Skeptikus

Om vi ser for oss at det ikke er noe etter døden. Jeg leste forleden litt tilfeldig noe om dette med "karma" i ordets opprinnelige betydning osv. (husker en etnisk norsk politiker som måtte gå av fra sin stilling, han brukte ordet i en viss sammenheng, så klart litt useriøst/spøkfullt, men dog). Begrepet karma brukes opprinnelig om dette med gjenfødelseskretsløpet. Når personer dør, leder karma til en ny fødsel fordi virkningene av personers handlinger ikke er avsluttet. Interessant å lese om, et milliard-antall av jordens befolkning tror fullt og fast på dette. Dette med aktiv dødshjelp er iallfall særdeles uaktuelt innen f.eks. den hovedreligionen som har dette på agandaen da, skulle man tro, (eller grener av den, som sagt bare å søke opp temaet hvis av interesse for å få bedre innsikt i dette).

Vel, dette er nok (uten spleis o.l.) for "folk med mye penger" som det heter. En lite bemidlet stakkar som f.eks. er rammet av den uhelbredelige og lammende sykdommen ALS, må da som regel bare finne seg i å holde ut en nærmest torturlignende tilværelse, det bestemmer nemlig andre... Spørs om faget "empati" snart burde innføres i skoleverket gitt (har jo noen forslag til fag som heller med fordel kunne kuttes ut, uten å komme inn på det her..).

På det store folkemøtet i Tromsø i kveld (NRK) fikk statsminister Støre og Erna S. spørsmål fra en gammel mann som hadde dratt helt fra Bergen for å få stilt dette ene spørsmålet til de to maktpolitikerne; nemlig hvordan de stilte seg til dette med aktiv dødshjelp. Begge var imot at Norge skulle gi tillatelse til slik assistert dødshjelp. Det er mange gamle som nå, og sikkert i stor grad med rette, virkelig gruer seg til en tilværelse f.eks. som totalt hjelpeløs, at de blir som en såkalt grønnsak f.eks. etter et hjerneslag o.l., og sterkt svekket både psykisk og fysisk og med mye kroniske sterke smerter osv., kanskje sågar synet svikter helt også i de verste tilfellene. Hvis en person føler at resten av tilværelsen ligger an til å bli en mareritt-aktig plagsom tilværelse uten håp, bør ikke vedkommende da selv få kunne få bestemme avslutningen på sitt liv via en legeassistert ordning? I følge den tidligere nevnte eldre mannen, så var det en del leger som var for slike ordninger, men også noen imot å utføre denslags. Hva synes du? Sier du ja eller nei? (dette er nok som en slags liten gallup her, men fritt fram å evt. argumentere litt også. Selv har jeg endt opp med et ja til aktiv dødshjelp når den tid måtte komme). Eldreomsorg over år fremover, slik den tydeligvis er lagt opp til i dag, er nok ikke noe særlig å hige etter, virker det som.... (Nå kommer det forresten stadig frem at svært mange får avslag på sin søknad om aldershjemsplass, blir for dyrt for kommunene å bygge ut tilstrekkelig, opplyses det. Mon tro hvorfor er det da ikke flere som støtter opp om FrPs meget gode (og "enestående" så langt..) forslag om at den styrtrike norske staten nå bør overta kostnadene ved å få bygget og drevet slike aldersinstitusjoner rundt om i landet ? Våre skikkelig gamle fortjener vel såpass "til takk", dette rike landet de sørget for etter hvert "så dagens lys", flinke og fornuftige som denne generasjonen stort sett har vært i aktiv alder tydeligvis..).

Jeg har etterspurt hvor dette mye omtalte "presset" i samfunnet er, og som både Norges Bank viser til, samt div. politikere og økonomer og mediefolk m.fl.. (Nå holder jo f.eks. bilforhandlere på å gå dukken, pga. det selges ytterst få biler pga. rentehevningene). Kan i farten ikke se at noen har kommet opp med noen klare eksempler på et press som nødvendiggjør rentehevninger nå. Så da får jeg vise til ett selv, nemlig dette at betydelig økt rente fører til at eiere av sekundærboliger nå (en god del av dem har delvis lånefinansiert sekundærbolig) setter opp (= prisøkning=inflasjon) leieprisene og skaper et veldig press på dette f.eks. i vår hovedstad. Det meldes om relativt ville tilstander for å skaffe seg en utleie-leilighet. Økt rente vises det også til som årsak til at mange med sekundærbolig (les; ofte utleiebolig) nå velger å selge denne. Resultat? Jo, mindre utleieboliger selvfølgelig, og økt press på prisene. Forårsaket av Norges Bank, med sentralbanksjefen i spissen. Ett eksempel på dette med "press" altså. Flere?

Denne betongklumpen i Mjøsa representerte visst en vanvittig sløsing pga. udugelig planlegging osv., var det ikke slik? Et totalt unormalt beløp for en relativt liten "forhøyning over vannskorpa" der i innsjøen. Et enkelt rel. lavt stupetårn skal jo i utgangspunktet normalt ikke lede tankene til akkurat så veldig høy sum dette vel.. Selv ikke 4 slike (rel. små) stupetårn heller for den del. (Men ev. mer om stupetårn på Hamar blir jo her bare en småkomisk digresjon selvfølgelig).

Aetius, du ville vel forhåpentligvis kanskje ikke misforstått dette hvis jeg i ts heller formulerte det slik da: "India mottar et betydelig millionbeløp fra Norge, faktisk et 9-sifret sådant"... Selvfølgelig var det dette jeg mente. En sum som omtales som et millionbeløp kan som kjent bestå av 7 siffer, 8 siffer eller 9 siffer osv. Enig der vel?..

Ja, det kalles kanskje ikke lenger for "u-hjelp" sånn generelt lenger, men "bistand"?, - har imidlertid hørt/sett begge uttrykkene relativt nylig brukt, sågar også hos deltakere i såkalt redaktørstyrte medier, så da er det vel fortsatt litt hipp som happ fortsatt kanskje. Iallfall forstår man godt begge begrepene. Bistandsmottaker India greide nylig, som land nr. 4 i historien, å landsette et romfartøy på månen. Skal visst bl.a. lete etter vann der, hva nå enn de skal med det, (man skulle jo tro at de hadde mer enn nok med å skaffe godt drikkevann til egen befolkning utover f.eks. sin landsbygd..). Et særdeles kostbart prosjekt for det som fortsatt vel regnes som medlem i u-landsgruppen i verden, (eller regnes de ikke med der lenger?). Men dét skal de ha, åpenbart meget dyktige vitenskapsfolk og "data-folk"! (Imidlertid har det vært relativt lite blest om denne litt overraskende romfarts-suksessen så langt, f.eks. i statskanalen vår, men det kan jo kanskje ha sammenheng med at kanalens "romfartsekspert" i et innslag dagen før den planlagte landingen "spådde" ganske sikkert at også dette forsøket på å lande på månen ville mislykkes for kjempenasjonen der øst. Riktignok tilføyde han at han ville bli kjempeoverrasket hvis de fikk det til, indierne har visst prøvd et par ganger før, eller hva antallet var). Så til poenget her, - India har mottatt til sammen enorme beløp i bistandspenger fra Norge i årenes løp også etter at de ble en atommakt (kostbart/ressurskrevende for et land!), men ikke minst også etter at de (som "fast" u-hjelpsmottaker fra Norge) tydeligvis hadde midler nok til å starte opp med sitt "overflods"-romprogram for en god del år tilbake. I de senere år har det altså dreid seg om et 9-sifret millionbeløp hvert år, stort sett uten kritikk eller debatt i Stortinget for den tildelingen, sett da i lys av at landet jo tar seg råd til denne kostbare og relativt ambisiøse "vise-seg-forskningen". Og apropos bistandspenger, disse Brics-landene (foreløpig fem), alle unntatt ett har mottatt svært mye i bistandspenger fra Norge, Kina f.eks. har en statskasse som er størst i verden, (sammen med Saudi-Arabia), stappfull av penger, likevel har denne stormakten, atommakten/romfartsnasjonen i årevis mottatt "u-hjelp" fra lille Norge, - vet med sikkerhet at det iallfall skjedde så sent som under Ernas regjeringstid, mer usikker på hvordan stoda på det feltet er pr. i dag, men tipper at Norge nok fortsatt (noen her som vet?) bidrar også til den styrtrike og snart verdensdominerende stormakten. Generelt, - for et sløseri med norske penger, her i landet hvor det på så mange presserende områder faktisk praktiseres uforståelig gnienhet fra statens side, uten å komme med konkrete "plasskrevende" eksempler her og nå. (Sikkert en kort tråd, for storparten her er nok enige med den praktiserende norske bistandspolitikken, - altså den uten effektiv nok kontroll, iallfall i følge flere tidligere rel. ferske påpekninger/konklusjoner fra f.eks. den nøytrale og innsiktsfulle Riksrevisjonen...). Gjelder å vise seg på verdensarenaen for lille kompleksfylte Norge, vet man, koste hva det koste vil..

Har erfart iallfall én betydelig (i disse tider..) forskjell på FrP og INp (sistnevnte hadde forresten med et oljefat til sin stand i Arendalsuka, hørte man om..). Der FrP vel stort sett er noe mer moderate nå for tida i disse klimaspørsmålene (og ikke så skråsikre som ytterpunktene, i debatten ofte omtalt som "klimahysterikerne" vs. "klimafornekterne"), for sentrale politikere i FrP uttaler jo som regel nå noe som er en slags "helgardering", og som vel virker fornuftig, nemlig at de sier/"tror" at det er en kombinasjon av naturgitte forhold/påvirkning og menneskeskapte utslipp det helst er snakk om. Så er vel INp da stort sett kanskje det som omtales, fra visse hold iallfall, som "klimafornektere"? (forresten et noe merkelig uttrykk, det er vel tross alt absolutt ingen som nekter for at det finnes et klima her på Jorden...).

(Til Nimrad). Gårdagens debattrunde med bl.a. deg var nok preget av en smule "dagen-derpå-greier" (søndag..) for mitt vedkommende. Bl.a. den headingen jeg nevnte, her sitert, husket jeg da i farten feil, så den var ukorrekt. Artikkelen ser jeg nå i ettertid hadde tittelen: "Gått altfor langt". Artikkelen finnes altså fortsatt på Dagbladets "Børsen"-side. Så er iallfall dét korrigert

Ja, det går tydeligvis fort i svingene også der nede i Europa på dette området. Ikke alltid så lett å følge med på, eller ha interesse av, slikt som dette, og det kan vel fort bli en del "skumlesing" av tørre tall det refereres til fra det store utland...

Til Jarmo. Ok, de opplysningene jeg hadde var fra E24 oppdatert 27. juli. Der stod det at styringsrenten da var satt opp med 25 basispunkter til 3, 75%. Det ble opplyst fra ESB (i følge artikkelen) at det sannsynligvis lå an til en ytterligere heving i september, det kom an på hva dataene sa i mellomtiden osv. Men ser at det tydeligvis har skjedd en økning før den tid da, så den er jo grei, banken har tydeligvis fått plutselig ytterligere hastverk med rentehevninger enn hva artikkelen jo bar bud om.

https://www.ecb.europa.eu/press/pr/date/2023/html/ecb.mp230615~d34cddb4c6.en.html Dette du refererer til er ikke noen konstatering av hva nivået er på pr. dato artikkelen er skrevet, men en slags spådom om fremtidig utvikling på rentebanen der. Jeg påstår inntil videre at styringsrenta i ESB er på 3.75 (inntil konkret fremvisning av noe annet).

ok, beklager, gikk visst litt fort i svingene der da...

Du får ta en kikk innom f.eks. dagens "Børsen" (Dagbladets økonomiside) så vil du enn så lenge fortsatt se en artikkel med tittel: "Har tatt for hardt i". Stadig flere som kommer etter og ser det slik nå serru.. Også folk med topp økonomiutdanning, (dog ikke Norges Bank-smiskerne blant økonomene. Mange av de "tør" nok ikke å kritisere, frykter vel at det skal gå ut over imagen deres. Gjelder å følge flokken, også her. ellers kan man nok lett bli uglesett også i slike miljøer, selv om evt. skepsis til rentesettingen i det siste nå skulle få de til å begynne å tvile en smule mht. hyppigheten i renteøkningene. Som f.eks. hva med å se det hele litt an nå med virkningene innenlands for folk flest, kommuner og småbedrifter og ikke minst gründere f.eks.).

Nå meldes det om priskrig på fisk (som Kiwi startet, da er konkurransen så knivskarp at de øvrige store fulgte etter ganske umiddelbart, senker prisen med 20%, meldes det..).

Ok, kan du referere til en info-side der det står at ESB har så mye som 4% styringsrente? (Jeg mener den er på 3.75 for tida).

Driver du ikke med litt feilinformasjon her? Styringsrenta til Norges Bank er på 4 %. Det er høyere enn f.eks. styringsrenta til Den europeiske sentralbanken, så vidt jeg vet.

PS. Tusener på tusener er fortvilte over den hensynsløse og skylapp-pregede renteøkningen som fortsatt finner sted, (selv er jeg gjeldfri, bare for å gjenta det) og går ut over folk med også helt ordinære og nødvendige lån (jo da, er enig i at mange lånte for mye til ren luksus da renta var minimal, men det er ikke de jeg tenker på i denne kritikken av Norges Bank). Nå ser jeg at til og med partiet Rødts nye leder uttaler at siste renteøkning var "unødvendig", (i tillegg til LOs lenge kritiske holdning), flere partiledere også på såkalt borgerlig side burde "tørre" å kritisere rente-utviklingen, hva med f.eks. FrP, i og med at de har, eller iallfall har hatt, slagordet om å være "for folk flest"). Her i tråden har det vel vært flest som har støttet sentralbanksjefens linje, de har vel penger "på bok" da kanskje, og dermed nyter bare godt av noe fortsatt tross alt bedre renter på sine innskudd, ja, mange her ønsker visst enda høyere renter velkomment... (egoistisk?). Ser at ingen av disse så langt har prøvd seg på å svare på spørsmålet på slutten av mitt forrige innlegg, sier vel kanskje sitt bare det. På den annen side er det heller ingen som gir en eneste tommel for min kritikk av rentehevningene, da med tanke på det siste innlegget. Så da er vel blant debattantene her ingen/ytterst få som er kritiske til utviklingen da sikkert... Renteøkningen skaper jo problemer også for regjeringen. Mon tro, hva stemmer sentralbanksjefen ved valg ?... Hm.

Det går bare litt i ring. Målet til Norges Bank er inflasjon/prisstigning på rundt 2% årlig i snitt. Når inflasjonen er lavere enn det så setter de renten lavt for å få forbruket opp. Prisstigning vil vi ha, ja, men vi vil ha en prisstigning som ikke er for høy og ikke for lav. Derfor er ikke den høye prisstigningen i seg selv noe gode. Den er mye høyere enn vi vil ha den, folk fortsetter allikevel å handle nesten som før, så hva gjør vi? Jo, vi setter opp renten slik at prosjektene til bedrifter blir dyrere, mindre investeringer, færre ansettelser og lavere forbruk. For privatpersoner med flytende rente blir det også mindre penger til overs og forhåpentligvis lavere forbruk. Målet er en stabilt lav inflasjon, så en høy inflasjon kan du ikke se på som "et gode". Hvis målet hadde vært mindre forbruk, så gir det mer mening, men som sagt er ikke det målet, det er kun et middel mot lavere prisstigning. Men det er tydeligvis ikke så vanskelig all den tid folk bare fortsetter å bruke penger. Jeg er enig med LO som sier at f.eks. denne siste rentehevningen var unødvendig. Jeg mener den skaper for mye vanskeligheter for folk som har såkalt vanlige lån for å ha en "vanlig" bolig. Nå er det som kjent flertallet i Norge som ikke sitter med så mye penger at de ikke trenger å låne for å kjøpe f.eks. sin første bolig. Jeg mener denne sentralbanksjefen virker veldig hensynsløs overfor problemene disse stadige rentehevningene skaper både for privatpersoner, småbedrifter f.eks. og kommuner som har ofte mye i gjeld. Sentralbanksjefen virker å ha for dårlig sidesyn. Hun kommer stadig trekkende med dette at hennes mandat er å få prisstigningen ned til 2 %. Noe annet er liksom ikke noe særlig i fokus. Vel, kanskje ikke så mange som la merke til det, men det lå vel en liten kritikk i hva en annen på det huset uttalte for et par dager siden, (eller var det i Lørdagsrevyen?) men nærmest i en bisetning, nemlig Oljefondsjefen. Han uttrykte da vitterlig at det ble svært vanskelig å komme ned på 2% prisstigning i disse tider, han var vel inne på forhold i utlandet f.eks. Sentralbanksjefen later på sin side til å glemme at f.eks. landbruksprodukter som vi importerer 60% av, der er det nå knapphet nedover i Europa pga. først omfattende flommer, så omfattende tørke og påfølgende landskapsbranner over kjempestore landbruksarealer også, (i tillegg til skogbrannene), så dette fører til knapphet på avlinger og påfølgende prisøkninger. Som vi importerer. Sentralbanksjefen må være litt dum som tror at ved å sette opp rentene her hjemme, så kan hun få bukt med den importerte prisstigngen. Og kommer kronekursen til å øke nå mon tro? Det er vel ikke gitt, men skal vel ikke utelukkes heller, vi har vel høyere styringsrente enn i EU nå? Blir litt spennende å følge med på kronekursen nå. Og hva med dette med "kjerneinflasjonen" som Norges Bank (og alle disse N B-nikkerne av noen økonomer også referer til), hva er det? Jo, de ser da på prisstigning der strøm og avgifter holdes utenfor. Men kjære vene, jeg er ingen økonom, men de må da for pok--- innse at høye strømpriser som har vært de senere måneder inntil "regnsommeren 2023", strømprisene lurer seg selvfølgelig inn bakveien. Bedrifter måtte rett og slett sette opp prisene sine i mange tilfeller, for da åi det hele tatt overleve. I fjor hørte vi om småbedrifter som måtte betale 10 ganger så mye for strømmen som før Putin-krigen og gass-stoppen til Europa, (noe som påvirket våre strømpriser som vi vet). Og om avgifter på f.eks. drivstoff er en avgift som blir holdt utenom i denne kjerneinflasjonen, vel så ender vi opp med at Baker Hansens loff gjerne blir dyrere pga. nettopp ikke minst strøm og transport. Og så kommer "loff-renta" fra N B etterpå. Noe annet denne sentralbanksjefen messer stadig om er dette at det fortsatt "er press i økonomien". Hvor er det slikt problematisk press nå, og hva går det presset konkret ut på da?? Kom med et par eksempler, den som mener å vite her...

Jeg lovte å komme tilbake og prøve å forklare nærmere noe du spurte om sist. Det dreier seg om dette med prisstigning på varer og tjenester, som altså brukes som argument for å sette opp renta. Du skrev at sentralbanken ikke hadde et forbruksmål. Vel, dette med forbruket vårt er i høyeste grad iallfall noe som blir trukket fram av sentralbanksjefen, (selv om det riktignok er inflasjonsmålet som du skriver som er hovedgreia deres). Men jeg siterer da fra noe jeg noterte, og som var å lese fra en økonom på E24 i går (13.08.): "Vi har en sentralbank som ønsker å få ned etterspørselen" ... Det er her mitt resonnement var (som du lurte på), hvis det er et middel til å få stagget den stadige renteøkningen fra den banken dette at forbruket helst blir lavere, så skulle man vel tro at prisstigning heller var ansett som "et gode" da, lavere priser vil jo snarere øke forbruket, skulle man vel kunne anta. Fortsatt uenig, eller noe du ikke skjønner i resonnementet? PS. Folk kan jo lett minske sitt forbruk pga. prisstigninger, (f.eks. kjøpe mindre av div. "unødvendige" luksuspregede ting og tang), men å få økte boutgifter pga. renteøkninger, det er adskillig vanskeligere for svært mange nå å hanskes med. Det slipper man ikke enkelt unna gitt, for de som har sågar "vanlige" boliglån nå.

Det er faktisk knallhard konkurranse mellom f.eks. butikk-kjedene, det har du sikkert fått med deg. De driver sågar med daglig spionasje på hverandre (sies det fra deres egen bransje) for å sjekke ut prisnivået, slik at f.eks. Rema ikke skal bli liggende med vesentlig høyere pris på visse varer (helst litt lavere) enn det f.eks. Kiwi har, og vice versa. Kan du nevne en eneste populær vare som du antar at det kjøpes mye av og som prisen fra salgsleddet av den grunn er blitt satt opp "unødvendig" siden Norges Bank-dama begynte med disse rentehevningene sine, og som i sine pressekonferanser uttaler at "kjøpepresset er for stort, bl.a. derfor må renten opp". Nå kommer det til å bli skipet ut mye mindre korn fra Ukraina pga. han tidligere storkommunisten sine handlinger (tidligere tilknyttet KGB, da kan han vel med rette betegnes som det over her?, litt digresjon, men greit), så da varsles det at i andre enden så vil brødprisene stige utover høsten i Norge (vi er storimportør av matkorn, fordi landet ligger så langt nord at det egner seg best til dyrefôr det kornet som dyrkes, nå skulle det i år forsøkes med mer dyrking av matkorn, men mye av dette er nå dessverre "ødelagt" som følge av flommen, så det kommer fortsatt til å bli bare krøtter-fôr). Så dyrere korn, da kommer det vel en "dyr-loff"-begrunnelse fra Norges Bank omsider da sikkert (loff-rente?;) PS. En setning som var for lang, eller innfløkt, til at du kunne finne ut av hva den betød, som du sier, det får jeg få komme tilbake til senere en dag og forklare deg, for akkurat nå ikke tid til det. "Ornar" seg nok det.

Virker å være et parti man ikke helt vet hvor man har det i en del viktige spørsmål. Hva med f.eks. eiendomsskatt og div. avgifter som FrP jobber for å få ned? Partibossen kommer visst fra Ap i sin tid, og de er iallfall ikke akkurat kjent for å jobbe for å få ned dette med de urettferdige avgiftene (avgifter tar som kjent ikke hensyn til betalingsevne, det gjør heller ikke eiendomsskatten). Men det virker som INp er veldig populært og virker som "et spennende parti med nytenkning (?) og suksess.." i visse deler av pressen. Denne sjefsred. (er han det fortsatt?, iallfall var han det inntil nylig) i Nettavisen, hadde jo en relativt "bejublende" artikkel her forleden, der han spådde at dette partiet kom til å bli valgets store overraskelse og sågar vinner. Det hørtes ut til at avismannen var imponert over at INp (ja, jeg har sett det skrives også med liten "p") nå gikk sterkt imot regjeringens beslutning om elektrifisering av Melkøya-anlegget, og beskrev dette som en "lissepasning til INP", for nå kom dette partiet til å fryde seg over sin posisjon i dette betente spørsmålet. Virket som den kjente avisredaktøren overså helt at FrP var første parti som for lengst hadde stilt seg kritisk til denne elektrifiserings-saken. Det partiet har jo gått ut mot denne elektrifiseringen faktisk FØR dette INp blei stifta... (Men FrPs kritiske holdning til dette med eksempelvis å lefle med "machete-kulturen" og møte den med annet enn silkehansker og politisk eufisme, (det siste påstått fra FrP vedr. uttalelser sågar fra politihold, ref. intervjuet med Oslos politimester i Dagsrevyen forleden) det fører vel til at andre FrP-utspill i andre sammenhenger også sikkert skal dysses ned i div. media. Såvidt vites er FrP første partiet som nå har foreslått folkeavstemning der oppe i Finnmark vedr. denne betente saken. Neppe omtalt f.eks. i nevnte avis (?), (ei heller i "Dagsrevyen" for den del). Litt "passende" neddyssing, - det er vel greia da, tilsynelatende...

Utfra de pressekonferansene som denne sentralbanksjefen har holdt, så har det vært fremholdt (faktisk) at vårt forbruk nå i de senere måneder fortsatt har vært for høyt, og at dette i sin tur "fører til for sterkt press i økonomien", som det gjerne heter fra det hold, så derfor renteøkninger, ble det uttalt (dette i en periode hvor f.eks. igangsettelser av nye boligkomplekser er på et lavmål pga. renta). Jeg har fulgt disse pressekonferansene hennes direkte og mener å ha fått med meg "alt". Har du?

Er det et ulogisk argument å si som så at hvis det er slik at Norges Bank er bekymret for økt prisstigning, men samtidig bekymret (i høyeste grad) for at forbruket er for høyt, så skulle man jo tro at prisstigning på visse varer og tjenester i seg selv sørger for lavere forbruk, noe den banken da kunne være fornøyd med og se an utviklingen av, uten i tillegg nærmest automatisk å pøse på med økte renter, som går ut over det å ha råd til å bo ofte. Man trenger jo ikke å drive som før der mange skiftet ut fullt brukbare 2 år gamle mobiler bare for å ha aller siste modell osv., ren toskeskap selvfølgelig. En rel. høy prisøkning på f.eks. denslags, javel, da er det jo bare å unnlate å være med på det rotteracet om å ha nyeste modell, men når renta øker i tillegg til annen prisstigning, så er jo det en langt alvorligere sak i og med at familiers bolig da kan bli vanskelig å beholde for kanskje hundretusener av vanlige boligeiere etter hvert. Og etter økte renter settes gjerne leieprisene opp også. Lavere priser fører vel nødvendigvis gjerne til økt forbruk. Så hvorfor er da N. B. såvidt "besatt"/ opptatt av det urealistiske målet om bare 2% prisstigning/inflasjon? Dette var noe som var oppnåelig før "Putin-krigen", men nå kan folk (og bedrifter/næringsliv) bli helt ruinert av stadige renteøkninger fra N.B. sin side bare fordi banken kjører på, uten noe særlig til sideblikk til konsekvensene for folk flest og samfunnet forøvrig. F.eks. bilsalget har gått dramatisk ned og ansatte permitteres. Nå inngår nemlig også billån i summen som lånegiver (bank) må se på av totallån, dette med 5 ganger inntekt osv. Og tvangssalg øker drastisk, men mange har selvfølgelig vært ufornuftige. (Det er jo bare å se på et program som "Luksusfellen" det.. (Men ille at "vår" bank ettergir lån, bare for at de er på tv, slabbedaskene som har sløst og vært ufornuftige, får jo bare bite i det sure eplet og skikkelig føle konsekvensene, uten "vårt" bidrag).

Nå burde vel headingen til tråden, etter nærmere ettertanke, med fordel vært annerledes formulert, det er så. Fordi man har jo IKKE noe konkrete beviser for at Erdogan, som øverste leder for den staten, har beordret kringkastingsmyndighetene der til å begrense opposisjonspartienes tilgang til å fremme sine politiske standpunkter "på TV". Det fremste opposisjonspartiets leder viste i kraftfulle ordlag til de få antall timer som de fikk komme til i TV-innslag i forhold til den politiske posisjonen, tilgangen til debatter (eller mangel på sådant) og å få fremme sine synspunkter osv., denne "utestengelsen" var jo et kjent misforhold som det var satt fokus på ikke minst i europeisk presse generelt, inkl. norske medier som NRK. Men det kan jo like gjerne være de ansatte i den statlig kontrollerte kringkastingen i landet som da selv valgte å kjøre den linjen, uten at de nødvendigvis har fått noen direkte ordre om det fra Erdogan og hans nærmeste lederkrets. Dette vet man vel ikke noe konkret om, bare så det er presisert, selv om det har vært mistanker om at det er slik det forholder seg. (Tyrkia er vel kanskje ikke akkurat kjent for å være noe prakteksemplar av et demokrati, så vidt man kan få inntrykk av, sånn fra sidelinjen...). Men Norge og norsk statskringkasting bør vel kunne fremstå som adskillig bedre på et slikt felt som det å slippe til på et demokratisk og "rettferdig" vis politiske partier, selv om de som står for nyhetsformidlingen synes det f.eks. "byr dem imot" å gi plass ("reklame" kanskje det ansees som?) for et parti de slett ikke har sansen for osv. Hvilke temaer som gis plass, hvor ofte visse partier får slippe til osv., er noe som meningmann vanskelig kan få noen beviselig god oversikt over, selvfølgelig, men i trådens eksempel kommer her et nytt "bevis" om skjevfordeling av sendeflate for politiske partier: FrPs valgkamp-åpning ble som tidligere nevnt her ikke dekket overhodet av NRKs Dagsrevyen. MEN, - lørdag 5. august, i den sikkert mye sette Lørdagsrevyen, da var det innslag fra partiet Rødt sin valgkampåpning gitt, med intervju av lederen og tid til litt "propaganda" for hva som stod på agendaen til partiet nå i lokalvalgkampen osv. Et klarere eksempel på politisk forskjellsbehandling fra NRK sin side, kan sikkert også finnes, men slik som dette er vel da et vantett eksempel/bevis, kan man som observatør nok trygt hevde. Motargumenter her vil jeg anta uteblir, time will show, kunne vært interessant å sett hva de evt. skulle gå ut på gitt... Egentlig en "klassiker" må vel dette konkrete eksemplet kunne bli, for mon tro hva ville NRK svart på en direkte henvendelse om problematikken? Datoer og sendetid oppgitt, så det er bare å sjekke sannhetsgehalten i påstandene her fra ts sin side. Greier de ikke å forholde seg noenlunde politisk nøytrale, så passer de jo ikke ikke til å inneha slike stillinger som gjør sådanne slagsidepregede valg av innslag til sine nyhetssendinger i en statskringkaster som NRK, - da burde de "i demokratiets navn" med fordel omplasseres eller la de finne seg noe helt annet å gjøre.