Skandinav

Mener du at du ønsker å bruke alkohol som selvmedisinering for første gang som 29-åring, fordi livet er for vanskelig? Hvis svaret er nei; kan du utdype hva du egentlig mener. Hvis svaret er ja; så er det en svært dårlig ide. Listen er lang over de skadelige virkninger alkohol har på en hjerne som allerede er svekket. Mer uformelt: Hadde det vært postet som en anonym post, hadde jeg tatt det for å være trolling fordi hele ideen er absurd til de grader at det er vanskelig å tro at du mener alvor. *Superlativer* er det forbausende.

Dette er det generelle utgangspunktet. Men det finnes helt klart en rekke unntak. Jeg foreslår at du leser her: link se spesielt kap 3

Som jo er hele poenget mitt. Men jeg forstår nå at mitt første svar - "Ja, hvem som helst kan be en assistent om å gå hjem fra jobben.", ikke ble forstått med den ironiske undertonen (til dels semisatirisk), som var ment. Jeg lærer nok aldri at ironi fungerer dårlig på et forum da man ikke ser sitt publikum (Svein Sæter, "Humor er alvorlig" 2006)

Takk for utdypningen. Så ditt egentlige spørsmål var: Kan en som er nær slekt, nærstående til arbeidsleder/bruker i BPA ordning kreve ansatt assistent om å gå hjem fra jobben? Svar: Nei. Men med dine senere tilleggsopplysninger: "Tjenestemottakeren er samtykkekompetent og mentalt oppegående som oss andre. [...] Den nære slektningen er utpekt som nærmeste pårørende [...]. Svar: Ja. Nærmeste pårørende har her en rett til å medvirke ved utformingen og gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. Siden BPA er nettopp dette, kan en nærmeste pårørende hevde seg som fullmektig og kreve at bistanden straks avsluttes og således be assistenten om å fjerne seg tjenestemottakeren. Takk for korrigering. Dumme meg som trodde at "Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt [...] individets frie meningsdannelse" i denne sammenhengen kunne bety at misfornøyde pårørende kunne gi uttrykk for sitt misnøye med hvordan omsorgstjenester utøves, men at helsepersonell ikke trenger å legge vekt ved det.

Vel blåst! På den tiden jeg "dejtet", i den forstand at jeg var singel og trodde det beste for meg var å finne en partner å dele hele livet med, hadde jeg en laaang kriterieliste som måtte være oppfylt. Sent omsider (for sent), er jeg der som @Dikedis så episk beskriver: Et kompromiss i en likevel opprettholdt balanse mellom ulike kvaliteter. De skandinaviske utrykkene: "styggpen, fulsnygg, grimsmuk", ble ofte brukt da jeg var tenåring for veldig mange år siden. Mitt råd til meg selv for 40 år siden ville vært å gå for disse, de er de mest interessante menneskene. Selvsagt er mennesker som skårer 10 av 10 på alle parametre det ultimate i partnervalg, men de er det jo bare 1 / 50.000 av. Jeg kan også legge til at selv om man ikke er på "dejtingmarkedet", er det overhode ikke å være utro eller på noen måte unormalt at man blir betatt av en annen person. Fantasien løper løpsk til; hva hvis.. Slik skal det være. Det betyr at serotonin og dopamin funksjonene i hjernen fungerer som de skal. Og så skjer det nok mer i hjernen vår enn hva vi faktisk er klar over. Ny forskning er interessant: følehorn

Beskriv hvorfor. Jeg er åpen for korrigering.

Din kommentar har heller ingen relevans for temaet. Men vi har jo ytringsfrihet. Med det utgangspunkt som TS stilte spørsmålet, ble temaet om en person kunne yttre sitt syn til en annen person. Mitt svar var det enkleste svaret med hensikt å utfordre til nødvendigheten av å presentere flere faktiske forhold. Ellers måtte man ha skrevet en mindre forelesning om lovligheten ut fra en rekke mulige tenkbare scenarier, noe som ville vært tidkrevende og forvirrende. Nå som TS har lagt frem noe mer fakta, har det vært mulig å i hvert fall snevre det inn noe. Hvis TS kan komme med ytterligere faktum i saken, vil det bli mulig å være enda mer nøyaktig.

Tjenestemottakeren som er"oppegående som oss andre" kan når som helst be assistenten om å avslutte sine arbeidsoppgaver og fjerne seg. Tjenestemottakeren har rett til dette da BPA er en helse- og omsorgstjeneste link og link og således til enhver tid er frivillig å motta. (Assistenten bør i dette tilfellet raskt sørge for at hendelsen blir dokumentert, gjerne med en signatur fra tjenestemottakeren). Tjenestemottakeren har rett til å utpeke en nærmeste pårørende link. Når tjenestemottakeren er "oppegående som oss andre", har det ikke noe å si om denne personen er slektning eller ikke. Det er bare når en tjenestemottaker selv samtykker, eller når vedkommende mangler samtykkekompetanse (også midlertidig), som nærmeste pårørende er gitt hjemmel til å kreve medvirkning i helse- og omsorgstjenester som ytes link. Dette skal tjenesteyteren ha blitt gjort kjent med, f.eks ved en fullmaktserklæring. Siden du er så knapphendt med konteksten blir det vanskelig å helt nøyaktig vise til noe mer enn det generelle. Vi vet jo ikke om du er student som sitter med oppgaveskrivning, tjenestemottakeren, slektningen, assistenten, saksbehandler i kommunen, klagebehandler i Uloba, etc. Det er mange gråsoner ut fra hvilken rolle man har i hendelsen.

For et sammentreff, jeg har sett det samme, men også bad girls (og bad them). Et annet eksempel er at det ikke bare sjøfolk, kriminelle og satanister som har tatoveringer. Hvem er hvem.. Hvor er verden på vei liksom? Jeg har kommet til en forståelse av at menneskers forhold til symboler er mer komplekst enn min snevre oppfatning. Det er ikke alltid en klar sammenheng mellom et symbol og den forventede atferden.

Ja, hvem som helst kan be en assistent om å gå hjem fra jobben. Det er lovfestet i Grunnloven § 100 Det er hva som skjer etter denne ytringen som vi må vurdere lovligheten av. Men da må du utdype situasjonen mye mer da konteksten er alt for vag. Vi trenger en beskrivelse av helsetilstanden til tjenestemottakeren, inkludert samtykkekompetansen? Hvilke handlinger fra assisenten som førte til at vedkommende ble bedt om å gå hjem fra jobben? Hvilken konkret bistand var assistenten tilstede for å yte? Er denne nære slektningen utpekt som nærmeste pårørende? Hvilken helsetilstand har denne nære slektningen?

Takk for meg og lykke til videre.

Blant annet din økonomiske situasjon. Hva er årsaken til at du mottar sosialstønad fremfor andre stønader?

Nå forstår vi litt bedre hvem du er. Ut fra dine svar, kan jeg ikke se at det finnes et eller to raske tiltak som kan bedre din situasjon vesentlig, som ikke blir svært krevende (umulig) for deg å gjennomføre. Jeg regner med at du har luftet din problematikk med fastlegen. Slik @ole_marius foreslår: https://angstforeningen.no/ Begynn her. Be om hjelp til selvhjelp. Noen forslag vil du nok ikke like, men når forslag kommer fra likepersoner som bare har et ønske om å hjelpe deg, så må du stole på at andre kan vise vei til et bedre liv, selv om du mener at veivalget etter din forstand er feil.

Har du noen gang hatt et mer omfattende sosialt liv enn nå? Når du skriver godt voksen, betyr det at du er pensjonist? Og siden du kun har minstesats fra NAV, betyr det pensjon, trygd eller AAP?

Det var overhode ikke min intensjon å være plagsom, jeg beklager hvis du føler det slik. Derimot ønsket jeg å utfordre deg litt. Alt du skriver og beskriver i denne tråden peker i retning av at du ønsker en radikal endring i ditt liv. Når jeg spør hva som stopper deg, eller hvorfor du ikke gjennomfører en livsendring, så stiller du deg uforstående. Så da spør jeg igjen: 1. Hvorfor er du alene? 2. Hvorfor er du isolert? 3. Hvorfor er du ekstremt lite rundt folk? 4. Hvorfor er du ikke sosial? 5. Hvorfor er du redd? 6. Hvorfor gjennomfører du ikke en forandring? 7. Hvorfor har det vært slik i mange år? 8. Hvorfor blir det med tankene år ut og år inn? 9. Hvorfor har du ingen opplevelser? 10. Hvorfor har du ikke noe å se frem til? 11. Hvorfor er du alltid alene? 12. Hvorfor er du fanget på en plass? 13. Har du noen diagnoser? 14. Bruker du noen medisiner? 15. Har du familie eller pårørende? 16. Har du inntektsgivende arbeid? 17. Hvilket kjønn har du i passet? 18. Hvor gammel er du? 19. Har du førerkort og bil? 20. Hvilket yrke har du? 21. Hvor mange innbyggere er det i nærmeste tettsted og hvor lang tid tar det for deg å komme dit? 22. Hvordan er du bosatt? Dette er helt vanlige spørsmål å stille en person som ber om hjelp til livsendring. Svarene vil danne et bilde av deg som forteller hvilket problemområde som rent pragmatisk bør løses først.

Du føler jo at du blir spenna gal av å være alene hele tiden. Aldri unntak. Vil være sosial, få opplevelser, være sammen med folk men skjer aaaldri.

Og nå som du har identifisert og konstatert problemstillingen, hvorfor tar du ikke affære?

Hvorfor ikke?

My point exactly.

I faglige sammenhenger, som for eksempel i en medisinsk journal eller i en samtale med en helseprofesjonell, er det vanlig å bruke hele diagnosen. Forkortelser brukes ofte for å spare plass eller i uformelle sammenhenger. Det skjer at man bruker EUP eller UVP, men det oppstår lett misforståelser.

Selv om diagnosene er fjernet, føler du deg 100% frisk idag?

Det kjenner jeg til, men den forkortes ikke til EUPF. Din type personlighetsforstyrrelse er definitivt noe som kan behandles med stor fremgang, så fremt ikke diagnosen også er en manifestasjon av en tilleggsdiagnose.

Gratulerer. Hvordan går det i https://eupf.org/ om dagen?

-"Hei. Jeg er egentlig veldig sjenert. Men har du lyst på en kopp kaffe en dag"

... er ikke en PF.