arne22

Da er jo konklusjonen enda litt uklar med hensyn til samlet kapasitet, men det framstår vel som overveiende sansynlig at antallet kurser indikerer en samlet kapasitet til å trekke en vaskemaskin pluss en pumpe, til sammen ca 3.8 kw eller 16A. Opplegget med å koble vaskemaskin til stikkontakt og å drive pumpen via en skjøteledning fra en annen sikringskurs bør fungere. Det er restrisjoner på "fast bruk" av skjøteledninger, og ikke alle skjøteledninger er beregnet til ligge ute. 2.5 kvadrat gir bedre sikkerhet ved eventuell kortslutning, enn 1.5 kvadrat og også mindre spenningsfall.

Bildet er tatt fra en slik vinkel at man ikke kan se dataene for den øverste raden med sikringer. Der ser det ut til å sitte et jordfeilvern og et overspenningsvern, så det må vel være der oppe at hovedsikringen er? De to sikringene merket 9 og 10, som er av type C15, er det to kurssikringer som går ut til annekset. Hvis det eventuelt er tilfellet, så bør det fungere helt fint å bruke de to kursene, en for vaskemaskin og en for pumpe, fra de to kursene i anekset. (HVis det er lagt opp slik.) Det finnes kanskje også en kursfortegnelse? Spørs hva som står på den sikringen som er merket "6" Årstall for øvre rad ser ut til å være rundt år 2000, mens nedre rad er ettermontert etter 2010?

Hvis du for eksempel hadde sendt et bilde av sikringsskapet, så skulle det være mulig å vurdere den saken. Sannsynligvis så finnes det en hovedsikring på 32A eller noe slikt, og så kurssikringer på 10A eller 16A. Hvis de ruyker med pumpe og vaskemaskin, men kjører med bare vaskemaskin, så er det vel gjerne snakk om 10A sikringer. Sannsynligvis så ville det ikke "overbelaste hele systemet" å koble opp mot to forskjellige sikringskurser. Hvis det dreier seg om en noenunde moderne installasjon, så skulle det uansett ikke skje noe mer enn at hovedsikringen eventuelt kobler ut. Med vaskemaskin + pumpe som (eneste) belastning, så er det jo lite trolig at det skjer.

Man må eventuelt ha en tank som tåler det trykket som eventuelt skal brukes.Har aldri testet en slik tank. En gammel varmtvannsbereder er jo ellers for eksempel laget for å tåle "vanlig vannstrykk". Det kan godt tenkes at dette stemmer, men det er ikke sikkert. Hvis innstrømningen av vann i en eller flere sammenhenger styres av timere, da vil det ikke fungere. Styres det av nivåbrytere så kan det fungere. Pådrag må vel så godt som alltid være magnetventl. Vanligvis så vil de fungere uten en stor trykkdiferans, men det er ikke 100% sikkert. Det må eventuelt prøves ut. Man kan jo prøve ut prinsippet med en fødetank som befinner seg på et forholdvis lavt nivå over vaskemaskinen og se hvordan det går. Null trykk kan jo ikke fungere, men lavt trykk kan jo tenkes å fungere. Det er heller ikke umulig å kombinere metoder/forslag og ha bitte litt trykk på tanken. Det man må være 100% sikker på det er at varmeelementet ikke kommer på uten vann i maskinen. Sannsynligvis s har maskinen automatikk som hindrer dette, men man bør vel følge med slik at man har en 100% sikkerhet i forhold til akurat det. (Overheting/brann) Den aller enkleste løsningen: Det høres jo ut som at dette er en hytte med innlagt strøm. Vaskemaskinen kobles opp mot næmeste stikkontakt. Nyinnkjøpt pumpe kobles opp via skjøteledening til en kontakt som går på en annen sikringskurs. For best mulig sikkerhet, så bruker man 2.5 kvadrat skjøteledning. Regelverket innehlder krav/anbefalinger om at skjøteledninger bare skal brues "midlertidig".

Ja, det kan skje, og det er akkurat det som krever litt utpøving. Men i vanlige vannrør og for eksempel i varmtvannsberedere så har man jo høyere trykk enn dette. Ville trodd at plasttanken med stålbur faktisk holder, men det blir jo foreløpig med troen. Det er ikke noe som kan garanteres. Det måtte prøves ut med litt forsiktighet. Når forholdvis små trykk virker over store flater så blir jo dette fort til krefter på flere tonn. Men ved påfylling av vann, så vil man jo ha ganske god kontroll på om det er noe som begynner å "bule" å bli til en kule, eller gi etter. Vann er jo et lite komrimerbart medium.

Sier meg enig i de vurderingene. Det er grunn til å tro at bruk av prinsippet med trykktank kan medføre noen problemer. På den annen side så skulle det jo kanskje ikke medføre de store problemer å prøve det ut. Ser også for meg problemstiling med mulig lekasje og firkantet tank, som ikke er spesielt laget for å tåle trykk, den vil ikke tåle særlig mye. (Men "plasttank med stålbur", den tåler vel litt.) Har jo aldri prøvd, men skulle jo tro at det gikk an å få et "trykksatt brukbart volum" på for eskempel 10% av tankens kapasitet, 100 liter. Skulle nesten tro det? Man måtte jo eventuelt prøve seg fram.

Når du fyller på med vann slik at den innestengte luftmengdens volum for eksempel halveres så vil jo trykket i den innestengte luftmengden øke tilsvarende. Tenk deg en sykkelpumpe og at stemplet i pumpa tilsvarer vannspeilet. Når vannspeilet eller stemplet går opp, slik at volumet blir mindre, da øker trykket og vise versa. Derfor så blir det heller ikke noe konstant trykk, men et trykk som varierer med hvor stemplet eller vannspeilet står. Spørs om ikke tanken i den innkjøpte pumpen fungerer på noenlunde samme måte, slik at det egentlig bare er snakk om å gjenta det samme prinsippet en gang til, med større tank og større volum. Her er jo noe av det samme prinsippet med membran, men det bør jo også virke på noenlunde samme måte uten membran: https://www.hadeland-pumpeservice.no/products/industri-10bar-18-liter Det vil jo være den innestengte luftmengden som bygger opp trykket.

Nei, den må jo ikke nødvendigvis ha noen høyde. Når man pumper vann inn i en tett tank så bygger man jo opp lufttrykk over vannspeiltet, og det samlede trykket i tanken blir summen av lufttrykk og trykk som følge av nivå. Den "dårlige siden" ved en slik løsning, det er at man får et trykk som ikke er konstant, det vil variere med fyllingsgraden av tanken. "Enklest design" må vel bli å ha både innløp og utløp i undersiden av tanken, og så må jo alt sammen være "tett nok". Man bør vel også passe på at ikke trykkpumpen leverer "trykk på et farlig nivå". Trykksatt tank er jo en løsning, men det kan vel tenkes at det vi være en bedre og sikrere løsning å for ekseplel ha en tank 10 m i høyden, hvis det er mulig. (Men det kan vel sikkert også være litt farlig, hvis man for eksempel får et tonn eller et par hundre kilo med vann i hodet.)

Det kan vel kanskje tenkes at det finens en del IT folk som tror at IT og OT er noenlunde de samme fagene og at man kan bruke prinsippene fra IT fagene til å forstå OT fagene. Slik er det kansje i praksis ikke.

Tja .. Alle jordfeilbrytere fungerer jo ved hjelp av "strømtrafo" og elektronikk, elektronikk, som normalt gir en mekanisk utkobling. Ved bruk av "mekanisk testbryter" så legger man vel bare inn en "simulert" jordfeil? Hvordan skulle en "mekanisk jordfeilbryter" fungere? Hviken standard er dette? Dreier det seg om NEK400 eller en som går spesifikt på jordfeilvern?

Denne skulle faktisk fungere. Hvis vannet fra denne kjøres inn i bunnen av en lukket tank, dvs man har både inntak og uttak i bunnen, så skulle man både få trykksatt og bygd opp vennivået samtidig. Ved å bruke en ekstern stor lukket tank, så øker man rett og slett lagringskapasiteten til denne pumpen. Det vi si at man bør kunne trykksette og fylle på med vann i "reservoartanken", før man starter vaskemaskinen. Trykkregulering ved hjelp av pressostat er allerede bygd inn i denne pumpen, og da er det jo bare "å henge på" litt ekstra lagringskapasitet. Med denne punpen så har man kanskje 2 valg. Man kan pumpe opp i en tank som ligger 10 meter oppe i terenget. Da har man 1 bar overtrykk. Eller man kan pumpe inn i bunnen av en lukket tank og få trykksatt på den måten. Da får man en trykkoppbygging som vil kunne være noe mer variabel og unøyaktig i forhold til for eksempel 10 m fallhøyde, som kanskje ville være "snillest" mot vaskemaskinen.

Primus under vanntanken og overtrykksventil som slipper ut dampen ved 1 bar overtrykk, ha, ha ,, Da sparer man strøm både til oppvarming og pumping, men det spørs om vaskemaskinen vil overleve alle utprøvingene.

Det stemmer vel på en prikk. Hvis 0.3-0.5 er minstekravet, så ville jeg jo lagt meg litt over. Det stemmer jo også. Man skulle jo heller ikke behøve så mye trykk. 1 bar bør vel holde fint?! Det blir jo ingen forskjell på om trykket kommer fra en høydeforskjell eller et tilført lufttrykk. Det skulle fungere likt. Da skulle 1 bar luft overtykk tilsvare å heise tanken opp i en furu på 10 meter. Men - Hvis man starter opp med et overtrykk på en bar, så har det vel kanskje sunket til det halve etterhvert som man tømmer tanken? Håper det blir postet et bilde, hvis det ender opp med en løsning som fungerer 🙂 Det enkleste hadde nok ellers vært en sentrifugalpumpe som gir en trykkoppbygging på 0.5-1 bar og som tåler å stå å kjøre mot en ventli (i vaskemaskinen) som peridodevis og det meste av tiden er lukket. Mange typer pumper vil jo ikke tåle dette. Hvis det hadde blitt lagt link til den pumpen som faktisk er kjøpt inn, så hadde det jo gått an å se på om det er mulig å få til litt redesign slik at man eventuelt kan redusere effektforbruk og trykkoppbygging.

Trykket vil være tilnærmet proporsjonal med antall meter høyde, så hvis tenken henger høyt nok og hvis den har nok kapasitet, da vil trykket være stort nok. (I allle fall i teorien. Det kan jo være at det behøves en litt stor høyde for at trykket skal bli stort nok.)

1300W er jo en angivelse av maksimum effekt og høyest mulig belastning. Hvis man på en eller annen måte lager en belastning som er lavere, da går belastningen og belastningsstrømmen ned. Hvis kursen klarer enten pumpen eller vaskemasjonen, så gikk det kanskje å for eksempel pumpe vannet til et litt høyereliggende reservoar, satt opp for vaskemaskinen, og så la vannet flyte fritt fra den nye tanken til vaskemaskinen, Vil tro at vakemasinen trekker mer enn pumpen, hvis den har varmeelementer, slik at hvis den kan trekke pumpen og vaskemaskinen på forskjellige tidspunkt, så bør det fungere. Hvis man er koblet opp mot kraftleverandørens distribusjonsnett (regner med at det er det som er kalt faststrøm over) så kan man jo (kasnkje) også bruke den enkle løsningen at man fordeler belastningen på to kurser, eller to sikringer. Det kan ellers også være at pumpen på 1300W rett og slett ikke passer til å føde vaskemaskinen direkte. Pumpen vil jo kanskje normalt være beregnet for en viss flow, og hvis denne flowen møter en stengt ventil i vaskemaskinen, da kan jo effekt og strøforbruk gå godt over de 1300W som er oppgitt. HVis man for eksempel hadde laget en reservoartank, sånn litt oppe i høyden, og så styrt pumpen med en flottørbryter, så kan det jo også være at det hadde fungert.

Problemet med elektriske motorer, det er at de trekker en god del større startstrøm ved oppstart enn ved normal drift. Hvis det er slik at sikringen løser ut ved oppastart av pumpen, og forutsatt at det er en pumpe som tåler det, så kunne du kanskje forsøke å kjøre i gang pumpen, mens den bare trekker luft, og så "tilsette vann" etter at den har kommet i gang. HVis den står neddykket i vann ved oppstart, så trekker den nok mye mer startstrøm, enn hvis oppstarten skjer i med bare luft som belastning. Det kan nok være en risiko for å ødelegge pumpen hvis man kjører den i luft, i alle fall over et stykke tid, men hvis det hadde vært min pumpe og det var viktig å få pumpet vekk vannet, så kan det nok være at jeg hadde forsøkt å la den starte i luft, og så "tilsette vannet" etter at den har kommet i gang. (Sentrifugalpumper vil vel normalt tåle dette.) Det kan kanskje også hjelpe med igangkjøringen, å starte opp med en veldig lav løftehøyde for vannet, og så la begge slangene ligge på samme nivå, til å starte med, og så løfte opp høytrykksenden, der vannet leveres ut etterpå. (Strømforbruket er ikke konstant, større løftehøyde gir normalt større strømforbruk.) Startstrømmen blir nok aller størst hvis man forsøker å kjøre i gang med vann i pumpen og med maksimal løftehøyde. Ville tro at den trekker bare en brøkdel av effekten ved oppstart, når den kjører bare med luft. (Men med risiko for at den ikke tåler det pga manglende kjøling og andre årsaker.)

Nei, det går ikke. For det første så kan man jo ikke kjøre en 230V AC pumpe på 12V DC. Da måtte man eventuelt benytte en inverter. Ved levering av 1300W fra et bilbatteri så ville man behøve å trekke 108 Ampere fra batteriet og det kan ikke fungere, annet en i en veldig kort periode. (Som når man benytter bilbatteriet som startbatteri, da kan det gå så mye strøm. Hvis man behøver å trekke en pumpe på 1300W, da behøver man et strømagreggat på 2 KW eller mer som trekkes av en bensin/diesel-motor. Startstrømmen på en elmotor kan være ganske høy, så det kan godt tenkes at man behøver et agregat som kan levere minst 3 KW. Hvis man skal bruke et bilbatteri til å trekke en pumpe, da behøver man en pumpe beregnet for 12V og med mye lavere effekt. Hvis det finnes en 230V kurs, så er det nok bedre å finne en litt mindre 230V pumpe, som kan kjøre på den kursen som man har. Det er også mulig å bruke en softstarter for å dempe pumpens startstrøm, men de koster også ganske mye.

Nei, er ikke kjent med at reglene rundt erstatningsbolig brukes i en slik sammenheng. Finnes det noen tidligere eksempel på det?

Hvor er lovhjemmel for denne påstanden eller eksempler på praktisk lovanvendelse? I følge Visma så kan man gjennomføre ulovlig utleie uten at dette nødvendigvis utgjør en mangel ved uteleiobjektet: https://www.visma.no/blogg/ulovlig-utleie/ Hvis alle tekniske og praktiske løsninger er på plass, slik at alle nødvendige krav til sikkerhet og boligstandard faktisk er oppfylt, og det som mangler er en formell godkjenning, kan leietakter da bli kastet ut på dagen? I så fall behøves jo i alle fall lovhjemler både for selve vedtaket av utkastelsen og for gjennomføring i regi av Namsmannen? Finnes disse lovhjemlene og finnes det også praktiske eksempler på hvordan dette håndheves? Kan man bli kastet ut på dagen med formell begrunnelse: "Ikke søkt om nødvendig bruksendring?" Vil det da være Namsmannens og Kommunens oppgave å finne nye boliger til alle de som bor i en bolig der det ikke er søkt om nørvndig bruksendring? (Sosialtjenesteloven §27) Vil kommunene da utvise en stor iver etter å skaffe seg nye arbeidsoppgaver og nye budsjettposter? Synes ikke at dette høres helt sannsynlig ut. ("I år så prioriterer vi å skaffe nye boliger til de som bor i bolig uten lovlig bruksendring, da får skoler og eldreomsorg heller vente.") Ville tro at denne artikkelen fortsatt gir en noenlunde beskrivelse av "den praktiske og faktiske virkelighet": https://www.ao.no/florerer-av-ulovlige-leiligheter-pa-leiemarkedet-i-oslo-alvorlig/s/5-128-91515 Når leletaker eventuelt pålegges av kommunen å flytte ut, så skjer dette vanligvis først ogh framst ut i fra sikkerhetsmessige vurderinger.

Etter å ha kommet meg litt rundt i diskusjonen med fagmiljøene utenfor diskusjon.no, så lurer jeg på om jeg skal driste meg til et lite innlegg. Hvis dette hadde vært en diskusjon som handlet om IT-faget og IT-nettverk, så hadde jo disse betraktningene hatt noe for seg, men påenget er jo at det dreier seg om et helt annet fagområde, med helt andre forutsetninger og helt andre grunneggende tekniske problemstillinger. Tråden handler jo ikke om informasjonsteknologi - IT, men om operasjonell teknologi OT. Det er nok en liten overlapp mellom IT og OT, en det er nok bare en forholdvis liten prosentandel. Det som tråden jo i forholdvis større grad handler om, det er: Hvilke praktiske konsekvenser vil bruken av IPv6 ha for de problemstillingene som ligger innenfor den operasjonelle teknologien, og hvordan løser man så disse problemstillingene rent praktisk? Foreløpig er jo konklusjonen den at det stort sett ikke finnes kompomenter, for prosessanlegg, basert på IPv6, slik at så godt som 100% av alle prosessnettverk kjører IPv4. Med andre ord, så er det ikke teknisk mulig å basere prosessnettverk på IPv6, hvis man bruker og baserer seg på standard komponenter fra de store leverandørene. Man kunne jo tenke seg at slike kompoenter blir laget i framtiden og så kunne man som et lite framtidsstudie se på hvilke forutsetninger som må være på plass for å kunne bruke IPv6 i forhold til operasjonell teknologi. Risikovurderingen vil være helt annerledes for OT i forhold til IT. For OT anlegg så vil risiko for eksempel kunne være brann, eksplosjon, oversvømmelse, klemskade eller tap av menneskeliv. Det dreier seg ikke om "tap av data". Alle lovgitte krav til sikkerhet, kvalitetsstyring og sluttkontroll må være oppfylt. Det må finnes verifiserte arbeidsrutiner for alle sikkerhetsrelaterte arbeidsoppgaver inklusive sluttkontroll. Purduemodellen brukes i dag som en referansemodell for sikkerhet i prosessnettverk. Den såkalte cyber kill chain brukes som referansemodell for PEN-Testing. Det vil være nødvendig å bygge opp nye nettverk og PEN-teste ut i fra bransjestandard for OT-nettverk. (Det er selvfølgelig godt mulig, men først så må man produsere de komponentene som behøves.) Alle komponentene i OT anlegget må konfigureres og verifiseres med IPv6, ut i fra de bransjekrav som gjelder for sikkerhet. Grunnen til at dagens prosessnettverk kjører IPv4, det er vel ikke akkurat det at de som installerer og drifter dem er redde for IPv6, men at det dreier seg om en helt annen bransje med helt andre krav enn det som gjelder i IT bransjen. Alle de kravene som er nevnt over er jo oppfylt nå i dag, basert på bruken av IPv4 (og andre protokoller men stort sett ikke Pv6) Hvis det kommer komponenter basert på IPv6 da er vel ikke probemstillingen NAT eller ikke NAT, eller ende til ende kommuniasjon, som er de viktige, men hvilke praktiske konsekvenser dette vil få for den operasjonelle teknologien og hvilke kostnader som vil påløpe, fordeler, ulemper, osv. Innenfor den gruppen av fag som man kan gi en samlebetegnelse "operasjonell teknologi", så finnes det jo mange undergrupper. For noen av disse så er det vel overveiende sannsynlig at det vil bli tatt i bruk IPv6. Det er vel sånn sett ikke et spørsmål om å være "for eller mot" men å følge utviklingen og ha et realistisk helhetsbilde i forhold til de ulike variantene av IT og OT teknologi, og hvordan man eventuelt kan kombinere disse.

Nå er det vel når det kommer til stykket og i praksis 3-4 parter i denne saken, utleier, leietaker, Namsmannen og Kommunen. Namsmannen og Kommunen må jo først skaffe ny bolig før leietaker kan bli kastet ut, hvis leietaker ikke kan skaffe det selv. https://lovdata.no/lov/2009-12-18-131/§27 https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/utkastelse/mottatt-begjaring/ Kommer de til å prioritere det, eller velger man å se an saken litt, i alle fall til oppsigelsesfristen har gått ut? Hvis leietaker stresser litt ned og tar livet litt med ro, en liten periode, så spørs det om ikke det hele går ganske bra (for leietaker) i alle fall fram til oppsigelsesfristen er utløpt. Utleier kan jo da avreagere litt hos Namsmannen uten at det kanskje har den store betydning for saken. En utkastelse må ha et lovlig grunnlag, det må skaffes først, og den vil jo uansett ta litt tid, og den vil også kunne skape forpliktelser og nye arbeidsoppgaver for Namsmannen og for Kommunen.

Ja, og problemet er jo at denne formen for "hjernevask" der man skal opplæres i en ny ideologi, den virker jo akkurat mot sin hensikt. Det er jo ingen ting galt med de homofile eller de skjeve, i seg selv, det eneste som skaper et negativt bilde og utenforskap for denne gruppen det er jo denne politiske oppdragelsen og ensretting som virker akkurat mot sin hensikt. https://www.nettavisen.no/pride/skeive/utenriks/ekspert-roper-varsku-dessverre-har-det-blitt-mer-vanlig-at-hets-mot-skeive-blir-bejublet/s/5-95-550659 Det hadde nok vært lurere å integrere "de skjeve" inn i samfunnet som alle andre, i stedet for å henge de ut som politisk merkesak, for politiske maktmennesker som er interessert i å mele sin egen kake og sin egen maktposisjon på bekostning av "de skjeve". "De skjeve" kunne nok ha mye å vinne på å ikke la seg utnytte av politikkens maktmennseker på denne måten. Når man ensretter og politiserer og provoserer, da skaper man ikke integrasjon, samhold og toleranse, man henter i stedet fram en grad av polarisering, som det bare er politikkens maktmennesker selv som har nytte av. Man sier at man er for det ene og det andre, men når det kommer til den praktiske utførelse, så arbeider man mot det motsatte resultat, av det som man sier at man står for. Man ville ha mer å tjenes på et spill for gjensidig omtanke, forståelse og respekt, i stedet for å gå i tog for å skape konflikt, polarisering og utenforskap.

Det pågår i dag mye diskusjon omkring overgang fra IPv4 til IPv6 nettverk. Vil man måtte regne med at industrielle kontrollnettverk fortsatt vil fungere ut i fra IPv4 eller er det en sannsynlighet eller en mulighet for at det vil skje en overgang til IPv6? Hva vil dette eventuelt ha å si for sikkerheten i ICS nettverkene? Er den såkalte Perdue modellen fortsatt relevant nå i dag, og vil den være det i framtiden? https://www.zscaler.com/resources/security-terms-glossary/what-is-purdue-model-ics-security Bare en tråd for å samle litt info om dette interessante temaet, i det tilfellet at det også er noen andre som har interesse av dette temaet.