Kaldand

Jeg er egentlig veldig spent på denne filmen og ser frem til når den kommer ut til leie.

Jeg kjøper det ikke uten bevis. Men episoden var bra.

"Slettet - ble litt gnålete også"

Samtidig mener jeg at vi ikke trenger å forklare alt med propaganda. Det er helt legitimt å reagere når et medlem av kongehuset har hatt omgang med en person som senere viste seg å stå bak grove og moralsk forkastelige handlinger. For mange handler det ikke om påvirkning, men om forventninger til dømmekraft og ansvar i en så symboltung rolle. Det betyr ikke at man automatisk anklager noen for å ha gjort noe ulovlig selv. Men det er forståelig at folk stiller spørsmål, nettopp fordi kongehuset representerer noe mer enn privatpersoner gjør. Å reagere på slike forbindelser trenger ikke være drevet av propaganda, det kan også være et uttrykk for moralsk refleksjon.

The next war will be fought with information. Det jeg tenker på er egentlig ideen om at informasjon har blitt et slags våpen i seg selv. I dag handler ikke konflikter bare om soldater og missiler, men også om påvirkning, narrativer, propaganda, og desinformasjon. Kampen om hva folk tror er sant, og hvordan de forstår verden, kan være minst like viktig som det som skjer på bakken for å sette det litt på spissen. På mange måter er det kampen om informasjonen som er den nye slagmarken. Den som styre strømmen av informasjon eller så tvil om hva som er sant, kan få enorm makt. Nå høres det kanskje ut som jeg tar på meg sølvfoliehatten et øyeblikk. Samtidig mener jeg faktisk at det er noe verdt å reflektere over. Det er nok lurt å være litt bevisst på hva vi tar inn, hvem som står bak, og hvilke interesser som kan ligge bak budskapene. Edit: Og innlegget er ikke ment til å ta vekk fra det som er lagt frem. Litt på siden av trådens tema kanskje, men jeg synes det er relevant i en større sammenheng likevel.

Jeg synes det er trist for kongehuset at Mette-Marit blir assosiert med Epstein. Når man velger å gifte seg inn i kongehuset og bli en offentlig person som skal representere Norge symbolsk og nasjonalt, følger det et stort ansvar med slike forbindelser. Det betyr ikke at alle Epstein hadde kontakt med er direkte involvert i overgrep, men Epstein sto for noe av det mest forkastelige jeg kan forestille meg. Jeg finner handlingene hans like uakseptable som krig og invasjon. Selv om luksusshopping og assosiasjon med mektige og sjarmfulle personer sikkert kan være en rik eller unik opplevelse, skal man ikke se bort fra handlingene den personen har gjort eller gjøre mindre ut av dem. Det er rart at hun snakker om tenner til han, og det er kanskje lett å tolke dette som en kode for noe, men det blir samtidig ganske tynt. Personlig synes jeg kongehuset og monarkiet er en viktig og fin tradisjon. Det er koselig med kongens nyttårstale, kronprinsens reiser rundt i landet for å delta på ulike arrangementer, og den symbolverdien kongefamilien har for nasjonal samhold og historie. Jeg setter pris på hvordan de bidrar til å løfte frem norsk kultur, veldedighet og samfunnsengasjement. Jeg har ingen tro på at dette vil bli slutten på kongehuset, og jeg ønsker heller ikke spekulere i det. Dessuten håper jeg på en god fremtid for prins Magnus, jeg har sansen for ham. Når det gjelder Mette-Marit, har hun omgåtts noen av de siste man bør bli assosiert med. Det betyr likevel ikke at hun har gjort noe ulovlig eller uetisk. La oss gi henne benefit of the doubt inntil det motsatte er bevist, og husk at offentlige personer også kan gjøre feilvurderinger i sitt sosiale liv uten at det definerer hele deres rolle eller karakter.

For min del treffer ikke prop hunt meg noe særlig. Det virker mer som en morsom avveksling enn noe jeg kommer til å bruke mye tid på. Sikkert gøy for noen spillere. Delves ga meg også litt gjesp følelse da jeg først prøvde dem i TWW, spesielt fordi jeg savnet dynamikken og sjarmen ved å spille med andre. Samtidig tok det seg opp etter hvert som vanskelighetsgraden økte. På de høyeste nivåene må man virkelig ha tunga beint i munnen, og det liker jeg godt med retail generelt. Godt med et solo alternativ. Jeg setter pris på mekanikkene i retail. Du må ha kontroll på mange abilities samtidig, og det å trykke riktige knapper mens du holder deg unna farer i et raid eller battlegrounds gir en intens og utrolig tilfredsstillende mestringsfølelse når du faktisk får det til. Forstå det de som klarer. Det byr på et høyere nivå av vanskelighetsgrad og reaksjonsevne sammenlignet med classic. Classic har sine styrker i selve leveling opplevelsen og følelsen av å være en eventyrer på oppdrag i en stor og levende verden. Retail handler mer om å komme seg effektivt til end game og jakte bra loot gjennom pvp eller raids. Housing virker avansert og gjennomtenkt, og jeg skjønner godt hvorfor mange har ønsket det lenge. For min del ble det likevel fort litt tomt. Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å bruke så mye tid der. Jeg foretrekker å være i nærheten av pvp områder og kanskje være litt semi afk mens jeg venter på queue. Jeg skulle gjerne hatt mer informasjon om Midnight kampanjen og Classic+. Samtidig må jeg innrømme at historien i WoW ikke treffer meg like godt som før. Den føles svakere og mindre gripende enn den var i de tre første utvidelsene, hvor fortellingen hadde en helt annen tyngde. Likevel synes jeg level områdene fortsatt har en sterk WoW identitet, og det er noe eget ved atmosfæren og verdenen som gjør at jeg fortsatt liker å utforske dem. Med Blizzcon rett rundt hjørnet sparer de nok de største nyhetene. Midnight er uansett ganske nær lansering, så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet. Det er alltid gøy å besøke WoW igjen, selv om jeg gjerne legger det bort en periode før neste fase melder seg.

The Brutalist er absolutt en god film og visuelt imponerende, gjennomført regi og en sterk hovedrolle. Det er mye å beundre der med det stemning og ambisjonsnivå. Den føles som et skikkelig håndverk, og den tør å ta seg tid på en måte som gir rom for detaljer og nyanser. Samtidig må det sies at den kan oppleves litt seig. Den er rolig, tung i tempoet og ganske kunstnerisk i uttrykket, så det er ikke nødvendigvis en film man setter på en tilfeldig kveld hvis man vil bli skikkelig revet med. For noen kan den nok bli litt for “kunstfilm” og distansert. Den var litt mer gjesp enn jeg hadde håpet på. Jeg ville kanskje spart den til en dag man faktisk har lyst på noe mer krevende, men den er definitivt verdt å få med seg. Har du sett There Will Be Blood? Den er øverste hylle og den må ses. Eller Once Upon a Time in Hollywood? The Revenant? Prisoners? Nightcrawler? Alle de er filmer som virkelig sitter igjen etterpå, og som leverer både på stemning, skuespill og intensitet. Absolutt trygge valg hvis dere vil se noe som er mer enn bare “helt greit”.

Jeg tror det er viktig å skille mellom konspirasjonsteorier og det som faktisk er dokumentert. Internett er fullt av påstander om hemmelige nettverk og satanisme, men det finnes lite troverdig belegg for slike forklaringer. Det er utrolig mye gnål på internett. Når det gjelder mektige personer og kjendiser som har hatt forhold til svært unge jenter, tror jeg vi kommer lenger ved å se på makt, psykologi og ansvar. Mennesker med mye makt, penger og status lever ofte i en virkelighet der de har svært enkel tilgang på partnere. De trenger ikke «jakten» på samme måte som folk flest, oppmerksomhet og tilbud kan komme nærmest automatisk. Over tid kan det gjøre at vanlige relasjoner oppleves mindre spennende, nettopp fordi det ikke krever innsats eller innebærer noen reell risiko for avvisning. Se for deg at du nesten kan ligge med hvem du vil og når du vil. Det blir kjedelig i lengden. For noen kan denne kombinasjonen av høy tilgjengelighet, lav motstand og en opplevelse av at regler ikke helt gjelder dem, føre til at de søker mer grensetestende eller forbudte situasjoner. Det handler da ikke bare om seksuell tiltrekning, men om makt, kontroll og det å gjøre noe som bryter med normer. Det er sånn jeg oppfatter det, og så er det selvfølgelig mer kompleks enn bare det også. Det er viktig å understreke at dette ikke unnskylder noe som helst.

Det som irriterer meg veldig er øyedråpene mine mot allergi. Jeg må bruke dem hver dag, og noen ganger svir de i ti minutter før det gir seg. Andre ganger går det helt fint, men når det svir, kan jeg verken jobbe på PC-en eller se på TV om kvelden. Da sitter jeg bare i sofaen med lukkede øyne og prøver å ikke gni dem av ren irritasjon. Det er så frustrerende når dette skjer flere ganger i uken. Man tar øyedråpene for å få litt hjelp, og så ender du opp med å stirre i taket og vente på at livet skal komme tilbake. Det føles nesten som om øynene mine tenker: «Takk for hjelpen, men vi gjør opplevelsen litt mer spennende først.» Jeg blir så drittlei og irritert.

Jeg mener at ja, det bør være rom for snølek på skolen, også snøballkrig, så lenge det skjer innenfor tydelige og trygge rammer. På mange skoler er snølek strengt regulert eller helt forbudt. Dette skjer ofte av hensyn til sikkerhet og i frykt for at elever i verste fall kan bli skadet. Jeg mener likevel at det også bør være rom for at barn kan bli både kalde og våte. Slike erfaringer kan bidra til å gjøre barn mer robuste i lek. Samtidig er det sunt og bra at barn får lov til å teste grenser og være litt røffe, for dette gir dem erfaring med ansvar, mestring og samspill. Vinterlek er en naturlig del av barns hverdag, og mange barn både ønsker og har utbytte av dette. Et totalforbud kan derfor oppleves som lite tilpasset barns behov og erfaringer. Jeg mener løsningen ikke er å si nei til all snølek, men å organisere den bedre. Snøballkrig kan for eksempel foregå på et avgrenset område med klare regler som er godt kjent for elevene. Det må snakkes tydelig om at snøball i ansiktet kan gjøre vondt, at leken kan bli voldsom, og at det er helt uakseptabelt å lage snøballer med is eller harde klumper. Slike rammer gir forutsigbarhet og trygghet, både for barn og voksne, og gjør det lettere å følge med og gripe inn ved behov. Denne typen lek kan også innebære en ekstra belastning for de voksne som har tilsyn. Det krever mer oppmerksomhet, flere vurderinger og ofte ekstra oppfølging. Samtidig er barns medvirkning et begrep som stadig løftes frem i vår tid, både i skole og barnehage. Barn skal få si sin mening og oppleve at deres ønsker blir tatt på alvor. Selv om dette kan innebære flere arbeidsoppgaver, mener jeg det må være en del av helhetsvurderingen når det bestemmes hva som tillates i skolegården. Men all lek innebærer en viss risiko. Det betyr ikke at den ikke har verdi. Tvert imot gir fysisk og litt røff lek både glede, mestring og bevegelse, noe jeg mener mange barn i dag får for lite av. Jeg opplever at det i dag er mye nulltoleranse for aktiviteter som klatring i trær og annen fysisk utfoldelse, nettopp fordi det kan skje uhell. I en barnehage jeg tidligere jobbet i, var det for eksempel ikke lov for barna å hoppe av husken av hensyn til sikkerhet, selv om dette er noe mange barn naturlig ønsker å utforske. Slike forbud kan fort ta bort viktige muligheter for mestring og kroppsforståelse. Når vi legger til rette for lek fremfor å forby den, gir vi barn mulighet til å lære grenser, vise hensyn og ta ansvar i samspill med andre.

Det er mange som spekulerer i at Blizzard snart vil komme med mer informasjon om Classic+, og jeg må si at jeg er skikkelig spent. Dette er noe jeg har sett frem til, og forventningene begynner å bygge seg opp. Personlig håper jeg at Classic+ holder seg veldig nært den classic-opplevelsen vi allerede kjenner, men med noen gjennomtenkte forbedringer og litt quality of life. Små justeringer som gjør spillet mer behagelig å spille i dag, uten at det går på bekostning av sjelen, tempoet eller den gamle følelsen av Azeroth. Det jeg kanskje håper mest på, er nytt innhold som føles naturlig i Classic-universet. Nye zoner som føles som de alltid har vært ment å være der, nye dungeons med samme designfilosofi som i original Classic, og questlines med god lore, mystikk og litt den gamle følelsen av å måtte finne ting ut selv. Uansett hva som blir vist frem, eller om Blizzard velger å holde kortene tett til brystet rundt classic+ litt til, så ser jeg frem til 35-årsjubileet. Det blir spennende å se hva de har på lager.

Jeg skal ha spaghetti og kjøttdeig i dag. Pleier egentlig alltid å bruke makaroni eller penne, aner ikke hvorfor, så dette blir litt spennende faktisk. Det er lenge siden jeg har hatt spaghetti varianten. Til drikke blir det Pepsi Max.

Absolutt, mannen er både sprø og farlig. Derfor er det kanskje ikke så rart at nyhetene følger hver ting han gjør. Selv Haaland får mer fred i avisene. Poenget er vel bare at jeg er drittlei og helt mett på Trump nå. Samtidig forstår jeg all mediadekningen, så klart.

Det var en periode jeg var drittlei av all mediadekningen Haaland fikk. Vi skjønte det liksom, han scorer mål, er stor som et kjøleskap og puster fotball. Hver bevegelse ble til breaking news. Men Trump greiene tar virkelig kaka. Det er Trump overalt, hele tiden. Jeg har seriøst sluttet å følge med på media, bortsett fra NRK og lokalavisa, men likevel dukker han opp som ugress. Åpner en sak for å lese om strømpriser eller været, og vips, Trump. Det spiller ingen rolle hva han gjør. Gjør han noe, krise. Gjør han ingenting, nok en krise. Begynner nesten å savne Haaland hysteriet. Det var i det minste litt mer forutsigbart

Mannlig barnehagelærer her. Barnehagelærerutdanningen er et interessant, variert og overkommelig studium. Det er en bachelor som er praktisk rettet, med mye relevant praksis og god sammenheng mellom teori og arbeidshverdag. Studiet oppleves som meningsfullt, og mange trives med å utdanne seg til et yrke som har stor betydning for barn, familier og samfunnet. Opptakssnittet er ofte lavere enn ved mange andre bachelorgrader, og det er gode jobbmuligheter etter endt utdanning. Selve yrket vil jeg derimot være mer forsiktig med å anbefale slik situasjonen er i dag. Arbeidsbelastningen har økt kraftig de siste 10–15 årene, samtidig som budsjettene blir strammere. Og jeg tvile på det blir bedre med det første. I tillegg til barn med vedtak skal man ivareta hele barnegruppen, ofte med for få ansatte. Hverdagen preges av mangel på vikarer, gjentatt opplæring av vikarer når man får dem, møter, sykdom og stor uforutsigbarhet. Ledere og pedagoger må hele tiden balansere faglige hensyn opp mot økonomiske rammer, og når en ansatt mangler uten at vikar settes inn, blir belastningen merkbart større. Det er tungt å gå hjem med følelsen av at barna ikke har fått det tilbudet de fortjener. Det er et yrke med høyt sykefravær. Det inkludere alle ansatte i en barnehage. Mange opplever at det blir for lite tid til det pedagogiske arbeidet man er utdannet til. I stedet for faglig fordypning og planlegging, går mye av dagen til å håndtere akutte situasjoner og holde driften i gang. Det er også verdt å nevne at barnehagelærer i stor grad er en lederstilling. Man har ansvar for å lede et lag bestående av fagarbeidere, assistenter, lærlinger og vikarer. Dette er ofte ansatte med ulik erfaring og kompetanse, som trenger tydelig retning, støtte og motivasjon i en allerede travel hverdag. Lederansvaret kan være både krevende og lite synlig. Dette kunne vært et fantastisk yrke dersom rammene hadde vært bedre. Om jeg skulle valgt utdanning i dag, tror jeg heller jeg ville valgt barnevernspedagog eller vernepleier. Da har man mulighet til å jobbe pedagogisk i barnehage, men også flere alternative arbeidsfelt dersom man ønsker det senere. Når det er sagt, finnes det mange gode sider ved yrket. Det er utrolig givende å følge barnas utvikling, og jeg får mye glede og god stemning av de små. Om sommeren er vi mye ute i fint vær, går på spennende turer og gjør varierte aktiviteter. Jeg har stor frihet til å forme dagene innenfor rammeplanen, kan være kreativ og drive med for eksempel utegym. For barna er jeg en viktig voksenperson de ser opp til, og de gir meg mange øyeblikk med ekte latter og glede. Det er stressende, men det finnes mange små glimt i hverdagen som betyr veldig mye. Lønnen er helt ræva 👈

Tviler sterkt på at Marius får fengselstraff, men kanskje det blir litt luksus-dank med fotlenke i en komfortabel luksus bolig, der han sitter hjemme, ser serier og koser seg. Litt sånn “husarrest på første klasse”. Men så fort han kommer seg ut, blir det nok lett til at det sniker seg inn noen lovbrudd igjen. Etter alt media har skrevet, får man jo bare håpe at han aldri vil bruke vold mot kvinner igjen i det minste.

Kanskje det allerede er diskutert, men jeg har ikke funnet noe om det her på sidene enda. Jeg prøver å holde meg unna media så godt jeg kan, men spørsmålet om Grønland får meg til å tenke: Hvis alternativet er at Russland eller Kina får mer innflytelse der, er det da egentlig et bedre scenario? Er det ikke bedre at USA er våre naboer fremfor de andre supermaktene? USA er jo en viktig allianse for Norge, så det er ikke sånn at jeg nødvendigvis “heier” på dem, men det er interessant å se ting i et sikkerhetsperspektiv også. Det beste hadde jo selvfølgelig vært om ingen av supermaktene gikk inn med våpen i fredelige land.

Sansa Stark som Lara Croft? Jeg tror dette kan bli ganske bra! Jeg ser virkelig frem til å sjekke det ut.

Jeg vil tro jeg drikker omtrent to halvlitere med energidrikk i uken. Av og til erstatter det brusen og godteriet i helgene. Av og til tar jeg også en boks på jobb hvis jeg har lyst på noe litt friskere enn kaffe. Jeg drikker svært sjeldent kaffe hjemme med mindre det er ferie, men dagens første kopp kaffe er alltid på jobb, og som regel holder det med den når jeg starter dagen. En iskald energidrikk med dataen eller under en film er som regel god stemning.

Jeg gleder meg skikkelig til Molyneux sitt neste gudespill. Jeg spilte mye Black and White da jeg var yngre, selv om jeg aldri klarte å fullføre det. Traileren var bra underholdende, selv om zombier kanskje begynner å bli litt klisje i 2026. Spillet ser veldig morsomt ut, og jeg ble faktisk skikkelig hyped. Blir nok kjøp på dag en. Gleder meg!

Jeg håper virkelig Michael Mando blir med. Han gjorde Vaas til en av de beste spillskurkene noensinne, helt rå prestasjon. Og etter å ha sett ham som Nacho i Better Call Saul, er det ingen tvil om at han har skuespillertalentet som skal til for å løfte nok en tv serie.

Jeg prøver å finne en artist, men har dessverre veldig lite å gå på. Han er en mann med stort svart hår, nesten som dreads, og han er lubben. Han har laget en kjent hit, og jeg tror sangen kan høres ut som “Baby, I’m in Love”, men jeg er ikke sikker på at det er den riktige tittelen. Sangen kan være fra 90‑tallet eller 2000‑tallet, men jeg husker ikke helt når jeg hørte den. Jeg håper noen her kanskje kjenner til artisten eller kan komme med forslag basert på beskrivelsen.

Svaret her var A Love Song for Bobby Long