Dette minner meg om hva en tidligere sjef sa om overtidsarbeid.
Det er uansett på siden av poenget. De fleste ville ikke godtatt høyere arbeidsbelastning for den samme godtgjørelsen. Men mange ser heller ikke at i de fleste yrker så pågår det en kontinuerlig prosess med å effektivisere arbeidsoppgaver. Enten i form av automatisering, outsourcing eller simpelthen fjerning av oppgaven. Dette kan føre til motstand mot nye oppgaver, uten at den totale belastningen har blitt noe større enn den opprinnelig var for stillingen.
Akkurat det ser jeg på min nåværende arbeidsplass. Hvis en oppgave har blitt automatisert bort, så er det stor motstand mot å få en ny oppgave (fordi "da gjør vi mer for den samme lønna"). Jeg vil tro denne endringsmotstanden er like tilstedeværende i helsevesenet, som den er i alle andre yrker.
Faktum er at arbeidsgiver betaler for tiden og kompetansen din. Så stengt tatt skal du gjøre den samme innsatsen du alltid har gjort, uavhengig av om du har 1, 15 eller 25 pasienter. Men det sier seg selv at kvaliteten lider når man sprenger kapasiteten. Det er isåfall et arbeidsgiverproblem.
Hvordan løser borgerlønn det konkrete problemet?