Den store fysikkassistansetråden

[Multiverktøy]

mange takk for god hjelp !

[Gjakmarrja]

Jeg har nettopp hatt en fysikkprøve å det er en ting jeg er usikker på om jeg fikk til.

 

Det var en graf, med mA/W på y-aksen og bølgelengde på x-aksen. Vi fikk opplyst bølgelengde, 900nm greit nok. Det svarte til 600mA/W på grafen. Oppgaven var å finne overflaten til diode. Jeg får bare vite at dioden leder en strøm på 0.81mA.

Jeg tenkte at forholdet mellom strøm og areal må være likt for lik bølgelegnde. Jeg tenkte derfor at om jeg har en diode på vil den motta 150W. Så tok jeg . Så tok jeg Er dette riktig tankegang?

[toblerone23]

Kunne noen hjulpet meg med en oppgave? Jeg får feil svar på den

 

En hun får snusen i noe spennende. Den drar eieren 6,0 m bortover veien og utfører med det et arbeid på 1,3 kJ på eieren. Vinkelen mellom båndet og veien er 25%.

 

a) Hvor stor kraft trekker hunden i båndet med?

[blomsten6]

Hei!

Kan noen hjelpe meg med en ting jeg lurer på:

 

Hvis vi har en flaske som ligger på et bord, og vi løfter opp den flasken, vil vi da utføre et positivt arbeid på flasken? Og vil den potensielle energien øke? Hva med den kinetiske da?

[ZerothLaw]

Du utfører et positivt arbeid ved å flytte eller løfte flasken. Den potensielle energien øker med forhold til høyden. Dersom flasken har fart, vil den også ha kinetisk energi. Dersom du holder flasken i ro over bordet, har den potensiell energi lik mgh. Slipper du den, vil den ved sammenstøt ha kinetisk energi, 1/2mv^2 , lik den potensielle energi den hadde før du slapp den. Derav bevaringslov for mekanisk energi, gitt ingen ytre påvirkning annet enn gravitasjon.

[Multiverktøy]

noen som kan hjelpe?

[ZerothLaw]

noen som kan hjelpe?

 

Klart! I oppgave a skal du tenke at endringen i potensiell energi er lik arbeidet som blir gjort, så lenge du anser underlaget som friksjonsfritt. Siden oppgaven spør om det minste arbeidet, så anser du dermed underlaget som nettopp det. I oppgave b gjør du rede for de påvirkninger som skjer i virkeligheten, altså friksjonskraften som skyldes underlaget og normalkraften. I oppgave c kan du ta flere tilnærminger, men enklest blir det nok å å gjøre rede for at det kreves mindre kraft å dytte den opp enn å løfte den rett opp. Du kan bevise det med utregning, men uten en friksjonskoeffisient så får du ikke en brukbar verdi for kraften man bruker på å dytte den opp. Du kan kanskje også sammenligne det med kraftimpuls, dersom dere har lært dette.

[Derimot]

Har en oppgave her om treghet.

 

Svaret mitt må vere at på den første bruker jeg Newtons første lov, at summen av kreftene er null når farta er konstant. Dragkrafta mi er konstant, derfor vil den øverste snora ryke fordi med loddet blir kreftene større nedenfor den øverste snora og den vil ryke.

 

Når jeg gjentar forsøket vil den nederste snora ryke. Nå bruker jeg Newtons andre lov, at massen multiplisert med akselerasjonen er summen av kreftene. Her blir summen av kreftene større og den nederste snora vil ryke fordi dragkrafta mi er stor og direkte på den nederste snora.

 

Har jeg forstått dette riktig? Kanskje noe knotete forklaringer, men er dette riktig forstått?

 

 

[Lessthen]

Spørsmål angående beregning av elektrisk felt

http://web.phys.ntnu.no/~stovneng/SIF4012/midtermoppgaver/losning_mar06_2008.pdf

 

Oppgave 13

 

Jeg tenkte her at at jeg summerer feltbidragene som er Q/2Q (felt fra et stort uniformt ladet plan) og får da +2Q/2e-Q/2e-Q/2e=0..

fasit sier

 

Q/eA

[NeEeO]

Hei, hvordan gjør jeg oppg 4D og 4E

[ZerothLaw]

Hei, hvordan gjør jeg oppg 4D og 4E

 

Du bruker bevegelseslikningene. Du antar at stupet er vertikalt (rett nedover), og at startfarten i y-retning er 0. I oppgave d finner du først farten sulen vil ha etter et sekund i stup, og setter denne verdien inn i en bevegelseslikning for strekning. I oppgave e bruker du en bevegelseslikning som inneholder et ledd med tid, og det er igjen bare å sette inn i formelen.

[Derimot]

Har fysikkeksamen i morgen og lurer på én ting. Hvordan kobler man parallellkobling i praksis? Er privatist og har aldri kobla før, men vet hvordan utstyret ser ut.

 

Det jeg lurer på er om du må lage et forgreiningspunkt med ledninger "oppå" hverandre. La oss si at jeg skal ha tre greiner i parallellkoblinga med ei lampe i hver grein. Kan jeg da lage et forgreiningspunkt ved å koble tre ledninger oppå hverandre, deretter koble alle tre i hver sin lampe, for så å koble alle tre ledningene fra lampa i hverandre igjen? Slik at jeg da får to forgreiningspunkter med tre ledninger i hverandre. Er dette riktig? Blir knotete å fortelle dette, men frykter at det kan bli surr og uoversiktlig når jeg skal koble, kontra å tegne kretsen...

Endret 3. desember 2013 av Derimot

[Simen1]

Elnettet i huset ditt er parallellkoblet. En kabel med 2 ledere + jord kommer fra sikringsskapet til en stikkontakt. Hver leder i kabelen kobler man til en skrue med plass til 2 innstukne ledere. Dvs. at du kan videreføre lederen bort til neste stikkontakt. Inni hver stikkontakt er det elektrisk kontakt mellom skruen og ett av "hullene" i hver stikk.

 

Rent skjematisk kan du se for deg en T-kobling. Dette kan tegnes opp for hver enkelt leder, men det er unødvendig tungvint. Det er lettere å tegne to ledere som én strek. Den som skal lese tegningen skjønner at det er snakk om to ledere + jord ut fra symbolene for stikkontakter og lignende. Det brukes altså forskjellige symboler for 2-fase, 3-fase, med og uten jord, etc. På byggetegninger forklares symbolene etter behov i et eget felt.

 

Det finnes også egne koblingsbokser for montasje utenpå vegg, og WAGO-plugger for sammenkobling av mange ledere i ett punkt.

Endret 3. desember 2013 av Simen1

[Øyvind23]

Ok, dette kan høres idiotisk ut, men har om elektrisitet og lurer på følgende:
Spenning er arbeidet utført av den elektriske kraften per ladning, oppgitt i volt.
Dersom man har en resistor i en krets med polspenning lik 12 V, vil spenningstapet være på 12 V.

 

Vil ikke alt stoppe opp når det blir utført et arbeid på 12 V?

Takk for svar! Verdsettes utrolig mye

[Simen1]

Spenning er ikke et mål på utført arbeid. Det er et "potensiale", omtrent som trykk/høydemeter gir et vist potensiale for energiutnyttelse.

 

Jeg bruker å tenke på det som et lukket rørsystem: Spenningen er trykkfallet (Pa), strømmen er strømningsraten (m3/s), motstanden er friksjonen i rør og deler, mens effekten er strømningsrate * trykkfall, og energien er effekten ganger med tid. I det lukkede rørsystemet har man f.eks en pumpe som genererer trykket (tilsvarer batteri eller generator) og turbiner (tilsvarer motstander).

Endret 5. desember 2013 av Simen1

[Gjest Slettet-cvVoQz]

Hei!

Kan noen hjelpe meg med denne?

3. Siden bølgene som kommer inn fra venstre i simuleringen kommer fra samme bølgekilde har de samme frekvens.

Hvordan kunne du brukt formelen i oppgave 2. til å si noe om bølgefarten uten å gjøre målinger?

PS: Formelen jeg sikter til er bølgefart = frekvens * bølgelengde

Takker for alle svar!

[Marenpw]

Hei:) Jeg lurte på om jeg kunne fått hjelp med denne oppgaven. Oppgaven sier:

En kloss har massen 1,4 kg- Den er festet til den ene enden av en elastisk stålfjær. Den andre enden av fjæra er festet i en vegg. Klossen og fjæra hviler på et vannrett underlag, der vi kan se bort fra friksjon. Fjærstivheten er 490 N/m, og fjæra regnes som masseløs. Hvor stor fart har klossen når den er 0,1 m forbi likevektsstillingen?

Takk for hjelp!!

[tilkvelden]

Du må integrere

sigF = -kx

ma = -kx

d^2*x/dt = -kx/m

dx/dt = 1/2 * kx^2/m = v

 

 

[Sharizard]

1. "Newton fant sammenhenger i naturen mellom objekter han kunne observere. På den atomære og molekylære skala derimot er andre krefter sterkere til stede og Newtons lover er mindre aktuelle. Hvorfor spiller tyngdekraven liten rolle i denne skalaen? Hvilke krefter dominerer?"

 

2. "Varmestrømmen i en varmeledning kan beregnes slik:

k = materialets varmeledningsevne, en konstant

A = arealstørrelsen på objektets tversnitt

L = objektets lengde

T(v) - T(k) er temperaturforskjellen.

H = kA * (T(v) - T(k))/L

 

La oss tenke oss at temp.forskjellen er konstant og at vi ønsker en høy varmestrøm. Hva kan vi ut ifra formelen endre på for å oppnå dette? "

 

Noen som kunne hjelpe meg med de to?

 

På 1. tenkte jeg de atomære krefter, bindingsenergi.

På 2. litt usikker på formel, men antar at H er varmestrømmen. Ved å redusere på lengden kanskje? I og med at resten er konstanter..

[RaidN]

Hei:) Jeg lurte på om jeg kunne fått hjelp med denne oppgaven. Oppgaven sier:

En kloss har massen 1,4 kg- Den er festet til den ene enden av en elastisk stålfjær. Den andre enden av fjæra er festet i en vegg. Klossen og fjæra hviler på et vannrett underlag, der vi kan se bort fra friksjon. Fjærstivheten er 490 N/m, og fjæra regnes som masseløs. Hvor stor fart har klossen når den er 0,1 m forbi likevektsstillingen?

Takk for hjelp!!

 

Er dette en deloppgave? Måten det spørs på tyder på at det mangler noe info. Har du fått vite en startposisjon der klossen blir sluppet løs for eksempel?

I så fall kan du bruke energibevaring der potensiell energi i fjæra er (1/2)kx^2 og kinetisk energi er (1/2)mv^2.