a_aa

Det høres fornuftig ut. Men når opphavsmannen bak en ideologi du sier er venstreekstrem, fordi den gir liten økonomisk og personlig frihet, sier at ideologien hans skiller seg fra venstresosialisme nettopp ved å ikke avvise privat eiendomsrett og utvisking av personlighet (mitt forsøk på oversettelse) - så motsier han deg på dine kjernepunkter. Konklusjon: Du tar feil. Nazistene re-privatiserte (ordet oppstod faktisk i 1930-åras Tyskland "Reprivatisierung") en rekke statlige virksomheter, som ble solgt til private eiere. De aller fleste industrieiere i Tyskland stemte på nazistene. Hitler uttrykte at privatkapitalisme ga innovasjon og kostnadsbevissthet til god for det tyske folk. Dette øker ikke Statens makt eller reduserer økonomisk frihet.* Etter dine egne kriterier er da Najonalsosialsime ikke venstreside. Konklusjon: Du tar feil. Påstander. Jeg vil si at du begrunner påstander med påstander. Det er ganske verdiløst, utover at du klargjør hva du har å fare med. Folk som bryter loven. Sørg for lovhåndhevelse. *: I intervjuet jeg linket til for noen poster siden, gjorde Hitler det klart at de ville ekspandere østover og ta over Østersjøen. Tyskland gled inn følgelig inn i krigsøkonomi på slutten av 1930-tallet. Krigsøkonomi er ikke markedsøkonomi, det er planøkonomi - stjerneeksempelet er USA under Andre verdenskrig. USAs regjering var i likhet med Hitler heller ikke venstreekstreme. Til forskjell fra USAs regjering var Hitler faktisk totalitær, og han var høyreekstrem. FrP er ikke høyreekstrem, veldig langt i fra. De er et sosialdemokratisk parti, med smårester av en liberalistisk fortid blandet med høylytt retorikk om en restriktiv innvandringspolitikk (Vigrid liker retorikken). Men i bunn og grunn ganske standard sosialdemokratisk.

Se: https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1977-06-08-1/ARTIKKEL_51#ARTIKKEL_51 Punkt 8 i Artikkel 51 sier eksplisitt at "Eventuell overtredelse av disse forbud skal ikke frita partene i konflikten for deres rettslige forpliktelser med hensyn til sivilbefolkningen og sivilpersoner, herunder forpliktelsen til å treffe de nødvendige forholdsregler som fastsatt i Artikkel 57" (Nå skal det sies at Artikkel 57 bruker begrepet "praktisk mulig" om nivå på anstrengelser for å unngå sivile tap, og det åpner faktisk for relativt store sivile tap uten at folkeretten brytes.)

Etter at jeg begynte å bli "seriøs" med kaffe, kjøpte jeg i begynnelsen ulike kaffebønner fra ulike brennerier, med ulik brennegrad og ulik prosessering (dvs våtforedlet/washed, tørrforedlet/natural eller mellomtingen honey). Rett og slett for å kjenne på variasjonen og hva jeg like. Hadde også tre-fire år der jeg abonnerte på kaffe fra Wendelboe, alle hans filterkaffetyper er temmelig lysbrente. Merket at noen kaffer kunne jeg like momentant, men gikk så ganske fort lei av og måtte ha en pause fra (en del tørrforedlede opplever jeg sånn), mens andre bare var gode dag etter dag. I det siste har jeg stort sett kjøpt enten fra et lokalt brenneri (Bergen Kaffebrenneri) eller noe sjeldnere fra to brennerier i Oslo; Fuglen for espresso eller Tim Wendelboe for lysbrent filter. Jeg fryser ned porsjoner på 60-100 gram når jeg kjøper litt større og varierte mengder på nett, det gjør at jeg stadig kan legge inn variasjon og avbrekk fra den daglige kaffen som truer med å bli en kjedelig vane ... For lysbrent filterkaffe går det nå mest i BKB Fjellsmau Etiopia, bønnene endres litt med sesong men de er alltid fra Etiopias høyland, vasket og lysbrent. Vet ikke om det er en ekstra god batch de brenner nå, eller om det er den ganske nye kverna mi som skal ha litt av æren, men jeg har i alle fall satt pris på smaken i kaffekoppen de siste månedene Fra Wendelboe finner jeg ikke de gamle favorittene mine nå; Caballero Geisha er ut av sortimentet, kenyanerne (Karagoto, Warenew, Karinga etc) er ikke der, heller ingen Etiopere. Den mest interessante der for meg nå er Finca Tamana Geisha, den hadde vært artig å sammenlikne med to eller tre geisha-varianter jeg har liggende i fryseren Ellers er det greit å vite at for lysbrent kaffe er det ikke sikkert at nybrent kaffe er best. For mørk kaffe er den smaksmessig på topp en uke halvannen etter brenning, mens en skikkelig lysbrent kan toppe 4-8 uker etter brenning. Her i Bergen finner man Fjellsmau Etiopia på mange standard dagligvarer til lavere pris, og da har de ofte stått i hyllen en stund etter brenning - men er den nyere enn 2 måneder, er den uansett nær sitt optimale. Så da er det bare å ta med seg hjem og lage kaffe på direkten Ellers: For espresso liker jeg kaffen ganske mørkbrent og med lite syre (passer best med melkeskum), og da går det mye i BKB Kenneths Espresso Snop, mens jeg varierer med Fuglen Augusto Borges Espresso (+ noen innfallskjøp) fra fryseren.

Fordel med elektrisk kvern er hurtighet og null anstrengelse. Fordel med manuell kvern er at du ofte kan få bedre knivsett ("burrs") til samme eller lavere pris som en elektrisk kvern. Du vil kjenne hardhet/tetthet av kaffebønnene når du kverner, som gjør at du får en forståelse for hvor ekstraherbar kaffen er - da kan du feks velge en litt lavere temperatur på vannet (for å forebygge bitterhet) hvis bønnene kjennes myke og porøse ut. Du kan kverne kaffe uavhengig av om du har tilgang på elektrisitet. Du unngår motorstøy. Du får litt trening av armmuskler Men trening av armmuskler kan jo også være kjedelig om det blir mye av det, og det tar lang tid ... Så dersom man skal lage kaffe til mange og gjøre det ofte, kan det peke mot en elektrisk kvern. Espresso er spesielt, siden det å kverne kaffe såpass finmalt tar ekstra tid og man kverner gjerne for kun en kopp i slengen. Jeg håndkverner for å lage espresso til meg selv, men om jeg jevnlig skulle servert espresso til flere andre ser jeg for meg at jeg ville hatt en elektrisk kvern - mest på grunn av koppene kunne bli ferdige med kortere tid i mellom. Hvis man lager kaffe stort sett bare til seg selv, mener jeg håndkverningens fordeler halt klart er større enn ulempene.

@backtoback Stort sett lager jeg kaffe hjemme de dagene jeg ikke er på jobb, hvilket tilsier at bruken ikke er veldig høy. Jeg rengjør de to kvernene jeg bruker mest ca 1 gang pr måned. Kun "mekanisk" rengjøring - demontering, blåsing ("rocket blower" opprinnelig kjøpt for kamerautstyr), børsting og om nødvendig en sjelden gang tannpirker elns for fjerne støv-/oljeansamlinger i rillene. Null tabletter el. Et generelt tips: Hvis du bekymrer deg for problemer på forhånd, bekymrer du deg oftest én gang for mye Enten dukker ikke problemet opp i det hele tatt, eller det dukker opp og du kan bekymre deg en gang til. Det mest effektive og minst bekymrende er å være komfortabel med hvor du kan finne løsningen dersom problemet skulle dukke opp. Jeg mistenker at denne tråden i så tilfelle kan være et greit startpunkt

De to svarene ovenfor har tolket "maskin" i spørsmålet ulikt, tror jeg: "maskin" er en kvern med elektrisk motor "maskin" er en helautomatisk kaffemaskin (bean-to-cup) @Ryuuou: Hvis du klargjør hva du legger i "maskin" i spørsmålet ditt, tipper jeg du får mer treffsikre svar. Kan også være lurt å si noe om til hvor mange personer du normalt vil lage kaffe til, og hvilke(n) typer kaffe du vanligvis lager (filterkaffe, espresso, kokekaffe, presskanne, aeropress etc).

@backtoback Wilfa har så vidt jeg skjønner godt rykte for å stå bak garantiene sine. Det betyr at dersom den slutter å funke før 5 år er gått (uten at du har mishandlet den på noe vis), så vil du sannsynligvis få en ny i erstatning.

@backtoback Jepp! Ble litt trøblete syntaks ser jeg, men meningen var å få frem at frakt er fra 129,- til 199,- avhengig av valgt fraktalternativ (jfr https://www.barlife.no/levering-no), og forutsatt at den ikke tipper over en grense for høyere fraktrater

@backtoback Du trenger ikke en vannkoker med temperaturkontroll, men det kan være kjekt. Det kan også være til bry, for kompleksiteten øker mye, og det blir mer som kan feile og gjøre vannkokeren ubrukelig. Vil du unngå dette, må du enten finne og betale for høyest mulig kvalitet, eller bruke et helt separat termometer (som du selv styrer varmetilførselen etter), eller du kan bruke grunnleggende fysikkkunnskaper (masse-/energibalanse) og mikse springkaldt vann inn i kokvarmt vann: Personlig holder det fint for meg med de to sistnevnte alternativene. Av de du nevner har jeg kun brukt Hario (har en annen ved feriested ved navn Barletta - kjøpt råbillig for noen år siden). Hario er en klassiker, og for meg har den vært problemfri i mange år nå. Det to ganske gode grunner til å anbefale den Hvis du tar sjansen på å kjøpe fra en dansk nettbutikk med norske priser og norsk mva, kan du få den rimeligere. 619,- + 129,- - 199,- i frakt. Tipper du stiller litt svakere dersom den slutter å fungere mellom 2 og 5 år etter kjøp, ellers vil jeg tro mye er likt.

Det sto faktisk mellom 1Zpresso ZP6 og Fiorenzato Pietro da jeg skulle ha min rendyrkede kvern for filter, og jeg leste og så mye bra om begge De gir visstnok ganske lik karakteristikk på kaffen. Jeg endte jo opp med Pietro, og hos meg har den løftet gleden med kaffe vha V60 et godt hakk - håper du vil oppleve det samme.

Har hørt om 4:6-metoden, og tror til og med jeg har sett et par videoer der den presenteres, og hvordan den skal påvirke smak og fylde - men jeg har ikke prøvd den. Det er godt mulig den har noen % effekt i en eller annen retning, men jeg setter pris på å holde ting veldig enkelt - og det blir mye dill med mange tidspunkt som skal følges med på for min del Jeg brukte lenge Hoffmanns metode (YouTube), med bloom etterfulgt av to hellinger men har nå sklidd mot en enda mer ukomplisert metode (Lance Hedrick på YouTube) med lang bloom + en enkelt helling etterpå. (Først dersom nedtrekket uansett hva du gjør går for raskt, er det noe poeng i å splitte opp i flere hellinger.) I stedet for å bruke mye fokus på klokken, fokuserer man på hvordan man heller vannet, både mengde og plassering. Heller jeg i midten får jeg raske brygg. Hell jeg i sirkler ut mot kantene senker jeg farten på nedtrekket. Jeg forsøker å holde relativt jevn hellehastighet med 6-8 gram vann pr sekund, og med høyde sånn at vannstrålen blir turbulent omtrent ved overflaten. Det at metoden gir noe agitasjon, gjør at jeg mistenker at den passer aller best for lysbrente harde kaffebønner - hvilket jeg liker best når jeg bruker V60. Jeg kan gjøre det i alle fall Har et billig innstikkstermometer fra Clasern, og har boret et av luftehullene i lokket på kjelen litt større sånn at det det kan stikkes nedi - bruker en knøttliten o-ring for å hindre at tuppen går helt i bunn: Men når jeg bruker den på V60 med lysbrente bønner er det ikke alltid jeg gidder, da kan jeg like gjerne la vannet koke opp og så få avkjøle seg i et par-tre minutter - da blir det passelig. Skulle jeg brukt medium- eller mørkbrent, ville jeg brukt den hver gang tror jeg - da blir det vanskelig å treffe den lavere temperaturen "på feelingen". Og dersom jeg prøver å få noe godt ut av gamle kaffebønner vha en tilsiktet underekstrahert 1:4 aeropress-kopp, er det også nyttig. Egentlig ikke. Vanligst er 6 gram kaffe pr 100 gram vann, som tilsvarer 1:16,7 for dryppkaffe. Tror de aller fleste anbefaler et sted mellom 1:15 - 1:18. Jeg bruker ca 1:16 når jeg bruker V60. Men dersom du skal lage kaffe i en presskanne eller en gammeldags kaffekjel, så er 1:12 innafor normalen (dog ganske kraftig). Når all kaffen blandes med alt vannet samtidig, blir det mindre ekstraksjon enn når du tilfører rent vann over kaffen etter hvert som ferdig kaffe renner ut av filteret. Derfor brukes en høyere andel kaffe for å oppnå samme konsentrasjon med de metodene. Det høres ut som en god plan, lykke til!

Enig. Men vi betaler mye mindre for journalistikk nå, og vi får dermed mindre av det. Stortingsrepresentanter driver med endring. De endrer lover, de endrer budsjetter og de endrer tildels hvordan de følger opp Regjeringens etterfølgelse av disse endringene. All endring møter motstand og motargumenter. Jeg er involvert i drøftinger/forhandlinger med ulike parter ganske ofte. Dersom vi alle rundt bordet deler en oppfatning om en felles "god intensjon" og en vei fremover vi mener vi er samstemt om, kan avtaleformuleringer som kan tolkes helt annerledes enn partene hadde tenkt, likevel passere ukorrigert pga "ønsketenking". Den neste fallgruven er dersom en eller flere av representantene møter med "bundne" prinsipielle standpunkt - altså at dersom forslag av type Y dukker opp, så skal representanten flagge posisjon X, mer eller mindre uavhengig av omstendighetene. I sistnevnte tilfelle er det av svært stor viktighet å få avklart i hver enkelt sak om motstand er programforpliktet som følge av prinsipp, eller om den er tuftet på spesifikke forhold ved hver enkelt sak - som i så fall selvsagt må realitetsbehandles. Og jeg mistenker at UiOs høringsinnspill ikke ble tilstrekkelig realitetsbehandlet nettopp på grunn av denne "prinsippmotstandens usynlighetskappe". Så jeg deler ikke et synspunkt om at Stortingsrepresentantene med vitende og vilje fremmet uhyrligheter, fascisme og en dystopisk fremtid, slik du mer eller mindre direkte foreslår. Jeg synes en slikt forståelse er dårlig gjennomtenkt. Jeg mener at ønsketenking og "prinsippmotstandens usynlighetskappe" hindret dem i å se feil.

All lovgiving i Norge skjer med involvering av berørte/fagmiljøer (høringer) og med åpenhet i prosessen. Det er ikke en gang nødvendig at media skjønner at saken er noe de bør skrive om, for folk kan gå inn på Stortingets nettsider selv for å følge sakene. stortinget.no - Endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap) Prop. 11 L (2024-2025), Innst. 199 L (2024-2025), Lovvedtak 46 (2024-2025) Der kan du lese om bakgrunn for saken, du kan se høringsinnspillene som ble gitt og hva som stortingskomiteen tok hensyn til i sin innstilling, du kan lese referatet fra Stortingsdebatten (eller velge å se videoopptak av den) forut for første gangs votering i Stortinget, og du kan se hva de ulike representantene stemte. Dersom du har interesse av saken, kan du melde inn epostadressen din til stortinget, så blir du varslet når ny informasjon blir lagt ut i saken. I denne saken fikk ikke høringsinnspillet fra Institutt for offentlig rett, UiO, gjennomslag i komitebehandlingen. UiOs Høgberg hadde i innspillet brukt sin akademiske frihet til å peke på prinsipielle bekymringer spesielt knyttet til maktoverføring fra Storting til Regjering, samt stilt spørsmål til nødvendigheten av en del foreslåtte grep. Når komiteen ikke tok hensyn til disse innvendingene, og de heller ikke ble korrigert i Stortingets første behandling av saken, benyttet hun seg av sin ytringsfrihet til å skrive en artikkel der hun gjentok poengene fra høringsinnspillet, men konkretiserte dem ved å gå fra prinsipptenkning til å forklare hva dette i praksis kunne bety. Den offentlige debatten fikk Stortinget til å utsette andre gangs behandling av saken, for å se på lovforslaget på nytt i lys av det som kom frem. Så vi har altså en lovgivingsprosess som inviterer til innvendinger fra berørte/fagmiljøer, som legger opp til to behandlinger av lovvedtak med noe tid til reaksjoner i mellom, vi har akademisk frihet som gjør at fagmiljøer kan være uenige med myndighetene, og vi har ytringsfrihet som gjør at alle "har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa". Og vi har i denne saken et Storting som virker som det lytter, og ser at det må korrigeres feil som de har gjort. Storting (og Regjering) vil alltid kunne gjøre feil. Det viktige er at mekanismene for å identifisere feilene og korrigere dem fungerer. Jeg tviler på at det alltid fungerer - men akkurat denne saken er jo faktisk en solskinnshistorie Her har involvering, åpenhet, akademisk frihet, ytringsfrihet og lovgivingsprosess fungert forbilledlig mhp feilkorrigering. (Sammenlikner man det med USAs Executive Order-regime med svekkelse av akademisk frihet, er ikke jeg i tvil om hva jeg tror fungerer best...)

Tragedien er Sør-Afrikas drapsrate, som pr 2022 var 75 ganger høyere enn Norge. Selv i 2011, da Norge opplevde Utøy-massakren og Sør-Afrika var i en bølgedal mtp drapsrate, var drapsraten rundt 15 ganger høyere. Tenk at for hvert drap som blir rapportert i Norge i stedet hadde vært en Utøy-massakre hver eneste gang, noen-og-30 massakrer pr år. Da hadde vi erfart samme drapsrater som Sør-Afrika. Og i en sånn situasjon, med 2400-2500 drap i året i Norge, så tror jeg ikke begrepet "Folkemord" ville falt noen inn, dersom en håndfull drap hadde drapsofre med en særskilt blanding av yrke og etnisitet. De ville blitt betraktet som en del av den grusomt store tragediemengden. "Folkemord" er ikke et begrep som bør utvannes. (https://snl.no/folkemord) Folkemord er drap, alvorlig skade og annen ødeleggelse rettet mot en gruppe mennesker på grunn av deres tilhørighet til en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, med et formål om helt eller delvis å ødelegge gruppen. Drepes folk for penger, i sinne, av sjalusi, frustrasjon, psykose, for hevn, av uaktsomhet, for hvilken som helst annen motivasjon enn deres gruppetilhørighet, så er det betydelig tvil om man kan snakke om Folkemord. På den annen side: Dersom noen i en sånn situasjon i Norge oppfordret til drap på folk med særskilt yrke/etnisitet (ala "Kill the Boer"), så håper jeg at ytringsfrihetens avgrensinger ville blitt gjort tindrende klare for dem gjennom etterforskning, rettssak og straff. Dersom det i tillegg kunne blitt bevist at oppfordringene hadde resultert i konkrete drap, burde rettssaken også omfatte drapsmedvirkning med rasisme som skjerpende omstendighet.

... og for å komplisere det ytterligere, så endrer styresett seg over tid. Man kan vurdere Lenin som progressiv, men hva med Bresjnev og dinosaurene i Politbyrået på 70-80-tallet? Hva med New Economic Policy-perioden? Endret Nazi-statens makt over økonomien seg da de gikk inn i en krigsøkonomi på slutten av 30-tallet? Fascistene i Italia prøvde ut forskjellige løsninger, noen gikk de bort far andre gikk de videre med. Etc etc. Jeg har ikke skilt på dette når jeg har satt "poeng" på aksene, selv om jeg har vært klar over problemstillingene. Så poengene gitt fra the a_aa-jury er rett og slett helhetsinntrykket fra en typisk periode for styresettet. Dette komplekset fordeler jeg på to akser. Den ene beskriver i praksis eierskapet til produksjonsmidler ("Felleseie-Privatkapitalisme"), den andre beskriver styrken i utøvelsen av statsfunksjoner ("Sterk statsfunksjon-Svak statsfunksjon"). Utfra skissen kan man se jeg oppfatter at Nazismen hadde en blandingsøkonomi (5), og en sterk statsfunksjon (8). (Jeg mener også ha lest en oversettelse av noe Hitler skrev, der han gjorde klart at Tyskland ville ha et sterkt privat næringsliv, fordi det ville sikre innovasjon og kostnadsbevissthet, og slik tjene det tyske folket beste - privatkapitalisme anser jeg derfor som ideologisk omfavnet av Nazismen.) Her er vi inne på noe jeg mistenker er svakheter i min skisse. Jeg behandler likeverd i en akse (med hierarki som motstykke), og egalitet (med autoritæritet som motstykke) i en annen akse. I den første aksen vurderer jeg i hvilken grad staten kan eller skal rangere borgernes menneskeverd (feks etter rase/etnisitet, sosial status, religion, legning) og lovlig forskjellsbehandle dem. Den andre aksen går mer på hvor enerådig staten beslutter lover/direktiver, hvor top-down (autoritært) styresettet er. Jo mer styresettet søker å innhente borgernes syn (offentlige utredninger, høringsrunder, etc) og søker etter konsensusløsninger som også ivaretar minoritetssynspunkt, og jo mer staten må forholde seg til samme lover som borgerne, jo mer egalitært betrakter jeg det. Men jeg ser at de tre aksene til høyre, slik jeg har tenkt, omfatter tema som skilles på nyanser - det kan derfor tenkes at de gis litt for stor "visuell kraft" i skissen? (For å klargjøre mine betraktninger litt til om de resterende aksene til høyre: Anarkistisk-Totalitaristisk beskriver mengden rom i samfunn og borgerliv som staten regulerer, overvåker og sanksjonerer. Jo mindre uregulerte rom som finnes, jo mer totalitær. Demokratisk-Diktatorisk beskriver i hvilken grad statens ledelse er valgt gjennom frie og informerte valg av borgerne.)