Den store fysikkassistansetråden

Alex T. · 1. februar 2014

$chart?cht=tx&chl=\frac{-12-\sqrt{12^2}}{-9,81}=2,4$ ?? :ohmy:

Endret 1. februar 2014 av Mathkiller

Colphin · 1. februar 2014

Her ser jeg den relevante forskjellen på min formel og den du viser til.

Den jeg har fått i fysikktimene deler på 2a, ikke a. :huh: Har jeg fått feil formel?

Som vist her:

Endret 1. februar 2014 av Colphin

Alex T. · 1. februar 2014

Her ser jeg den relevante forskjellen på min formel og den du viser til.

Den jeg har fått i fysikktimene deler på 2a, ikke a. Har jeg fått feil formel?

Som vist her:

Bevegelsesligningen gir:

$chart?cht=tx&chl=s = v_0t + \frac{1}{2}at^2 \qquad \qquad \Rightarrow \qquad \qquad t = \frac{-v_0 \pm \sqrt{v_0^2 +2as}}{a}$ .

Kun én verdi for t aktuell. Pass på når du setter inn at a er negativ.

Dette er formelen som Imaginary skrev...vil tro at formelen din er feil :/ Blir den ikke utleda noen steder i boka?

Endret 1. februar 2014 av Mathkiller

Colphin · 1. februar 2014

Her ser jeg den relevante forskjellen på min formel og den du viser til.

Den jeg har fått i fysikktimene deler på 2a, ikke a. Har jeg fått feil formel?

Som vist her:

Bevegelsesligningen gir:

$chart?cht=tx&chl=s = v_0t + \frac{1}{2}at^2 \qquad \qquad \Rightarrow \qquad \qquad t = \frac{-v_0 \pm \sqrt{v_0^2 +2as}}{a}$ .

Kun én verdi for t aktuell. Pass på når du setter inn at a er negativ.

Dette er formelen som Imaginary skrev...vil tro at formelen din er feil :/ Blir den ikke utleda noen steder i boka?

Har ikke sett den i boken, men jeg fant den på http://matematikk.net/side/Andregradslikninger

Alex T. · 1. februar 2014

Her ser jeg den relevante forskjellen på min formel og den du viser til.

Den jeg har fått i fysikktimene deler på 2a, ikke a. Har jeg fått feil formel?

Som vist her:

Bevegelsesligningen gir:

$chart?cht=tx&chl=s = v_0t + \frac{1}{2}at^2 \qquad \qquad \Rightarrow \qquad \qquad t = \frac{-v_0 \pm \sqrt{v_0^2 +2as}}{a}$ .

Kun én verdi for t aktuell. Pass på når du setter inn at a er negativ.

Dette er formelen som Imaginary skrev...vil tro at formelen din er feil :/ Blir den ikke utleda noen steder i boka?

Har ikke sett den i boken, men jeg fant den på http://matematikk.net/side/Andregradslikninger

Åja, ok Bruk den Imaginary skrev...den er ihvertfall riktig

Colphin · 1. februar 2014

Her ser jeg den relevante forskjellen på min formel og den du viser til.

Den jeg har fått i fysikktimene deler på 2a, ikke a. Har jeg fått feil formel?

Som vist her:

Bevegelsesligningen gir:

$chart?cht=tx&chl=s = v_0t + \frac{1}{2}at^2 \qquad \qquad \Rightarrow \qquad \qquad t = \frac{-v_0 \pm \sqrt{v_0^2 +2as}}{a}$ .

Kun én verdi for t aktuell. Pass på når du setter inn at a er negativ.

Dette er formelen som Imaginary skrev...vil tro at formelen din er feil :/ Blir den ikke utleda noen steder i boka?

Har ikke sett den i boken, men jeg fant den på http://matematikk.net/side/Andregradslikninger

Åja, ok Bruk den Imaginary skrev...den er ihvertfall riktig

Da gjør jeg det. Takk!

cuadro · 1. februar 2014

Jeg brukte fartsformel (V=V0+at), omgjort til t=-V0/a som gav meg 1.223s. (-12/-9.81)

Om jeg løser dette med veiformel 2

s=0.5at^2+V0t

0=0.5at^2+V0t-s

Når jeg setter dette opp i formelen over og løser med x+ får jeg 0s (som stemmer med at ballen er ved 0m ved 0s), men om jeg løser for x- får jeg 1.223s, som er tiden jeg får ved toppunktet. Jeg vet tiden jeg er ute etter er 2.4s, ettersom ballen vil bruke like lang tid nedover igjen, men klarer ikke å regne meg frem til det.

Dersom du benytter at $s = 0$ , vil du få to løsninger, $t = 0$ , eller $chart?cht=tx&chl=t \approx 2.44$ , og dette med formelen som du benytter. Det er ikke feil å benytte andregradsformelen.

$chart?cht=tx&chl=x = \frac{-b \sqrt{\pm b^2 - 4ac}}{2a}$

$chart?cht=tx&chl=0=\frac{1}{2}at^2+v_0t-s, \qquad s = 0$

Dette vil gi riktig løsning. Men det er nok enda enklere å bare faktorisere for t i linje to her, istedenfor å benytte andregradsformelen.

Det er imidlertid flere måter å komme frem til den samme løsningen. Den enkleste ville være å benytte fartsformelen slik du gjorde til å etablere hvor lang tid det tar før objektet har nådd toppen. Den dobbelte tiden av dette, er når det samme objektet har landet igjen (dersom det er fritt fall).

http://www.wolframalpha.com/input/?i=-4.905t^2%2B12*t+%3D+0

Endret 1. februar 2014 av cuadro

Ylajali · 3. februar 2014

Sliter litt med en oppgave her:

a) Finn farten til kula når a = 36*

Hvordan skal jeg gjøre dette? Kan ikke bruke sammenhengen mellom banefart og akselerasjon i form av a = v² / r, siden jeg mangler akselerasjonen. Og for å finne den trenger jeg massen til kula :hm: .

Prøvde litt av hvert for å se hvilke svar jeg fikk, og kom fram til at ved å dele radiusen med sinus til vinkelen, så fikk jeg rett svar. 2,4 m / sin(36) s (sekunder? må være feil) blir 4.1 m/s. Problemet er at jeg ikke skjønner hvorfor eller hvordan en skal tenke for å finne det ut.

Endret 3. februar 2014 av joalim

Ylajali · 3. februar 2014

*dobbelpost* sorry

Endret 3. februar 2014 av joalim

toblerone23 · 3. februar 2014

Hei, jeg har sittet fast med denne oppgaven, setter veldig stor pris på hjelp

Lyset fra en laser faller vinkelrett mot en dobbeltspalte. På en skjerm 130 cm bak spalten, vinkelrett på retningen til det innfallende lyset, får vi nå vekselsvis mørke og røde striper 0 (det sentrale maksimumet) og midten av lysstripe 7 måler vi til 5,75 cm. Avstanden mellom spaltenes midtlinjer er 0,100 mm. Finn ut fra dette, bølgelengden for laserlyset

Alex T. · 3. februar 2014

Hei, jeg har sittet fast med denne oppgaven, setter veldig stor pris på hjelp

Lyset fra en laser faller vinkelrett mot en dobbeltspalte. På en skjerm 130 cm bak spalten, vinkelrett på retningen til det innfallende lyset, får vi nå vekselsvis mørke og røde striper 0 (det sentrale maksimumet) og midten av lysstripe 7 måler vi til 5,75 cm. Avstanden mellom spaltenes midtlinjer er 0,100 mm. Finn ut fra dette, bølgelengden for laserlyset

Kan gi deg noen tips:

1) Bruk tangens til å finne vinkelen mellom syvende ordens maksimum og nulte ordens maksimum.

2) $chart?cht=tx&chl=d\cdot sin\Theta =n\lambda$

toblerone23 · 4. februar 2014

Hei, jeg har sittet fast med denne oppgaven, setter veldig stor pris på hjelp

Lyset fra en laser faller vinkelrett mot en dobbeltspalte. På en skjerm 130 cm bak spalten, vinkelrett på retningen til det innfallende lyset, får vi nå vekselsvis mørke og røde striper 0 (det sentrale maksimumet) og midten av lysstripe 7 måler vi til 5,75 cm. Avstanden mellom spaltenes midtlinjer er 0,100 mm. Finn ut fra dette, bølgelengden for laserlyset

Kan gi deg noen tips:

1) Bruk tangens til å finne vinkelen mellom syvende ordens maksimum og nulte ordens maksimum.

2) $chart?cht=tx&chl=d\cdot sin\Theta =n\lambda$

Tusen takk fikk den til

Rune2014 · 4. februar 2014

Hei folkens!

Sitter her og surrer litt med fjærstivhet etc, og skal finne masse på en gjenstand som strekker ei fjær 41,5cm. (0,44N har jeg kommet frem til ved å summere og dele andre målinger, slik at snittet er 0,44N)

Blir da Fjærkrafta (F) = 0,44N / 0,0415m ?

for m = F/g som da i følge det jeg har skrevet over (om det er riktig) = m=10,6N/m / 9,81?

Noen som kan lose meg inn på veien for å regne ut hva denne dingsen veier? Jeg veit at den veier 77,2 gram, men sliter litt med å regne det ut...

Tenker jeg helt feil her?

Endret 4. februar 2014 av Rune2014

henbruas · 4. februar 2014

Hei folkens!

Sitter her og surrer litt med fjærstivhet etc, og skal finne masse på en gjenstand som strekker ei fjær 41,5cm. (0,44N har jeg kommet frem til ved å summere og dele andre målinger, slik at snittet er 0,44N)

Blir da Fjærkrafta (F) = 0,44N / 0,0415m ?

for m = F/g som da i følge det jeg har skrevet over (om det er riktig) = m=10,6N/m / 9,81?

Noen som kan lose meg inn på veien for å regne ut hva denne dingsen veier? Jeg veit at den veier 77,2 gram, men sliter litt med å regne det ut...

Tenker jeg helt feil her?

Hva er fjærstivheten til fjæren? Du vet at fjækraften F=kx der k er fjærstivhet og x er hvor mye den blir strukket. Denne kraften må være lik tyngdekraften til gjenstanden for at den skal være i ro. Altså har du at mg=kx eller m=kx/g. Da kan du bare sette inn tallene og få ut massen.

Rune2014 · 4. februar 2014

-

Endret 4. februar 2014 av Rune2014

AndersUE · 5. februar 2014

Hei!
Trenger litt hjelp til en oppgave som handler om induksjon.

Figuren viser en kobberring som henger i en tråd nær den ene enden av en jernfylt spole. Når vi slår på strømmen med bryteren K, vil ringen bevege seg uten å dreie. Hvilken vei beveger den seg? Forklar fenomenet.

Fasiten sier at kobberringen beveger seg bort fra spolen. Hvordan kommer man frem til dette svaret? Må man bruke en høyrehåndsregel på den induserte magnetfeltet?

toblerone23 · 6. februar 2014

.

Endret 7. februar 2014 av toblerone23

hurdava · 6. februar 2014

Vi har i det siste gått igjennom radioaktivitet og forskjellige strålingstyper i naturfag. Men hva er det som opprinnelig gjør at en atomkjerne er ustabil og dermed sender ut stråling? Naturfaglæreren sier at det finnes noe godt svar på det, men jeg mistenker at hun egentlig ikke har så god peiling på det hun snakker om. Er det noen her som har et bedre svar, som en førsteklassing klarer å forstå?

Noen?

toblerone23 · 6. februar 2014

Kan noen hjelpe meg med denne oppgaven? Setter stor pris på hjelp

a) Regn ut de største bølgelengdene i Lyman-serien (ned til innerste skall N=1)

b) Er linjene synlige? Hvis ikke, hvilket slag er de da?

c) I et stort antall hydrogenatomer er elektronene eksitert opp til N=5. Hvor mange forskjellige synlige linjer kan vi få når disse faller tilbake til lavere nivåer?

d) Regn ut energien disse utsendingene får, og hvilken bølgelengde de får.

toblerone23 · 7. februar 2014

Vi har i det siste gått igjennom radioaktivitet og forskjellige strålingstyper i naturfag. Men hva er det som opprinnelig gjør at en atomkjerne er ustabil og dermed sender ut stråling? Naturfaglæreren sier at det finnes noe godt svar på det, men jeg mistenker at hun egentlig ikke har så god peiling på det hun snakker om. Er det noen her som har et bedre svar, som en førsteklassing klarer å forstå?

Noen?

En radioaktiv atom har ustabile nuklider. Ustabiliteten kommer av mengden med protoner og nøytroner.

Den store fysikkassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer