a_aa

På søndag kjøpte jeg en 2015 MacBook Air 13' med (kun) 4 GB RAM, 256 GB SSD, i5 5250U CPU og Intel HDG 6000 integrert grafikk. Fikk den for 400,-. Erstattet MacOS med Debian Trixie med Raspberry Pi Desktop for PC & Mac (x86_64). Tok nettopp en 3,5 minutters mobilvideo av hvordan 10-12 år gammel hardware med lettvekts Linux ser ut: V_20261029_215505_ES3.mp4 (Beklager at jeg selv er ulidelig treg, har liten trening i å bruke trackpad og tastatur samtidig som jeg må unngå å velte mobil/gorillapod-komboen som er midt i veien for meg...) Kort sagt: Det er null problem til surfing og kontorapplikasjoner, hastighet er intet problem Med slik bruk har jeg knapt nok vært over 2 GB RAM-bruk (slik htop måler den). Et og annet lette spill går sikkert bra også, men dette er jo ikke en spillmaskin. Positiv overraskelse (utover ytelse): Dvalemodus funker ypperlig - satte den i dvale 10 timer i går mens jeg var på jobb, og batteriindikator viste 93% ved dvalestart og 93% ved oppvåkning - og det tok 3 sek fra jeg åpnet lokket til skrivebordet var klart og ytterligere 3 sek før WiFi var på plass. Negativt: Linux er for PC, og Mac er ikke PC. Masse småplunder med tastatur/taster og drivere til WiFi, kamera etc - jeg er ikke i mål enda, men jeg øyner at jeg kan komme i mål. Skal man gjøre det lettest mulig for seg selv, er ikke Linux på Mac et godt valg - men om man liker å plundre litt på høstkveldene, kan det være givende å få til

Jeg blir av og til rammet av GAS ("Gear Aquisition Syndrome") og når RaspberryPI annonserte "Debian Trixie with Raspberry Pi Desktop for PC and Mac" samtdig som jeg så en 2015 MacBook Air til 500,- på Finn ikke langt unna, så slo det inn. Utfordringen var at det ikke var oppgitt noen tekniske data - eieren hadde forsøkt å oppdatere MacOS med sørgelig resultat, og nå fikk han ikke sjekket systeminfo. På bildene så maskinen ganske strøken ut, og dersom det var 8 GB RAM i den, ville 500,- vært et godt kjøp som jeg var interessert i - hvilket jeg fortalte i Finn-dialogen. Vi avtalte et møte i dag, og MBA-en viste seg faktisk å se ut som om den var ny - eieren hadde brukt den sporadisk de førte 2-3 årene. Jeg startet den opp på en minnepinne med Raspberry PI for x86_64, og som ventet var det trøbbel med WiFi-driver - jeg kjørte med internett over USB fra mobilen. Internett og tyngre Youtube-videoer fløt helt flott, og med imponerende lav tomgangsbruk av RAM (kommer tilbake til det). Dessverre viste htop og inxi at maskina hadde kun 4 GB RAM, så jeg skulle dermed slå fra meg tanken på å kjøpe den, men... Maskina var virkelig pen, batteriet hadde utrolig nok fortsatt 96,3% av opprinnelig kapasitet, og både CPU og SSD var et hakk opp fra innstegsmodellene - en i5 og 256GB - og eieren virket glad da jeg foreslo 400,-. Dermed ble jeg ny eier, av min første Mac noensinne! Nå i kveld har jeg kjørt den vha minnepinne på to ganske ulike distroer som begge kan oppdateres på minnepinnen de kjører fra; den ene er altså Debian Trixie with Raspberry Pi Desktop for PC and Mac, den andre er Arch-baserte SparkyOS onUSB med XFCE (sistnevnte distro er det faktisk ikke meningen skal installeres på en PC overhodet). Begge får på plass det meste av det grunnleggende; alle standardtaster på tastatur, blåtann, trackpad, taster for lysstyrke. Men mens kun Raspberry hadde fungerende lydtaster, hadde kun SparkyOS fungerende WiFi og tastaturlystaster. Ingen av dem hadde fungerende taster for start/pause og spoling fram/bak, samt et par taster jeg ikke har snøring på hva skal gjøre. Kameraet har jeg forresten glemt å teste. Så noe høstplundring med drivere og config-filer blir det altså uansett Og siden jeg allerede har fått på plass driver for WiFi på Raspberry, blir det nok den som blir installert til slutt. RAM-bruk ved tomgang trekker i samme retning; SparkyOS ligger rundt 600 MB på htop, mens Rasberry faktisk fikk plassen heeelt øverst i tabellen i førsteposten i tråden: Tomgangsbruk 370 MB RAM. Null swap. Og egentlig utrolig snappy når den først har fått bits & bytes ut av den trege minnepinnen. Fullt brukbar til surfing, skriving, youtubing, lett regnearkarbeid etc. Og skulle jeg herpe den i mine fremtidige forsøk på optimalisering og pimping, så er jo det økonomiske tapet negisjerbart

Små ubemannede flyfartøy kan ikke være ute kontinuerlig og i alt slags vær. Da løser de ikke oppgaven. Dersom ubåter skal stå for selve beskyttelsen (altså å ta ut trusler mot sjøtransport i i luft, på overflate og i vannvolum), så forutsetter du evner de ikke har - i tillegg til at man svekker ubåtenes fremst fortrinn: de skal være skjult. De blir ikke skjult dersom de stadig må engasjere trusler i forsvarssammenheng. Ubåtene er et strategisk angrepsvåpen, som en fiende ikke skal vite hvor befinner seg - før det smeller der det gjør mest vondt. Det er for så vidt greit at du mener det du mener, bare du ikke virkelig tror at de som mener noe annet er mindre begavet...

Områdene med blå farge er Norske farvann. Norge er helt avhengige av at disse farvannene og de vest og sør for dem, har åpne sjøtransportruter slik at Norge (og våre allierte i Sverige og Finland via norsk landjord) får de forsyninger og forsterkninger som trengs. Kontinuerlig. Natt og dag. Sommer og vinter. I storm og i flau vind. I snødrev, regn og opphold. I tåke og gnistrende klarvær. Droner er pt ikke et alternativ til å ivareta oppgaven med å overvåke og beskytte disse farvannene. Fregatter kan gjøre det. De må selvsagt kontinuerlig utvikle sine evner til både selvforsvar og ivaretakelse av sine hovedoppgaver.

Men siden innovasjonstakten har økt betydelig, og paradigmeskifter står i kø, er det så å si ingen sikre kort å investere i - det vil eller kan bli uoptimale investeringer uansett. Likevel: å ikke investere i noe, på tross av usikkerheten, er et garantert dårlig alternativ (sannsynligvis det verste). Så det er altså helt riktig at det er en risiko for at fregattkjøp kan vise seg å være uoptimal, og det er det stort sett med alle alternativer også. Dette er Forsvarsdepartementets hodepine... En ting vi kan være helt sikre på at Norge krenger i en krise/krigssituasjon, er forsyninger/forsterkninger utenfra. Og for oss betyr det at sjøtransport til og fra Norge må kunne gå med lav risiko - og å etablere den tryggheten det vil være hovedpoenget med fregatter. Rollen kan ikke erstattes (men kompletteres) med droner i dag. Dersom rollen i stadig større grad kan erstattes av ubemannede systemer i fremtiden, vil man på et tidspunkt kunne si at investeringer i fregatter var uoptimalt fra et taktisk perspektiv. Eller ikke. Men i et større perspektiv kommer en annen faktor inn: Alliansebygging. Nato er i spill, og Norge bygger nye allianser internt i alliansen. Det er tett samarbeid med Danmark, Finland, Nederland omkring bruk av jagerfly (F35), det er tett samarbeid med Tyskland (og nå også Canada) om ubåter (212CD), og kjøpet av britiske fregatter (T-26) forutsetter tett samarbeid med Storbritannia. "Tett samarbeid" i denne sammenhengen betyr at en og samme plattform skal kunne bemannes og opereres av mannskap fra de ulike samarbeidsland. Dette er mye tettere enn noen gang før - Norge og samarbeidspartnerne blir helt bokstavelig "Brothers in arms". Uavhengig av utvikling i våpenteknikk er dette en god effekt av slike investeringer, som det vil være feil å se bort fra.

Det kan høres ut som et fornuftig utgangspunkt. Men dersom disse landene har flertall av folk som mener noe ala: ... så tviler jeg på at det blir en levedyktig allianse.

Hvordan mener du at en allianse av land som hver for seg kun skal forsvare sine egne nærområder vil fungere?

Dersom du mener at det norske forsvaret kun skal kunne operere i Norge, er du i realiteten motstander av NATOs artikkel 5. Just sayin'...

Tilleggspensum : Dronestrategi for forsvarssektoren Min vurderinger (og nei, jeg har ikke militær utdanning): I en krig slik det nå ser ut, vil en frontlinje og nærliggende område være dominert av droner i alle domener, tror jeg. Da er det altså i området bak fronten fregatter nå vil finne sine viktigste oppgaver i en krig. Eskortetjeneste (for feks allierte forsterkninger eller logistikk mot frontlinjen), langtrekkende presise missiler, overvåking/bildebygging, ubåtjakt, etc I fred/krise er fregatter til havs en måte å vise at Norge er klar til å ivareta sin suverenitet mot angrep utenfra. Der Kystvakten er mer en bevæpnet politimann som holder orden på alle aktører i norske farvann, er fregatten en stridsklar soldat som er med å sette en synlig terskel som svekker fremmede makters eventuelle intensjoner om maktanvendelse mot Norge.

Har lagt inn en ekstra rad nest øverst i tabellen i førsteinnlegget i tråden Testet "Debian Trixie with Raspberry Pi Desktop for PC and Mac" på tre laptoper og valgte å bruke testdata fra den eldste som allerede er godt representert i tabellen. Merk at jeg denne gang ikke installerte OS-et, men kjørte det fra (en ganske treg) minnepinne. Oppstart av system og apper tok derfor ekstra tid, men når ting først var lastet ut av pinne og inn i arbeidsminnet, gikk ting smack smack. Jeg flyttet forresten panelet til bunnen av skjermen: Som man ser, er RAM-bruk ved tomgang og nylig startet upåklagelig: Ca 410 MB RAM Av gode ting vil jeg trekke frem en ren design, og relativt ryddig kontrollsenter, der masse innstillinger kan gjøres. Men: Noen innstilingsmuligheter mangler eller synes å være begrenset/forenklet, jeg hadde i hvert fall problemer med å få koblet en av laptopene mot TV-en, som jeg mistenker er fordi jeg ikke fikk stilt ned frekvensen fra 120 til 60. Det skal sies at trøbbel også kan implisere USB-HDMI-adapteret som er nødvendig for den maskina. Fant ingen innstilling der jeg kunne bestemme hva som skal skje når laptoplokket slås ned, slik man har i strømstyringen på Xfce. Ved Youtube-strømming på Brave (etterinstallert) funket de to nyeste laptopene (2014 og 2019) helt strålende, men 2010 modellen har for gammel hardware til å funke godt på Wayland - der ble det konstant flimring. Siden jeg ikke har installert OS-et, får jeg heller ingen inloggingsskjerm, så jeg vet ikke om den gir en mulighet for å logge inn i X11-modus for gamle maskiner (men jeg vil anta det). Ellers virker OS-et å være litt som en greyhound klar for løp: Slankt (nesten magert) og veldig kjapt

Artikkelen som det er linket til sier nøyaktig null om statsborgerskap overhodet, inkludert hvilket statsborgerskap den dømte har. At han er født i Danmark av somaliske foreldre gjør ham ikke automatisk til en dansk statsborger. Inndragelse av statsborgerskap skjer nesten bare når det statsborgerskapet er innvilget på bakgrunn av usannheter/dokumentfalsk ifm søknaden. Utover dette, skal en stat likebehandle sine statborgere. Selvsagt. En stat som diskriminerer enkelte av sine statsborgere ut fra deres bakgrunn(rase, hudfarge, avstamning, nasjonalitet/etnisitet), begår rasediskriminering slik det er definert Rasediskrimineringskonvensjonen. Jeg antar at Danmark ikke vil felles for rasediskriminering, og følgelig antar jeg at den dømte i artikkelen ikke var dansk statsborger. Artikkelens tema er rettens vurdering av at statens behov for å beskytte sine borgere i denne saken ble vurdert å veie tyngre enn den dømte ikke-statsborgerens menneskerettighet om samvær med familien - og følgelig kunne utvises. Det er for øvrig den samme vurdering som et flertall av Europarådets medlemmer (inkludert Norge) la til grunn på generell basis tidligere i år, og ba om at den Europeiske menneskerettsdomstol endret praksis i tråd med dette. Den saken er ikke i mål enda.

På min 4 gamle laptoper (2010-2012-2014-2019) går det i 2 med Xfce og 2 med Gnome. 2012 og 2014 er koblet mot TV, og da har Xfce noen fortrinn i tillegg til den velkjente nøkternheten når det gjelder ressursbruk (som i seg selv er viktig på gamle laptoper). Det ene er muligheten til å stille inn hva som skal skje når du lukker lokket på laptopen, sånn at den kun slår av laptopskjermen, ikke hele PC-en. Det andre er gode muligheter til å stille inn oppløsning, frekvens etc på alle skjermer - og duplisering av skjermer er et alternativ. Og det siste er at du kjapt går til endring av skjermoppsett vha Super(for de fleste Win)-tast + P. 2010 og 2019 har Gnome av ulike grunner. 2010 er egentlig i svakeste laget for Gnome, men av en eller annen mystisk grunn var det kun Gnome (med gdm3 som DM) som greide å gi en noenlunde OK oppstartstid for den. Det er et sært hardware-oppsett på den maskina, og ikke alle distroer er mulig å kjøre på den. 2019 er en 2-i-1 laptop/nettbrett med trykkskjerm, og den har mer enn nok ressurser til å kjøre Gnome flytende. Det viktige er at Gnome (i Zorin-versjon) håndterer 2-i-1-funksjonen bortimot feilfritt. Roteres skjermen til portrett-format, roteres skjermbildet for å vises korrekt med vannrett tekst, fysisk tastatur blir dødt og OSD-tastatur blir tilgjengelig på skjermen. Roteres fysisk tastaturet mer enn 180 grader ift skjermen, blir det dødt og OSD-tastatur blir tilgjengelig på skjermen. I standard landskapsformat med tastatur i "normal" posisjon fungerer den som en helt vanlig laptop. Godt mulig at KDE Plasma kan løse 2-i-1 like bra, det har jeg ikke prøvd.

En ny versjon av Debian Trixie with Raspberry Pi Desktop for PC and Mac ble gitt ut for 10 dager siden. Som navnet mer enn antyder, er det Debian Trixie (13) i bunn, med et lettdrevet skrivebordsmiljø på toppen. Miljøet er inspirert av versjonen som Raspberry lager for Raspberry Pi, de små en-korts-maskinene som kan brukes til masse greier bare man er nerd nok ... Litt uvanlig for et lett miljø som ofte brukes på eldre PC-er, er det at det er laget for å kjøre på Wayland istedet for X-Org, og bruker som standard vindushåndtereren labwc i stedet for Openbox, Fluxbox ol. (Vil tro at man på innloggingsskjermen kan velge å kjøre på X-Org dersom Wayland gir problemer med flimring etc). Youtube-kanalen BenchForce (som tidligere kalte seg Kunusoft) mener den er ganske så god sammenlignet med de mange andre distroene de har testet på nøyaktig samme vis: Det som kan være en ulempe her, er usikkerhet knyttet til oppdateringfrekvens og langsiktig støtte - gitt historien om den lange ventetiden bak denne lanseringen... Men har man en gammel og/eller svak PC/Mac med x86 64-bit system som man gjerne vil prøve å skvise et år eller tre ekstra ut av, er det altså her enda et Linux-alternativ som ser lovende ut Hadde vært greit interessant med en meta-pakke med dette skrivebordsmiljøet for ulike distroer.

1. Nei, handlingsregelen åpner for å bruke mer ifm kriser, så man trenger ikke kutte over natten. Det er over tid at prosentuttaket må holdes innenfor grensen. Og stort sett er det faktiske årlige uttaket godt under grensen, som altså ble senket til 3% i 2017 - denne nøkternheten gir nettopp åpningen for å gå over i korte perioder. Siden 2017 var det kun i koronaåret at man tok ut over grensen på 3%. Og ser man på NBIMs sider på hva reell annualisert avkastning siden 1998 har vært, så er det altså mye høyere - i snitt 6,9%. Krisene som har vært i tiårene etter fondets etablering, har ofte vært en kombinasjon av børsfall og høye petroleumspriser - hvilket har gjort at timingen har vært rågunstig; når Staten får inn mer penger som tilføres fondet, har aksjene vært billige. Og så har fondet vært med på oppturen med nyopplastede aksjer. I dag består fondet at 5 500 Mrd "innskudd" (minus forvaltningskostnader) og en avkastning på 15 200 Mrd (!). 2. Jeg mener det var noen økonomer som har gått gjennom historiske data og kalkulert seg frem til at ved et uttak på max ca 2% ville fondet mer eller mindre garantert opprettholde verdien også gitt et og annet krakk. Pr i dag tar man vel ut ca 2,7%, og hvis man sier at vi ikke skal gi 85 mrd årlig til Ukraina i all fremtid, så ligger et nedskjæringspotensial på ca 0,4% der. Da er vi nede på 2,3%. Dersom man tjenestekutter/administrasjonseffektiviserer/skatteøker ytterligere ca 65 mrd så er man i mål på 2%. Vil man dit, så er jeg ganske så sikker på at man vil klare det. Men jeg er ikke sikker på at trådstarter vil det, og mange med hen. Det betyr kort og greit at tippoldebarna til dagens voksne muligens ikke får tjenester fra en like velfinansiert stat som vi har, fordi vi har brukt opp fremtidspengene deres nå. (Jeg skriver "muligens" fordi vi kan jo fortsette å ha flaks på flaks på flaks ...?)

Infacts oppgir følgende i undersøkelsen: Populasjon: Hele landet, voksne over 18 år. De oppgir ikke at de avgrenset på kjønn, og heller ikke på øvre alder. Dette er ikke en undersøkelse blant menn, og heller ikke en undersøkelse blant unge voksne. Det betyr altså at en stor andel av de som sier seg uvillige til å kjempe kan være bestemødre i pensjonsalder, mens du snakker konstant om kun unge menn. For øvrig: det å teste/produsere/planlegge/kalkulere/programmere angrep/forsvar med droner (landgående, flyvende, på og under havoverflaten, svermer, KI-støttet, etc) krever ikke mye testosteron. Det vil være en vesentlig del av en krig nå og i fremtiden, og der kan mange bidra uavhengig av kjønn og alder. --------------------------------------------------- Ene annen ting som du stadig legger frem påstander om, er hva EU har uttrykt om krig; spesielt at de ønsker en krig mot Russland. Hva en tilfeldig EU-parlamentariker, EU-embedsmann eller EU-driftstekniker måtte finne på å si, er uinteressant i vurderingen om hva EUs politikk er. Figuren nedenfor (fra Wikipedia, Ziko van Dijk, translated by Kjetil Ree) viser institusjonene i EU som har myndighet til å formulere lover, vurderinger og intensjoner på vegne av EU i mørkeblå farge: Kan du henvise til et eneste vedtak/slutning i noen av disse institusjonene, evt sitat fra ledere av disse institusjonene, som sier at EU ønsker krig med Russland? Du vil finne uttalelser om at EU ønsker at medlemslandene skal være militært klare til å forsvare seg mot et eventuelt russisk angrep, men det er åpenbart ikke det samme som å ønske krig. Det er det motsatte - allment akseptert teori sier at en som vurderer å gå til militært angrep vil avstå fra det hvis hen oppfatter at staten hen angriper kan påføre så mye skade med sitt forsvar at det overskygger en mulig gevinst. For ordens skyld: Dersom du ikke kommer opp med lenker til disse institusjonene som underbygger det du hevder at EU har uttalt som sin intensjon, vil jeg (fortsatt) betrakte dine påstander som usanne, idiotiske, sludder, toskeskap, og forankret i uvitenhet.