Boing_80

Godt skrevet!!! Bare for ordens skyld; Jesus (PBUH) er nevnt flere ganger enn Muhammed (PBUH) i koranen. Jesu mor fremstilles i koranen som et godt menneske fylt av kjærlighet. Dessverre har demagoger klart å få folk til å tro at det er Jesus vs Muhammed. Det er bare tull. Muslimer omtaler alle profetene med ærestittelen Hazrat. Jesus blir i så fall Hazrat Isa. Hadrat, Hadhrat, or Hadrah (Arabic: حَضْرَة Ḥadˤrah (sing.)/ حَضْرَات Ḥadˤrāt (pl.); Persian: pronounced Hazret or Hazrat) is an honorific Arabic title used to honour a person which literally denotes and translates to 'presence, appearance'. Initially, it is used for the prophets of the Islamic faith, from Muhammad, Abraham, Noah, Moses, and Jesus, are among those of the twenty-five great Hadhrats. It carries denotations of the charismatic and is comparable to traditional Western honorifics addressing high officials, such as "Your Honour" (for judges), "His/Her Majesty" (for royalty), or "His Holiness" (for clergies or highly religious clergies). This word may sometimes also appear after the names of respected Muslim personalities, such as imams, e.g. Turkish Hazretleri ('his Hadrat') in Islamic culture. This is similar to the French honorifics Monsieur and Madame, and Japanese honorific Sama. The term was also loaned into Turkish and Bosnian as Hazreti. Examples of Hazrat used as a title are: Hazrat Muhammad, Hazrat Musa, Hazrat Ali, Hazrat Umar Farooq, Hazrat Uthman, Hazrat Abu Bakr Siddiq, Hazrat Hajar (Hagar), Hazrat Isa, and Hazrat Inayat Khan. https://www.definitions.net/definition/Hadrat Selv om dette er en filmscene så kan jeg bare forestille meg hvordan Maria må ha hatt det da hennes sønn ble korsfestet.

Med fare for at jeg ikke skjønner "stammespråket", hvem er med i prategjengen? Hvor prater de? Den eneste prategjengen jeg kjenner til er kollegaene min som jeg spiser lunsj sammen med i lunsjpauser.

Prategjengen? Finansiere meg? Hva jobber du med?

Da kan jeg med glede fortelle at jeg jobber også sammen med psykiatriske sykepleiere, vernepleiere og sosionomer. Disse sykepleierne har blant annet tatt videreutdanning i kognitiv terapi, EMDR og Narrativ eksponeringsterapi og er flinke i jobben. Hva du anser som propagandabøker kan jeg ikke uttale meg om.

Jeg var ikke sarkastisk. Jeg tenkte det samme som deg før jeg leste historien om hvordan sykepleierfaget har kjempet for å gjøre sitt fag og yrke gjeldende i norsk helsevesen. Etter at jeg fikk merkunnskaper fikk jeg også stor respekt for sykepleiere. Bidragene deres er viktige.

Du stilte mange kompliserte spørsmål, men likevel viktige og tankevekkende. Hjernen min jobber ikke nå Men jeg tenker at vi kanskje er i en til dels kaotisk tid der det er vanskelig å få oversikt over det som skjer rundt og inni oss. Er det ikke slike tider at vi tenderer å ta i bruk heuristikker for å få oversikt og sammenheng? Med tanke på at vi egentlig ikke erfarer virkeligheten "live", men at det er en viss forsinkelse der hjernen vår jobber iherdig med å skape sammenhengende bilder. Å virkelig innleve oss i andre krever mye kognitive krefter som vi ikke har enorme mengder av. Litt poetisk kan vi kanskje si at det er kun to ganger i løpet av livet det skjer; som spedbarn der vi tror vi er verden og der mor er oss og vi er mor. Men ettersom barnet blir eldre skjer det en psykisk splittelse der jeget blir født og med det innser vi at vi er oss selv og mor er en egen person (objektrelasjonsteorien). Den andre gangen er kanskje den første forelskelsen som oppleves intens og altoppslukende. Så på samme vis trenger en del mennesker kanskje noen som kan gi de ferdiproduserte argumenter for å få oversikt? Jeg synes optiske illusjoner belyser slikt best.

Takk! Det var hyggelig sagt av deg Slik jeg ser det så er det allerede mange godt integrert innvandrere i Norge, men et lite fåtall har klart å fange opp de negative avisoverskriftene og svertet ganske flere. Jeg håper at vi kan få frem de gode positive stemmene slik at alt ikke druknes i negativtet fra øst og vest. Jeg er selv overrasket over kommentarer fra flere medlemmer her. Man danner seg et mentalt bilde av en person basert på det vedkommende skriver og det blir dessverre inndeling i båser. Men jeg har lest flere kommentarer fra medlemmer som gjør at jeg må minne meg selv på at det som egentlig står i trådene i bunn og grunn er 1 og 0 ("dataspråket"). Det virkelige mennesket er jo langt mer nyansert.

Det var moro

Takk Jge har også opplevd da jeg jobbet i kassen på Kiwi under studiene at jeg da jeg skulle gi tilbake vekslepenger (hadde ikke fått cashguard enda) at hånden min kom nær er burka kledd somalsk kvinne. Hun kvakk til å som om hun hadde brent seg. Det va ret litt rart øyeblikk og jeg sa beklager til henne enda det ikke var noe å beklage for og hun nærmest løp ut av butikken. Men så har jeg kjennskap til flere kulturer og skjønte hvorfor hun reagerte som hun gjorde. Det gjorde meg ingenting fordi jeg antok at hun med reaksjonen sin ikke indikerte at jeg var "skitten", men at hun trolig var lært opp til å ikke ha hudkontakt med noen andre enn sin egen mann. Imidlertid kan jeg skjønne at en nordmann kunne opplevd det rart og spesielt og ville tenkt sitt.

Mulig jeg tenner enn brannfakkel nå (og det er ikke meningen), men det er slikt som er skjult rasisme etter mitt skjønn. Det å automatisk anta at et muslimsk barn ikke vil være med i kirken, luciatoget eller danse i ring rundt juletreet er en form for paternalisme som er full av fordommer, uvitenhet og en "jeg-vet-best" holdning. Jeg var i kirken på barneskolen i Ullensaker kommune som liten og ble ikke alvorlig skadet av det Tvert imot var det noe min far oppmuntret til fordi han mente at på en slik måte lærer vi om andres tradisjoner, tro og skikker. Danset rundt juletreet på Mogreina skole uten at jeg fikk varige mèn

Det du sier der stemmer ikke. Hva er faktisk troende muslimer? Og hvem er muslimer på papiret? Wahhabismen og salafismen er ultraortodokse retninger innen islam som har rent fokus på puritanisme. Oversatt ultrakonservative. Det er de som får mye støtte av Saudi-Arabia. Men i den store verden er muslimer flest moderate fordi de er påvirket av andre kulturer. Du skriver som om du kan snakke for alle muslimer og det er dessverre ikke helt slik du beskriver. Det har for eks. Carl I. Hagen gjort i flere tiår og han har heller ikke rett om begrepet jihad. De abrahamske religionene har flere ting til felles og en av disse er kampen mot eget ego. Et løpsk ego kan få mennesket til å drepe. Et balansert ego får det til å tenke seg om. Et opplyst ego får frem empati, sympati, toleranse og kjærlighet. Den største "krigen" er mot eget ego. Den samme tankegangen finner man også i buddhismen.

Jeg tror det er feil å si at muslimer er anti-jul i det hele tatt. Hvor en slik misforståelse stammer fra vites ikke, men den er ikke korrekt. Jeg foreslår at de som er usikre spør personer med muslimsk bakgrunn og får svar. Jeg er muslim og synes julen er en fin høytid. Og julemarsipanen er noe av det beste jeg vet, særlig den lyse varianten som er formet som en gris. Det var noen som en gang lurte på hvorfor jeg spiser en slik type marsipan fordi muslimer skal jo ikke spise svin. Forklaringen min var at det er marispan som er hovedsakelig lagd av mandler og sukker (+ mye mer jeg ikke kommer på i farten). Den blir ikke haram av den grunn. Vedkommende trodde ikke på meg og et øyeblikk spekulerte jeg i om vedkommende var mer katolsk enn paven selv. En annen lurte på hvordan jeg kunne servere pølser av svin da jeg jobbet på en bensinstasjon under studiene. Svaret mitt var at jeg aldri tok på pølsa (hadde jo vært skikkelig uhygienisk!) og at den lå i lompen eller pølsebrødet over papiret jeg holdt de med. Dessuten tjente jeg ærlige penger og det er ikke haram i islam. Begge personene var nordmenn. Så poenget mitt er at enkelte som kritiserer slike handlinger er mer katolske enn paven og er mer opptatt av å finne forskjellene enn å se hvor vi faktisk kan møtes. At humanetikere stadig langer ut mot julen er rimelig godt dokumentert i norske medier. Her et sitat av Søren Kierkegaard som jeg synes er treffende: Du og samvittigheten er ett: den vet alt hva du vet, og den vet at du vet det.

Denne måtte komme. Denne tanken om at alt utenfor Norge er av ræva kvalitet. Men dokumentasjonsplikten tar altfor mye tid av arbeidsdagen. Bare for å ha nevnt en faktor som skaper mye unødvendig stress. Synes vi skal lytte til det Tussi har å si. Hun er tross alt sykepleier og kan faget.

Sier en sann frepper. Vulgært språk er visstnok en dyd der i gården. Jmf. Willy Wiksaas... https://www.nrk.no/trondelag/_-jeg-er-ingen-rasist-1.11225146 https://www.nettavisen.no/apenbar-rasisme/s/12-95-3674312

Dying light 1 gikk under radaren for meg, men da kjøpte så ble jeg hektet. Det er et solid spill med mye moro. Oppfølgeren likte jeg ikke noe særlig.

Stem salget er i gang og jeg kjøpte like godt Frostpunk 2, Bleak Faith: Forsaken og Outbreak: Shades of Horror Chromatic Split. Håper de er bra fordi de passer inn i sjangrene der man finner spill som Dark Souls 1-2-3 og Resident evil 4.

Steike! Som tatt ut av Microsoft flight simulator. Flott bilde.

Fortsett med den gode jobben dere gjør også i 2025

Jeg er muslim og for meg er det like viktig å ha respekt for alle mennesker. I mitt yrke er det enda viktigere. Men personlighetmessig er jeg også slik (selv om en del av kommentarene mine på dette forumet kan tilsi noe annet). Den vanskeligste personen å ha medfølelse empati med er nettopp den som avviker sterkt i samfunnet. For eks. de som begår voldtekter, incest, pedofile osv. Men det tror jeg er likt for de aller fleste.

Jeg er selvsagt bevisst på at en del av meg uansett vil være med i møter med andre mennesker. Jeg vil være preget av mine holdninger, meninger og tro. Men nettopp det å være bevisst disse tingene kan jeg møte andre på et nivå preget av respekt, toleranse, ydmykhet og menneskelighet. Fordi jeg selv har kjent på psykisk smerte så kan jeg forstå hva andre står i når de opplever det samme. Jeg møter også transpersoner, homofile etc. i slike samtaler og for meg er det irrelevant hva jeg selv mener om slikt (jeg er altså aksepterende overfor slike personer). Mange av de mest fruktbare og lærerike samtalene har jeg nettopp hatt med transpersoner. Med tanke på at jeg selv er brunhudet kan jeg kjenne meg igjen i mye av det de strever med. Det er det jeg mente med at en del av meg selv uansett vil være med i møtet med andre. Noe vil være likt, annet vil være annerledes.

Enig!

For min del handler det om at de som er søkende leter etter svar. Akkurat som jeg gjør. Noen svar finner jeg i vitenskapen, noen i filosofien og noen i religionen. Det er mitt ansvar å finne ut av ting, men jeg har valg og valgenes paradoks slipper ingen unna fordi vi er på en eller annen måte dømt til å velge. Jeg ser det ikke som min oppgave å gi andre valg fordi det høres helt dumt ut for meg. Hvem er jeg til å gi andre valg? Men hvis den vennen hadde tatt kontakt med meg for å lære mer om hva jeg tror på, så hadde jeg selvsagt delt mine kunnskaper. Jeg er veldig opptatt av vitenskapen/evidensbasert bruk av metoder osv. slik at min religiøse tro er privat. Privat i den forstand at jeg ikke krever at storsamfunnet/markedet skal tilpasse seg meg. Samtidig har jeg en forventning om at nettopp disse også skal respektere meg, men jeg starter med å vise respekt fra min side. Jeg er i et yrke der jeg snakker med mange mennesker som står i ulike livssituasjoner (også døden). Da er jeg ydmyk og tar utgangspunkt i den andres indre verden og verdensanskuelse. Er det en kristen så er det utgangspunktet. Er det en ateist så er det utgangspunktet. Altså mennesket. For meg handler det mest av alt om å være der for folk som står i kriser og tragedier. Jeg tenker at den guden jeg tror på veiledet meg og vil sikkert veilede andre. Det er ikke min oppgave fordi jeg har mer enn nok med å finne balansen i meg selv. Jeg har mer enn nok med å ikke la egoet mitt løpe løpsk. Å prakke på andre min tro er for meg en uting.

Det er ikke kinkig hvis den troende innser at like mye som en selv har rett til å tro så har andre rett til ikke å tro. Etter mitt skjønn er sann sekularisme når man holder sin tro for seg selv og ikke prøver å "frelse" andre. Like mye kan en jobbe mot å bli et bedre menneske, vise gode holdninger og respektere andre. Har man kommet så langt at en tror at Jesus er sannheten, veien og livet bør samme person være ydmyk overfor det faktum at andre har sine stier som ikke trenger å være den samme som min egen.

Hva leser du av kommentaren min? Fordi jeg er sikker på at du misforstår eller så har jeg ikke vært tydelig nok. Det jeg mente er den tankegangen mange troende dessverre får, nemlig at ikke-troende har mistet retningen i livene sine, at de ikke vet sitt beste. For eks. er Frelsesarmeen er stadig i aktivitet for å verve folk, ikke sant? Etter min mening er slik tenkning avleggs.