Skandinav

Korrekt! Fasting bør ses på som et verktøy for de som synes det er lettere å forholde seg til tydelig innrammede kalorirestriksjoner. Fasting kan også stimulere belønningsmekanismer i hjernen.

Så du mener jeg tar feil i min påstand?

Brannfakkel: Nei, du vil ikke. Du trives egentlig veldig godt der på bunnen. Du liker å ha kontrollen og har egentlig ikke lyst å endre deg. Og så synes du også at du fortjener det. Motargumenter..

Jeg har observert en annen greie. En studie fra 2019, som ble publisert i tidsskriftet Alzheimer's & Dementia, fulgte over 9.000 personer i gjennomsnitt i åtte år. Studien fant at personer som spiste ost minst én gang i uken, hadde 40 % mindre risiko for å utvikle demens enn personer som spiste ost sjeldnere. En annen studie, som ble publisert i tidsskriftet Neurology i 2017, fant at personer som spiste fet ost, hadde 24 % mindre risiko for å utvikle Alzheimers sykdom enn personer som spiste lite ost. Men, disse studiene er som din som din observasjonsstudie, noe som betyr at de ikke kan bevise at det er en årsakssammenheng mellom ost og redusert risiko for demens.

Ja, og andre allergener du eventuelt også er allergisk mot.

Det @Gaea sier her ovenfor. Jeg tror det er flere som er glad for at du kom deg bort fra bransjen.

Svaret på det spørsmålet er: Ja.

Du bør absolutt ta dette videre med det helsepersonell du har tilgjengelig. Enten det er fastlegen eller DPS. Vær klar og tydelig på at du føler at ditt lidelsestrykk er økende. Det ville være uforsvarlig av meg å råde deg til noe annet enn at det som skal skje videre med din behandling, må skje i samråd med, og i dialog med kvalifisert helsepersonell ansikt til ansikt.

Hvis vi tar utgangspunkt i definisjonen av "depersonalisering" til å gjelde: Følelse av å være en observatør av sitt eget liv. Følelse av at kroppen er fremmed eller mekanisk. Følelse av at omverdenen er uvirkelig eller fjern. Følelse av at man ikke er til stede i øyeblikket. Depersonalisering er også et vanlig symptom på depresjon i seg selv. Men det er ofte maskert, og blir oppfattet som vrangforestillinger. Noen får sterk angst når depersonalisering setter inn som sterkest. Da oppfattes symptomet oftest som panikkangst. Dette er kjente bivirkninger av antidepressiv behandling. Hos de fleste går dette over i løpet av 2-4 uker, men hos inntil 10% gjør det ikke det. Det er vanligst hos personer som allerede har en diagnose der depersonalisering er en fremtredende manifestasjon. Fordi man ikke slipper unna bivirkninger helt og holdent, er det i utgangspunktet alvorlighetsgraden av bivirkningene som må være avgjørende for hvorvidt man skal bytte preparat eller avslutte behandlingen helt og holdent. De mest alvorlige bivirkningene som til dels også sogner inn under depersonalisering, er følelsen av meingsløshet, som igjen kan føre til suicidalitet. Altså er suisidaltanker et kardinalsymptom på at man straks må trappe ned på behandlingen. Jeg har ikke så mye litteratur å vise til. Det er bare samlede erfaringer i hele fagmiljøet. Mulig dette også kan bidra til å skape innsikt og forståelse: https://www.dpselfhelp.com/

Først skrev du: "Fungerte helt fint og hadde ingen diagnoser før.". Nå skriver du: "...langvarig stress og belastninger. [...] ble veldig dårlig...", og "Men jeg var jo selvsagt litt sånn før jeg starta og." Når opplysningene endrer seg, vil også anbefalte tiltak endre seg. Vi er kanskje mer over på det @Trippelure skriver: "Det er meningen at man skal ha psykoterapi og samtaler ved siden av medisinbruk.". For øvrig er jeg helt enig i alt det hen skriver.

Hvis den "smellen" var et påført traume som siden ledet til en reaktiv depresjon, kan det være at du ikke skulle medisneres i det hele tatt men heller ha kommet deg ut av situasjonen ved hjelp av andre tiltak. Det er godt beskrevet i litteraturen at antidepressiv medisinering skal være siste utvei etter slike hendelser. Det kan derfor være at du helt enkelt ikke skal behandles med medisiner i det hele tatt. Og ja, dine beskrevne bivirkninger er godt kjent og en klar indikasjon på bytte eller seponering.

Fortell mer om den "smellen".

Fortell hvilke diagnoser du har og hvordan du har det uten medisiner. Fortell gjerne også din alder, kjønn, og hvordan du ellers fungerer i samfunnet.

Same shit, different wrapping.

Definitivt ja. I dette tilfellet er "noe oven" ditt sosiale nettverk og samfunnet for øvrig.

Vel nja... Menn er mer tilbøyelige til å være risikovillige. Dette kan føre til at de er mer tilbøyelige til å starte nye prosjekter og oppgaver. Menn kan også være mer tilbøyelige til å være fokuserte og målrettede, noe som kan bidra til gjennomføringsevnen. Kvinner er mer tilbøyelige til å være tålmodige og utholdende. Dette kan føre til at de er mer tilbøyelige til å fullføre oppgaver som krever lang tid og innsats. Kvinner kan også være mer tilbøyelige til å være samarbeidsvillige, noe som kan bidra til gjennomføringsevnen. Men dette er ytterst kjønnsstereotypier som definitivt har en innvirkning på hvordan vi oppfatter gjennomføringsevne.

Svar: Vel... Vi må først skille mellom medfødte psykiske lidelser, og ervervede psykiske lidelser. Nei, forskning hittil viser ingen signifikant skjevfordeling mellom kjønnene hverken type medfødt lidelse eller alvorlighetsgrad. Derimot er det skjevfordeling i hvordan lidelsene manifesterer seg, herunder hvor mye ressurser som må brukes for å behandle selve lidelsen. Nyere forskning viser også at ulike kjønn kan ha behov for ulik type behandling, selv om det dreier seg om samme lidelse. Ja, forskning hittil at det er en skjevfordeling mellom kjønnene når det kommer til ervervede psykiske lidelser (problemer). Det mest treffsikre hofteskuddet er at det er overveiende signifikant flere menn enn kvinner som tar sitt eget liv på Grønland. Det er overveiende flere kvinner med bl.a PTSD(-K) fra tidligere Yugoslavia i samband med seksuell tortur som krigføring. Vi kan også forvente en signifikant økning med samme problematikk fra Ukraina og noen Afrikanske land. Som med alle andre nye medisinske oppdagelser, vare seg det dreier seg om somatikk eller psykiatri, går det politikk i hva som i tiden får mest oppmerksomhet. Brannfakkel: Jo mer oppmerksomhet= jo flere "med-syke".

Jeg blir alltid like oppgitt når jeg kommer bort i barn som må kjempe for sin egen helsehjelp. Selv om man er helserettslig myndig som 16-åring, SKAL fremdeles foresatte og/eller tilsvarende offentlige personer ta ansvar. Med det sagt, er det alltid to sider av en sak. Det er langt fra hensiktsmessig å ta dette på et forum. Det beste rådet jeg kan gi deg, fordi du bør være i dialog med noen, er å ta kontakt med ditt pasient- og brukerombud i ditt fylke. Der jobber godt drevne folk. Hjelpen er gratis. https://www.pasientogbrukerombudet.no/kontakt-oss

Kan dette være til hjelp: https://www.helsenorge.no/sykdom-og-kritisk-info/om/#legg-inn-egen-sykdomshistorikk https://tjenester.helsenorge.no/sykdom-og-kritisk-info (krever BankId)

Takk for din påstand. Det har du definitivt rett i dersom de første 1-5 dagene hjemme var ubetalt. Jeg er ikke uenig i at samfunnet ideelt sett ellers burde ha en type beredskap for konstant sykefravær grunnet snufs og småvondter. Imidlertid vil demokratiet protestere høylytt da vi hadde vært nødt til å radikalt skru opp skattesatsene med nåværende sykelønnsordninger.

Selvsagt setter du pris på det. Men du vil uansett bli syk før eller seinere. Hvis folk skal holde seg hjemme hver gang de bærer på noe smittsomt, da blir det uhorvelig dyrt for samfunnet. Det er jo ikke mulig å drive noen form for virksomhet; privat, statlig eller kommunal. Din påstand gjør det nærliggende å tro at du aldri har hatt noen form for driftsansvar. For å kunne diskutere hvem som har rett eller feil, må du nok sette det i en kontekst. Du har rett i at det er din folkeskikk. Men du har ikke rett i at det er min folkeskikk.

Linken er relevant for å belyse at i sluttenden er resultatet det samme. Nedstenging eller ikke. Hva du foretrekker er i et større perspektiv irrelevant for demokratiet. Ta en (sykdom eller vaksinasjon), for laget for f*n, så vi får opp flokkimmunitet. Ja, jeg har fått med meg hva Covid totalt sett har årsaket av skader. Men som nevnt, er det ingen som slipper unna i det lange løp. Husk god håndhygiene.

Gjør hva du vil. Ellers dette: Oi så sint. Les denne: Link

En slik funksjon i en norsk bank har jeg aldri sett eller hørt om. Minst 1 gang pr. år får du saldo på konto presentert i bl.a din skattemelding. @Dubious sitt forslag er det nærmeste en løsning du kommer. For god ordens skyld tror jeg vi må nevne at Dubious ikke bokstavelig talt mener en konto i hans navn i hans bank... eller? Han mener nok at du kan bruke en for deg annen signifikant person som du stoler på, som kan påta seg forvaltningen av dine midler.

Hva er din definisjon på "drar damer"?