retning som før.

 

a) finn farten som den fremste vognen får svar: 0.75kg

b) Det som skjer med de to vognene, illustrerer på en enkel måte det fysiske prinsippet bak rakettmotoren. Forklar det.

 

Min forklaring: Tar utgangspunkt i Newtons andre lov: Kraft er lik motkraft. Når raketten akselerer vil raketten gi en like stor motkraft. Den vognen som får farten 0.10m/s får en impuls bakover som gjør at den sakner farten. Den andre vognen får en impuls fremover som gjør at den får større bevegelsesmengde og dermed større fart fremover.

 

-----

 

Noen som kan hjelpe meg å gi en mer utfyllende forklaring? Takk på forhånd.

Endret 19. oktober 2011 av mentalitet

[Yumekui]

 

a) finn farten som den fremste vognen får svar: 0.75kg

 

 

Har du skrevet av feil et sted? kg er masse, ikke fart.

[Han Far]

Hei alle! Jeg lurer på om det er noen som kan hjelpe meg og fortelle hvordan jeg går frem når jeg løser denne oppgaven?

 

Takk på forhånd

 

En fysikkstudent står i ro på et rullebrett samtidig som han holder fysikkboka si.

Massen til boka er 1296 g og studenten har massen 85 kg. Rullebrettet har massen 3,5 kg.

Han kaster boka fra seg i rulleretningen til brettet. Boka får farten 5,0 m/s.

 

a) Hvor stor fart får studenten etter kastet?

 

Studenten og rullebrettet triller på et horisontalt plan med farten 1,0 m/s. Nå uten fysikkboka.

 

b) Med hvor stor fart må han sende fra seg rullebrettet for å stoppe helt opp? Er dette realistisk?

 

Det eneste du trenger å vite er at bevegelsesmengden er bevart. Dvs, (massen til student + bok + brett) * 1 m/s = (massen til student + brett)*v + massen til bok * 5 m/s

 

Skjønner?

[fashiondiva]

Ikke helt egentlig ;s

Endret 20. oktober 2011 av fashiondiva

[plutarks]

Hei,

 

jeg sitter med en fysikkoppgave, hvor jeg har klart å løse a-oppgaven, men klarer ikke b og c. Er det noen som kan hjelpe?

 

Ei elastisk skruefjær som ligger op et glatt, horisontalt bord, er festet til veggen i den ene enden. Den andre enden blir truffet av en kloss med massen 0,40kg og farten 8,0 m/s. Fjærstivheten er 400N/m.

a) Hva er klossen kinetiske energi til å begynne med?

 

E_k= 0,5*0,4kg 8²

E_k= 12,8 J.

 

b) Hva er den kinetiske energien til klossen når fjærforkortelsen er 10cm?

 

c) Hva er den største forkortelsen fjæra får?

 

På forhånd takk for hjelpen.

[Attityd]

Hvordan finner man banefarten til en horisontal pendel uten å vite massen? Siden kraft i x retning er m*(v^2/r)lurer jeg på hva jeg skal gjøre med m. Vinkelen mellom snoren og vertikalen er 36 grader.

[Zeph]

Hei,

 

jeg sitter med en fysikkoppgave, hvor jeg har klart å løse a-oppgaven, men klarer ikke b og c. Er det noen som kan hjelpe?

 

 

Ei elastisk skruefjær som ligger op et glatt, horisontalt bord, er festet til veggen i den ene enden. Den andre enden blir truffet av en kloss med massen 0,40kg og farten 8,0 m/s. Fjærstivheten er 400N/m.

a) Hva er klossen kinetiske energi til å begynne med?

 

E_k= 0,5*0,4kg 8²

E_k= 12,8 J.

 

b) Hva er den kinetiske energien til klossen når fjærforkortelsen er 10cm?

 

c) Hva er den største forkortelsen fjæra får?

 

 

På forhånd takk for hjelpen.

Gjorde den same oppgåva for nokre dagar sidan.

 

b) Rekn ut kor stor kraft som trengs for å presse fjæra inn 10cm og trekk den krafta frå krafta til klossen. Klossen har ein fart når den treff, men ingen krefter som virkar på den. Difor vil den avta i fart etter kvart som den spenner opp fjæra.

₁ = før klossen treffer fjæra

₂ = når klossen har trykt fjæra inn 10cm

 

E_k1+E_p1 = konstant. Dvs at E_k1+E_p1 = E_k2+E_p2, total energi er bevart.

Før klossen treff er fjæra avspent og potensialet for energi lik 0 (E_p1=0). Du er på jakt etter E_k2, energien i klossen etter at den har blitt bremsa av fjæra.

E_k1+0=E_k2+E_p2

E_k1 har du rekna ut i oppgåve a (12,8J)

12,8 = E_k2+E_p2

E_p2 er den potensielle energien i fjæra når den er spent (½kx²)

12,8 = E_k2+(½kx²)

E_k2 = 12,8-(½kx²)

Rekn det ut så finn du E_k2, som er svaret.

 

Den enkle metoden er å rekne ut energien klossen har (A), energien det tar å trykke inn fjæra 10cm (B) og ta A minus B. For å få full pott må du nok derimot bruke formlar og vise kvifor svaret er lik A minus B. Det er fordi den totale mekaniske energi er bevart. Den energien klossen mistar av å trykka inn fjæra er lik energien det tar å trykke inn fjæra.

 

c) Klossen blir som sagt bremsa av fjæra. Den største forkortelsen får du når energien det tar å trykke inn fjæra er lik energien klossen hadde før den traff fjæra. Klossen vil i den posisjonen ha ein hastighet på 0. E_k3 er altså 0.

₁ = før klossen treffer fjæra

₃ = når fjæra har nådd sin største forkortelse og klossens hastighet er 0

 

E_k1+E_p1 = E_k3+E_p3

Her kan me fjerna to ledd. E_p1 = 0 fordi fjæra er heilt avspent. E_k3 = 0 fordi klossen står i ro akkurat i det augeblikket når den skiftar retning.

E_k1+0 = 0+E_p3

E_p3 er den potensielle energien fjæra har når klossen har stoppa.

½mv² = ½kx² - Me skal ha tak i x, forkortelsen på fjæra.

Du har alt unntatt x, så du må snu formelen litt fram og tilbake for å få den riktige formelen for x. Der får du svaret på c.

 

Sidan du har rekna ut E_k1 i oppgåve a (12,8), kan du bruka den i staden for. Det blir ein litt anna formel, men svaret det same. Ein fordel med å ikkje alltid bruka svar du har rekna ut før er at du minskar sjansen for at du tar med deg slurvefeil vidare. Du har rekna ut at ½*0,4*8² er 12,8, men om du tar med tala frå oppgåva i staden for (0,4kg og 8,0m/s) så veit du i det minste at tala i formelen er riktig. Det har ingen betydning for svaret, men kan vera god lærdom i bruk av formlar. Du kan til dømes fjerna ½ sidan den står på begge sider av formelen.

12,8 = ½kx²

Endret 20. oktober 2011 av Zeph

[plutarks]

 

Hei,

 

jeg sitter med en fysikkoppgave, hvor jeg har klart å løse a-oppgaven, men klarer ikke b og c. Er det noen som kan hjelpe?

 

 

Ei elastisk skruefjær som ligger op et glatt, horisontalt bord, er festet til veggen i den ene enden. Den andre enden blir truffet av en kloss med massen 0,40kg og farten 8,0 m/s. Fjærstivheten er 400N/m.

a) Hva er klossen kinetiske energi til å begynne med?

 

E_k= 0,5*0,4kg 8²

E_k= 12,8 J.

 

b) Hva er den kinetiske energien til klossen når fjærforkortelsen er 10cm?

 

c) Hva er den største forkortelsen fjæra får?

 

 

På forhånd takk for hjelpen.

Gjorde den same oppgåva for nokre dagar sidan.

 

b) Rekn ut kor stor kraft som trengs for å presse fjæra inn 10cm og trekk den krafta frå krafta til klossen. Klossen har ein fart når den treff, men ingen krefter som virkar på den. Difor vil den avta i fart etter kvart som den spenner opp fjæra.

₁ = før klossen treffer fjæra

₂ = når klossen har trykt fjæra inn 10cm

 

E_k1+E_p1 = konstant. Dvs at E_k1+E_p1 = E_k2+E_p2, total energi er bevart.

Før klossen treff er fjæra avspent og potensialet for energi lik 0 (E_p1=0). Du er på jakt etter E_k2, energien i klossen etter at den har blitt bremsa av fjæra.

E_k1+0=E_k2+E_p2

E_k1 har du rekna ut i oppgåve a (12,8J)

12,8 = E_k2+E_p2

E_p2 er den potensielle energien i fjæra når den er spent (½kx²)

12,8 = E_k2+(½kx²)

E_k2 = 12,8-(½kx²)

Rekn det ut så finn du E_k2, som er svaret.

 

Den enkle metoden er å rekne ut energien klossen har (A), energien det tar å trykke inn fjæra 10cm (B) og ta A minus B. For å få full pott må du nok derimot bruke formlar og vise kvifor svaret er lik A minus B. Det er fordi den totale mekaniske energi er bevart. Den energien klossen mistar av å trykka inn fjæra er lik energien det tar å trykke inn fjæra.

 

c) Klossen blir som sagt bremsa av fjæra. Den største forkortelsen får du når energien det tar å trykke inn fjæra er lik energien klossen hadde før den traff fjæra. Klossen vil i den posisjonen ha ein hastighet på 0. E_k3 er altså 0.

₁ = før klossen treffer fjæra

₃ = når fjæra har nådd sin største forkortelse og klossens hastighet er 0

 

E_k1+E_p1 = E_k3+E_p3

Her kan me fjerna to ledd. E_p1 = 0 fordi fjæra er heilt avspent. E_k3 = 0 fordi klossen står i ro akkurat i det augeblikket når den skiftar retning.

E_k1+0 = 0+E_p3

E_p3 er den potensielle energien fjæra har når klossen har stoppa.

½mv² = ½kx² - Me skal ha tak i x, forkortelsen på fjæra.

Du har alt unntatt x, så du må snu formelen litt fram og tilbake for å få den riktige formelen for x. Der får du svaret på c.

 

Sidan du har rekna ut E_k1 i oppgåve a (12,8), kan du bruka den i staden for. Det blir ein litt anna formel, men svaret det same. Ein fordel med å ikkje alltid bruka svar du har rekna ut før er at du minskar sjansen for at du tar med deg slurvefeil vidare. Du har rekna ut at ½*0,4*8² er 12,8, men om du tar med tala frå oppgåva i staden for (0,4kg og 8,0m/s) så veit du i det minste at tala i formelen er riktig. Det har ingen betydning for svaret, men kan vera god lærdom i bruk av formlar. Du kan til dømes fjerna ½ sidan den står på begge sider av formelen.

12,8 = ½kx²

 

 

Tusen takk for hjelpen.

[Han Far]

Ikke helt egentlig ;s

 

Loven om bevart bevegelsesmengde sier følgende:

 

Summen av alle massene ganger deres hastigheter er bevart. Har du to masser m₁ og m₂, med hastigheter v₁ og v₂, vil m₁*v₁ + m₂*v₂ være det samme hele tiden, selv om hastighetene endrer seg. I oppgaven din har du tre masser å forholde deg til, men det kan du luke ut ganske enkelt: Gutten og skateboardet kan sees på som én masse, med samme hastighet som hverandre.

[Zeph]

For å anslå hvor stor effekt som trengs for å holde en viss bil med en konstant fart på 60km/h, ble det gjort følgende forsøk på en horisontal veistrekning:

Bilen ble akselerert til farten 65km/h. Deretter ble motoren frikoplet. Farten minket da til 55km/h på 7,2s. Bilens masse inkludert fører og passasjerer er 1450kg.

Hvor stor er den søkte effekten?

Eg har for så vidt fått riktig svar, men forstår ikkje heilt kvifor det er riktig.

 

E_k1 = 0,5*1450*(65/3,6)² = 236 352J

E_k2 = 0,5*1450*(55/3,6)² = 169 222J

 

W_∑F = E_k1-E_k2

 

P = W/t

P = (236352-169222)/7,2 = 9323W = 9,3kW

 

For alt eg veit er det tilfeldig at svaret vart riktig.

Endret 22. oktober 2011 av Zeph

[Altobelli]

Hei. Har en oppgave jeg har sittet på en stund nå ...

 

To sleder med elastiske støtfangere kolliderer med hverandre på en luftputebane. Slede A har masse 0.10kg, og slede B har massen 0.40kg. Etter støtet får A farten 0.50m/s, mens B blir liggende i ro. Vi går ut fra at støtet mellom sledene er elastisk. Regn ut farten til A og farten til B før støtet. Hva kan du si om fartsretningene før og etter støtet?

[Atmosphere]

Driver å utleder en formel, og har kikket litt på løsningsforslaget, der står det:

 

…

It follows from the perfect gas law (PV=nRT) that rho(P)=rho(P₀)*P/P_o

…

 

Ser ikke helt hvor denne sammenhenger kommer fra.

 

Jeg ser jo at man kan skrive:

 

… med litt fantasi.

 

Edit: Nevermind, klarte det ... Tror jeg bør sove i stedet for å sitte oppe å regne fysikk … P/rho=RT/M=konst => P/rho=P0/Rho0 …

Endret 23. oktober 2011 av Jude Quinn

[Altobelli]

Hei. Har en oppgave jeg har sittet på en stund nå ...

 

To sleder med elastiske støtfangere kolliderer med hverandre på en luftputebane. Slede A har masse 0.10kg, og slede B har massen 0.40kg. Etter støtet får A farten 0.50m/s, mens B blir liggende i ro. Vi går ut fra at støtet mellom sledene er elastisk. Regn ut farten til A og farten til B før støtet. Hva kan du si om fartsretningene før og etter støtet?

'ingen' som kan hjelpe?