Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Kompis ble sammen med eksen - banket ham opp


Anbefalte innlegg

I selvforsvar? Eneste situasjonen jeg kan komme på hvor man kan utøve vold med "god grunn".

 

-edit: ok, hvis noen kommer bort og banker løs på venninnene dine kan jeg strengt tatt forstå at man tyr til litt juling. Hvis jeg hadde opplevd at noen (av hankjønn, vel å merke) banka løs på jenter jeg kjenner, hadde jeg hatt vansker med å styre pasifisten i meg. Men det går i grunn på selvforsvar også, på andres vegne.-

 

Og forøvrig, man "tar" ikke en dame. Hun har evnen til å ta egne valg, så hvis han har blitt sammen med kompisen din er det ikke fordi hun har blitt kidnappet eller noe, men fordi hun heller vil være sammen med ham. Taktløst kanskje, av begge, kommer an på hvordan dette gjøres, men jeg ser ikke hvordan vold hører hjemme i denne sammenhengen uansett.

Endret av athorb
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Tja.. som i tømte øl på meg. hehe.

Eller slår venninne mine.

Tømte øl på: ikke god grunn.

Slår venninnene dine: En form for selvforsvar/fare for helse, så den er grei.

 

Jenter som fyker sammen og lugger og sparker og fekter etter hverandre er jævlig flaut å se på da. Jeg slåss med kjeften jeg . Men det er en sjeldenhet at jeg nedverdiger meg til det. Ignorance is bless

1. Jenter som fyker sammen er... turn-off, rart, feil og.. feil. Jeg har aldri skjønt hvordan folk kan rope "cat-fight!" med entusiasme.

 

2. Jeg tror du mener "ignorance is bliss"

3. Det betyr ca "uvitenhet er lykke", så jeg skjønner ikke hvordan det passer inn? :|

Endret av toth
Lenke til kommentar

Jeg var nylig borti noe liknende, samboer og forlovede som forelsket seg i en annen mens vi kranglet og hadde en svinnende kjærlighet pga. dette.. Han var en god kamerat av meg, og jeg følte meg bedratt like mye av ham som av henne..

 

Ham fordi han forsikret meg om at han ALDRI ville gå i veien for meg og min forlovede.

Hun fordi hun forsikret meg om at hun bare ville ha ham som en venn, aldri noe mer (fordi det var jo meg hun elsket, sa hun).

 

Jeg fant ut at hun ved flere anledninger hadde, etter mine definisjoner av sosiale handlinger, drevet med diskret flørting, kysset, danset (ingenting i veien med dans, så lenge det ikke er ment som flørt) og sist, men ikke minst, klina. Hun hadde aldri noen intensjoner om noe mer enn bare denne flørten, men det hadde han.

 

Stakkaren misforsto (selvsagt) dette, selv om hun flere ganger sa at hun bare ville de skulle være venner, det forstår jeg lett! Men det dette endte med, var at han, den ene kvelden jeg og hun skulle prøve hvordan det var å sove fra hverandre, var ett lite klesplagg ifra å voldta henne, og senere påsto hun selv hadde lagt opp til det. Hun ringte meg og jeg utsatte lårene mine for det som sannsynligvis er det hardeste torturen de har gjennomgått noensinne, på en sykkeltur opp en 2km lang oppoverbakke på under 5 minutter - ja, jeg elsker jenta og er der på flekken om hun trenger meg! Senere samme natt avtalte vi at han skulle ut av livene våre for godt, hun kom selv med dette forslaget. Likevel, neste morgen var noe av det første hun sa etter et "jeg elsker deg, takk for at du kom" til meg, var "er så bekymra for om det går bra med ham"... Da var jeg ikke langt ifra å bli forbanna, noe jeg ALDRI blir - har ALDRI slått noen uprovosert, svært sjeldent jeg kjefter på noen, sist gang må ha vært 4-5 år siden.

 

Jeg lot likevel han komme så de to fikk prate, selvsagt legger han seg flat for henne og ba om unnskyldning og skjønte ikke hvordan han kunne gjøre noe sånt... Riiight.....

 

To dager senere virka det som om hele hendelsen var glemt og alt tilbake til sånn det var, jeg derimot ble gjort til syndebukk fordi jeg ikke klarte å overse og glemme det faktum at noen nesten hadde voldtatt forloveden min... Helt klart meg det er noe galt med da, ikke sant...? Eller? :)

 

Uansett, i etterdønningene av dette hadde vi en prat på rundt tre timer, der jeg gang på gang la ut om følelsene mine, at jeg var livredd for å miste ei som betyr så mye for meg som hun gjør, osv. osv. osv... Hun smeltet helt og følelsene flommet tilbake. De følelsene var forresten noe hun selv ga uttrykk for at hun hadde savnet intenst, jeg har aldri hatt noen intensjoner om på tviholde på henne, selv om det kanskje kan virke sånn av det jeg skriver her...

 

Tre uker gikk, og idyllen i forholdet var tilbake der det var. Pluss, vi begynte å diskutere å ta skrittet til å få barn sammen! Dette ofrer hun gjerne både festing(alkohol) og røyk for, også hennes forslag...

 

Så en dag: hun skulle være med ei god venninne ut og drikke i forbindelse med en "happening". Jeg brygget på en lei influensa og vurderte det til at jeg burde bli hjemme. Han fra tidligere skulle dit, men ikke i forbindelse med at forloveden min var der, så jeg antok ting kom til å gå greit.

 

Men nei. Da hun kom hjem, full som en dupp, hadde hun med seg ham og sa han SKULLE sove på sofaen. Han fikk ikke lov til å finne seg et annet sted å sove, det var han for full til. Det hele utvikla seg til en konflikt og det kom fram at de har dansa og klina. Da jeg ga uttrykk for at jeg følte meg såra og at jeg overhodet ikke syns dette var okay, skjønte hun ikke hvorfor. Det skal nevnes at vi har hatt samme diskusjon flere ganger, hver gang på fylla, hun orker ikke/gidder ikke prate om det edru. Helt til denne gangen.

 

Dagen etter var hun skikkelig fyllesjuk (ikke rart, btw...), og vi tok denne samtalen litt etter litt. Det kom fram at hun skjønte veldig godt hvordan jeg hadde hatt det og at det nå skulle bli en forandring på det. Bedre ble det også kanskje da søstra hennes senere kom innom og sa: "Helt ærlig, så syns jeg du har vært VELDIG slem mot forloveden din!"

 

Hun ble litt furt, men det var deilig å se at hun endelig tok noe kritikk for dette til seg!

 

Denne gangen ser det ut til at ting ordner seg, det har gått opp for henne at det ikke bare er noe jeg sier for å sverte ham, at han påsto hun selv la opp til nesten-voldtekten (hun har antagelig trodd det bare var en løgn fra min side). Han har fått beskjed om at vi planlegger å få barn og har trukket seg veldig tilbake, faktisk til et nivå der jeg tolererer at han kommer inn døra hos oss. Ikke at jeg er så veldig glad i fyren at det gjør noe for tida, men han er egentlig en genial fyr, bortsett fra når han sniker seg til å flørte med forloveden min mens jeg ikke ser/er tilstede. Og det ser det ut som om det nå endelig er slutt på! :)

 

Alt sånt har jeg heldigvis fått vite om nesten med en gang det har skjedd, hun har vært 100% ærlig med meg om ALT som har skjedd. Hun holdt litt skjul på hva hun følte for ham en stund, men det har hun vært helt ærlig på i ettertid av dette siste.

 

Nå begynner ting å falle på plass igjen, forhåpentlig blir ting stabilisert denne gangen!

 

Poenget mitt med det hele: jeg har ALDRI slått ham, ALDRI fysisk konfrontert ham eller på noen måte oppfordret til å løse dette med vold, men JA, jeg har tenkt det mange ganger..

 

Jeg tror de aller fleste i samme situasjon minst ville løfta fyren oppetter veggen etter kragen (filmklisjé?) og bedt ham ligge unna, istedenfor som jeg gjorde, konfrontere forloveden og be henne gi ham litt klarere tegn på at "han har ingen sjanse hos henne". I mitt tilfelle hadde det ikke noen stor effekt umiddelbart, men det løste seg på sikt når jeg ba familien hennes si sin mening om alt som hadde skjedd.

 

Dette var noe hun i utgangspunktet ikke ville, vi er begge snart 20 - "voksne mennesker, klare selv", men noen ganger holder det ikke å få én persons synspunkt i en sak når alle venner rundt kjenner ham bedre fordi han oftere er med ut og fester enn meg og derfor tar hans parti...

 

Get my case?

 

Jeg slo IKKE, men bare fordi jeg stolte 100% på hva og hvem hun kom til å velge til slutt. Jeg føler hun har vært utro og kommer til å ta dette opp med henne når hun er i form til det (store framskritt i kampen mot angsten, men har fremdeles opp- og nedturer).

 

Hadde hun likevel valgt HAM, kan jeg ikke si sikkert hva jeg hadde gjort, men jeg er rimelig sikker på jeg hadde slått ham grundig i filler...

 

Ville det vært verdt det på lang sikt?

Jeg tviler, men det hadde hjulpet veldig der og da på psyken.. Jeg tror jeg ville blitt totalt mentalt ødelagt over å miste forloveden min, kanskje endt opp verre enn om jeg ikke hadde slått...

 

Men dette er bare spekulasjoner fra min side, jeg ANER IKKE hva som hadde skjedd, fordi jeg ikke klarer forestille meg hvordan jeg ville reagert på å miste henne, hun jeg elsker så høyt og har elsket siden siste året på ungdomskolen. Før henne trodde jeg jeg visste hva kjærlighet var, men jeg ante ikke, ANTE IKKE, hvor mye større kjærligheten er enn en "knøttliten" stormforelskelse... :)

 

Noen tanker/meninger rundt dette? Min drøfting av meg selv og hva jeg TROR jeg ville gjort?

 

 

Btw: "Gigantic Wall of Text" slams you in the face, doing 3218236 damage..... :D

(Damn, denne ble lang.....)

Endret av Dunsay
Lenke til kommentar
Det er ikke noe som heter å "stjele kjæresten" fra noen. Folk blir forelsket i hverandre, og tar valg. Kanskje det går ut over deg. Tough shit. Deal with it. Det er ingen unnskyldning for å banke opp noen, og en politianmeldelse er absolutt på sin plass.

Riktig!

 

Liker man en person, som har mannfolket, er det LOV å prøve seg. Det er opp til dama å føre det noe videre.

 

Der deler jeg ikke ditt syn. Er det helt greit at en rundbrenner av en kar, går bort til paret som står og kysser og smiler til hverandre, og begynner å lange ut i lange baner med sjekketriks og diverse til denne jenta ? Det er ikke mange karer som bare hadde stått og sett på det. Ihvertfall ikke uten å gi den personen beskjed om å komme seg vekk

 

Som Fluesopp så mange ganger har sagt, man må se an situasjonen, OG se den fra flere sider.

Lenke til kommentar

Forstår ikke dette med å banke opp gutten. Om jeg hadde hatt en kjæreste som var ute og pulte, er sansynligheten større for at jeg hadde gjort noe helt jævlig for å ødelegge livet hennes. Guttene som prøver seg er bare noen jævla store egoister, mens hun derimot ville vært en svikende egoist som ga eff i forholdet vårt og viste meg null respekt. Bank opp jenta ffs.

Lenke til kommentar
Det er i vår natur å beskytte det vi mener er "vårt" , det har ikke noe med at noen er et dårlig menneske, men et instinkt som skal sikre oss å videreføre genene våre.

 

Menneskene i dag trenger ikke late som om de er huleboere så snart det er snakk om følelser det kan være vanskelig å håndtere. Hvis vi skulle unnskylde alle våre feil med at det angivelig skal være "instinkt" ville vi ikke hatt et moderne samfunn.

Endret av Caze
Lenke til kommentar

late som vi er huleboere? hvilken fantasiverden lever du i? vi ER huleboere. Det er ikke snakk om å unnskylde noen ting, men er forklaring på hvorfor menn er territoriale ovenfor sin eiendom. Tror du fordi du handler på deli de luca og ser på hotel cæsar er du fritatt for din genetiske arv? Jeg kan skrive en hel bok om handlinger som er mer eller mindre styrt av instinkter, og instinkter er sterkere enn normer.

Lenke til kommentar
I går slo dama opp med meg. Hadde vært sammen i 2 og et halvt år. Men i går var det stopp. Hun har blitt forelska i bestekompisen min og de holder på nå.

 

Blir jævli irritert da hun fortalte nå at hun har vært forelska i han i 6 måneder.

Jeg hadde drit lyst til å ta studier i Oslo men siden vi bor i Tønsberg så ville hun ikke at jeg skulle flytte sammen. Så jeg begynte på en skole i Tønsberg som jeg ikke har lyst til å gå på i det hele tatt.

 

Eneste grunnen til at jeg holdt meg i Tønsberg var for å være med henne. Men det viser seg at når vi snakka om at jeg skulle flytte så var hun allerede forelska i en annen.

 

Sånn jeg tolker det var at hun ville fortsette å være sammen med meg til hun ble sammen med kompisen min og hvis ikke kunne hu bare gå tilbake til meg eller noe.

 

Så nå sitter jeg er i Tønsberg. Går på en dritt skole og har lyst til å flytte til Oslo for å gå studier der. Men der kommer jeg ikke inn nå. Så da har hun herpa et helt år for meg.

 

Og eneste bestekompisen min jeg har holder nå på med eksen min.

 

 

Skreiv jeg for en ukes tid siden. Jeg var på fest i går kveld. Så jeg møtte de to sammen. Da sa det klikk i hue mitt så jeg banka han opp. Kanskje ikke det lureste å gjøre. For nå truer han med å politianmelde meg... Men han fortjente det.

 

Svikt heter det fra hennes side og spesielt fra kompisen din sin side. Jeg sier bare en ting: He had it comming :D

Lenke til kommentar
Skreiv jeg for en ukes tid siden. Jeg var på fest i går kveld. Så jeg møtte de to sammen. Da sa det klikk i hue mitt så jeg banka han opp. Kanskje ikke det lureste å gjøre. For nå truer han med å politianmelde meg... Men han fortjente det.

 

"Kompiser" som gjør slik, fortjener deng. Det er så lavt og patetisk.

 

Sånn er det bare. Du har min fulle støtte, helvette heller, hadde jeg ikke vært blakk og arbeidsledig skulle jeg faen meg spleisa på bota du kanskje får ^^

Lenke til kommentar
Forstår ikke dette med å banke opp gutten. Om jeg hadde hatt en kjæreste som var ute og pulte, er sansynligheten større for at jeg hadde gjort noe helt jævlig for å ødelegge livet hennes. Guttene som prøver seg er bare noen jævla store egoister, mens hun derimot ville vært en svikende egoist som ga eff i forholdet vårt og viste meg null respekt. Bank opp jenta ffs.

 

 

Du forstår ikke det med å banke opp gutten, men du er HELT med på å banke opp jenta ? Jeezes

Lenke til kommentar
Forstår ikke dette med å banke opp gutten. Om jeg hadde hatt en kjæreste som var ute og pulte, er sansynligheten større for at jeg hadde gjort noe helt jævlig for å ødelegge livet hennes. Guttene som prøver seg er bare noen jævla store egoister, mens hun derimot ville vært en svikende egoist som ga eff i forholdet vårt og viste meg null respekt. Bank opp jenta ffs.

 

 

Du forstår ikke det med å banke opp gutten, men du er HELT med på å banke opp jenta ? Jeezes

Ser du ikke forskjellen?

Hvis dama di er ute på byen, og blir med en fremmed kar hjem.. Hvem fortjener straff, fremmedkaren eller jenta som har sveket din tillit på verste måte?

Ganske enkelt å svare på imho.

 

Jeg støtter likevel ikke vold mot jenter på noe som helst vis. Hun hadde røket på huet ut, uten juling. Men jeg hadde heller ikke sett noen logisk grunn til å banke opp fremmedkaren. Han er uvesentlig her, det er ikke han som svikter deg.

Er han en venn derimot, svikter han og. På huet ut med han og, vold er ingen vits i noe tilfelle.

Lenke til kommentar
OG de fleste misliker STERKT gutter som slår jenter...

Gudskjelov har du rett i det.

Samtidig finnes det jo selvsagt unntak, som selvforsvar osv.

Ta en kamerat av meg, som fullstendig uprovosert ble angrepet av to karer en lørdagsnatt. Han prøvde først å blokke og unnvike, men når de sto en bak og en foran gikk ikke det i lengden. Så han klinte til den ene så han gikk i bakken.

Da kom dama/venninna hans og hoppet på ham med slag, spark og gudvethva, mens den siste fyren fortsatt slo.

I den situasjonen har jeg forståelse for at han klabbet til jenta for å få henne bort, og kunne komme seg unna sistemann.

Lenke til kommentar

Forsvar er noe annet igjen=)

Vet om nok damer som hopper inn i en slåsskamp hvis typen slåss ja.

Men når det gjelder damer så er jeg ufattelig streng, har sett vold i forhold og det kommer aldri noe godt ut av det.

Det er lett å sitte å si man skal knuse personen osv...siden den følelsen av urettferdighet kommer fort i sånne settinger, men hva man ville virklig gjort vet man ikke før man står der.

Det er ALDRI lett å slå noen som ikke truer deg, for det vi faktisk snakker om her er å gå bort til en fyr og bare slå.

Og til du som sa vi prater som om et slag skulle vært drap, ja..det ene slaget kan bli drap..han kan dette bakover og slå hodet, indre blødninger osv.

Så selv om det bare er et slag så er det like alvorlig.

Snakker man om en fik for å poengtere noe blir det noe helt annet igjen.

Personlig så kan ikke jeg sitte her og si hva jeg hadde gjort i en slik setting, ikke før jeg havner i den.

Følelsene jeg får hvis jeg tenker på det er a jeg har lyst å klappe til den personen, men samtidig så kommer man ikke til å føle seg en dritt bedre av det.

Så fra mitt ståsted så hadde jeg ikke rørt personen.

Har vært i et voldlig miljø og har pratet en god del med folk som har vært voldlige og de fleste sier det samme: Hadde de fått muligheten til å gjøre om det de hadde gjort, så hadde de det. For de hadde ikke bra med det.

Dette ble kanskje et tåplig innlegg, men de fleste jeg kjenner som har gjort noe som inkluderer vold angrer på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Du må gjerne fortsette å være huleboer. Jeg handler ikke på Deli de Luca, og ser ikke på TV. Er heller ikke ute med generaliserings-kosten min, og bøker skrevet av deg ville nok heller blitt byttet med vitenskapelige faktabøker.

 

Lykke til i hula di.

 

Benekter du at vi har et instinkt som skal "hjelpe" oss å spre genene våre?

 

Dama skal IKKE bankes eller bli slått, jeg driter i hva hun har gjort....mwn jenter skal ikke bli slått. Det er en golden rule, den dagen man slår en dame så er man ikke bedre enn en blanding mellom spytt og kakkerlakk.

OG de fleste misliker STERKT gutter som slår jenter...

 

Har denne moralske sperren selv, men fy faen så provosert jeg blir når jeg ser jenter som utnytter det.

Endret av Daily-Drifter
Lenke til kommentar

Herregud drifter. De fleste er veldig klare over at mange av menneskets handlinger og drifter er basert på innstinkt, men det går allikevel ann å heve seg over dem av og til. Hvis alle skulle begynne å sloss hver gang de ble sinte så hadde samfunnet gått til helvete.

 

Vi har våre innstinkter og irrasjonelle handlinger men vi har også utviklet noe annet fint siden huleboerstadiet.... Logikk og fornuft. Mengden og bruken av den fra person til person varierer såklart men den er der.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...