a_aa

Oppdatering : Har funnet noen klokker som tar aventurinens stjernehimmelutseende noen hakk videre, ved å tilføye stjernekonstellasjoner (lume) på skiven. Men det er definitivt to ulike kompleksitetsnivåer på disse. I likhet med Zelos (nevnt ovenfor) er Boldr lokalisert i Singapore. Godt kjent for rimelige militæraktige felt-klokker i titan. De kom i sommer (et samarbeid med WatchGecko, virker det som) med Boldr Venture Polaris: Versjon Moonstone er sandblåst titan grade 2, mens versjon Blackout har fått et svart PVD-lag oppå titan. 200 m vannresistens, safirglass, Seiko NH38 urverk, diameter 38mm, høyde 44mm, tykkelse 12 mm, rembredde 20 mm. Pris er 399, enten man snakker US$, € eller £... Ser ut som det er mulig å få den til Norge med MVA betalt for ca NOK 4 500,- fra en europeisk nettbutikk som fjerner EU-MVA når de sender hit. Jeg liker utseendet, setter pris på klokker som som kombinerer enkelhet med særhet Ingen timemarkører, man må finne kl 3 i Kassiopeia og kl 9 i Karlsvogna og ta det derfra. Passer nok ikke helt 100% som dressklokke (stuttkjukk), i hvert fall ikke i snobbefint selskap - men til en konsert, forestilling eller sammenkomst kan den passe ypperlig, mener jeg Den neste er mer komplisert, og med større risiko siden den er et Kickstarter-prosjekt. ChronoAstra er et tysk varemerke jeg ikke aner noe om. Men klokken er interessant! Den har noen grunnleggende likheter med Boldr - titan-kasse (men grade 5 i stedet for 2), aventurin som (mulig) urskivemateriale, og stjernekonstellasjoner tegnet med lume på urskiven: Stjernekonstellasjonen tegnes utfra at bestiller oppgir et sted og et tidspunkt, og så skal konstellasjonene stemme med hvordan himmelen var der og da. Fiffig! Den har faktisk timemarkører, uten lume. Urkassen kan fås børstet/polert eller med svart DLC. Vannresistensen er 50m. Velg heller Boldr om du skal bade Safirglass, Miyota automat eller Rhonda kvarts urverk, diameter 34 eller 40mm, høyde ??mm, tykkelse 8,5 eller 9,95 mm, rem/lenke integrert (standardremmer kan neppe benyttes uten videre). Pris for de få gjenværende automatklokkene er €699 (+++, vil jeg tro) og dette hevdes å være 42% rabattert fra det som vil bli utsagspris etter Kickstarter-kampanjen. Rougly det dobbelte av Boldr er det uansett. Denne kan funke fint som dressklokke med lenke eller lærrem, mener jeg. Og skiva kan fort bli noe som bidrar til å få i gang en konversasjon i en sammenkomst Jeg synes den er pen og interessant, men jeg synes også at prisen er høy gitt risikoen - og jeg er litt lunken til integrasjonsløsninger der standardremmer ikke kan brukes.

Aventurin-klokker! Har i flere år hatt lyst på en klokke med skive av aventurin, helt siden jeg neeesten backet den irsk-kinesiske kickstarter-klokken Sólás Starlight: Aventurin er lagd av farget glass med bittesmå metallspon og gir en flott glitrende effekt, som drar tankene mot stjernehimmelen en klar natt. Men jeg lot jo i sin tid kickstarter-klokken passere, dessverre, og nå har jeg begynt å se litt på hva som finnes av klokker med aventurin-skive i ulike prisklasser. Rimeligst er selvsagt kinesiske, og Sugess har flere varianter - men de bruker ikke ordet "aventurine" men "sandstone" eller "goldstone". Det kan tenkes at dette er mineraler som likner mye på aventurin, eller at det er noe varemerke-/opprinnelsesbeskyttelse knyttet til navnet aventurin? Jeg vet ikke, men jeg vet at det Sugess bruker likner veldig: https://sugesswatch.com/search?q=stone+OR+sandstone+OR+goldstone De to rimeligste er mest interessante for meg. Jeg har ingen jump-hour-klokke fra før, og jeg har ingen klokke med verken big date eller månefase. (Jeg har for så vidt ingen med tourbillon heller, men synes den komplikasjonen koster mer enn den smaker...). MEN: Jeg tror at S451-2 er lite lesbar, fordi timetallet er for smått og ligger for dypt ned i et for lite hull i aventurinskiven - derfor utgår den. SU2528STRA V3 er veldig nære å være attraktiv for meg med flott lume på månefase-komplikasjonen - men der er noe med størrelse/font/plassering av teksten på skiva som kræsjer estetisk for meg. Mulig man kan bestille den "steril" (uten logo/tekst), og det tror jeg ville vært et godt hakk nærmere perfekt for min del. Til syvende og sist har jeg uansett en stående policy om å ikke bestille flere klokker fra Kina før de viser i handling at de tar avstand fra Russlands invasjon av Ukraina. Dermed utgår alle som en ... Ønsker jeg et kvartsur (det holder jo prisen ned) med aventurin, har tyske Bauhaus-inspirerte Sternglas et par gode alternativ i Naos-serien https://www.sternglas.com/collections/all-watches/collection_naos Jeg liker Bauhaus-stilen og har to franske 24-timersklokker (en for vegg og en for vrist) som er tydelig inspirert av den. Og da mangler jeg jo et 12-timers ur i samme stil Men typisk nok er de to variantene med aventurin-skive de eneste som er markert som utsolgt i Naos-serien... Null lume i markeringer er en ulempe. Dobler vi prisen, så kommer vi til australske Erebus (som produserer sine klokker i Kina ...). Setter pris på at de alltid setter datovinduet der jeg liker best å ha det, i bunn (eller ingenting). De har 4 ulke størrelser av sin automatiske (Miyota 9-serie) Ascent med aventurinskive til 499 USD https://erebuswatches.com/search?q=aventurine: Ser ut som en pen og anvendelig klokke, men utover aventurin-skiva gir den meg egentlig ikke noe vesentlig nytt. Smålunken (men langt fra iskald). I omtrentlig samme prissegment (og stort sett samme urverk) er danske Henry Archer https://henryarcher.com/search?q=aventurine Litt det samme som med Erebus, pent og anvendelig. Jeg har ikke en klokke med GMT-funksjon, så den ligger best an blant disse. Synd at 24-timersskalaen er fast, og med 24 "på topp". Enda et merke i samme segment, er Venezianico https://www.venezianico.com/search?q=avventurina&type=product Siden aventurin ble oppfunnet i Venezia, er jo det i seg selv et argument for Venezianico Men Arsenale blir for lik min Straum, og Nereide blir for lik min Helm. Da gjenstår Redentore 40 (som likner på en av dem fra Sugess), og den kan kanskje være en grei minimalistisk dressklokke - det har jeg jo ikke? Direnzo Universo ligger som et alternativ med sine 780 sveitserfranc https://direnzowatches.com/shop/drz-07-aventurine/ Igjen en helt grei klokke, men gir den meg egentlig noe utover aventurinskiva? Ikke sikker. (Tillegg, hvordan kunne jeg glemme?!): Zelos, kjent for sine sære skivematerialer, har selvsagt en mengde med aventurine-klokker, fra rundt 500 USD til 2500 USD (vanligvis har de rimeligste Seiko- eller Miyota-urverk, i midten er det Sellita, og dy dyreste ETA). https://zeloswatches.com/search?q=aventurine&type=product Alt utsolgt. De lager kun at forhåndsbestemt antall av hver modell, så disse er nå kun å finne på bruktmarkedet, vil jeg tro. Skrur vi prisen enda høyere, er vi i Christopher Ward-land https://www.christopherward.com/loupe-magazine/article?cid=adventurine-article C63 Celest ligger i samme designland som en del andre i utvalget her og 36 mm blir for smått for meg, men C1 Moonphase er noe for seg selv! Den svære månefase-komplikasjonen med lume, og med aventurin i to lag ser skikkelig flott ut. Men prisen gjør at det i utgangspunktet er en klokke jeg må gjøre et godt bruktkjøp på hvis jeg skal skaffe meg en Til sist et merke jeg aldri har hørt om før jeg søkte etter aveturin-klokker, tyske Tourby, håndlaget i Westfalen med kvalitetsurverk blir det dyre klokker (i min verden). https://www.tourbywatches.com/watches/gemstone/ & https://www.tourbywatches.com/watches/gemstone-automatic/ Synes de med blanding av aventurin og emalje er lekre! Men pris på 3000-4000 € +++ gjør at de utgår, dessverre. Ellers vet jeg at luksus-merker som Rolex, GP, etc har varianter med aventurin, men der ligger i hvert fall kostnadsnivået for høyt for min del Noen som har kommentarer til utvalget ovenfor, erfaringer med noen av modellene, eller forslag/tips til andre merker/modeller med aventurin-skiver med overkommelige priser?

Skjønner. Du er mer interessert i demagogi enn statistikk og eventuell kunnskap man kan trekke ut av den, er min konklusjon.

Denne grafen slutter der grafen for Anmeldte tyverier som jeg viste ovenfor begynner (2009). "Min" graf fortsetter å falle helt til 2021, og da er den på "din" grafs 1970-nivå. Er ikke det litt hyggelig, da? (Jeg fylte 1 år i 1970...) Den der greier jeg knapt å lese. Dog tydelig oppgang siden 1950 på alle grafer. Men hvis Norge er den nederste, er den vel også flatest, og det stemmer godt med voldsstatistikken 1987-2023 som jeg viste ovenfor. Den inkluderer også vold som ikke er anmeldt/etterforsket, fordi den baserer seg på spørreundersøkelser.

Denne statistikken (for Oslo) indikerer at innvandrere utfører en større andel av den totale kriminalitet enn antallet deres skulle tilsi. Statistikken jeg viste ovenfor indikerer at den totale kriminaliteten synker eller er omtrentlig stabil. Dette er to aspekter av det samme bildet. Og en tolkning er at etnisk norske begår mindre og mindre lovbrudd, mens innvandrere tar over hele eller deler av den kriminaliteten etnisk norske forlater. Dersom en slik tolkning er korrekt, er det fristene å spekulere i at den tidligere etnisk norske kriminaliteten ble utført av en "underklasse" som i stor grad har klatret opp, og i vakuumet etter dette har noen av innvandrerne fylt opp "underklasse"-segmentet og overtatt kriminalitetsvanene - men jeg har ikke filla av statistikk for å belegge disse spekulasjonene. Uansett mener jeg at statistikken ikke indikerer at Norge er mer kriminelt nå enn før. Skal det forbli sånn, må politiet ha kapasitet, verktøy og kompetanse til å få buret inn (og/eller kastet ut) de som utfører eller gir oppdrag om kriminelle handlinger. Og innvandrer må integreres og tilegne seg "klatreferdigheter" for en lovlig klassereise.

Så bra! Da viser du jo at du faktisk mener alvorlig at kriminalitetsstatistikk ikke er demagogi Ehh... Er ikke sikker på om vi har sett samme statistikk? Statistikken sier da absolutt ingenting om innvandring? Eller om antall elbiler eller eiendomspriser... Om jeg hadde skrevet "Tydelig at vi bør få opp dieselprisene enda mer, siden det ser ut til å redusere kriminaliteten i følge SSB", så hadde jeg vel vist omtrent samme omgang med data og sannhet? Tror du tar feil, det går nok inn i statistikken for Vold og muligens Skadeverk elns. Finner du en SSB-tabell for Rasisme, vær snill og del den For statistikken for Vold er det en irrelevant innvending, siden den ikke er basert på anmeldte hendelser. For statistikken for Anmeldte voldekter, narkotikalovbrudd og tyveri kan selvsagt eventuelle endringer i folks tilbøyelighet for å anmelde kriminalitet påvirke hvor godt statistikken kan sies å gjenspeile faktisk kriminalitet. Og da kan man jo kalle den for demagogi, gi f i å undersøke nærmere, og med god samvittighet heller lytte til magefølelsen, sensasjonsoverskrifter og algoritmiske SoMe-saker - det blir så meget bedre. Neida. Det kan være eiendomspriser, strømpriser, antall turister i Lofoten, sosialdemokrati, tilgang på asiatisk mat, you name it. Det er like mye medtatt i statistikken jeg lenket til som "masseinnvandring" - altså null og niks.

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/faktaside/kriminalitet

Churchill: "You can always count on Americans to do the right thing — after they’ve tried everything else." Dersom gamle Winston hadde rett, er det å håpe at de snart begynner å gå tom for feil ting å prøve ut ...

Hvis man forstår hva som står skrevet i avsnittet, så er det en helt urimelig tolkning. Hvis man ikke forstår det som står skrevet i avsnittet, så kan man jo selvsagt tolke det fullstendig bak mål.

Når lærebokforfatterne skriver: ... så forteller de at de har funnet følgende sammenstillinger der ordet "identity" inngår: corporate identity sexual identity digital identity public identity racial identity national identity brand identity Christian Identity identity theft identity management identity theory De antyder at Christian Identity er et særtilfelle ved å bruke ordet "even", og forklarer hvorfor i parentes bak. Eneste innvending jeg har, er at å beskrive CID som en "group" trolig er unøyaktig, det er mer en ideologi/teologi som flere ulike grupper bekjenner seg til, slik jeg forstår https://en.wikipedia.org/wiki/Christian_Identity. Jeg oppfatter avsnittet som rent faktabasert uten slagside noen veier.

Verdiene på fondet svinger, men det er ikke noe tap før man realiserer det ved feks å selge aksjer til lav kurs. 2022 var et svært godt år for oljefondet, fordi de ikke solgte på lav kurs, de kjøpte. De samme omstendighetene som senket aksjemarkedene, sendte petroleumspriser i været - og Norge gikk dermed med store overskudd som ble tilført fondet og som de handlet "billige" aksjer for. Dermed gikk avkastningen solid opp i årene som fulgte: Ellers er det ikke penger som bygger skoler og sykehus, det er folk. Hvis disse folkene skal bygge sykehus og skoler for 1600 milliarder, så må de slutte å produsere det de har gjort før for å bli ledige for den jobben, eller de må komme seg ut av arbeidsledighet, eller de må komme utenfra som arbeidsinnvandrere. 1600 milliarder er et svært beløp. Du kan feks gi 1 million mennesker en lønn på 1,6 millioner NOK. Å tilføre sånne beløp inn i økonomien "utenfra" gir høy risiko for overoppheting og inflasjon.

Timothy Snyder med noen refleksjoner i videoformat om siste ukes hendelser - med spesiell vekt på ytringsfrihet. Kirks navn er ikke nevnt, men hans død og etterfølgende begivenheter er definitivt bakteppet: https://snyder.substack.com/p/speak-truth-to-power

Det er forskjell på begrepene "reallønnsvekst" og "vekst i den disponible realinntekten til husholdningene". En av forskjellene er at renteutgifter/-inntekter inngår i det siste begrepet. Og det er altså en svært stor mengde (for det meste godt voksne) nordmenn med penger satt på sparekonto og aksjefond, disse får økte disponible inntekter når renta er høy og aksjemarked går opp. De som derimot nettopp har etablert seg med stor boliglån opplever renteutgifter som spiser grovt av disponibel inntekt. Men for gjennomsnittshusholdningen har altså disponible inntekter økt. Faktisk 6 kvartaler på rad. Ikke noe mystisk eller forunderlig.

Er på tynn is her, kjenner jeg - men jeg tror du tar feil. Permanent oppholdstillatelse gis etter individuell behandling, ikke på "generelt grunnlag". Dette er i motsetning til "kollektiv beskyttelse", som gis til alle ukrainere - uten individuell behandling - som kommer fra de delene av ukraina som er ansett som ikke-sikre.

Ikke flyktningene etter invasjonen i 2022, nei. De kan sannsynligvis komme inn først rundt 2027-2030, avhengig av personlig og internasjonal situasjon. Normalt må de ha oppholdt seg 8 år her. Men... 7 års opphold med dobbelvekting av gifte år, når man er gift med norsk statsborger (litt upresist, sorry) 6 års opphold dersom de har hatt tilstrekkelig inntekt siste år 5 års opphold om man ankom før man var 18 år 3 års opphold om Ukrainas eksistens opphører, og de blir statsløse. (Ellers: Nordiske statsborgere, og personer som tidligere har vært norske statsborgere, har krav om kun 2 år før krav til sammenhengende opphold er møtt.)