leticia

YUK LO - har de langt oppi vrangen

De færreste går vel rundt og snakker om hvor mange forhold de har hatt. Hvor setter man egentlig grensen av hva vi kan kalle forhold da? Seriøse forhold har jeg bare hatt 3 av faktisk, av typen hvor man er sammen over en stund, treffer hverandre sine foreldre osv. Har i tillegg vært i et par forhold som ikke har utviklet seg på samme måte slik at det ble seriøst. (har kun hatt 1 ONS, grøss og gru som jeg angrer på det ene der). Om du vil kalle meg for selektiv og seriøs får være opp til deg, men jeg har hatt samme mannen siden begynnelsen av 20 årene, og er godt over 40 nå.

Det er svært lite man får gjort hvis personen er 16 år og nekter kontakt med helse. I helsevesenet er man myndig når man er 16. (Og har stor bestemmelsesrett mellom 12 og 16). Kommer an på hvordan barnevernet håndteter situasjonen også, dette kan variere fra kommune til kommune. TS, jeg har god kjennskap til en tilsvarende situasjon du beskriver (med unntak av mulig rusproblematikk). Personen fikk ikke den diagnosen du tenker på, men en annen.

Ja, men det kan du faktisk ordne selv med 5000 underskrifter 🙂 bare se på Else Kåss Furuset som er i gang med å starte "ensomhetspartiet".

Skulle gjerne gjort det, men usikker på om det er innenfor ytringsfriheten 😘

Jeg vokste opp i kristent hjem ,men ikke slik kristent at vi gjorde religiøse aktiviteter i det daglige, (selv om jeg har vært innom søndagsskole) så jeg vet faktisk ikke om jeg kan si at jeg trodde på gud eller ikke. Det er jo litt av problemet det, at man blir indoktrinert til dette livssynet og ikke får tatt sine egne valg før man blir voksen og har flyttet ut. Man vokser jo opp en dag og ser hva denne troen egentlig består av. Jeg er en som likte å lese, så selv da jeg var barn / ungdom så anså jeg bibelen like eventyrmessig som eventyrene samlet inn av Asbjørnsen og Moe. Jeg skulle gjerne fortalt hva jeg egentlig mener om religion, men det vil for enkelte bli så fornærmende at jeg lar det være.

Ok, jeg har alltid tenkt at dette var noe som utviklet seg over tid, ikke noe som skjedde etter en engangshendelse som skilsmisse. Men ser at stress og vanskelige livssituasjoner kan bidra til dette, noe som en skilsmisse fint kan havne under. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Den eksakte årsaken til EUPD er ikke fullt ut forstått, men flere faktorer kan bidra. Disse inkluderer: Traumatiske barndomsopplevelser, som overgrep eller omsorgssvikt. Ustabilt familiemiljø eller relasjoner. Tap av en forelder eller nært familiemedlem i ung alder. Å være rundt familiemedlemmer med psykiske problemer. Genetiske faktorer eller familiehistorie med personlighetsforstyrrelser. Ubalanse i hjernekjemikalier som påvirker humørreguleringen. Høyt stressnivå eller vanskelige livssituasjoner. Disse faktorene fungerer ofte sammen, noe som betyr at det vanligvis er mer enn én årsak bak EUPD. Nå vet ikke jeg alderen til dette familiemedlemmet, men denne diagnosen utvikles ofte i ungdomsårene, hvis det er passende alder så kan man mistenke diagnosen, men man må oppsøke legehjelp for å få riktig hjelp samme hvilken (og hvis noen) diagnose det er snakk om.

Slik var det faktisk også da min bestemor ble begravet, og hun var med i statskirken, ikke noen sekt... (dette var rett etter at Norge stengte ned pga covid, så vi fikk heller ikke lov med noe klemming eller noe som helst nærkontakt med hverandre)...

Jeg er imot religion (altså nyateist) fordi jeg mener at religion er kvinnefiendtlig, og er en sterk bidragsyter til patriarkiet. Jeg tenker da i hovedsak på de 3 ørkenreligionene. Jeg liker heller ikke religionens syn på homofile. Det handler altså ikke om hva som har skjedd før i religionens navn, men hva som skjer nå. Jeg pusher de religiøse når de tar religionen sin ut i det offentlige rom, fordi jeg mener at dette er noe som tilhører privaten. Et samfunn bør ikke bygges på overtro og lover og regler fra religionen.

Ja, spesielt slike som skal nevne gud og jesus i annenhver setning

Neineinei, dette er ikke noe man får etter en traumatisk livshendelse. Det høres ut som om personen du snakker om er i sorg / depresjon. Har du tenkt tanken om bipolar lidelse, der er også humørsvingningene store? Nei, fy meg, skal ikke drive med noen fjerndiagnose her, men det er viktig at personen får hjelp fra helsevesenet. Det kan være vanskelig, for hvis personen selv ikke vil ha hjelp så kan det være svært vanskelig å få den hjelpen han trenger. Men du / dere kan evt melde bekymring til personens fastlege.

Å ikke ha en livspartner er ikke det samme som at man er alene og ikke trenger noen. De fleste har venner, venninner, kollegaer, barn etter at man har mistet livspartneren sin eller etter et samlivsbrudd. Jeg har forstått at du har et sterkt behov for noen å dele resten av livet sammen med, men vi er ikke alle som deg. Hvis det skulle bli slutt mellom meg og partneren min eller han hadde blitt borte så hadde jeg hatt mer enn nok med barn, barnebarn, og en strand i sør europa, samt gåturer på klippeformasjoner langs kysten (jeg hadde ikke klaget om det dukket opp en "latino - lover", men jeg hadde ikke aktivt selv søkt etter en).

Kanskje, men hun kom med en oppdatering fredag kveld. Er ikke alle som er like aktive i trådene de starter opp. Det betyr ikke at det er bait, det kan være mange årsaker til liten aktivitet.

Dette er noe du tar utgangspunkt i. Har TS oppgitt alderen sin? Vi vet vel alderen sånn cirka på mannen, at dette skjedde når han var i slutten av 20 årene, begynnelsen av 30 årene, og at det skjedde for 15? år siden? Hva vet vi om TS sin alder? Kan ikke hun liksågodt være i midten av 20 årene, eller begynnelsen av 30 årene? (kan hende alderen hennes har gått meg hus forbi). Jeg syns det blir litt dumt denne antagelsen din, (som du ofte, eller egentlig alltid antar), at kvinner som avviser menn og / eller kvinner som leter etter en mann når de er 40 har en lang liggeliste. Det vet du ingenting om.

Hvis man tar utgangspunkt i folk som er så psykisk syke at de blir uføre av det, så er det noe forskjeller mellom kvinner og menn. Prosentandelen for unge menn ligger her på 71,9 % mot kvinners 64,2 %. Vi vet også at 3 av 4 selvmord skjer blant menn. Jeg er ellers enig i at den du siterer kunne tatt med at både en andel menn og en andel kvinner er uegnet for partnerskap. Men siden TS er kvinne og tråden handler om en mann hun ikke greide å gå videre med, så er det ikke så unaturlig at den du siterer lot være å snakke om begge kjønn. Uføretrygd_Statistikknotat_Diagnoser_2020.pdf

Jeg er ikke enig i at premisset for tråden er feil. TS spør om hvorfor noen menn syns dette er vanskelig. Selv om disse noen kan være en liten gruppe, så betyr ikke det at de ikke finnes. Jeg vet selv om et par stykker som alltid klusser det til når de skal snakke med damer, men det handler som jeg har nevnt et par ganger nå om innadvendthet og usikkerhet. Flere her har brukt eksempler i jobbsituasjon, men når man skal henvende seg til en dame med håp om å kunne inngå et varig vennskap eller et forhold, så må man te seg på en annen måte enn bare overfladisk prat med en eller flere kollegaer.

TS lurer på hvorfor NOEN menn syns det er vanskelig å prate med kvinner. Han har selv en tanke om hvorfor, at de menn som mener dette er fordi de setter kvinner på en pidestall og anser dem som en enigmatisk kode som må knekkes. Han lurer på hvorfor de menn som synes det er vanskelig å prate med kvinner tenker slik. Det er ingen form for generalisering fra TS om at kvinner er sånn og menn er sånn. Han tenker kun på og henvender seg til de menn som syns dette er vanskelig. Han sier jo selv at det bare er å snakke med kvinner som man snakker til "vanlige mennesker". Jeg syns kanskje ordbruken ble litt feil akkurat der, for det antyder litt at menn er vanlige mennesker, mens kvinner ikke er det, men jeg lar den gå under "klønete ordbruk" uten at det var noe vondt ment fra TS sin side. Har jeg forstått deg riktig TS? Jeg har tidligere i tråden sagt at jeg ikke er enig med deg TS i at årsaken er at disse menn setter kvinner på pidestall. Jeg tror det handler mer om at de menn det er snakk om er innadvendte eller usikre på seg selv. (kanskje derfor du ikke får så direkte svar fra menn i tråden heller, fordi det ikke er så lett å innrømme overfor seg selv at man er usikker, og / eller utrygg i kommunikasjonen med andre mennesker).

Helt sant. Jeg er riktignok aldri lenger i skogen enn maks 3 timer om gangen, men man får oppleve endel av dyrelivet likevel 🙂

Dette har ikke sammenheng eller relevans i forhold til hva jeg skrev til @knopflerbruce om antifeminister. Men i forhold til hva du skriver så er jeg enig i at det kan være relevant å se på forskjeller mellom kjønn. Ikke at noen av disse forskjellene har vært så relevante på om man får til å snakke med kvinner eller menn. Selv om vi kommuniserer på forskjellig måte så stopper ikke det kommunikasjonen. Slik jeg ser det så handler det mer om hvordan man er som person. Innadvendte og folk som er usikre på seg selv vil ha det mer vanskelig for å nærme seg og kommunisere med motsatt kjønn (og også til en viss grad kommunisere generelt). Som jeg nevnte lenger opp så liker jeg bedre å kommunisere med menn enn kvinner f.eks. Baksnakking er helleŕ ikke helt min greie...

Så bra at det førte noe godt med seg i det minste. Jeg bor veldig nær skog selv (5 - 10 minutter å gå), så jeg kan relatere meg til den friheten og nærheten man opplever til dyr i deres naturlige område samt skogen i seg selv. 🥰

Det er ikke sikkert det var vondt ment fra andre. Lovverket fra NAV skal jo ligge der for hjelp til alle borgere, men som bl.a du og @Mr.Duklain har opplevd, så fungerer det ikke alltid like bra i praksis. Jeg syns at et slikt liv du har valgt høres interessant ut. Men jeg syns det er dumt hvis dette er et valg man blir tvunget til å ta fordi man ikke får den hjelpen man har krav på. Hadde jeg vært alene kunne jeg godt tenkt meg et slikt liv i pakt med naturen. Men da pga egen lyst, ikke pga noe jeg må. Hvis du syns det blir for mye kritikk fra folk så kan du evt sende meldinger direkte til min bruker hvis du vil. 💖

Har du egentlig fått noen ordentlige svar fra menn om hvorfor de syns kvinner er vanskelige å prate med? Altså, har du fått et svar på problemstillingen din? En konklusjon? Er du fornøyd, hvis man ser bort fra annen "støy "?

@Taylor håper du kan komme tilbake til tråden. Det er folk her som er interessert i å høre mer om levestilen din uten å dømme og kritisere om hvorfor du ikke får bolig av NAV / kommunen...

Takk for presisering av poenget jeg vil ha frem 😊

Slikt skjer faktisk alt for ofte her på forumet. Glad for at du faktisk orker å si fra, for noe av det er så vanvittig at det er enklere å bare scrolle forbi. Du blir kanskje fordømt av antifeminister, ikke at det er noen grunn til å ta det så tungt 😘😂