Kaldand

Jeg vil også legge til, som nevnt tidligere i tråden, at hun sannsynligvis allerede forstår at du er interessert i en eller annen grad. Det handler bare om du klarer å skape muligheter til å lage noe mer ut av det. Derfor synes jeg ikke du bør legge særlig vekt på om det eventuelt blir litt vanskelig for henne å komme tilbake på trening. Det er verken flaut eller skaper dårlig stemning å møte noen man har avvist, de fleste børster det av seg ganske raskt og tenker lite over det i etterkant. Det er egentlig normalt. Her handler det egentlig bare om å gripe muligheten mens den er der. Det verste som kan skje er ikke at du blir avvist, men at du blir passiv og lar det renne ut i sanden.

Jeg gleder meg skikkelig til å se Rental Family selv. Takk for Disney tipset, der har jeg ikke sjekket opp. Ser nok denne filmen i helgen nå. Etter The Whale har jeg også blitt mye mer gira på hva Brendan Fraser gjør videre, så dette høres midt i blinken ut. Synes det er ekstra interessant med det konseptet om å “leie følelser”, virker som en litt annerledes historie som kan treffe ganske bra hvis den gjøres riktig. At du beskriver den som hjertevarm og feelgood gjør egentlig bare at forventningene mine går opp et hakk. Føles som en sånn film som både er lett å se, men som likevel kan sitte litt igjen etterpå. Jeg har ikke sitt trailer eller noe, bare følget litt med.

Dere har allerede hatt litt kontakt hun har svart raskt og responsen har ikke vært kald det er et godt tegn. I en slik situasjon er det egentlig bare å ta steget og spørre om hun vil finne på noe enkelt som å ta en kaffe gå en tur eller kanskje spise noe etter trening. Det er også bare positivt å vise interesse det handler ikke om å skjule interesse og snike det inn til en senere anledning. Som regel blir det oppfattet som både modig og positivt at du tør å spørre direkte. Det er en god ting. Etter min erfaring fungerer det ofte bedre å gripe muligheten mens stemningen fortsatt er litt god i stedet for å bruke lang tid på å skrive frem og tilbake og bygge det opp på for eksempel Facebook. Noen ganger er det enkleste også det beste. Go for it!

Risk of Rain 2

Dette ser bra ut! Gleder meg.

PS5 er faktisk den første generasjonen med spillkonsoller jeg har stått over siden PS1. For min del har det rett og slett ikke vært nok tungvektere som har fristet til kjøp. Når det er sagt vet jeg at det finnes en del indie perler jeg sikkert har gått glipp av. Når GTA6 en gang kommer er det kanskje ett av få spillene jeg kunne tenkt meg å teste, sammen med et spill til. Men det blir nok ikke på release, jeg ser heller for meg å låne en konsoll en måneds tid enten via Finn eller fra noen jeg kjenner bare for å få prøvd det. Jeg ser frem til PS6 da. Det er fortsatt mange spill jeg venter på, men ser ut til det blir ps6 (Elder scrolls og mass effect)

1ere og 10ere på IMDb er faktisk ganske vanlig, og det betyr ikke nødvendigvis at folk virkelig mener en film er helt elendig eller perfekt. Jeg tror folk kaster ut litt for lett. Spesielt The Shawshank Redemption og The Godfather var involvert i det som nærmest kan kalles en “rating krig” for en del år siden. Folk organiserte seg på forum og ulike nettsamfunn og begynte bevisst å gi 1ere til den ene filmen for å løfte den andre høyere på listene. Det samme skjedde da The Dark Knight kom ut, og plutselig skjøt opp på topplistene og utfordret gamle klassikere. Da kom det igjen en bølge av både 10ere og 1ere fra folk som egentlig prøvde å påvirke rangeringen mer enn å gi en ærlig vurdering. Det har også skjedd i nyere tid med serier som Game of Thrones og Breaking Bad, spesielt på enkelte episoder. Der har fans og motreaksjoner ført til det man ofte kaller review bombing, enten for å løfte noe helt til topps eller dra det ned. Samtidig er det verdt å si at dette ikke gjelder et stort flertall. Det er en relativt liten gruppe som faktisk gidder å holde på sånn, men de blir veldig synlige i ytterkantene av skalaen. I tillegg har du mange mer “casual” brukere som kanskje ikke legger så mye i hva en 1er eller en 10er faktisk skal representere, og bare trykker det som føles riktig der og da. Så de 1 av 10 ratingene du ser på sånne filmer handler ofte ikke om at folk genuint mener det er det verste de har sett, men mer om at de prøver å påvirke snittet, eller bare bruker skalaen litt løst. Det gjør IMDb litt unøyaktig som objektiv vurdering, samtidig kan det fortsatt være en grei pekepinn på hva som treffer folk og hva som skaper sterke reaksjoner. Det er litt av baksiden med brukerstyrte ratings, de sier ikke alltid bare noe om kvalitet, men også om fanbaser, hype og motreaksjoner.

Personlig har jeg ratet rundt 1900+ filmer og serier på IMDb over flere år. For meg fungerer det først og fremst som et verktøy for å holde oversikt, både over hva jeg virkelig liker, og det jeg opplever som mer middelmådig eller svakt. Det er også nyttig når jeg vil finne tilbake til noe jeg vurderer å se igjen. Når jeg ser på fordelingen min, har jeg gitt 52 filmer/serier 10 av 10, 114 filmer 9 av 10 og 187 filmer 8 av 10. Hovedtyngden ligger likevel mest på 7ere og 6ere, noe som kanskje sier litt om hvordan jeg opplever det meste jeg ser. (Eller så er jeg kanskje litt for streng med toppkarakterene.) Samtidig finnes det selvfølgelig en del lavere karakterer også. Jeg oppsøker som regel filmer jeg tror jeg vil like, så det er naturlig at snittet trekker oppover. Likevel mener jeg ikke at en film med lavere forventninger ikke kan overraske, det hender absolutt at filmer som på imdb eller RT virker svake, ender opp med å score høyere hos meg. Jeg prøver å være noenlunde konsekvent i hvordan jeg rater. For meg er ikke en 10er nødvendigvis perfeksjon, men heller et uttrykk for en film eller serier som treffer meg helt, enten emosjonelt, tematisk eller gjennom ren underholdningsverdi. Det gjør at skalaen føles mer brukbar, og ikke bare som en teoretisk vurdering av hva som er feilfritt. Hvordan bruker dere andre IMDb ratingene deres? Er dere strenge med 10ere og ser på det som noe nesten uoppnåelig, eller er dere mer åpne for å gi toppscore hvis en film virkelig treffer stort der og da? Og prøver dere å være objektive, eller går dere mest etter magefølelse?

Har hørt flere si “rødcola”, og nylig også “blodcola” i en podcast. Selv sier jeg bare “cola”.

Levelup er god stemning.

Det hadde jeg aldri sett for meg skulle skje.

Jeg lo! Og det ser herlig voldelig ut.

Fiskegrateng med gresk salat😂🤌

Hvis du er ufør, så ligger det som regel mange og sammensatte grunner bak situasjonen din. Det er ofte mye som står i veien, og det er viktig å ha forståelse for det. Nå skal fribeløpet for uføre økes ganske kraftig senere i år. Det betyr at man kan tjene rundt 130 000 kroner i året uten trekk i trygden, som er en betydelig økning. Kanskje det kan gi rom for å prøve seg forsiktig i arbeidslivet igjen, for eksempel som ringevikar eller i en liten deltidsstilling. Det kan være en fin og overkommelig start. Det er veldig bra at du tar vare på den fysiske helsen din. Jeg synes også forslaget om å skaffe seg hund kan være positivt, dersom det er praktisk og økonomisk mulig. En hund gir både rutiner, turer og naturlige møteplasser. For eksempel kan hundekurs eller turgrupper gi litt sosial kontakt uten at det blir for overveldende, mange er jo opptatt med hundene sine, så det kan føles mindre krevende sosialt.

Jeg merker at jeg som oftest ser folk i øynene når jeg snakker med det motsatte kjønn, men jeg holder ikke konstant øyekontakt. Ofte ser jeg litt bort, fester blikket ut i rommet eller ute, men jeg fortsetter å prate før blikket finner øynene igjen. Det blir litt intenst med et tema som kan vare minutter og det skal være konstant øyekontakt. Jeg må også være ærlig og si at jeg noen ganger legger merke til kroppen til folk, som rumpe eller bryst, men som regel når personen ser litt bort. Hvis tonen er flørtende, har jeg ikke noe imot å kaste et blikk ned mot kløften, og jeg bryr meg ikke om det blir lagt merke til. Jeg eier det som regel fint og har aldri opplevd noe negativt kom ut av det. Alt handler vel litt om stemning.