leticia

AndersT2 skrev (På 11.7.2025 den 9.26):

Infør karensdag, og fjern 3 dagersen slik det er i dag. Veldig mange som alltid er borte alle 3 dagene, for hvis man bare er borte 1, så taper man jo de 2 siste dagene. Mye bedre å heller ha 12 enkeltdager, med maks 3 sammenhengende.

Jeg er imot karensdag. Det går ut over kronisk syke mest. Men syns vi kan kutte ned  slik at vi ikke får 100 % lønn når vi er borte. Uføre og AAP brukere må klare seg på 66 %  folk på dagpenger med 62,4 %. Jeg ser virkelig ikke problemet med å gå ned til f.eks 80 % for sykemeldte.  

I kommunen jeg jobbet i tidligere så hadde vi 24 enkeltdager. Maks 8 per gang, som kan være greit hvis man f eks får en influensa... 

Morromann skrev (3 timer siden):

Akkurat DEN stillingen tror jeg aldri de lyser ut med annonser. Disse blir headhuntet fra medlemslisten til Gutteklubben Grei.

Joda, de lyste den ut, og det var bl.a tenåringer som søkte... 

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/lyser-ut-stillingen-til-nicolai-tangen/17369471/

Morromann skrev (3 timer siden):

Nå sjekket jeg og det er mellom 1 og 2 år man kan få DP; avhengig av størrelsen på inntekten man har hatt. Å redusere til under et år vet jeg ikke; tror det kan drive flere over mot sosialen; spesielt når teknologien og til og med AI gjør flere og flere jobber overflødige.

Jeg mener 2 år er for lenge. 1 år syns jeg er helt ok. 

Sjørøver skrev (45 minutter siden):

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/fodselstallene-stuper-norges-befolkning-forsvinner-sakte/o/5-95-2522722

Fødselstallene stuper – og vi reagerer som om det bare var en litt dårlig nyhet på Dagsrevyen.

 

I 2024 ble det født cirka 54.000 barn i Norge. Litt opp fra året før – hurra! Men fortsatt altfor langt unna de 2,1 barna per kvinne som trengs for å holde befolkningen stabil. Vi ligger på 1,44. Det betyr at vi, sakte, men sikkert, visner som en sukkulent glemt på kontorpulten i juli.

Tar vi innvandrere ut av regnestykket så er vi faktisk nede i 1,2... 

Neptun1 skrev (1 time siden):

Ellers enig i at den kriminelle lavalderen snarest burde senkes til 13 år - og at de burde få samme straff som voksne.

De kan gjerne få samme straff,  men de bør  ikke havne i fengsel sammen med voksne syns jeg, siden målet med fengsel er rehabilitering, og å havne i miljø med voksne sånn sett ikke er så lurt. 

Document.no er ikke en kilde jeg tar seriøst, beklager. 

Hvis man hadde sett statistikk over alle lovbrudd, voldtekter osv under straffbar alder så er jeg sikker på du vil finne også etniske nordmenn i den statistikken. Men jeg skal være enig med deg i at innvandrere fra visse land sannsynligvis er overrepresentert i statistikken. Innvandrere er iallefall i overvekt i fengselsstatistikken i forhold til hvor mange de er, så det gir mening at det er slik for de under 15 år også. 

Jeg er litt opptatt av at vi må være ærlige om problemene, ikke ha verken berøringsangst, eller være fordomsfulle, men holde oss til statistiske fakta for å kunne sette inn riktige tiltak. 

K

rozon skrev (32 minutter siden):

Ville bare frem til at kvinner og menn er ikke så forskjellige, og å anta at menn kan bli enige om noe som helst er kanskje litt håpefullt.

Jeg er enig i at kvinner og menn ikke er så forskjellige. Kommentaren var bare en motvekt til "vi har for mange tanter i styre og stell".... - du finner den Kommentaren på side 11 i tråden. 

Neptun1 skrev (14 minutter siden):

Gjelder i første rekke såkalt "mindreårige" men også personer over denne alderen slipper i flere tilfeller straff for voldtekt og mishandling grunnet nevnte berøringsangst - og redsel for å være "rasist".

Jeg har vist dokumentasjon tidligere i tråden på at innvandrere straffes hardere i rettssystemet enn nordmenn. Men sånn til opplysning så slipper de fleste unna med voldtekt, pga beviskravet, uavhengig hvilken hudfarge eller kultur de har.  

Jeg er enig i at straffbar lavalder bør ned. Jeg går lenger enn FRP her, og tenker 13 år, ikke 14. 

rozon skrev (1 time siden):

Tenker du på til forskjell på å samle 64 kvinnemennesker så får du 128 forskjellige meninger, mens 105 menn liksom klarer å enes om 1 mening? Tror du overvurderer både menn og menneskeheten her.

Nå var det ikke deg jeg siterte på den, jeg blir bare oppgitt når man bruker nedlatende kommentarer som "tanter"... 

Jeg over eller undervurderer ingen. Men det var visst noen som hadde et problem her med at damer også skal bli hørt... 

Flere innfallsvinkler er positivt, uavhengig av om disse kommer fra en kvinne eller en mann. Men jeg tør å påminne forumdeltakerne om at undersøkelser viser at kvinner er bedre ledere enn menn.

EDIT

Så man skal kanskje være litt forsiktig med å si at med damer blir det mere "rot". Kunne heller sagt politisk venstreside, (som btw består av både kvinner og menn).  

Dette gjaldt ikke deg da, men fyren med tante - kommentaren. 

rozon skrev (19 minutter siden):

Hva finner du urimelig? At man som foreldre må ta ansvar? Jeg forstår ansvar er et tungt og skremmende ord for deg, men voksne må ofte, selv i woke tiden vi lever i, ta av oss snøflaket og ja... ta ansvar.

Du vet at barn som vokser opp i samme familie og har den samme oppdragelsen og like mye ansvarlige foreldre kan få en helt ulik skjebne? Den ene blir kanskje narkoman, mens den andre byens ordfører? 

Å ta ansvar, er ikke det samme som at problemene forsvinner. Denne familien vi snakker om har t.o.m gjort tiltak (etter hva jeg har lest) med å flytte ut av byen slik at han kommer inn i nytt miljø, samt at faren har tatt seg permisjon for å kunne følge opp hjemme. Hvis ikke det er å ta ansvar i din bok,  så lurer jeg faktisk på om du selv er forelder.  

fwj__ skrev (4 timer siden):

Vi har for mange tanter i styre og stell, til og med han H fra Tyskland ville bare blitt sett som en misforstått person med dårlig oppvekst, la han bare herje litt og se om han vokser det av seg.

Til opplysning så sitter det et flertall av menn på Stortinget, og de kan samle seg tverrpolitisk hvis de vil. 

De fleste kriger startes av menn, ikke bare menn  men av pensjonister, eller de burde iallefall ha vært pensjonister...

Martelè skrev (På 8.7.2025 den 18.33):

Jeg har to venner. Den ene er 100% ufør og mottar 24 000 i måneden (etter skatt).
Den andre vennen min har jobb, men sier at hun ikke tjener særlig mer enn det han andre får. Hun er sosialarbeider.

Dette synes jeg høres rart ut, og derfor har jeg to spørsmål....
1: Er de på uføretrygd kvalifisert som fattige, her i Norge?
2: Om så, hvordan har det seg at en sosialarbeider ikke tjener stort mer?

1. Mange av de er det, altså lever under fattigdomsgrensa. 

2. Sosialarbeideren lyver. Hva er egentlig " tjener ikke stort mer"... 

kåre b skrev (13 minutter siden):

Vel, eksempelet kommer fra en arbeidskollega hvor x samboer er ung ufør, og de har 3 barn. 
Han har million inntekt. 
 

selvfølgelig er det ett ytterpunkt, men det viser hva som er mulig.

Blir litt på siden her, men det er fullt mulig at man som mann har mer omsorg for barnet hvis å betale bidrag er så fælt. Han ville betalt mere per måned hvis barna hadde bodde med de begge.  Jeg syns også det er noe rart når man velger å gå til det skrittet å få barn når man er ung ufør, men det er bare min personlige mening da. Jeg syns barn fortjener foreldre som er i form. Alle kan bli ufør altså, men når man er det før man velger å få barn det syns jeg ikke er greit. 

Nå har jeg ikke gjort noen beregning av om hun vil få redusert barnetillegget, pga totalinntekt, men det kan godt tenkes. Ung uføresatsen er også høynet noe, til rundt 2.96 G (385.000 ca) bare så vi har fakta på bordet rundt det. 

Barnebidraget skal dekke fars andel av hva det koster å ha barn,  så  barnets andel av boutgifter er inkludert inn i bidraget. Jo flere barn, jo større bolig trenger man. 

Det kan hende det slår ut på den måten du sier i ekstreme tilfeller, men det blir feil å snakke om de tilfellene som om det var normalen. Normalen er at de fleste uføre har lite i inntekt,  og om man i en periode har litt ekstra, f eks med ung ufør som du nevner, så blir barna 18 år en gang de også og alle disse tilleggene vil forsvinne... 

kåre b skrev (5 minutter siden):

Bidragskalkulatoren til nav, 9-12 netter hos far. 
far 1000 000 i inntekt, mor 400k. 
 

Du klarer sikkert å legge inn tallene selv, eller?

Du skulle ikke prøvd å gjøre et mer realistisk regnestykke? Som f.eks å bruke median inntekten til menn? I 2024 var den på 650.000 ifølge AI. 

Du tar heller ikke med i beregningen at man kun kan få utbetalt 95 % av det man tjente før man ble ufør, totalt i uføretrygd + barnetillegg.  Hvor mange enslige mødre har egentlig 3 barn? Barnebidrag er som regel minimalt, og uansett så skal det være med på å dekke deler av utgiftene det er å ha barn fordi foreldrene ikke bor sammen. Hadde de bodd sammen,  hadde det nok blitt brukt mye mer penger fra faren til barna enn det barnebidraget er på.  

Jeg syns også du bør ta ut av regnestykket ditt alt som både uføretrygdede og arbeidstakere har krav på. Slikt som kontantstøtte, barnetrygd, bostøtte o.l. 

Jeg stiller meg bak @Salvesen. her og sier at regnestykket ditt ikke er så realistisk. Du maksimerer alt i en retning. Du bruker t.o.m satsen for ung enslig ufør, når de færreste uføre, også de som har blitt det i ung alder, har dette tillegget i trygda pga det medfølger et alvorlighetskrav for å få dette tillegget. 

Salvesen. skrev (14 minutter siden):

Ja jeg er helt enig med deg, jeg ville bare påpeke at det er noen med uføre som har mer betalt enn folk i arbeid selv om de selv sannsynligvis har mindre enn de hadde i arbeid.

Fint. 

Jeg bare har sett lignende uttalelser litt for ofte i kommentarfelt til å la være å reagere. 

Jeg syns det blir feil å sammenlikne en advokat  / ingeniør/ økonom el.l. som har lang utdanning og kanskje har hatt 1,5 millioner og har gått ned til 500.000, med en som tjener 500.000 i utgangspunktet. Den høyt utdannede hadde fått utbetalt 990.000 i uføretrygd hvis man ikke hadde hatt regelen med maks beregning fra 6 G. Den høyt utdannede får dermed utbetalt bare cirka 33 % av sin tidligere inntekt, mens den lavlønte ville fått 66 % av sin inntekt, dvs 330.000 hvis den ble ufør (om ikke minstesatsen slår inn da). 

Jeg er imot tankegangen om at ALLE som blir uføre,  skal ha lavere inntekt enn ALLE som er i jobb. Man har tross alt investert i denne høye utdanningen og / eller karrieren sin... 

kåre b skrev (11 minutter siden):

Nå får vel uføre 50 000kr/år per barn i barnetillegg, det hjelper på. I tillegg er det ofte en lignende sum skattefritt i form av barnebidrag også..

Eks: minstesats 2,91g = 363000kr 

barnetillegg 3 barn = 150 000kr 

513 000kr. 
 

i tillegg kommer andre tillegg på trygd og eventuelle barnebidrag. Bikker fort over 600 000kr i året. 
 

Det blir totalt feil når de tjener kanskje 30-50% mer enn andre i lavbetalte yrker f.eks renhold, barnehageansatte, osv. 

 

Allikevell, så skal vi kanskje være glad det er såpass, da tenker jeg på disse barna som vokser opp med uføre foreldre.

Det er ikke gitt at en enslig forsørger som er ufør har minstesatsen for ung enslig ufør, slik som du beregner det til. Den kan ha både mer eller mindre i inntekt. 

Barnetillegget er dessuten behovsprøvd, slik at når man kommer over en viss grense så reduseres det eller faller helt bort. (Jeg vet ikke hva de grensene er). 

Barnebidrag kan det også være så som så med, f.eks fordi den man har barn med selv har lav inntekt, kanskje også er ufør, har stor grad av samvær slik at bidraget blir lite, er bedriftseier og har inntektene sine i hovedsak i selskapet osv... 

Håper det er slik at de fleste barn som har en eller 2 foreldre bor sammen med barna sine da. Hvis man har en partner som tjener helt normalt så vil barnetillegget falle bort. Barnebidrag skal uansett gå til barnet, og kan ikke regnes som en persons inntekt. Det som evt jeg syns kan være dumt, er at systemet vårt legger opp til at det lønner seg totalt for foreldre å bo hver for seg i en slik situasjon,  og akkurat det syns jeg blir feil. 

(Jeg har til gode å treffe på en ung enslig ufør med de summene du tenker deg frem til). 

Salvesen. skrev (22 minutter siden):

Ja stemmer det, de fleste har nok mindre uten at jeg kjenner til statistikken på det:)

Etter hva jeg har forstått så har ca hver fjerde uføre minstesats, og det er de færreste som har maksimal sats. 

Hvis du leser gjennom statistikken her, så vil du også se at andelen uføre med lav utdanning ligger mye høyere enn snittet for lav utdanning ellers. 

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/uforetrygdede/artikler/flere-ufore-med-lav-utdanning

Det er noen tilfeller (siden man tross alt har en minstesats som alle løftes opp til) hvor de laveste lønte som er i jobb ikke ville merket så stor forskjell på om de jobbet eller ikke. Men normalen er jo at man går ned til 66 % av tidligere inntekt. Er man i et lavlønnsyrke, f.eks tjener 450.000 før skatt så vil dette tilsvare at man ville fått en uføretrygd på 297.000 før skatt. Alle minstesatsene ligger over det beløpet nå, slik at man ville blitt "løftet" opp til det minstesatsene er på. (Cirka 300 - 330 tusen, litt mer hvis man har ung uføretillegg, har ikke helt oversikt her og nå). Det er likevel et godt stykke opp til de 450.000 man ville hatt hvis man var i jobb. (Uføre og arbeidstakere skattes likt for inntekten sin). 

Jeg ser ikke helt poenget med denne sammenligningen mellom uføre og folk som er i jobb. (Tenker ikke på deg her, men generelt).  Det eneste man sammenlikner på er inntekt. Det er aldri noen som gjerne skulle ønsket å ha få mindre sosialt liv,  miste sine kollegaer, leve isolert, ha kraftige smerter, ha hjerte og kar problemer/ pustevansker, være alvorlige psykisk syk etc. 

Jeg blir så oppgitt når jeg leser kommentarfelt om holdninger mot uføre, det er totalt mangel på kunnskaper, men fordommer er det nok av. Vi må være glade så lenge vi er friske og har mulighet til å gå på jobb syns jeg. Uføre misunner oss jobben og at vi er friske, mens arbeidstakere misunner uføre "friheten". Hvilken frihet? De vil alltid være preget av årsaken til uførheten. 

Jeg sier ikke at alle uføre er fattige, langt derifra, det avhenger av bokostnader, sykdomsutgifter og gjeld. Men kan vi ikke i det minste unne dem å ha et så godt liv som mulig, til å være friskest mulig ut fra sin situasjon? Uten å legge last til byrden med holdningene våre?  Man får uføretrygd av en grunn. En god grunn. 

(En del av det jeg skriver her er ikke relevant i forhold til det du skreiv,  så ikke ta det personlig,  jeg ville bare peke på noen andre faktorer i tillegg til det økonomiske). 

Morromann skrev (34 minutter siden):

Så vidt jeg vet passer NAV på at man faktisk gjør en innsats med innsendinger av søknader; ihvertfall de NAV-kontorene som gjør jobben sin selv om noen kontorer er sløvere enn andre.

Skal ikke si at jeg har helt kontrollen på dette. Men tror du virkelig at nav sjekker at man har sendt inn søknader? At søknadene som evt blir sendt er relevante? 

"Alle" kan sende inn en søknad om å bli sjef for statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Men det er ikke mange aktuelle kandidater likevel...  Man kan likevel si til nav at man har sendt jobbsøknad... 

Nei, dagpenger er en stønad jeg syns at man burde se litt mer på. At perioden kan reduseres, at oppfølgingen blir mer intens og relevant. Hjelper lite med disse jobbsøkerkursene deres f.eks, hvor man må på dem samme hvor mye utdanning og jobberfaring man har. 

Hvordan skal man hjelpe uføre til å "jobbe mer" når man ikke engang greier å hjelpe friske arbeidsledige ut i jobb? 

kittycat skrev (14 minutter siden):

Joda jeg liker det forumet her men tror ikke det er så mange jenter her inn som kan svare på klær og sånt 

Det er flere damer her. Personlig er jeg ikke så opptatt av klær, men det er bare å spør hva du lurer på, så ser du om du får svar eller ikke. Hvem vet, kanskje det også finnes noen menn som har peiling... 

Jarmo skrev (9 minutter siden):

Ta det med ro, ingen hastverk eller lastverk.  

Bra, du kan nå se dokumentasjonen fra påstanden min i forrige innlegg. 

Jarmo skrev (25 minutter siden):

Vennligst vis til dokumentasjon, takk

Fordi dumme dømmes lettere enn klokere.

Kommer ikke inn på artikkelen  men overskriften sier sitt. Har bare tilgang til mobil nå og det går ikke fort, men skal prøve å finne dokumentasjon på resten også. 

https://www.dt.no/pluss/krim/nyhet/innvandrermenn-straffes-strengere/s/5-57-94328

https://rett24.no/articles/nrk-granskning-kvinner-og-personer-med-hoy-inntekt-far-lavere-straff

Sånn, @Jarmo nå skal den være oppdatert. 

Edit: utdrag fra artikkelen som bekrefter påstanden min:

Undersøkelsen bekrefter for det første noe tidligere undersøkelser har vist, nemlig at kvinner gjennomgående straffes mildere enn menn.

I tillegg viser undersøkelsen at personer med høy inntekt i snitt straffes mildere enn personer med lav inntekt, og at personer med helt norsk bakgrunn straffes mildere enn personer med utenlandsk bakgrunn.

obygda skrev (11 timer siden):

Om man begår lovbrudd så skal man få bøter eller fengsel. Det betyr ingenting hvem man er eller hvor man kommer fra.

Men det gjør jo faktisk det. Betyr noe hvem man er eller hvor man kommer fra. 

Innvandrere dømmes strengere enn nordmenn for samme type lovbrudd. 

Menn dømmes strengere enn kvinner. 

Fattige dømmes strengere enn rike... 

Morromann skrev (9 timer siden):

Ja det er riktig. Og jeg vet ikke hvor mange det er som går på dagpenger fordi de ikke gidder å jobbe. Det er vel bare et år så vidt jeg vet og for å få det umiddelbart må man ha blitt ufrivillig arbeidsledig eller permittert i nøær fortid; man kan også få om man sier opp jobben frivillig men da er det først flere måneders karantene; åpenbart for at de som ikke ønsker seg et "friår" på NAVs regning skal bli fristet.

Regelen er at man kan gå på dette i 2 år. Dvs at man i praksis kan gå 1,5 år før man egentlig trenger gjøre en innsats med å sende søknader som er relevante til faktisk å komme i jobb. Man får et hull i CVen da, det er ikke så positivt. 

Satan666 skrev (13 timer siden):

Du gjør noen retoriske krumspring og vrir på ting, samtidig som du setter deg til doms over andres personlige erfaringer og underkjenner/avfeier disse, for deretter å erstatte dem med din egen forståelse av hvordan ting liksom er. Håper virkelig ikke du holder på slik overfor folk du omgås personlig.

Hvis du går inn og leser tråder i r/regretfulparents av aleneforeldre med barn med spesielle behov, flere av dem med ekstreme varianter av autisme som er voldelige og utagerende og ikke mulig å snakke til, så vil du se at flere av foreldrene er suicidale og i desperat villrede – og jo, de ANGRER på å ha fått barn. De er slitne, utslitt, utmattede – og de angrer. Er det dette du så lettvint kaller "å leve godt"? Du viser til en skjønnmalt virkelighet som ikke stemmer overens med de faktiske realiteter som mange opplever og forteller om.

Men du vet visst best, og kan fortelle alle andre hva de EGENTLIG føler – at de er "slitne", og at det ikke er det samme som å angre på å ha fått barn, fordi det i din verden åpenbart ikke kan finnes noen korrelasjon eller sammenheng mellom det å være totalt utslitt og ha lyst til å dø fordi ens eget barn tar alle krefter og livsglede, og det å angre på å ha fått barn.

Jeg må si at logikken en del opererer med her inne bærer mest preg av besserwisseri og gaslighting. Det virker ikke som dere anerkjenner andres personlige opplevelser i det hele tatt, men kan i stedet fortelle alle andre hva de EGENTLIG føler.

Det virker også som det er veldig viktig for mange å beskytte narrativet om at det å få barn er ubetinget positivt. Hvorfor er det så vanskelig for dere å akseptere at det finnes mange som faktisk angrer på å ha fått barn? Hvorfor insisterer dere på å frata disse menneskene deres personlige erfaringer, ved å avskrive dem som "kreft" og "sinnssyke", som om deres erfaringer ikke har noen som helst gyldighet? Ja, spør dere selv hvorfor dere tviholder så til de grader på forestillingen om at det å få barn er – om ikke ubetinget positivt – så i hvert fall umulig å angre på.

For det første så er det du som gjør krumspring her og vrir på ting, når du fjerner deler av teksten min og limer den sammen med andre deler av teksten. Sammen med stråmannsargumentasjon 😔

For det andre så tolker du språket på en feil måte, å si at man kan leve godt med diagnosen (e) , er ikke det samme som å si at flesteparten eller alle lever godt med dem. Jeg er fullt klar over at diagnoser kan være svært krevende både for den enkelte som har dem, og for dens pårørende. 

Jeg har hatt ganske store omsorgsoppgaver selv med tanke på diagnoser, og har også jobbet med multihandikappede barn som trenger tilsyn 24 /7 /365. Aldri en gang har noen av deres foreldre gitt uttrykk av at de har angret på å få barn. De har gjerne flere barn også, noen friske og noen med diagnoser. Å være lei seg, fortvilet og nærmest suicidale pga at de står alene om omsorgen for et  barn med store behov, når storsamfunnet svikter er noe helt annet enn å mene at man angrer generelt på å få barn. Men jeg forstår veldig godt at man er  frustrert over hvorfor akkurat man fikk de ekstra omsorgsoppgavene, og at noen faktisk også kan angre.  Får man et psykisk eller fysisk sykt handikappet barn, eller barn som møter andre større problemer i løpet av livet, så opphører ikke foreldrerollen ved myndighetsalder... det blir en oppgave for livet. 

En annen ting er at utfra språket "regretful parents", så høres det ut som dette kan være et amerikansk fenomen, hvor man ikke har den samme støtten til avlastning som man har i Norge. Som nevnt så har jeg bl.a jobbet med multihandikappede barn, det er nettopp fordi man i Norge har løsninger for at foreldre ikke skal bli utslitte, suicidale eller hva du vil kalle det for, at man har denne avlastningen slik at de også kan være til stede for partner og  sine eventuelle andre barn... 

Du har ikke barn, men likevel så tenker du at du vet bedre enn oss andre her som har det, utfra hva du har lest på reddit. Ro litt ned, og se hva som faktisk skrives, jeg mener du har misforstått innlegget mitt totalt. 

Jeg har aldri sagt at å få barn er ubetinget positivt, det er fordeler og ulemper med det meste. Heller aldri nevnt ord som at de folkene som angrer er "kreft" eller "sinnsyke". 

Du lager deg bare egne sannheter / teorier her om hva folk egentlig sier. Det kan være en fordel å lytte fremfor å kun skape deg egne sannheter. 

Jeg vet at noen angrer at de valgte å få barn, og på ingen måte har jeg ment å gi inntrykk av at deres mening ikke teller. Men de er fremdeles i et mindretall. Det som er synd er at det er såpass tabu å ha disse holdningene / angeren, og jeg syns det er viktig at også deres meninger og tanker blir hørt. Men kan vi ikke være så greie å forholde oss til hva som skjer i Norge da,  i det minste? Og ikke sammenlikne oss med ikke - sammenliknbare land som U - landet USA? 

Jeg syns uansett at hele denne diskusjonen her er veldig på siden av hva trådstarter spør om. Kanskje du kan starte en egen tråd om foreldre som angrer på å ha fått barn. Legg gjerne ved en spørreundersøkelse også, så får du en anelse av hvor stort "problemet " er her i Norge. 

Til TS: Beklager avsporing,  men akkurat disse påstandene kunne jeg ikke la stå uimotsagt..  - Håper du finner deg en kjæreste og at dere får barn sammen hvis det er et ønske fra deg og din fremtidige kjæreste ❤️

Vokteren skrev (1 time siden):

Hva med en gylden middelvei, nemlig å begrense innvandring og asyl inntil integreringen er under kontroll og de som ikke lar seg integrere er kastet ut ?

Helt greit for meg. Men hvordan definerer vi "når integreringen er under kontroll "? Skal de ikke få lov å gjøre noe som helst feil, eller små lovbrudd? Eller tenker du helst på gjengangersaker med alvorlig kriminalitet? 

(Skulle gjerne ha kastet ut noe etniske nordmenn og til tider) 😛

Satan666 skrev (2 timer siden):

Noen av de som skriver på r/regretfulparents har barn med større behov enn ellers, autisme etc.

Man har faktisk ingen garantier for om barnet man setter til verden vil være friskt eller ikke. Så det er jo form for gambling, der man bare håper på det beste.

I Norge er dette noe mindre problematisk enn i andre land med dårligere velferdsordninger, men fortsatt problematisk for de som rammes, vil jeg si.

Jeg skjønner at slikt kan være krevende. Men autisme er ingen sykdom,  det er en psykisk funksjonsnedsettelse. Samme med ADHD,  det er en diagnose man kan leve godt med. Men å synes at livet er slitsomt er ikke helt det samme som å angre på at man fikk barn. 

Jeg er enig i at det er en form for gambling, men som ellers i livet er det ingen garantier for noe. Man kan være barnløs og ende opp i en tragisk ulykke f.eks... 

Satan666 skrev (1 minutt siden):

Virker som du tar det veldig personlig, at jeg anbefaler folk som ikke har fått barn å lese på Reddit fra foreldre som angrer på at de fikk barn: r/regretfulparents.

Nå leser ikke jeg reddit. Men jeg tror deg. Det å angre på at man har fått barn er skikkelig tabu og skamfullt å snakke om, og da vil det være lettere å snakke om dette i et anonymt forum. Det betyr ikke at man nødvendigvis ikke er glad i barna sine,  men at man ser hvor stressende livet har blitt, og tankene kan gå til hvordan livet uten barn ville vært. 

T.o.m jeg som ikke angrer kan noen ganger la tankene vandre til hvordan livet uten barn ville vært. Men tankene kommer alltid tilbake til at jeg ikke vært dem foruten 🥰