1) Du kan flytte sparepengene som snart skal brukes til et pengemarkedsfond. Det gir litt bedre avkastning enn bankkonto og er praktisk talt like sikkert mtp. avkastningen.
2) Når det gjelder barna så er det en smakssak. Jeg og kona sparer til våre i indeks, som står på en såkalt investeringskonto (basicly livsforsikringskonto) i mitt navn, men med kona som mottaker dersom jeg skulle dø. Vær klar over at disse pengene vil være en del av ditt bo ved skilsmisse. Det samme ved dødsfall (med mindre det er en såkalt livsforsikring). Fordelen med å ha det i deres navn og ikke barna er at du kan vente til dem faktisk trenger pengene og vet hvordan de skal bruke dem, istedenfor at de får alt når de fyller 18.
3) Til dere selv så er det egentlig det samme som med barna. Det er egentlig hva dere føler for og hvilken tidshorisont dere har. Bankkonto, aksjefond, rentefond, betale ekstra på lån osv.
4) Det er sikkert ikke dumt å spare litt ekstra til pensjon. Det er noe gunstigere å sette pengene på pensjonskonto mtp. skatt. Framfor å bare ha dem på aksjesparekonto. Ulempen er at de er låst og at du tar en risiko med framtidig endring av skatteregler. Per dags dato er det 15 000 i skattefradrag for årlig innskudd og ved uttak beskattes det likt som pensjon istedenfor aksjeavkastning.
Ved langsiktig sparing i aksjefond så er det typ et indeksfond med lave kostnader som er veien å gå. Typisk bør forvaltningskostnadene være 0.2% eller lavere. Så er det noen som tar alt inn i en globalt indeksfond, noen fordeler mellom global, Europa, osv. Det er egentlig en smakssak. Du kan jo lese litt rundt på nett om emnet. Det er skrevet mye om det.