leticia

Du vet at barn som vokser opp i samme familie og har den samme oppdragelsen og like mye ansvarlige foreldre kan få en helt ulik skjebne? Den ene blir kanskje narkoman, mens den andre byens ordfører? Å ta ansvar, er ikke det samme som at problemene forsvinner. Denne familien vi snakker om har t.o.m gjort tiltak (etter hva jeg har lest) med å flytte ut av byen slik at han kommer inn i nytt miljø, samt at faren har tatt seg permisjon for å kunne følge opp hjemme. Hvis ikke det er å ta ansvar i din bok, så lurer jeg faktisk på om du selv er forelder.

Til opplysning så sitter det et flertall av menn på Stortinget, og de kan samle seg tverrpolitisk hvis de vil. De fleste kriger startes av menn, ikke bare menn men av pensjonister, eller de burde iallefall ha vært pensjonister...

1. Mange av de er det, altså lever under fattigdomsgrensa. 2. Sosialarbeideren lyver. Hva er egentlig " tjener ikke stort mer"...

Blir litt på siden her, men det er fullt mulig at man som mann har mer omsorg for barnet hvis å betale bidrag er så fælt. Han ville betalt mere per måned hvis barna hadde bodde med de begge. Jeg syns også det er noe rart når man velger å gå til det skrittet å få barn når man er ung ufør, men det er bare min personlige mening da. Jeg syns barn fortjener foreldre som er i form. Alle kan bli ufør altså, men når man er det før man velger å få barn det syns jeg ikke er greit. Nå har jeg ikke gjort noen beregning av om hun vil få redusert barnetillegget, pga totalinntekt, men det kan godt tenkes. Ung uføresatsen er også høynet noe, til rundt 2.96 G (385.000 ca) bare så vi har fakta på bordet rundt det. Barnebidraget skal dekke fars andel av hva det koster å ha barn, så barnets andel av boutgifter er inkludert inn i bidraget. Jo flere barn, jo større bolig trenger man. Det kan hende det slår ut på den måten du sier i ekstreme tilfeller, men det blir feil å snakke om de tilfellene som om det var normalen. Normalen er at de fleste uføre har lite i inntekt, og om man i en periode har litt ekstra, f eks med ung ufør som du nevner, så blir barna 18 år en gang de også og alle disse tilleggene vil forsvinne...

Du skulle ikke prøvd å gjøre et mer realistisk regnestykke? Som f.eks å bruke median inntekten til menn? I 2024 var den på 650.000 ifølge AI. Du tar heller ikke med i beregningen at man kun kan få utbetalt 95 % av det man tjente før man ble ufør, totalt i uføretrygd + barnetillegg. Hvor mange enslige mødre har egentlig 3 barn? Barnebidrag er som regel minimalt, og uansett så skal det være med på å dekke deler av utgiftene det er å ha barn fordi foreldrene ikke bor sammen. Hadde de bodd sammen, hadde det nok blitt brukt mye mer penger fra faren til barna enn det barnebidraget er på. Jeg syns også du bør ta ut av regnestykket ditt alt som både uføretrygdede og arbeidstakere har krav på. Slikt som kontantstøtte, barnetrygd, bostøtte o.l. Jeg stiller meg bak @Salvesen. her og sier at regnestykket ditt ikke er så realistisk. Du maksimerer alt i en retning. Du bruker t.o.m satsen for ung enslig ufør, når de færreste uføre, også de som har blitt det i ung alder, har dette tillegget i trygda pga det medfølger et alvorlighetskrav for å få dette tillegget.

Fint. Jeg bare har sett lignende uttalelser litt for ofte i kommentarfelt til å la være å reagere. Jeg syns det blir feil å sammenlikne en advokat / ingeniør/ økonom el.l. som har lang utdanning og kanskje har hatt 1,5 millioner og har gått ned til 500.000, med en som tjener 500.000 i utgangspunktet. Den høyt utdannede hadde fått utbetalt 990.000 i uføretrygd hvis man ikke hadde hatt regelen med maks beregning fra 6 G. Den høyt utdannede får dermed utbetalt bare cirka 33 % av sin tidligere inntekt, mens den lavlønte ville fått 66 % av sin inntekt, dvs 330.000 hvis den ble ufør (om ikke minstesatsen slår inn da). Jeg er imot tankegangen om at ALLE som blir uføre, skal ha lavere inntekt enn ALLE som er i jobb. Man har tross alt investert i denne høye utdanningen og / eller karrieren sin...

Det er ikke gitt at en enslig forsørger som er ufør har minstesatsen for ung enslig ufør, slik som du beregner det til. Den kan ha både mer eller mindre i inntekt. Barnetillegget er dessuten behovsprøvd, slik at når man kommer over en viss grense så reduseres det eller faller helt bort. (Jeg vet ikke hva de grensene er). Barnebidrag kan det også være så som så med, f.eks fordi den man har barn med selv har lav inntekt, kanskje også er ufør, har stor grad av samvær slik at bidraget blir lite, er bedriftseier og har inntektene sine i hovedsak i selskapet osv... Håper det er slik at de fleste barn som har en eller 2 foreldre bor sammen med barna sine da. Hvis man har en partner som tjener helt normalt så vil barnetillegget falle bort. Barnebidrag skal uansett gå til barnet, og kan ikke regnes som en persons inntekt. Det som evt jeg syns kan være dumt, er at systemet vårt legger opp til at det lønner seg totalt for foreldre å bo hver for seg i en slik situasjon, og akkurat det syns jeg blir feil. (Jeg har til gode å treffe på en ung enslig ufør med de summene du tenker deg frem til).

Etter hva jeg har forstått så har ca hver fjerde uføre minstesats, og det er de færreste som har maksimal sats. Hvis du leser gjennom statistikken her, så vil du også se at andelen uføre med lav utdanning ligger mye høyere enn snittet for lav utdanning ellers. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/uforetrygdede/artikler/flere-ufore-med-lav-utdanning Det er noen tilfeller (siden man tross alt har en minstesats som alle løftes opp til) hvor de laveste lønte som er i jobb ikke ville merket så stor forskjell på om de jobbet eller ikke. Men normalen er jo at man går ned til 66 % av tidligere inntekt. Er man i et lavlønnsyrke, f.eks tjener 450.000 før skatt så vil dette tilsvare at man ville fått en uføretrygd på 297.000 før skatt. Alle minstesatsene ligger over det beløpet nå, slik at man ville blitt "løftet" opp til det minstesatsene er på. (Cirka 300 - 330 tusen, litt mer hvis man har ung uføretillegg, har ikke helt oversikt her og nå). Det er likevel et godt stykke opp til de 450.000 man ville hatt hvis man var i jobb. (Uføre og arbeidstakere skattes likt for inntekten sin). Jeg ser ikke helt poenget med denne sammenligningen mellom uføre og folk som er i jobb. (Tenker ikke på deg her, men generelt). Det eneste man sammenlikner på er inntekt. Det er aldri noen som gjerne skulle ønsket å ha få mindre sosialt liv, miste sine kollegaer, leve isolert, ha kraftige smerter, ha hjerte og kar problemer/ pustevansker, være alvorlige psykisk syk etc. Jeg blir så oppgitt når jeg leser kommentarfelt om holdninger mot uføre, det er totalt mangel på kunnskaper, men fordommer er det nok av. Vi må være glade så lenge vi er friske og har mulighet til å gå på jobb syns jeg. Uføre misunner oss jobben og at vi er friske, mens arbeidstakere misunner uføre "friheten". Hvilken frihet? De vil alltid være preget av årsaken til uførheten. Jeg sier ikke at alle uføre er fattige, langt derifra, det avhenger av bokostnader, sykdomsutgifter og gjeld. Men kan vi ikke i det minste unne dem å ha et så godt liv som mulig, til å være friskest mulig ut fra sin situasjon? Uten å legge last til byrden med holdningene våre? Man får uføretrygd av en grunn. En god grunn. (En del av det jeg skriver her er ikke relevant i forhold til det du skreiv, så ikke ta det personlig, jeg ville bare peke på noen andre faktorer i tillegg til det økonomiske).

Skal ikke si at jeg har helt kontrollen på dette. Men tror du virkelig at nav sjekker at man har sendt inn søknader? At søknadene som evt blir sendt er relevante? "Alle" kan sende inn en søknad om å bli sjef for statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Men det er ikke mange aktuelle kandidater likevel... Man kan likevel si til nav at man har sendt jobbsøknad... Nei, dagpenger er en stønad jeg syns at man burde se litt mer på. At perioden kan reduseres, at oppfølgingen blir mer intens og relevant. Hjelper lite med disse jobbsøkerkursene deres f.eks, hvor man må på dem samme hvor mye utdanning og jobberfaring man har. Hvordan skal man hjelpe uføre til å "jobbe mer" når man ikke engang greier å hjelpe friske arbeidsledige ut i jobb?

Det er flere damer her. Personlig er jeg ikke så opptatt av klær, men det er bare å spør hva du lurer på, så ser du om du får svar eller ikke. Hvem vet, kanskje det også finnes noen menn som har peiling...

Bra, du kan nå se dokumentasjonen fra påstanden min i forrige innlegg.

Kommer ikke inn på artikkelen men overskriften sier sitt. Har bare tilgang til mobil nå og det går ikke fort, men skal prøve å finne dokumentasjon på resten også. https://www.dt.no/pluss/krim/nyhet/innvandrermenn-straffes-strengere/s/5-57-94328 https://rett24.no/articles/nrk-granskning-kvinner-og-personer-med-hoy-inntekt-far-lavere-straff Sånn, @Jarmo nå skal den være oppdatert. Edit: utdrag fra artikkelen som bekrefter påstanden min: Undersøkelsen bekrefter for det første noe tidligere undersøkelser har vist, nemlig at kvinner gjennomgående straffes mildere enn menn. I tillegg viser undersøkelsen at personer med høy inntekt i snitt straffes mildere enn personer med lav inntekt, og at personer med helt norsk bakgrunn straffes mildere enn personer med utenlandsk bakgrunn.

Men det gjør jo faktisk det. Betyr noe hvem man er eller hvor man kommer fra. Innvandrere dømmes strengere enn nordmenn for samme type lovbrudd. Menn dømmes strengere enn kvinner. Fattige dømmes strengere enn rike...

Regelen er at man kan gå på dette i 2 år. Dvs at man i praksis kan gå 1,5 år før man egentlig trenger gjøre en innsats med å sende søknader som er relevante til faktisk å komme i jobb. Man får et hull i CVen da, det er ikke så positivt.

For det første så er det du som gjør krumspring her og vrir på ting, når du fjerner deler av teksten min og limer den sammen med andre deler av teksten. Sammen med stråmannsargumentasjon 😔 For det andre så tolker du språket på en feil måte, å si at man kan leve godt med diagnosen (e) , er ikke det samme som å si at flesteparten eller alle lever godt med dem. Jeg er fullt klar over at diagnoser kan være svært krevende både for den enkelte som har dem, og for dens pårørende. Jeg har hatt ganske store omsorgsoppgaver selv med tanke på diagnoser, og har også jobbet med multihandikappede barn som trenger tilsyn 24 /7 /365. Aldri en gang har noen av deres foreldre gitt uttrykk av at de har angret på å få barn. De har gjerne flere barn også, noen friske og noen med diagnoser. Å være lei seg, fortvilet og nærmest suicidale pga at de står alene om omsorgen for et barn med store behov, når storsamfunnet svikter er noe helt annet enn å mene at man angrer generelt på å få barn. Men jeg forstår veldig godt at man er frustrert over hvorfor akkurat man fikk de ekstra omsorgsoppgavene, og at noen faktisk også kan angre. Får man et psykisk eller fysisk sykt handikappet barn, eller barn som møter andre større problemer i løpet av livet, så opphører ikke foreldrerollen ved myndighetsalder... det blir en oppgave for livet. En annen ting er at utfra språket "regretful parents", så høres det ut som dette kan være et amerikansk fenomen, hvor man ikke har den samme støtten til avlastning som man har i Norge. Som nevnt så har jeg bl.a jobbet med multihandikappede barn, det er nettopp fordi man i Norge har løsninger for at foreldre ikke skal bli utslitte, suicidale eller hva du vil kalle det for, at man har denne avlastningen slik at de også kan være til stede for partner og sine eventuelle andre barn... Du har ikke barn, men likevel så tenker du at du vet bedre enn oss andre her som har det, utfra hva du har lest på reddit. Ro litt ned, og se hva som faktisk skrives, jeg mener du har misforstått innlegget mitt totalt. Jeg har aldri sagt at å få barn er ubetinget positivt, det er fordeler og ulemper med det meste. Heller aldri nevnt ord som at de folkene som angrer er "kreft" eller "sinnsyke". Du lager deg bare egne sannheter / teorier her om hva folk egentlig sier. Det kan være en fordel å lytte fremfor å kun skape deg egne sannheter. Jeg vet at noen angrer at de valgte å få barn, og på ingen måte har jeg ment å gi inntrykk av at deres mening ikke teller. Men de er fremdeles i et mindretall. Det som er synd er at det er såpass tabu å ha disse holdningene / angeren, og jeg syns det er viktig at også deres meninger og tanker blir hørt. Men kan vi ikke være så greie å forholde oss til hva som skjer i Norge da, i det minste? Og ikke sammenlikne oss med ikke - sammenliknbare land som U - landet USA? Jeg syns uansett at hele denne diskusjonen her er veldig på siden av hva trådstarter spør om. Kanskje du kan starte en egen tråd om foreldre som angrer på å ha fått barn. Legg gjerne ved en spørreundersøkelse også, så får du en anelse av hvor stort "problemet " er her i Norge. Til TS: Beklager avsporing, men akkurat disse påstandene kunne jeg ikke la stå uimotsagt.. - Håper du finner deg en kjæreste og at dere får barn sammen hvis det er et ønske fra deg og din fremtidige kjæreste ❤️

Helt greit for meg. Men hvordan definerer vi "når integreringen er under kontroll "? Skal de ikke få lov å gjøre noe som helst feil, eller små lovbrudd? Eller tenker du helst på gjengangersaker med alvorlig kriminalitet? (Skulle gjerne ha kastet ut noe etniske nordmenn og til tider) 😛

Jeg skjønner at slikt kan være krevende. Men autisme er ingen sykdom, det er en psykisk funksjonsnedsettelse. Samme med ADHD, det er en diagnose man kan leve godt med. Men å synes at livet er slitsomt er ikke helt det samme som å angre på at man fikk barn. Jeg er enig i at det er en form for gambling, men som ellers i livet er det ingen garantier for noe. Man kan være barnløs og ende opp i en tragisk ulykke f.eks...

Nå leser ikke jeg reddit. Men jeg tror deg. Det å angre på at man har fått barn er skikkelig tabu og skamfullt å snakke om, og da vil det være lettere å snakke om dette i et anonymt forum. Det betyr ikke at man nødvendigvis ikke er glad i barna sine, men at man ser hvor stressende livet har blitt, og tankene kan gå til hvordan livet uten barn ville vært. T.o.m jeg som ikke angrer kan noen ganger la tankene vandre til hvordan livet uten barn ville vært. Men tankene kommer alltid tilbake til at jeg ikke vært dem foruten 🥰

Hvis du i dag hadde hevet ut alle innvandrere og deres etterkommere, inkludert de som har bare en utenlandsk forelder, hvem skulle overtatt jobbene disse har i dag?

Jeg er enig . Men innvandring fører også mye bra med seg, spesielt arbeidsinnvandringen. Å hente seg dame fra Asia (som jeg har forstått flere her på forumet har gjort,) er også innvandring. Man kan ikke bruke betegnelsen innvandring som om all innvandring er negativt. Man bør behandle individer og hvilket land de kommer fra uavhengig av hverandre, men samtidig ha i bakhodet at noen landbakgrunner er mer assosisiert med kriminalitet enn andre. Jeg mener vi mangler tiltakene per nå for hvordan gå frem med de individene som ikke respekterer Norges lover. Og jeg har vel falt ned på at den kriminelle lavalderen bør endres til ungdomsskolealder, altså 13 år. Enkle ordninger for å sende folk ut av landet (etter de har sonet sin straff) bør også være på plass. Det bør gjelde ALL kriminalitet som har en viss strafferamme, f.eks 10 år, kan gjerne være lavere også, men da får vi inkludert voldtekter f.eks i hendelser som vil føre til tap av statsborgerskap og utsendelse. Jeg syns ikke vi skal være for opptatt av venstreside versus høyreside. Det skjedde vel ikke store endringer da de blå hadde makta. Vi må få en permanent streng ordning, og det må høres utenfor Norges grenser.

Jeg tror ikke nordmenn som gruppe er så rasistiske som du ønsker å fremstille det. Men klart, de finnes blant oss, og er kanskje gode på å rope høyest". Derfor får man et inntrykk av at problemet er større enn det er. Både problemet med rasister, og problemet med at enkelte land er overrepresentert på kriminalstatistikken. Dette er et europeisk land, og vi vet ikke hvilken kultur ungdommen er vokst opp med. Så det er ikke noe grunnlag til å automatisk anta at det er foreldrene eller bakgrunn som er problemet. Jeg har heller ikke sansen for document.no, bare så det er sagt, men jeg syns likevel at politi og medier bør være ærlige nok til å si fra hvor folk kommer fra, på samme måte som lokalaviser forteller hvilken kommune folk kommer fra når noe kriminelt har skjedd. Er du gammel nok til å gjøre alt det denne gutten visstnok skal ha gjort, så er du jammen gammel nok til å ta konsekvensene av det også !

En ting er iallefall sikkert, FRP får god drahjelp av denne hendelsen til å gjøre et brakvalg!

Vil legge til at jeg støtter politiets forklaring i denne saken, at han helte bensin, og tente på. Ikke noe ala "skulle bare lukte litt, lukket ikke skikkelig, mistet hele greiene, og upps så uheldig at han kom borti lighteren han fiklet med" 😖 Regner med at politiets versjon støttes av vitneforklaringer...

Det er en enkel løsning med mindre innvandring. Det betyr mindre importert kriminalitet (innvandrere er f.eks overrepresentert i fengsel i forhold til andelen innbyggere de utgjør. ) Jeg er fullstendig klar over at det er andre ting som spiller inn på statistikken, som fattigdom, traumer fra hjemlandet, diskriminering i jobbsammenheng, hverdagsrasisme, kyniske kriminelle gjenger som rekrutterer folk under kriminell lavalder (brannfakkelen religion og tradisjonelle kjønnsroller) osv. Men hvis man ser enkelt på det, kun på kriminalitetsstatistikken, så jo, da er mindre innvandring en enkel løsning. Jeg syns ikke man skal straffe en hel gruppe fordi noen i gruppa ikke kan oppføre seg. Men det er jammen på tide at man forstår alvoret og setter inn tiltak mot de individene som ødelegger for resten av gruppa.

Det er guttens egen forklaring. Hvem tror egentlig på dette?