Jeg lurer på det samme. Selv snakker jeg ukentlig med mennesker bosatt i Ukraina (!), Israel, Belarus, India, Tyskland, Frankrike, USA, Spania, Belgia, Kina, Australia, Canada mfl. Jeg reiser en del og har truffet mennesker i deres hjem over hele verden.
Mer spesifikt lurer jeg på hva i all verden man sammenligner Norge med? Det kan virke som det er opp i mot et ideal som ikke finnes. Med det sagt, finner man denne dommedagstenkningen i mange samfunn - det er stort sett ingen som er 100% fornøyd, men det vi sutrer over her på berget er virkelig bagateller.
Jeg skammer meg når jeg i det hele tatt tenker tanken om å sutre om livet i Norge. Er på ingen måte noen nasjonalist, men litt stolthet må man ha for landet sitt.