a_aa

Vær varsom-plakatens pkt 4-7 gir eksempler på når det likevel kan være riktig å publisere klare identifikasjonstegn på personer som er under en tidlig etterforskning mistenkt for straffbare forhold. Bidrag til innvandringsdebatt ser ikke ut til å være en av dem, så da antar jeg du er uenig med Vær varsom-plakaten. Greit det.

At de har endret hudfargen er din påstand og opp til deg å belegge med fakta. For meg ser det ut som hele bildet er gjort noe lysere og med økt kontrast. Det er likevel ikke særlig vanskelig å se at mistenkt nr 2 fra venstre er mørkhudet. At de pixelerte ansiktene er helt i tråd med Vær Varsom-plakaten, og jeg synes det var en korrekt etisk vurdering. Jeg betviler at det fortsatt finnes folk i Norge som fortsatt tror at statsborgerskap er en sikker identifikasjon på etnisk tilhørighet. Da har de ikke fulgt med i timen.

De følger Vær varsom-plakatens pkt 4-7 slik de oppfatter den: https://www.presse.no/vaer-varsom-plakaten/4-7.

Over halvparten av fondets verdi er avkastning. Staten har altså tatt ut mye mindre enn reell avkastning så langt. Hva skulle vi ønske å oppnå med det?

Et nytt retorisk grep, antar jeg

Enig. Og realiteter har jo allerede vist seg i Ukraina: https://ukraine.ohchr.org/en/reports Paradoksalt nok gjør Russlands fremferd som angriper og okkupant mye for å redusere risikodifferansen mellom å være stridende forsvarende soldat og å være en sivilist i området. Førstnevnte er et lovlig militært mål, og for Russland vil det i alt for mange tilfeller være slik at også sistnevnte det. Det er dokumenterbart klart og tydelig manglende respekt for folkeretten som går utover sivilbefolkningen. Når Russland ikke respekterer krigens folkerett, gjør de det dermed lettere for befolkningen i det angrepne landet å velge å bli forsvarende soldater. Man risikerer jo å bli utsatt for angrep uansett, og kan da like gjerne delta i lovlig væpnet motstand.

Hvem skal gå i krig mot Russland? "Å gå i krig mot" er en offensiv formulering. Nato og Norge vil forsvare seg mot en angriper, inkludert Russland. Faktisk peker nyere historie ut Russland som den som alliansen mest sannsynlige vil måtte forsvare seg mot. De har angrepet eller truet stort sett alle sine naboer siden de gjenoppsto som Russland, og er i en pågående krig mot Europas nest største land. Når det gjelder EU, har de østlige landene i unionen sine erfaringer med Sovjet og Russland som dominerende der. Jeg vil si at de erfaringene tilsier at de (Polen, Tsjekkia, de baltiske landene) er meget klar over farene ved å ikke kunne forsvare seg kraftfullt. Litt på samme vis som Finland.

Vel, i Norge sier undersøkelsene at unge norske arbeidstakere ser på Forsvaret som en av de aller mest attraktive karriereveiene - i hvert fall som en start i arbeidslivet: https://www.nrk.no/norge/forsvar-topper-liste-over-mest-populaere-arbeidsplass-for-unge-1.18018897 Jeg tror heller at det er en kombinasjon av en erkjennelse av plikt til å forsvare hjemmet - Norge - og få betalt utdanning, enn et ønske om å krige i Ukraina eller skyte russere. At de vil peke våpnene mot egen regjering ser jeg på som urealistisk.

Her er tall for opplevd vold, opplevd trussel om vold og opplevd tyveri, basert på spørreundersøkelser - ikke anmeldelser. Det viser at det var en dipp i perioden 2012-2018, mens man i 2023 var tilbake på omtrentlig samme nivå som perioden 1987-2007. Det er for meg vanskelig å se at det er en klar langsiktig trend verken opp eller ned, verre eller bedre: Dette er for øvrig vesentlig høyere tall enn Politiet opererer med, som det fremgår av følgende figur 4: For tyverier er det en klar trend at andel anmeldte tyverier går ned. Litt mer opp og ned hva gjelder vold, men det er interessant at andel anmeldelser og tilfeller som Politiet ble kjent med var høyest i 2015, som også er året intervjuobjektene rapporterte om færrest tilfeller.

Det er ikke riktig at Hans Rustad brukte begrepet "kloakkfolk". Den dehumaniseringen er det denne tråden som står for. I NRK Debatten 25 august (ca 3 min ut i sendingen) ble han vist kommentarer lagt inn på Document.nos Facebook-sider, og programleder spurte "Dette er presumptivt dine lesere, Rustad - dette tar du avstand fra?" og Rustad svarte "Ikke bare avstand, dette er jo ... dette er jo kloakk." Det er rimelig klart at Rustad omtaler kommentarene som kloakk, og ikke individene som ytrer dem. Ellers er jeg enig i at Rustad bedriver ansvarsfraskrivelse når han ikke gjør noe med kommentarene på Facebooksidene til document.no. Og det "jeg-bare-spør-utspillet" ovenfor er jo et patetisk FUD-bidrag uten noe saklig fundament.

Jeg er ikke på Facebook Jeg har faktisk aldri vært på Facebook (eller Instagram, Twitter/X etc) And I'm still alive and kicking. Hvis Facebook er problemet, så kan man slutte å bruke det. Strup igjen klikkgenererte inntekter til plattformen - eller fortell Meta hva som skal til for at man fortsatt vil bruke det.

Det anser jeg ikke som et problem, men som en avklaring. Det kan være et problem. Kan mer penger (les pressestøtte) og/eller mer teknologi (les KI) løse opp i det?

Ronny og Esther må gjerne spre sine divergerende og motstrøms oppfatninger for min del. Men ikke hvis de fremmer klart dehumaniserende, menneskeverdsdegraderende kommentarer rettet mot andre mennesker. Der går grensen. Da er altså min løsning å la være å bruke plattformer som lar Ronnys og Esthers kommentarer slippe til og/eller stå umoderert. Og dersom flere gjør som meg, vil plattformen måtte endre seg eller dø

Jeg registrerer termene "Kloakkfolket", "undermåls mennesker", "ubrukelige individene", "evneveike" i førstepost og en del lignende senere i tråden også. Jeg synes det er mildt sagt kontraproduktivt. Det er forskjell på å karakterisere ytringer/handlinger, og å karakterisere mennesker - spesielt når karakteristikkene har som hensikt eller følge å degradere menneskeverdet til de som karakteriseres. Man vil ikke behandle "kloakk" som mennesker, det er oppfattet som verdiløst illeluktende guffe, ikke noe som har rett på rettferdig og verdig behandling. Dehumanisering. Jeg synes at ytringene i netthetsen som omtales er uverdige og tildels avskyelige. I stor grad er min vurdering knyttet til at de gir uttrykk for at Skjervø er et menneske uten krav på menneskeverdighet. Det er dehumanisering. Det sies at et liberalt demokratis dilemma er om intoleranse skal møtes med intoleranse. Jeg vil si betinget "Ja", det må nok settes grensesteiner for å begrense intoleransen. Men her er dilemmaet noe annerledes: Skal dehumanisering møtes med dehumanisering? Jeg tror lite godt kommer ut av det. Hadde kommentarene gitt uttrykk for at de var uenige med Skjervøs synspunkter, og gjerne forklart hva og hvorfor, hadde det ikke vært noe problemer med dem. Og det er i den retningen løsningen ligger, tror jeg. Ikke nødvendigvis i lovverk, men i hvilke regelverk plattformer implementerer, og hvordan vi belønner dem med å bruke dem eller sky dem.

Fra https://no01.substack.com/p/weekend-thoughts-bd0