a_aa

Det er forskjell på begrepene "reallønnsvekst" og "vekst i den disponible realinntekten til husholdningene". En av forskjellene er at renteutgifter/-inntekter inngår i det siste begrepet. Og det er altså en svært stor mengde (for det meste godt voksne) nordmenn med penger satt på sparekonto og aksjefond, disse får økte disponible inntekter når renta er høy og aksjemarked går opp. De som derimot nettopp har etablert seg med stor boliglån opplever renteutgifter som spiser grovt av disponibel inntekt. Men for gjennomsnittshusholdningen har altså disponible inntekter økt. Faktisk 6 kvartaler på rad. Ikke noe mystisk eller forunderlig.

Er på tynn is her, kjenner jeg - men jeg tror du tar feil. Permanent oppholdstillatelse gis etter individuell behandling, ikke på "generelt grunnlag". Dette er i motsetning til "kollektiv beskyttelse", som gis til alle ukrainere - uten individuell behandling - som kommer fra de delene av ukraina som er ansett som ikke-sikre.

Ikke flyktningene etter invasjonen i 2022, nei. De kan sannsynligvis komme inn først rundt 2027-2030, avhengig av personlig og internasjonal situasjon. Normalt må de ha oppholdt seg 8 år her. Men... 7 års opphold med dobbelvekting av gifte år, når man er gift med norsk statsborger (litt upresist, sorry) 6 års opphold dersom de har hatt tilstrekkelig inntekt siste år 5 års opphold om man ankom før man var 18 år 3 års opphold om Ukrainas eksistens opphører, og de blir statsløse. (Ellers: Nordiske statsborgere, og personer som tidligere har vært norske statsborgere, har krav om kun 2 år før krav til sammenhengende opphold er møtt.)

Ser man på regioner i stedet for enkeltland, blir bildet litt annerledes - da er Europa (mange relativt små land) på topp:

Mulig falsk alarm / unødig spekulasjon fra meg ovenfor - nå er visualisert forbruk blitt som det skal være: Testet med å brukte 1,5 GB Ice+ på hoved-SIM i går (med mobilen i stedet for ruteren med data-SIM koblet til PC), og nå ser altså alt normalt ut. Snodig.

SSB 2025-09-04: "Inntektsvekst for husholdningene i 2. kvartal. Justert for prisvekst økte disponibel inntekt i husholdningene med 2,2 prosent i 2. kvartal 2025. Etter en nedgang i 2022 og 2023, har inntekten tatt seg opp de siste 6 kvartalene."

Vel... Hvis det skulle bli slik at Data Frihet kun følger hoved-SIM (og ikke lenger blir tilgjengelig på Data-SIM eller Tvilling-SIM) så MÅ du ha hoved-SIM i den enheten som du har (mest) behov for Data Frihet. For meg blir det ruteren. Men vi får se hva som skjer. Foreløpig virker alt som før - unntatt visualiseringen av Ice+-forbruket på minside.ice.no.

Siden jeg prøver å kun ha virkelig nødvendige apper på mobilen, har jeg droppet ICE-appen, og heller benyttet minside.ice.no på nettleser - men det blir ikke så ofte jeg gidder å logge inn. Det ser ut som noe har skjedd med visualisering av Ice+ dataforbruket en gang ganske tidlig i august, og det fortsetter i starten av september: Tabellen i den detaljerte forbruksloggen viser et forbruk i august som er like stort som juni og juli (79,1 GB), mens forbruket så langt i september er 5,6 GB (alt som Ice+ iflg forsideoversikten). Det aller aller meste er Ice+ via Data-SIM i ruter. Er det noen flere som opplever at visualisert Ice+-forbruk ser uvanlig lavt ut? Jeg begynner å lure på om de har begynt å forberede fjerning av muligheten for Data Frihet på ekstra-SIM rent faktisk, ikke bare i beskrivelser/betingelser (slik det jo har stått der siden tidenes morgen). For min del, som bruker Ice hoved-SIM som om det var data-SIM sammen med et annet tlf/SMS-SIM-kort fra en annen leverandør i mobilen, og Ice data-SIM i ruteren, vil det kunne bety at jeg sannsynlig vil bytte plass på Ice SIM-kortene og plassere hovedkortet i ruteren. Det er uansett i ruteren jeg trenger Data Frihet.

Hvis det er din oppfatning etter det jeg påviste for deg ovenfor, så får du bare leve videre i villfarelse (og jeg kan droppe å anstrenge meg for å ta det du skriver seriøst).

Det er nok en av grunnene til at vi bruker ordet "asylsøker" om en asylsøker, og ordet "arbeidsinnvandrer" om en arbeidsinnvandrer, vil jeg tro. Med mindre man ønsker å lage rot utav det, selvsagt.

Du blander begreper. Det er intet krav om at du må være på flukt for å få statsborgerskap, derimot kan et beskyttelsesbehov (som har tvunget deg på flukt) være hjemmel for at du gis asyl - altså oppholdstillatelse. Statsborgerskap og oppholdstillatelse er altså ikke synonymer. Du finner en oversikt over gitt statsborgerskap i linken nedenfor. Kan du identifisere de "visse etniske grupper" du omtaler i oversikten, eller fortelle hvilke grupper som får statsborgerskap etter mindre enn 2 års opphold i riket (loven sier at det kun er nyfødte/nyadopterte med minst en norsk statsborger som forelder)? https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/overgang-til-norsk-statsborgerskap

Da prøver jeg 60 GB I verste fall kan jeg måtte nedgradere til 12 GB for å beholde Data Frihet, hvilket egentlig ikke er ille i det hele tatt. Da vil jeg spare et par tiere i måneden, og det siste året har jeg ikke vært i nærheten av å bruke 12 GB på grunnkvoten en eneste måned. Det er kun for "sjeldne særtilfeller" at det for min muligens kan være nyttig med 60 GB, når det uansett ikke koster noe ekstra. Edit: Ser bra ut foreløpig, 40 GB ble byttet ut med 60 GB og Data Frihet ligger der fortsatt

Tenkte jeg skulle oppgradere fra Super 40 GB til kampanjetilbudet på 60 GB for samme pris, kampanjen går jo ut imorgen. Men så sjekket jeg vilkårene for Data Frihet, og der var det blitt endringer siden sist - her er to setninger: Er det like lurt å bare holde seg i ro på 40 GB, i stedet for å risikere å miste Data Frihet ved endring av abonnementet til 60 GB? Noen som har opplevd å miste Data Frihet fordi de har et "for godt" abonnement?

Det offentlige har tilgang på mye penger, og når en aktør som har tilgang på mye penger vil kjøpe noe, vil de som selger ønske å øke marginene sine og slå kloa i mer av de pengene. Prisene stiger. Det blir som om Arsenal skulle uttrykke ønske å kjøpe en spiller i norsk 1. divisjon - plutselig stiger prisen på den spilleren, ene og alene på grunn av den mulige kjøperens pengebinge. For offentlige bygg forsøkes denne mekanismen motvirket ved at alt legges ut i anbudskonkurranser i et åpent marked. For mindre og ukompliserte bygg som mange aktører kan bygge, er mitt inntrykk at det funker greit. For store og kompliserte prosjekter er det imidlertid langt færre aktører som har tilstrekkelig kompetanse/kapasitet, og da tror jeg at det er større mulighet for at de 2-3 aktørene som regner på anbudet alle bevilger seg forhøyede marginer og legger inn høye priser for tillegg/endringer, med håp om at den offentlige kjøperens budsjettrammer uansett kan økes. Da må kjøperen sitte på høy kompetanse (både teknisk og merkantilt) for å eventuelt få forhandlet frem gunstigere vilkår, hvis ikke er det bare å betale eller kansellere prosjektet...

De har glemt å gi UDI beskjed om det: https://www.udi.no/ord-og-begreper/prove-i-samfunnskunnskap-statsborgerprove-for-a-fa-norsk-statsborgerskap/