Kaldand

Jeg vil også legge til, som nevnt tidligere i tråden, at hun sannsynligvis allerede forstår at du er interessert i en eller annen grad. Det handler bare om du klarer å skape muligheter til å lage noe mer ut av det. Derfor synes jeg ikke du bør legge særlig vekt på om det eventuelt blir litt vanskelig for henne å komme tilbake på trening. Det er verken flaut eller skaper dårlig stemning å møte noen man har avvist, de fleste børster det av seg ganske raskt og tenker lite over det i etterkant. Det er egentlig normalt. Her handler det egentlig bare om å gripe muligheten mens den er der. Det verste som kan skje er ikke at du blir avvist, men at du blir passiv og lar det renne ut i sanden.

Jeg gleder meg skikkelig til å se Rental Family selv. Takk for Disney tipset, der har jeg ikke sjekket opp. Ser nok denne filmen i helgen nå. Etter The Whale har jeg også blitt mye mer gira på hva Brendan Fraser gjør videre, så dette høres midt i blinken ut. Synes det er ekstra interessant med det konseptet om å “leie følelser”, virker som en litt annerledes historie som kan treffe ganske bra hvis den gjøres riktig. At du beskriver den som hjertevarm og feelgood gjør egentlig bare at forventningene mine går opp et hakk. Føles som en sånn film som både er lett å se, men som likevel kan sitte litt igjen etterpå. Jeg har ikke sitt trailer eller noe, bare følget litt med.

Dere har allerede hatt litt kontakt hun har svart raskt og responsen har ikke vært kald det er et godt tegn. I en slik situasjon er det egentlig bare å ta steget og spørre om hun vil finne på noe enkelt som å ta en kaffe gå en tur eller kanskje spise noe etter trening. Det er også bare positivt å vise interesse det handler ikke om å skjule interesse og snike det inn til en senere anledning. Som regel blir det oppfattet som både modig og positivt at du tør å spørre direkte. Det er en god ting. Etter min erfaring fungerer det ofte bedre å gripe muligheten mens stemningen fortsatt er litt god i stedet for å bruke lang tid på å skrive frem og tilbake og bygge det opp på for eksempel Facebook. Noen ganger er det enkleste også det beste. Go for it!

Risk of Rain 2

Dette ser bra ut! Gleder meg.

PS5 er faktisk den første generasjonen med spillkonsoller jeg har stått over siden PS1. For min del har det rett og slett ikke vært nok tungvektere som har fristet til kjøp. Når det er sagt vet jeg at det finnes en del indie perler jeg sikkert har gått glipp av. Når GTA6 en gang kommer er det kanskje ett av få spillene jeg kunne tenkt meg å teste, sammen med et spill til. Men det blir nok ikke på release, jeg ser heller for meg å låne en konsoll en måneds tid enten via Finn eller fra noen jeg kjenner bare for å få prøvd det. Jeg ser frem til PS6 da. Det er fortsatt mange spill jeg venter på, men ser ut til det blir ps6 (Elder scrolls og mass effect)

1ere og 10ere på IMDb er faktisk ganske vanlig, og det betyr ikke nødvendigvis at folk virkelig mener en film er helt elendig eller perfekt. Jeg tror folk kaster ut litt for lett. Spesielt The Shawshank Redemption og The Godfather var involvert i det som nærmest kan kalles en “rating krig” for en del år siden. Folk organiserte seg på forum og ulike nettsamfunn og begynte bevisst å gi 1ere til den ene filmen for å løfte den andre høyere på listene. Det samme skjedde da The Dark Knight kom ut, og plutselig skjøt opp på topplistene og utfordret gamle klassikere. Da kom det igjen en bølge av både 10ere og 1ere fra folk som egentlig prøvde å påvirke rangeringen mer enn å gi en ærlig vurdering. Det har også skjedd i nyere tid med serier som Game of Thrones og Breaking Bad, spesielt på enkelte episoder. Der har fans og motreaksjoner ført til det man ofte kaller review bombing, enten for å løfte noe helt til topps eller dra det ned. Samtidig er det verdt å si at dette ikke gjelder et stort flertall. Det er en relativt liten gruppe som faktisk gidder å holde på sånn, men de blir veldig synlige i ytterkantene av skalaen. I tillegg har du mange mer “casual” brukere som kanskje ikke legger så mye i hva en 1er eller en 10er faktisk skal representere, og bare trykker det som føles riktig der og da. Så de 1 av 10 ratingene du ser på sånne filmer handler ofte ikke om at folk genuint mener det er det verste de har sett, men mer om at de prøver å påvirke snittet, eller bare bruker skalaen litt løst. Det gjør IMDb litt unøyaktig som objektiv vurdering, samtidig kan det fortsatt være en grei pekepinn på hva som treffer folk og hva som skaper sterke reaksjoner. Det er litt av baksiden med brukerstyrte ratings, de sier ikke alltid bare noe om kvalitet, men også om fanbaser, hype og motreaksjoner.

Personlig har jeg ratet rundt 1900+ filmer og serier på IMDb over flere år. For meg fungerer det først og fremst som et verktøy for å holde oversikt, både over hva jeg virkelig liker, og det jeg opplever som mer middelmådig eller svakt. Det er også nyttig når jeg vil finne tilbake til noe jeg vurderer å se igjen. Når jeg ser på fordelingen min, har jeg gitt 52 filmer/serier 10 av 10, 114 filmer 9 av 10 og 187 filmer 8 av 10. Hovedtyngden ligger likevel mest på 7ere og 6ere, noe som kanskje sier litt om hvordan jeg opplever det meste jeg ser. (Eller så er jeg kanskje litt for streng med toppkarakterene.) Samtidig finnes det selvfølgelig en del lavere karakterer også. Jeg oppsøker som regel filmer jeg tror jeg vil like, så det er naturlig at snittet trekker oppover. Likevel mener jeg ikke at en film med lavere forventninger ikke kan overraske, det hender absolutt at filmer som på imdb eller RT virker svake, ender opp med å score høyere hos meg. Jeg prøver å være noenlunde konsekvent i hvordan jeg rater. For meg er ikke en 10er nødvendigvis perfeksjon, men heller et uttrykk for en film eller serier som treffer meg helt, enten emosjonelt, tematisk eller gjennom ren underholdningsverdi. Det gjør at skalaen føles mer brukbar, og ikke bare som en teoretisk vurdering av hva som er feilfritt. Hvordan bruker dere andre IMDb ratingene deres? Er dere strenge med 10ere og ser på det som noe nesten uoppnåelig, eller er dere mer åpne for å gi toppscore hvis en film virkelig treffer stort der og da? Og prøver dere å være objektive, eller går dere mest etter magefølelse?

Har hørt flere si “rødcola”, og nylig også “blodcola” i en podcast. Selv sier jeg bare “cola”.

Levelup er god stemning.

Det hadde jeg aldri sett for meg skulle skje.

Jeg lo! Og det ser herlig voldelig ut.

Fiskegrateng med gresk salat😂🤌

Hvis du er ufør, så ligger det som regel mange og sammensatte grunner bak situasjonen din. Det er ofte mye som står i veien, og det er viktig å ha forståelse for det. Nå skal fribeløpet for uføre økes ganske kraftig senere i år. Det betyr at man kan tjene rundt 130 000 kroner i året uten trekk i trygden, som er en betydelig økning. Kanskje det kan gi rom for å prøve seg forsiktig i arbeidslivet igjen, for eksempel som ringevikar eller i en liten deltidsstilling. Det kan være en fin og overkommelig start. Det er veldig bra at du tar vare på den fysiske helsen din. Jeg synes også forslaget om å skaffe seg hund kan være positivt, dersom det er praktisk og økonomisk mulig. En hund gir både rutiner, turer og naturlige møteplasser. For eksempel kan hundekurs eller turgrupper gi litt sosial kontakt uten at det blir for overveldende, mange er jo opptatt med hundene sine, så det kan føles mindre krevende sosialt.

Jeg merker at jeg som oftest ser folk i øynene når jeg snakker med det motsatte kjønn, men jeg holder ikke konstant øyekontakt. Ofte ser jeg litt bort, fester blikket ut i rommet eller ute, men jeg fortsetter å prate før blikket finner øynene igjen. Det blir litt intenst med et tema som kan vare minutter og det skal være konstant øyekontakt. Jeg må også være ærlig og si at jeg noen ganger legger merke til kroppen til folk, som rumpe eller bryst, men som regel når personen ser litt bort. Hvis tonen er flørtende, har jeg ikke noe imot å kaste et blikk ned mot kløften, og jeg bryr meg ikke om det blir lagt merke til. Jeg eier det som regel fint og har aldri opplevd noe negativt kom ut av det. Alt handler vel litt om stemning.

Skjønner hva du mener. Samtidig er det jo litt mer nyansert i mitt tilfelle. Det har stått mellom påfyll og krone, og påfyll er jo vesentlig billigere der og da. Problemet er bare at når det har knekt tre ganger på samme tann, så sitter jeg igjen med følelsen av at krone kanskje burde vært valgt tidligere, og da hadde jeg kanskje spart både frustrasjon og penger i lengden. Jeg tror nok det både handler om faglige vurderinger og økonomi. Det jo en vurderingssak hva som er riktig behandling til riktig tid. Jeg er i alle fall godt irritert nå.

Knakk nettopp enda en gang en krone på en jeksel jeg har. Det er tredje gangen på rad på samme tann. Det er fyllet tannlegen legger som stadig knekker. Selve knekken er irriterende nok i seg selv, men tannlege regningen som kommer etterpå er enda verre.

I dag fikk jeg varsel om lav olje, og i kulden, sent på natten og med litt utålmodighet fylte jeg på litt for mye. Oljen gikk litt over riflen på peilepinnen, og jeg ble litt stresset siden jeg aldri, på mine 15+ år med bil, har fylt på så mye. Jeg har heller aldri trengt å tenke på dette før, fordi jeg alltid har vært nøye og presis med oljepåfyll. Etter litt research fant jeg ut at en engangs overfylling ikke er farlig. Jeg må innrømme at jeg begynte å planlegge en tur til Clas Ohlson for å kjøpe pumpe for å fjerne litt olje, men det viste seg heldigvis å være helt unødvendig. Godt å vite at motoren tåler små uhell som dette.

Trist når det ikke går etter planen. Det er kjedelig å lese om nok et norsk spillselskap som må melde oppbud, spesielt når de faktisk hadde begynt å få inntekter og avsluttet 2024 med overskudd. Spillutvikling er en beintøff bransje. Jeg heier virkelig på norske spillutviklere og håper vi etter hvert får et sterkere og mer robust miljø her til lands. Norge henger fortsatt litt etter nabolandene når det gjelder størrelse og internasjonal gjennomslagskraft, selv om vi også har noen solide suksesser å vise til. Forhåpentligvis kan vi lære noe av dette, slik at bransjen står litt sterkere fremover.

For meg er det viktig å skille mellom ulike typer anklager og hva som faktisk er moralsk alvorlig. Fartsovertredelser og smugling av cannabis er lovbrudd, men det er ikke handlinger jeg setter i samme kategori som det han nå er tiltalt for. Det er anklager eller handlinger som kan bli tilgitt etter min mening. Det samme gjelder narkotikabruk. I seg selv er rusbruk først og fremst et helseproblem og et personlig ansvar, ikke det mest alvorlige moralske overtrampet. Samtidig endrer bildet seg dersom rusen er en medvirkende årsak til grov og skadelig oppførsel. Narkotika kan aldri brukes som forklaring eller unnskyldning for å utsette andre for overgrep eller vold. Hvis hans destruktive adferd har sammenheng med rus, gjør det saken noe mer alvorlig, ikke mindre. Det som for meg representerer et helt annet nivå, dersom anklagene stemmer, som dem nok gjør er påstander om sove voldtekter, vold og trusler med våpen. Det handler om andres trygghet og grunnleggende respekt. Der går det en tydelig moralsk grense i min bok.

Jeg er egentlig veldig spent på denne filmen og ser frem til når den kommer ut til leie.

Jeg kjøper det ikke uten bevis. Men episoden var bra.

"Slettet - ble litt gnålete også"

Samtidig mener jeg at vi ikke trenger å forklare alt med propaganda. Det er helt legitimt å reagere når et medlem av kongehuset har hatt omgang med en person som senere viste seg å stå bak grove og moralsk forkastelige handlinger. For mange handler det ikke om påvirkning, men om forventninger til dømmekraft og ansvar i en så symboltung rolle. Det betyr ikke at man automatisk anklager noen for å ha gjort noe ulovlig selv. Men det er forståelig at folk stiller spørsmål, nettopp fordi kongehuset representerer noe mer enn privatpersoner gjør. Å reagere på slike forbindelser trenger ikke være drevet av propaganda, det kan også være et uttrykk for moralsk refleksjon.

The next war will be fought with information. Det jeg tenker på er egentlig ideen om at informasjon har blitt et slags våpen i seg selv. I dag handler ikke konflikter bare om soldater og missiler, men også om påvirkning, narrativer, propaganda, og desinformasjon. Kampen om hva folk tror er sant, og hvordan de forstår verden, kan være minst like viktig som det som skjer på bakken for å sette det litt på spissen. På mange måter er det kampen om informasjonen som er den nye slagmarken. Den som styre strømmen av informasjon eller så tvil om hva som er sant, kan få enorm makt. Nå høres det kanskje ut som jeg tar på meg sølvfoliehatten et øyeblikk. Samtidig mener jeg faktisk at det er noe verdt å reflektere over. Det er nok lurt å være litt bevisst på hva vi tar inn, hvem som står bak, og hvilke interesser som kan ligge bak budskapene. Edit: Og innlegget er ikke ment til å ta vekk fra det som er lagt frem. Litt på siden av trådens tema kanskje, men jeg synes det er relevant i en større sammenheng likevel.